Utrykningsenhet
| Utrykningsenhet | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1986– | ||
| Land | Norge | ||
| Type | taktisk politienhet | ||
| Størrelse | 1100[1] | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | operativ polititjeneste respons og pågripelser | ||
Utrykningsenhet (UEH) er betegnelsen på enheter i det norske politiet med særskilt kompetanse til å løse potensielt farlige oppdrag i kritiske situasjoner. Det er en utrykningsenhet i hvert av landets tolv politidistrikter.
Utrykningsenhetene er politidistriktets spesialtrente personell for løsing av skarpe oppdrag og håndtering av andre tilsiktede, uønskede hendelser (terror og sabotasje), samt planlagte aksjoner mot kriminelle personer og miljøer som antas å være bevæpnet. Personell i UEH er godkjent som innsatspersonell kategori 3 (IP3).[2]
Historikk
[rediger | rediger kilde]UEH ble opprettet mot slutten av den kalde krigen som et motsvar mot Sovjetunionens spesialstyrker «Spetsnaz».[3][4]
UEH skulle være den umiddelbare responsen mot en sovjetisk invasjon, og det første UEH-kurset ble igangsatt i juni 1986, med rundt 120 deltakere.
I dag trenes UEH først og fremst i bekjempelse av grov kriminalitet og antiterror.[5]
Som et tiltak for å styrke grunnberedskapen i politiet etter terrorangrepet i 2011, foreslo regjeringen den 20. mars 2013 å øke antall personell i utrykningsenhetene fra 800 til 1200, ved å utdanne 200 ekstra i 2013 og ytterligere 200 i 2014.[6]
Per 2019 fantes det rundt 1100 UEH-mannskaper i Norge, fordelt på alle politidistriktene.[7]
Seleksjon
[rediger | rediger kilde]Personell i Utrykningsenheten rekrutteres internt fra operativ tjeneste, og det stilles krav om minimum ett års operativ erfaring. Deretter må søkerne gjennom en lokal seleksjonsprosess for å kvalifisere til 3 ukers grunnkurs ved Politihøgskolen.[8]
Rolle
[rediger | rediger kilde]UEH skal, i tillegg til å delta i døgnkontinuerlig patruljetjeneste, kunne utføre følgende oppgaver:[2]
- Sikre objekter og personer ved trusler om, eller ved, terror- /sabotasjehandlinger
- Gjennomføre rask respons, og øyeblikkelige og forberedte aksjoner
- Utføre livvakt-/eskorteoppdrag, og kunne inngå som innsatselementer i kortesje og på bo- og besøks steder
- Utføre særskilte fangetransporter- og fremstillinger
Personell i UEH (IP3) trener minimum dobbelt så mange timer i året på politioperative ferdigheter, som politiets ordinære innsatspersonell (IP4).[9]
Innsatspersonell i enhetene har spesialfunksjoner som skarpskyttere[10], livvakter og sanitetspersonell[2].
Utstyr
[rediger | rediger kilde]UEH disponerer mye av det samme utstyret som politiets ordinære innsatspersonell, i tillegg til skarpskytterrifler og spesialkjøretøy.
Våpen
[rediger | rediger kilde]- Heckler & Koch MP5 maskinpistol (erstattes av karabinen DD4 M4A1 RIII fra 2024)[11][12]
- Heckler & Koch P30 pistol (erstattes av Glock-varianter innen 2025[13])
- Steyr SSG 08 A1 skarpskytterrifle (erstattes av DD5 V4 fra 2024)[11][12]
Kjøretøy
[rediger | rediger kilde]- Mercedes Benz Geländewagen pansrede kjøretøy[14]
- Toyota Land Cruiser pansrede kjøretøy[15]
- Ford Explorer ST-line[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.politiforum.no/buskerud-debattinnlegg-drammen-politistasjon/svaret-pa-hvorfor-det-er-sa-fa-kvinner-i-ueh-finnes-i-buskerud-hvor-det-er-flest/152155
- ^ a b c «Innsatspersonell til politiets utrykningsenheter - Politihøgskolen». www.politihogskolen.no. Besøkt 22. april 2023.
- ^ Mortvedt, Ole Martin (25. april 2013). «Ny teknikk må tas i bruk». www.politiforum.no. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Samfunnssikkerheten må ta høyde for at det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje». www.aftenbladet.no. 10. oktober 2022. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Innsatspersonell til politiets utrykningsenheter - Politihøgskolen». www.politihogskolen.no. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ Justis- og beredskapsdepartementet (19. mars 2013). «Meld. St. 21 (2012–2013)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 23. mars 2017.
- ^ «Svaret på hvorfor det er så få kvinner i UEH finnes i Buskerud, hvor det er flest». www.politiforum.no. 7. mai 2019. Besøkt 22. april 2023.
- ^ «Innsatspersonell til politiets utrykningsenheter». Politihøgskolen. Besøkt 29. april 2025.
- ^ «Politiet vil skjule identiteten til de aller beste med våpen». adressa.no (på norsk). 12. juni 2015. Besøkt 22. april 2023.
- ^ Trædal, Torkjell Jonsson (11. mai 2016). «Skarpskytterne oppgraderer med nytt våpen og nytt kurs». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023.
- ^ a b Aarseth, Oda (9. mai 2023). «Utelukker ikke at skarpskytternes neste rifle er halvautomatisk». www.politiforum.no. Besøkt 15. mai 2023.
- ^ a b Aarseth, Oda (18. april 2024). «Dette er politiets nye skarpskytterrifle». www.politiforum.no. Besøkt 18. april 2024.
- ^ Grindem, Karianne (4. mars 2022). «Pistoler fra Glock blir politiets nye tjenestepistol». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023.
- ^ Slettemo, Knut Henning (3. mars 2014). «Væpnet politi pågrep mann etter vold». Telen (på norsk). Besøkt 22. april 2023.
- ^ Martinsen, Anders (14. august 2014). «Politiets skarpeste våpen». fvn.no (på norsk). Besøkt 22. april 2023.
- ^ Cederkvist, Vibeke; Grindem, Karianne (28. juli 2022). «Her rulles Ford Explorer ut». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde] | Nasjonale enheter | |
|---|---|---|
| Politidistrikter | ||
| Særorganer | ||
| Nasjonale organ | ||
| Annet | ||