Utrykningsenhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utrykningsenhetene (UEH)
Basisdata
Aktiv1986 - dd.
LandNorge Norge
TypeTaktiske politienheter
Størrelse1100[1]
Operativt oppdrag
RolleOperativ polititjeneste

Væpnet respons og pågripelser

Kontraterror

Utrykningsenhet (UEH) er betegnelsen på enheter i den norske politi- og lensmannsetaten med særskilt kompetanse til å løse potensielt farlige oppdrag i kritiske situasjoner. Det skal finnes en utrykningsenhet i hvert politidistrikt.

Utrykningsenhetene er politidistriktets spesialtrente personell for løsing av skarpe oppdrag og håndtering av andre tilsiktede, uønskede hendelser (terror og sabotasje), samt planlagte aksjoner mot kriminelle personer og miljøer som antas å være bevæpnet. UEH utgjør kompetansenivået mellom IP4 (politiets ordinære innsatspersonell) og nasjonale beredskapsressurser. Personell i UEH er godkjent som innsatspersonell kategori 3 (IP3).

I det daglige skal UEH utgjøre en del av politidistriktets døgnkontinuerlige grunnberedskap og patruljetjeneste, og være en tilgjengelig kapasitet/ressurs i distriktet gjennom beredskapsordninger og tjenesteplanlegging.

UEH skal bistå med sin operative kompetanse, regionalt og nasjonalt, ved behov.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Politiets utrykningsenhet (UEH) ble opprettet mot slutten av den kalde krigen som et motsvar mot Sovjetunionens spesialstyrker «Spetznaz».

UEH-styrken skulle være den umiddelbare responsen mot en sovjetisk invasjon, og det første UEH-kurset ble igangsatt i juni 1986, med rundt 120 deltakere.

I dag trenes UEH først og fremst i bekjempelse av grov kriminalitet og antiterror.

Som et tiltak for å styrke grunnberedskapen i politiet etter terrorangrepet i 2011, foreslo regjeringen den 20. mars 2013 å øke antall personell i utrykningsenhetene fra 800 til 1200, ved å utdanne 200 ekstra i 2013 og ytterligere 200 i 2014.[3]

Per 2019 fantes det rundt 1100 UEH-mannskaper i Norge, fordelt på alle politidistriktene.[4]

Rolle[rediger | rediger kilde]

UEH skal, i tillegg til å delta i døgnkontinuerlig patruljetjeneste, kunne utføre følgende oppgaver:[2]

  • Sikre objekter og personer ved trusler om, eller ved, terror- /sabotasjehandlinger
  • Gjennomføre rask respons, og øyeblikkelige og forberedte aksjoner
  • Utføre livvakt-/eskorteoppdrag, og kunne inngå som innsatselementer i kortesje og på bo- og besøks steder
  • Utføre særskilte fangetransporter- og fremstillinger

Personell i UEH (IP3) trener omtrent dobbelt så mange timer i året på politioperative ferdigheter, som politiets ordinære innsatspersonell (IP4).[5]

Innsatspersonell i enhetene har spesialfunksjoner som skarpskyttere[6], livvakter og sanitetspersonell[2].

Seleksjon[rediger | rediger kilde]

Søkere til UEH må dokumentere følgende krav:[2]

Utdanning:

Ansettelse, praksis og andre krav:

  • være godkjent som innsatspersonell kategori 4 (IP4)
  • ha utført praktisk ordenstjeneste i minst ett år
  • bestått opptaksprøver

Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

  • Bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen og minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs/5 års praksis erstatter kravet til bachelorutdanning

Kvalifiserte kandidater sendes så på et tre ukers intensivt kurs, som kvalifiserer dem til å bli IP3-godkjent.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

UEH disponerer mye av det samme utstyret som politiets ordinære innsatspersonell, i tillegg til skarpskytterrifler og spesialkjøretøy.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Kjøretøy[rediger | rediger kilde]

Innsatspersonell i Politiet[rediger | rediger kilde]

  • Kategori 1 (IP1): Tjenestepersoner i Beredskapstroppen[3]
  • Kategori 2 (IP2): Tjenestepersoner med livvakttjeneste som hovedoppgave[3]
  • Kategori 3 (IP3): Inngår i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH). De har tilleggskompetanse for å kunne håndtere skarpe oppdrag[3]
  • Kategori 4 (IP4): Her inngår andre tjenestepersoner som utfører operativ tjeneste. Gjennomfører årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen[3]
  • Kategori 5 (IP5): Mannskaper som ikke er godkjente for å bruke våpen[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.politiforum.no/buskerud-debattinnlegg-drammen-politistasjon/svaret-pa-hvorfor-det-er-sa-fa-kvinner-i-ueh-finnes-i-buskerud-hvor-det-er-flest/152155
  2. ^ a b c d «Innsatspersonell til politiets utrykningsenheter - Politihøgskolen». www.politihogskolen.no. Besøkt 22. april 2023. 
  3. ^ a b c d e f Justis- og beredskapsdepartementet (19. mars 2013). «Meld. St. 21 (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. mars 2017. 
  4. ^ «Svaret på hvorfor det er så få kvinner i UEH finnes i Buskerud, hvor det er flest». www.politiforum.no. 7. mai 2019. Besøkt 22. april 2023. 
  5. ^ «Politiet vil skjule identiteten til de aller beste med våpen». adressa.no (norsk). 12. juni 2015. Besøkt 22. april 2023. 
  6. ^ Trædal, Torkjell Jonsson (11. mai 2016). «Skarpskytterne oppgraderer med nytt våpen og nytt kurs». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023. 
  7. ^ a b Aarseth, Oda (9. mai 2023). «Utelukker ikke at skarpskytternes neste rifle er halvautomatisk». www.politiforum.no. Besøkt 15. mai 2023. 
  8. ^ Grindem, Karianne (4. mars 2022). «Pistoler fra Glock blir politiets nye tjenestepistol». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023. 
  9. ^ Slettemo, Knut Henning (3. mars 2014). «Væpnet politi pågrep mann etter vold». Telen (norsk). Besøkt 22. april 2023. 
  10. ^ Martinsen, Anders (14. august 2014). «Politiets skarpeste våpen». fvn.no (norsk). Besøkt 22. april 2023. 
  11. ^ Cederkvist, Vibeke; Grindem, Karianne (28. juli 2022). «Her rulles Ford Explorer ut». www.politiforum.no. Besøkt 22. april 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Utrykningsenhet&oldid=23555787»