Spesialenheten for politisaker
| Spesialenheten for politisaker | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Spesialenheten for politisaker har sitt hovedsete i Triangelgården på Hamar | |||||
| Type | Forvaltningsorgan | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 1. januar 2005[1] | ||||
| Org.nummer | 987 248 890 | ||||
| Hovedkontor | Hamar | ||||
| Lokale ledd | 3 etterforskingsavdelinger[2] | ||||
| Underlagt | Justis- og beredskapsdepartementet | ||||
| Ansatte | 37 (2016)[3] | ||||
| Nettside | spesialenheten.no | ||||
Spesialenheten for politisaker er et norsk statlig organ som ble opprettet 1. januar 2005. Enheten erstattet da de tidligere tolv særskilte etterforskningsorganene (SEFO). Spesialenheten har som oppdrag å etterforske saker hvor tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for påstått straffbare handlinger begått i tjenesten.
Rundt 94 prosent av anmeldte saker mot politiet henlegges (2008).[4] Til sammenligning ble ifølge Statistisk sentralbyrå 64,8 prosent av anmeldte forbrytelser henlagt (1997).[5]
Organisering[rediger | rediger kilde]
Enheten er organisatorisk lagt under Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Faglig er den underlagt Riksadvokaten, som tar stilling til klager på avgjørelser gjort av enheten. Enheten består i regionale etterforskningsavdelinger samt en sentral ledelse og stab i Hamar. Det er sjefen for enheten som etter innstilling fra de ulike regionkontorene som avgjør spørsmål om tiltale i hver sak. Fra 1. januar 2008 ble enheten omorganisert fra fem etterforskningsavdelinger til tre. Disse ligger i Hamar/Oslo, Bergen og Trondheim.
Etterforskningsavdelingene i Bergen og Trondheim ledes av advokater på verv, mens leder for avdelingen i Hamar/Oslo er fast ansatt. For øvrig består de ulike avdelingene av fast ansatte etterforskningsledere (jurister) og spesialetterforskere. En psykolog er også tilknyttet enheten.
Regionkontorer[rediger | rediger kilde]
- Region Øst-Norge (Hamar/Oslo): Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark, agderfylkene og Rogaland
- Region Vest-Norge (Bergen): Hordaland og Sogn og Fjordane
- Region Midt-Norge (Trondheim): Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
Kritikk[rediger | rediger kilde]
Spesialenheten har møtt kritikk fra flere kanter for å ikke være faktisk uavhengig. Spesielt det forhold at mange av enhetens ansatte er tidligere politifolk eller påtalejurister har medført at det stilles spørsmål ved uavhengigheten. [6] Det har blitt etterlyst en karantenetidordning før politiansatte kan gå over i spesialenheten.[7] Et annet forhold er at de aller fleste saker som etterforskes av enheten ikke ender med tiltale, herunder de 10 alvorligste sakene som enheten har etterforsket siden opprettelsen..[8] Det har også blitt vist til lang saksbehandlingstid i enhetens arbeid, som pr. desember 2008 var 153 dager (5 måneder) i gjennomsnitt.[trenger referanse]
Noe av kritikken er tilbakevist i NOU 2009:12 som er utarbeidet av Finstad-utvalget, og gir en grundig gjennomgang av kontrollmekanismer for norsk politi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Endringshistorie for Spesialenheten for politisaker
- ^ Organisering av enheten Arkivert 29. desember 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Antall ansatte i følge NSD - Norsk senter for forskningsdatas forvaltningsdatabase
- ^ NOU 2009:12
- ^ SSB Samfunnsspeilet
- ^ VG: Professor: - Legg ned spesialenheten vg.no 22 oktober 2012. sitat: «- Båndene mellom politiet og Spesialenheten for politisaker som skal etterforske politiet, er så tette at det ofte ikke er noe poeng å anmelde politifolk. De slipper unna uansett, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI.»
- ^ Dagsavisen: 16 døde i politisaker på to år Arkivert 9. mars 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Dagsavisen: Vil legge politi-klager ut på nett Arkivert 21. mai 2011 hos Wayback Machine.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Mener det er tette bånd mellom politimestere og Spesialenheten
- http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-12.html?id=560793
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|