Påtalemyndigheten i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Påtalemyndigheten i Norge er en statlig myndighet som a) leder politiets etterforskning i straffesaker, b) avgjør spørsmålet om en straffeforfølgning skal innstilles eller fortsettes, og c) opptrer som aktor under straffeforfølgning ved domstolene.

Anklagerens rolle er objektiv, og styres av bevisene i saken. Dersom vurderingen av beviser munner ut i at vilkårene for straff ikke er oppfylt, er det påtalemyndighetens plikt å stanse straffeforfølgningen. Forsvarere har ikke noen liknende objektivitetsplikt.

Den sivile påtalemyndighet[rediger | rediger kilde]

Den sivile påtalemyndighet, tidligere Den borgerlige påtalemyndighet[1], er påtalemyndighet i ikke-militære straffesaker og er regulert av straffeprosessloven[2] og påtaleinstruksen.[3]

Norge og Danmark er de eneste vestlige land hvor påtalemyndigheten også er integrert i politidistriktene. Politiadvokatene leder etterforskningen som polititjenestemennene utfører. I Sverige og andre vestlige land er påtalemyndigheten og politiet adskilt som separate etater.

Den sivile påtalemyndighet i Norge er organisert med tre nivåer:

  1. Riksadvokaten
  2. Statsadvokatene
  3. Påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet

Den høyere påtalemyndighet brukes som fellesbetegnelse på de to øverste nivåene.

Embete Kontor Underlagte myndigheter Domstoler
Agder statsadvokatembeter Kristiansand Agder politidistrikt Agder lagmannsrett, Agder tingrett
Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Hamar Innlandet politidistrikt Eidsivating lagmannsrett, Østre Innlandet tingrett, Vestre Innlandet tingrett, Romerike og Glåmdal tingrett
Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Bergen Vest politidistrikt Gulating lagmannsrett, Hordaland tingrett, Sogn og Fjordane tingrett, Haugaland og Sunnhordland tingrett
Møre og Romsdal statsadvokatembeter Molde Møre og Romsdal politidistrikt Frostating lagmannsrett, Møre og Romsdal tingrett
Nordland statsadvokatembeter Bodø Nordland politidistrikt Hålogaland lagmannsrett, Helgeland tingrett, Salten og Lofoten tingrett, Midtre Hålogaland tingrett
Oslo statsadvokatembeter Oslo Oslo politidistrikt, Øst politidistrikt Borgarting lagmannsrett, Eidsivating lagmannsrett, Ringerike, Asker og Bærum tingrett, Søndre Østfold tingrett, Follo og Nordre Østfold tingrett, Oslo tingrett, Romerike og Glåmdal tingrett
Rogaland statsadvokatembeter Stavanger Sør-Vest politidistrikt Gulating lagmannsrett, Haugaland og Sunnhordland tingrett, Sør-Rogaland tingrett
Troms og Finnmark statsadvokatembeter Tromsø Troms politidistrikt, Finnmark politidistrikt, Sysselmesteren på Svalbard Hålogaland lagmannsrett, Nord-Troms og Senja tingrett, Vestre Finnmark tingrett, Midtre Hålogaland tingrett, Indre og Østre Finnmark tingrett
Trøndelag statsadvokatembeter Trondheim Trøndelag politidistrikt Frostating lagmannsrett, Trøndelag tingrett
Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter Tønsberg Sør-Øst politidistrikt Agder lagmannsrett, Borgarting lagmannsrett, Buskerud tingrett, Telemark tingrett, Vestfold tingrett, Ringerike, Asker og Bærum tingrett
Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet Oslo Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste alle
Økokrim Oslo alle

Den høyere påtalemyndighet[rediger | rediger kilde]

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale statsadvokatembeter og et nasjonalt statsadvokatembete.

De regionale statsadvokatembetene er:

  • Oslo
  • Hedmark og Oppland
  • Vestfold, Telemark og Buskerud
  • Agder
  • Rogaland
  • Vestland
  • Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane
  • Trøndelag
  • Nordland
  • Troms og Finnmark

I tillegg kommer Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

I 2005 hadde Den høyere påtalemyndighet 142 årsverk i faste stillinger, fordelt på 80 årsverk i påtalestillinger og 62 årsverk i administrative stillinger. Pr. 2011 hadde Den høyere påtalemyndighet 159 ansatte.[4]

Påtalemyndigheten i politiet[rediger | rediger kilde]

Politiadvokatene utgjør hoveddelen av påtalemyndigheten i politiet, leder polititjenestemennenes etterforskning, avgjør spørsmålet om fortsatt straffeforfølgning i enkelte saker, og fører saker for retten som anklagere. Som etterforskningsledere har politiadvokatene det siste ord om hvilke beviser som må søkes avklart og hvilke som ikke har betydning.

Politiadvokatene er direkte underlagt statsadvokatene i enkeltsaker. I rollen som påtalemyndighet er de derfor overordnet politiutdannede tjenestemenn.

Den militære påtalemyndighet[rediger | rediger kilde]

Den militære påtalemyndighet (Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I krigstid avgjør Generaladvokaten eller førstekrigsadvokatene spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser og forseelser når det ikke hører under Kongen i statsråd eller Riksadvokaten.[5]

Den militære påtalemyndighet ble opprettet som egen etat i 1947[6], men har historie tilbake til 1646.[7] Pr. 2011 har Den militære påtalemyndighet 11 ansatte.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]