Norges helsevesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges helsevesen deles inn i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Det er Norges kommuner som har ansvaret for primærhelsetjenesten i sitt geografiske område.

Ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge er inndelt i fire regioner, som hver har et regionalt helseforetak:

Utgiftene til helsevesenet har over lang tid steget mere enn andre offentlige utgifter. Små enheter, høyt lønnsnivå og høy tilgjengelighet til helsetjenester er kostbart. Det er omtrent 300 000 ansatte i det norske helsevesenet.[trenger referanse]

Kvaliteten på det norske helsevesenet regnes som god,[trenger referanse] men det er vanskelig å finne målemetoder som viser den totale kvaliteten på et lands helsevesen. En indikator er spedbarnsdødelighet; her skårer Norge godt.

Henvisningsplikt[rediger | rediger kilde]

Etter innføring av fastlegeordningen i 2001 ble det innført henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skulle til spesialist må ha henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Dette er hensiktsmessig for å ha kort ventetid hos spesialister, og at primærlegene selv løser de problemene som kan løses lokalt.

Stortinget vedtok høsten 2005 å gi manuellterapeuter og kiropraktorer fullmakt til å henvise til pasienter til spesialist.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]