Hopp til innhold

Myanmar

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Unionsrepublikken Myanmar»)
Myanmar / Burma
Landets offisielle navn skrevet med burmesisk skrift Pyidaungzu Thanmada Myanma Naingngandaw

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Myanmar / Burma

InnbyggernavnMyanmarer, myanmarsk
Grunnlagt4. januar 1948
HovedstadNay Pyi Taw
TidssoneUTC+6,30
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 40
676 577,2 km²
3,06 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 25
53 370 609[1] (2017)
Bef.tetthet78,88 innb./km²
HDI0,585 (2021)
Lesekyndighet89,1 % (2019)[2]
StyreformRepublikk
PresidentMyint Swe
VisepresidentHenry Van Thio
Leder for administrasjonsrådetMin Aung Hlaing
Offisielt språkBurmesisk
Uavhengighet fraStorbritannia
4. januar 1948
ValutaBurmesisk kyat (MMK)
Nasjonaldag4. januar
NasjonalsangGba Majay Bma
ISO 3166-kodeMM
Toppnivådomene.mm (tidligere .bu)
Landskode for telefon+95
Landskode for mobilnett414
Myanmar på Commons
Templer og pagoder i Bagan.
Kart over Bayinnaungs imperium i 1580.
Protester i Yangon under den såkalte Safran-revolusjonen i 2007.

Myanmar,[a] offisielt Republikken Myanmarunionen,[b] tidligere kjent som Burma,[3] er et land i Asia med grenser mot Bangladesh og India i vest, Kina i nordøst, Laos i øst og Thailand i sørøst. Landet har over 2 000 km kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Det var sivilt styre fra 2011 til 2021 da et militærkupp fant sted. Hovedstaden ble flyttet til Nay Pyi Taw fra Yangon (tidligere Rangoon) 7. november 2005.[4]

[rediger | rediger kilde]

Navnene Burma og Myanmar er begge romaniseringer av statens navn på burmesisk. Daværende miljøvernminister Erik Solheim sa i 2012 at Burma av noen innbyggere forbindes med det britiske koloniherredømmet.[3] Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytte Burma for å vise opposisjon til militærdiktaturet (1962-2011) som offisielt omdøpte landet til Myanmar. Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytter Union of Burma eller Union of Myanma. Fullt offisielt navn på burmesisk er Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw og dets kortform er Myanma Naingngandaw.[5]

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Myanmar har grense mot fem land, på til sammen 6 522 km: Bangladesh (271 km lang grense), India (1 468 km), Folkerepublikken Kina (2 129 km), Laos (238 km) og Thailand (2 416 km).[5] Landets høyeste fjell, Hkakabo Razi (5 881 meter), ligger helt i nord. Myanmars lengste og viktigste elv er Irrawaddy som er nesten 2 170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven.[trenger referanse] Den største innsjøen er Indawgyi. Landets kystlinje er 1 930 km lang.[5]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Det finnes mer enn hundre etniske grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen), fulgt av shan-, karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»).

Legg merke til at ordet burmaner refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsen burmeser tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen.

Minoriteter

[rediger | rediger kilde]

Rohingyaene

[rediger | rediger kilde]

Rohingyaene er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt i Rakine, en delstat i den vestlige delen av landet. I 2018 var de 1,1 millioner, og de er i all hovedsak muslimer. Gruppen har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene i Myanmar. Myndighetene har nektet dem statsborgerskap siden de mener de flyttet til landet fra India og Bangladesh i den britiske kolonitiden.[6][7]

Karenfolket

Karen er et folkeslag og en fjellstamme i Burma (ca. 3 500 000 mennesker) og Thailand (ca. 400 000), av en total befolkning på 7 millioner. Karenfolket stammer opprinnelig fra Tibet. De har kjempet for uavhengighet fra Burma siden 31. januar 1949, og denne dagen er derfor folkets «revolusjonsdag».

Folkegruppen har vært utsatt for flere overgrep fra styresmaktene. Den 11. april ble over 170 sivile drept i et luftangrep av myndighetene.

Religion

[rediger | rediger kilde]

88 % er buddhister, 6 % kristne, 4 % muslimer, 0,8 % animister, 0,5 % hinduer og resten utgjør under én prosent.[8]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer enn 11 000 år, men den første identifiserbare sivilisasjonen innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, da Monfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt første kongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagens Tanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av 800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).

Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet i Britisk India i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byen Yangon) på 1850-tallet, mens de indre delene av Burma med hovedstaden Mandalay fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge, Thibaw i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn mot Mandalay. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del av britisk India. Japan okkuperte landet under andre verdenskrig, men Storbritannia tok det tilbake i 1945. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. General Aung San (far til Aung San Suu Kyi) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia. Aung San hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte ble Aung San drept i et attentat. Landet ble uavhengig i 1948, da som Unionen Burma med U Nu som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med et BNP som ett av de sterkeste i Asia. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulike etniske grupper som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av general Ne Win i 1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i 1990 ble demokratiske valg gjennomført. Aung San Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I 1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mens UD bruker Myanmar.

I november 2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fra Yangon til Pyinmana.

Protestene i 2007

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Utdypende artikkel: Protestene i Burma 2007

Syklonen Nargis i 2008

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Syklonen Nargis

Syklonen Nargis som traff Myanmar 2. mai 2008 er den verste naturkatastrofen i landets historie. Over 138 000 mennesker omkom, ifølge tall fra de burmesiske myndighetene.[9][10] Ei stormflo gikk 40 km inn i landet langs elva Irrawaddy.[10]

Militærstyret 1962–2011

[rediger | rediger kilde]

Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn til Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC).

Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti, Tin Oo, har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest. Aung San Suu Kyi satt sammenhengende i husarrest fra mai 2003 og frem til 13. november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av 1980-tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.

I 2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskeren Guy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapporten Dying Alive, som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fra Václav Havel og biskop Desmond Tutu, og til sammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert i FNs sikkerhetsråd høsten 2005. Det ble for øvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.

Demokratiet 2011–2020

[rediger | rediger kilde]

Militærjuntaen Det statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC) ble formelt oppløst i mars 2011, og makten ble overlatt til sivile myndigheter i form av den lovgivende forsamlingen Pyidaungsu Hluttaw og Burmas regjering, ledet av landets president.

En ny grunnlov av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst.

Til tross for at landets parlament og regjering av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av 2011 en rekke reformer som ledet landet i en mer demokratisk retning.[11]

Etter 2020

[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2020 fikk Nasjonalligaen for demokrati 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet Det forente solidaritets- og utviklingspartiet kun fikk 33 seter.

Militæret godkjente ikke valgresultatet, og påstod at det foregikk valgfusk.[12]

Militæret tok makten 1. februar 2021 – samme dag som den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes – og anholdt Aung San Suu Kyi og andre sivile ledere og innførte ett års unntakstilstand.[13] Visepresident Myint Swe ble innsatt som ny president.

31. januar 2022 innførte USA sanksjoner mot Justisminister Thida Oo, høyesterettsjustitiarius Tun Tun Oo og lederen for landet antikorrupsjonskommisjon Tin Oo, - fordi dem mener at de tre har vært tett involvert i det som om tales som den politisk motiverte rettsforfølgelsen av Myanmars sivile leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.[14]

Etter militærkuppet, - er antallet massakrer økt i hyppighet, - og antall.[15][16] En av de verste enkelthendelsene skjedde den 11. april 2023. Da ble over 170 sivile drept i et flyangrep mot en folkesamling i landsbyen Pazigyi i den nordlige Sagaing-regionen.[17] Angrepet ble utført med et jetfly som slapp en bombe midt i folkemengden. Like etter kom det et angrep med helikopter. Rundt 800 skal ha vært samlet for å feire åpningen av en administrasjonsavdeling til en frigjøringsgruppe som er i opposisjon til de militære myndighetene i landet. Over 30 av ofrene var barn.[18]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Myanmars delstater og regioner

Myanmar er delt inn i 14 administrative enheter, syv av disse kalles delstater og syv kalles regioner (tidligere divisjoner)[19]. Regionene har en majoritetsbefolkning av burmanere, mens delstatene har andre folkegrupper i majoritet.

Delstater
Regioner

Utenriksforhold

[rediger | rediger kilde]

Omkring 40 prosent av Myanmars befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet til Thailand er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i 2004 offisielt huset 180 000 karenske flyktninger.

Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Myanmar.

Rettsvesen og menneskerettigheter

[rediger | rediger kilde]

De militære har stått bak omfattende brudd på menneskerettighetene gjennom 70 år med borgerkrig. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattende etnisk rensing i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningleirer.

I 2001 ga kvinneorganisasjonen SWAN – Shan Women's Action Network ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma.

Myanmar har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[20]

Dødsstraff

[rediger | rediger kilde]

Statlige medier i Myanmar meldte natt til 25. juli 2022 at militærjuntaen i landet hadde gjennomført fire henrettelser; de første siden 1988. Etter at militærjuntaen kom til makten i februar 2021 og begynte å slå ned på aktivister hadde det blitt avsagt over hundre dødsdommer, men henrettelsene i juli 2022 var første gang noen av disse dødsdommene ble fullbyrdet.

To av de fire henrettede var de kjente demokratiaktivistene Kyaw Min Yu (53) og Phyo Zeya Thaw (41). Begge to satt også fengslet forrige gang Myanmar ble styrt av en militærjunta, men ble benådet og sluppet fri under landets reform i 2012. Yu satt i fengsel i 18 år. Tidligere i 2022 fikk begge dødsstraff av en militær domstol, etter å ha blitt tiltalt for å ha hatt omgang med terrororganisasjoner.

De to andre som fikk dødsdommen fullbyrdet var Hla Myo Aung og Aung Thura Zaw. De ble den 12. april 2022 dømt til døden etter å ha blitt beskyldt for å ha torturert og drept en kvinne som de hadde mistenkt for å jobbe som informant for militæret.

Økonomi og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Myanmar er fortsatt et jordbruksland, mer enn 70 % av befolkningen livnærer seg av et lite effektivisert jordbruk. Andre sektorer har derimot nytt godt av investering og produktivitetsvekst, slik at bruttonasjonalprodukt per innbygger har blitt nesten femdoblet fra 296 US dollar i 2006, til 1.195 US dollar i 2015. Fordelingen av landets inntekter og formue er likevel fortsatt svært skjev, og en stor andel av befolkningen lever i fattigdom uten tilstrekkelig tilgang til helsestell og utdanning. Statsbudsjettet var i 2016 på bare 17 milliarder dollar, grunnet lav skatteinngang med store verdier som kanaliseres gjennom illegale markeder, smugling, og militært eierskap. Forsvaret trekker 28-29 prosent av statsbudsjettets utgiftsside, mer enn kostnadene til utdanning og helse sammenlagt.[21]

Landet er rikt på naturressurser som petroleum, naturgass, metaller og mineraler, samt tømmer som er en stor eksportartikkel. Det finnes både olje og naturgass langs kysten og på sokkelen i sør, og størst blant operatørene er thailandske PPT, kinesiske Sinopec og CNPC, malaysiske Petronas, franske Total SA, og italienske Eni. Også Statoil har en mindre eierandel in en petroleumsblokk. Inntektene blir kanalisert til Staten via det helstatlige distribusjons- og foredlingsselskapet MOGE, som har eierskap i noen mindre petrokjemiske anlegg.

Vannkraft er en viktig energikilde, det er bygget ut betydelige vannkraftressurser langs Irrawaddy og andre vassdrag, med teknisk bistand fra Kina. Etter lokale og internasjonale protester ble utbyggingen av Mytisone-dammen stoppet i 2016. Andre store investorer innenfor utbygging av energisektoren er thailandske EGAT og Toyo-Thai, koreanske Daewoo, og japanske Mitsubishi. I 2013 åpnet landet for utenlandske investeringer innenfor telekommunikasjon, og lisenser ble tildelt det qatarske selskapet Ooredoo, og Telenor. I 2016 ble det også utløst en fjerde mobillisens som ble tildelt vietnamesiske Viettel i konsortium med et militært eid selskap fra Myanmar. I 2015 ble det også gitt lisenser til seks utenlandske banker.

Fram til reformene startet i 2012 var økonomien tett knyttet til Kina, som foretok investeringer i Myanmar og stod for det meste av utenrikshandelen. Etter at generalene satte i gang demokratiseringsprosessen, opphevet EU og Norge sanksjonene mot Myanmar i 2013, og USA opphevde sine sanksjoner i 2015. Dette medførte at de direkte investeringene fra utlandet gradvis ble dreiet fra Kina i retning av andre land, hvor Singapore, Japan, Thailand og Hongkong er store investeringsland.[22]

Militæret eier fortsatt landets største selskaper og konglomerater, og dominerer helt sektorene tømmerhogst, gruver, våpenproduksjon, bygg og anlegg, drift av havner og flyplasser, og det meste av gruveindustrien. Det statlige oljeselskapet MOGE er landets største selskap, etterfulgt av de militære konglomeratene Myanmar Economic Holdings (MEHL), og Myanmar Economic Corporation (MEC). Andre store selskaper er Htoo Group, Kanbawza (som også driver en bank), My Gems, Max Myanmar, IGE Group, og Dagon Group. Hvert av disse selskapene sysselsetter mange tusen ansatte og er engasjert i nær sagt alle næringer, også turisme.

Landet er blant verdens to største produsenter av opium, og narkotikahandelen har vært en viktig finansiering viktig både for opprørsgrupper og de militære. Det foregår også mye uregistrert handel med Jade og andre mineraler og edelstener. En stor kobbergruve i Letpaduang har blitt overtatt av det kinesiske selskapet Wanbao. Myanmar scorer svært lavt på globale rangeringer for styresett og korrupsjon.

Økonomiske nøkkeltall

[23] [24] [25]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd US$ [26] 14,50 36,91 59,73 62,60 Verdensbanken
BNP/innb US$ [27] 296,1 741,1 1.171,5 1.194,6 Verdensbanken
BNP realvekst 12,0 10,6 7,3 7,3 IMF
Konsumpriser, endring % [28] 20,0 1,5 2,8 10,8 Verdensbanken
Renter, 3 mnd IMF
Arbeidsløshet % (ILO) [29] 0,8 0,8 0,8 0,8 Verdensbanken
Investering mrd US$ [30] IMF
Utenlandsk investering (FDI) mrd US$ [31] 6,45 0,08 1,13 4,7 6,50 7,1 MMSIS
Eksport mrd US$ [32] 0,02 0,2 0,04 0,1 6,87 11,5 13,01 20,8 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [33] 0,01 0,1 0,02 0,1 6,50 10,9 16,61 26,5 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [34] 0,01 0,1 0,01 0,1 0,37 0,6 -3,60 -5,7 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [35] 0,79 5,5 1,00 2,7 -1,26 -2,1 -2,50 -4,0 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær -3,9 -2,3 -2,9 IMF

Turisme

[rediger | rediger kilde]

Siden 1992 har myndighetene i Burma oppfordret til turisme. Før den tid var det kun mulig å få visum for en uke. Årlig mottar landet rundt 750 000 turister, flesteparten fra Asia.[trenger referanse] Den vanligste måten å reise til Burma er med fly. Det går ruter til Yangon fra Singapore, Bangkok, Bangladesh, Jakarta, Kunming, Calcutta og Moskva[36]

Deler av landet er stengt for turister, og det anbefales ikke å prøve å besøke stengte områder. Myndighetene er tungt inne i turistindustrien, og har utviklet «resorts» langs kysten. Kjente områder er Ngapali Beach, Ngwe Saung og The Bayview Beach Resort. Bagan, som er et arkeologisk område med mer enn 4 400 pagoder, er et yndet sted for turistene. Det samme gjelder Inle lake og Mandaly. Veinettet i Burma er til dels svært dårlig, så den beste måten å reise rundt i landet er med fly. Alle internasjonale banker er nå[når?] ute av landet, derfor er bruk av kreditt- og bankkort kun mulig ved svært få hoteller, og en må veksle dollar inn i lokal valuta.

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Helligdager

[rediger | rediger kilde]
  • Uavhengighetsdag; 4. januar (1948)
  • Unionssammenslutning; 12. februar (1947)

Kjente personer (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Frihetskjemperen Aung San (1915–1947) er særlig kjent for å ha forhandlet frem Burmas selvstendighet fra Storbritannia i 1947.
  • Aung Sans datter Aung San Suu Kyi (1945–) ble kjent internasjonalt som demokratiforkjemper, og ble tildelt Nobels fredspris i 1991. Hun ble løslatt fra husarrest i Yangon etter 15 år 13. november 2010. Hun var statsminister i Myanmar fra 6. april 2016 til 1. februar 2021 da hun og president Win Myint ble avsatt i et militærkupp ledet av general Min Aung Hlaing.[37] Fra 2016 ble hun møtt økende kritikk fra utlandet, særlig på grunn av hennes rolle i behandlingen av rohingya-folket.[38][39][40] Hun ble også fratatt en rekke internasjonale priser hun hadde mottatt som demokratiforkjeper.
  • Burmeseren U Thant var generalsekretær i FN fra 1961 til 1971.
  • U Nu, også kjent som Thakin Nu (25. mai 1907–14. februar 1995) var Burmas første statsminister og en av de ledende politiske aktørene i det 20. århundre. Han var statsminister nesten sammenhengende mellom 1948 og 1962. Avsatt i et militærkupp i 1962.
  • General Thura Tin Oo (født 3. mars 1927 i Pathein), en pensjonert general, var tidligere øverstkommanderende for Burmas væpnede styrker og en høyt dekorert soldat, demokratiforkjemper og nestleder i NLD. Han har sittet i husarrest nesten uavbrutt siden 1988.
  • Charm Tong er en menneskerettighetsaktivist fra Shanfolket, som flyktet fra Burma til Thailand som seksåring. Hun har blitt internasjonalt kjent for sin innsats for å bedre forholdene for flyktningene fra Burma i Thailand og kvinners rettigheter. Hun vant Studentenes Fredspris i 2007.
  • Den engelske forfatteren som er kjent under pseudonymet George Orwell var i unge år var britisk politimann i Burma. Erfaringene derfra skrev han om blant annet i boken Dager i Burma.

Oppføring på UNESCOs liste

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ no. utt. /mjan¹ma:r/, burmesisk utt. [mjəmà]
  2. ^ burmesisk Landets offisielle navn skrevet med burmesisk skrift – Pyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ https://uis.unesco.org/en/country/mm.
  3. ^ a b Språkrådet (2012). «Språknytt 1/2012», s. 3.
  4. ^ BBC: Burma begins move to new capital
  5. ^ a b c CIA GOV Factbook: Burma Arkivert 6. oktober 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 15. mai 2012 kl. 14:42
  6. ^ «Fredens lady risikerer borgerkrig i Myanmar». Dagbladet.no (på norsk). 6. mars 2017. Besøkt 4. februar 2021. 
  7. ^ Staff, Al Jazeera. «Myanmar: Who are the Rohingya Muslims?». www.aljazeera.com. Besøkt 4. februar 2021. 
  8. ^ «The World Factbook — Central Intelligence Agency». www.cia.gov (på engelsk). 2016. Arkivert fra originalen 4. november 2010. Besøkt 10. september 2017. «religion estimate is based on the 2014 national census, including an estimate for the non-enumerated population of Rakhine State, which is assumed to mainly affiliate with the Islamic faith (2014 est.)» 
  9. ^ Myanmar: Cyclone Nargis 2008 Facts and Figures Arkivert 4. februar 2021 hos Wayback Machine.. IFRC. besøkt 2. februar 2021.
  10. ^ a b «Cyclone Nargis embodied the 'perfect storm'». NBC News. 8. mai 2008. Besøkt 2. februar 2021. 
  11. ^ Timeline: Reforms in Burma. BBC News 13. januar 2011.
  12. ^ New York Times - Myanmar’s Leader, Daw Aung San Suu Kyi, Is Detained Amid Coup, besøkt 1. februar 2021.
  13. ^ NRK (1. februar 2021). «Militærkupp i Myanmar». NRK. Besøkt 1. februar 2021. 
  14. ^ «USA med Myanmar-sanksjoner ett år etter kuppet». NRK nett. 31.01.2022. 
  15. ^ «Avslører nye massakrer i Myanmar: − Systematisk og utbredt». VG nett. 05.01.2022. 
  16. ^ «Myanmar ett år etter kuppet: 12.000 skal være drept». vg nett. 01.02.2022. 
  17. ^ «Myanmar air attack kills at least 170, witnesses say – DW – 04/14/2023». dw.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2023. 
  18. ^ «Death toll climbs to at least 170 in Myanmar junta air strike on village». France 24 (på engelsk). 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  19. ^ «About Myanmar». Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 10. november 2015. 
  20. ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022. 
  21. ^ IMF Ch IV Report 2016, side 24. Besøkt september 2017
  22. ^ FOREIGN INVESTMENT OF PERMITTED ENTERPRISES BY COUNTRY OF ORIGIN - Directorate of Investment and Company Administration, mai 2016. Besøkt september 2017.
  23. ^ IMF Outlook Database - framskrivninger 2006-2015. Besøkt september 2017.
  24. ^ IMF Ch IV Report 2016
  25. ^ IMF Ch IV Report 2012
  26. ^ GDP current USD - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  27. ^ GDP per capita current USD - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  28. ^ Inflation, consumer prices % - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  29. ^ Unemployment total, ILO estimate - Data. Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  30. ^ Investeringer i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  31. ^ FOREIGN INVESTMENT OF PERMITTED ENTERPRISES BY COUNTRY OF ORIGIN - Directorate of Investment and Company Administration, mai 2016. Besøkt september 2017.
  32. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  33. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.Besøkt september 2017.
  34. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  35. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  36. ^ Myanmar Getting There – International Travel Arkivert 9. oktober 2010 hos Wayback Machine.. Travelpuppy.com.
  37. ^ NRK (1. februar 2021). «Militærkupp i Myanmar». NRK. Besøkt 1. februar 2021. 
  38. ^ «One year on in Myanmar, is Suu Kyi’s halo slipping?». South China Morning Post (på engelsk). 12. november 2016. Besøkt 27. januar 2021. 
  39. ^ «Myanmar wants ethnic cleansing of Rohingya - UN official». BBC News (på engelsk). 24. november 2016. Besøkt 7. september 2017. 
  40. ^ CNN, James Griffiths. «Is The Lady listening? Aung San Suu Kyi accused of ignoring Myanmar's Muslims». CNN. Besøkt 27. januar 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Myanmar&oldid=23746195»