Militærkuppet i Myanmar 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Militærkuppet i Myanmar 2021
Aung San Suu Kyi & Min Aung Hlaing collage.jpg
Aung San Suu Kyi og Min Aung Hlaing
Dato1. februar 2021
StedMyanmar
Stridende parter
Myanmars flagg Myanmars regjeringTatmadaw Tatmadaw
Kommandanter og ledere
Myanmars flagg Aung San Suu Kyi
(regjeringsleder)
Myanmars flagg Win Myint
(Myanmars president)
Tatmadaw Min Aung Hlaing
(Øverstkommanderende i militæret)
Myanmars flagg Myint Swe
(Myanmars visepresident)
Militærblokade på veien til regionsregjeringen i Mandalay-regionen.
Pansret militærbil som patruljerer i gatene etter kuppet.

Militærkuppet i Myanmar 2021 er et pågående militærkupp i Myanmar, som startet på morgenen 1. februar 2021, noen timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes for første gang etter valget i 2020.[1]

Regjeringsleder Aung San Suu Kyi, president Win Myint og flere andre ledere av regjeringspartiet ble arrestert av landets militære styrker, Tatmadaw. Militæret innsatte general Min Aung Hlaing som landets leder, og visepresident Myint Swe ble innsatt som fungerende president.[1][2][3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kuppet kom som en reaksjon på valget i Myanmar 2020, der Nasjonalligaen for demokrati vant 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet Det forente solidaritets- og utviklingspartiet kun fikk 33 seter. Militæret godkjenner ikke valgresultatet, og påstår at det foregikk valgfusk.[4]

Militæret innførte ett års unntakstilstand i Myanmar.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Protester[rediger | rediger kilde]

En gruppe burmesiske og thailandske demonstranter demonstrerte mandag mot kuppet foran Myanmars ambassade i nabolandet Thailand, som allerede hadde pågående demonstrasjoner. Blant demonstrantene var kjente thailandske opposisjonelle som Thanathorn Juangroongruangkit, Parit Chiwarak og Panusaya Sithijirawattanakul. Det oppsto sammenstøt med thailandsk politi, som til slutt fjernet demonstrantene. Thailands visestatsminister uttalte at kuppet var «et innenlandsk anliggende».[5]

I helgen den samme uken var det store demonstrasjoner innenlands i Myanmars hovedstad Naypyidaw, samt i Yangon og andre byer i landet. Demonstrasjonene fortsatte mandagen etter, og politiet tok vannkanoner i bruk mot folkemengdene. I følge demonstrantene var det kjemikalier i vannet. Demonstrantene tok i bruk trefinger-tegnet fra The Hunger Games, som har blitt et symbol for demokratibevegelsen i Sørøst-Asia siden det først ble tatt i bruk under statskuppet i Thailand i 2014.[6]

Internasjonale reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Flere internasjonale organisasjoner, som De forente nasjoner[7], ASEAN[8] og Den europeiske union[9] fordømte kuppet og arrestasjonene av landets ledere, og oppfordret partene til dialog. USAs president Joe Biden kalte kuppet et direkte angrep på Myanmars overgang til demokrati, og varslet at USA vurderer sanksjoner mot landet, og presiserer at de støtter ethvert demokrati som er under angrep.[10]

Norge gikk også ut med en uttalelse der de fordømte kuppet og oppfordret militæret til å følge demokratiske spilleregler. De krever samtidig at Aung San Suu Kyi og de andre arresterte lederne løslates.[11]

New Zealand annonserte at de kutter politiske og militære forbindelser med Myanmar, og vil ikke levere nødhjelp i forbindelse med eller til fordel for militæret i landet. Det vil også bli innført reiseforbud for Myanmars militære ledere.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]