Militærkuppet i Myanmar 2021
| Militærkuppet i Myanmar 2021 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Aung San Suu Kyi og Min Aung Hlaing | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
 Myanmars regjering | .svg){kind=small} Tatmadaw | ||||
| Kommandanter og ledere | |||||
| Aung San Suu Kyi (regjeringsleder) Win Myint (Myanmars president) | Min Aung Hlaing (Øverstkommanderende i militæret) Myint Swe (Myanmars visepresident) | ||||
Militærkuppet i Myanmar 2021 er et pågående militærkupp i Myanmar, som startet på morgenen 1. februar 2021, noen timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes for første gang etter valget i 2020.[1]
Regjeringsleder Aung San Suu Kyi, president Win Myint og flere andre ledere av regjeringspartiet ble arrestert av landets militære styrker, Tatmadaw. Militæret innsatte general Min Aung Hlaing som landets leder, og visepresident Myint Swe ble innsatt som fungerende president.[1][2][3]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kuppet kom som en reaksjon på valget i Myanmar 2020, der Nasjonalligaen for demokrati vant 396 av 476 seter i parlamentet, mens det militærvennlige partiet Det forente solidaritets- og utviklingspartiet kun fikk 33 seter. Militæret godkjenner ikke valgresultatet, og påstår at det foregikk valgfusk.[4]
Militæret innførte ett års unntakstilstand i Myanmar.
Reaksjoner
[rediger | rediger kilde]Protester
[rediger | rediger kilde]En gruppe burmesiske og thailandske demonstranter demonstrerte mandag mot kuppet foran Myanmars ambassade i nabolandet Thailand, som allerede hadde pågående demonstrasjoner. Blant demonstrantene var kjente thailandske opposisjonelle som Thanathorn Juangroongruangkit, Parit Chiwarak og Panusaya Sithijirawattanakul. Det oppsto sammenstøt med thailandsk politi, som til slutt fjernet demonstrantene. Thailands visestatsminister, Prawit Wongsuwan, uttalte at kuppet var «et innenlandsk anliggende».[5]
I helgen den samme uken var det store demonstrasjoner innenlands i Myanmars hovedstad Naypyidaw, samt i Yangon og andre byer i landet. Demonstrasjonene fortsatte mandagen etter, og politiet tok vannkanoner i bruk mot folkemengdene. Ifølge demonstrantene var det kjemikalier i vannet. Demonstrantene tok i bruk trefinger-tegnet fra The Hunger Games, som har blitt et symbol for demokratibevegelsen i Sørøst-Asia siden det først ble tatt i bruk under statskuppet i Thailand i 2014.[6]
Internasjonale reaksjoner
[rediger | rediger kilde]Flere internasjonale organisasjoner, som De forente nasjoner[7], ASEAN[8] og Den europeiske union[9] fordømte kuppet og arrestasjonene av landets ledere, og oppfordret partene til dialog. USAs president Joe Biden kalte kuppet et direkte angrep på Myanmars overgang til demokrati, og varslet at USA vurderer sanksjoner mot landet, og presiserer at de støtter ethvert demokrati som er under angrep.[10]
Norge gikk også ut med en uttalelse der de fordømte kuppet og oppfordret militæret til å følge demokratiske spilleregler. De krever samtidig at Aung San Suu Kyi og de andre arresterte lederne løslates.[11]
New Zealand annonserte at de kutter politiske og militære forbindelser med Myanmar, og vil ikke levere nødhjelp i forbindelse med eller til fordel for militæret i landet. Det vil også bli innført reiseforbud for Myanmars militære ledere.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Myanmars hær har grepet makten i kupp – Suu Kyi pågrepet. Nettavisen. Besøkt 3. februar 2021.
- ^ BBC.com - Myanmar coup: Aung San Suu Kyi detained as military seizes control, besøkt 1. februar 2021.
- ^ BBC.com - Myanmar's coup: Why now - and what's next?, besøkt 1. februar 2021.
- ^ New York Times - Myanmar’s Leader, Daw Aung San Suu Kyi, Is Detained Amid Coup, besøkt 1. februar 2021.
- ^ «Thai politicians and activists join Myanmar people at embassy to protest against the coup in Myanmar». Thai PBS World. 1. februar 2021. Besøkt 1. februar 2021.
- ^ «Politiet bruker vannkanoner mot demonstrantene i Myanmar» (på norsk). Nettavisen. 8. februar 2021. Besøkt 8. februar 2021.
- ^ De forente nasjoner - Statement attributable to the Spokesperson for the Secretary General - on Myanmar, besøkt 2. januar 2021.
- ^ Reuters.com - ASEAN calls for "return to normalcy" in Myanmar after coup, besøkt 2. februar 2021
- ^ Politico.eu - EU leaders condemn military coup in Myanmar, besøkt 2. februar 2021.
- ^ WhiteHouse.gov - Statement by President Joseph R. Biden, Jr. on the Situation in Burma, besøkt 2. februar 2021.
- ^ Regjeringen.no - Myanmar: Norge fordømmer kuppet, besøkt 2. februar 2021.
- ^ Thomas Manch (9. februar 2021). «New Zealand suspends political, military contact with Myanmar after coup» (på engelsk). Stuff. Besøkt 9. februar 2021.