Myanmars riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Burmas riksvåpen

Burmas statssegl fikk sin nåværende utforming i 2008 etter en omstridt folkeavstemning om ny grunnlov. Grunnlovens kapittel 13 omhandler statsseglet.

Seglets sentralmotivet er et gull kartomriss av Burma på rød bunn, omkranset av to gull olivengrener.

Skjoldholderne er to gull mytiske løver. Over skjoldet er det et gull pentagram. Skjoldet er omgitt et tradisjonelt burmesisk blomsterarrangement. Under skjoldet er det et banner med den burmesiske teksten «Unionen Myanmar».

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

En påfugl har vært benyttet som nasjonalt emblem fra 1300-tallet. Emblemet ble beholdt som motiv i presidentflagget.[1]

I sin første utforming etter europeisk mønster 1948 lå riksvåpenets kartomriss på en sølvmynt med de burmesiske ordene ta pau'. Banneret hadde teksten «Unionen Myanmar» eller «Unionen Myanmars president» på burmesisk. skjoldet var omgitt av tre blå løver. Under Ne Wins sosialistiske styre fra 1962 ble den øverste løven erstattet av pentagrammet, mynten ble forandret til et tannhjul. Kransen av risaks ble lagt til omkring tannhjulet.

Utformingen av 1974 var sirkulært blått med et rødt kartomriss av landet som sentralmotiv plassert over et sølv tannhjul med fjorten takker og brun akse. To oransje risaks omga våpenet. De to løvene var blå. Pentagrammet over skjoldet var sølv. Under skjoldet var det et banner med den burmesiske teksten Pyidaungsu Socialist Thamada Myanmar-naing-gan-daw, «Den sosialistiske unionen Myanmar».

Referanser[rediger | rediger kilde]