Narkotika (rusmiddel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1800-talls flaske med heroin produsert av Bayer.

Narkotika (latinsk flertall av narkotikum) er et begrep som i dagligtale blir brukt om en rekke rusmidler; i praksis de fleste andre enn alkohol, tobakk og kaffe. Begrepet er fra et farmakologisk synspunkt meget upresist, da det omfatter stoffer med svært ulike effekt . Narkotika betyr opprinnelig stoffer som virker søvndyssende.

Norge[rediger | rediger kilde]

Juridisk viser narkotika til de stoffer, droger og preparater som er oppført på Narkotikalisten. Denne er utarbeidet i henhold til den norske legemiddelloven på grunnalg av en rekke internasjonale avtaler. Det er nå ca. 200 stoffer på denne listen, hvorav amfetaminer, kokain, heroin, khat og cannabis er blant de mest kjente. Spesielt for Norge er at narkotikalisten kan endres etter administrativt vedtak, listen i Norge er dermed ikke sammenfallende med listene i andre land. Hvilke stoffer som skal være forbudt, og dermed falle inn under betegnelsen narkotika, følger ikke nødvendigvis medisinsk effekt eller faremoment, selv om dette er bakgrunnen for forbudet.

Blant rusmidler som ikke er oppført på narkotikalisten, men likevel gjerne betegnes som narkotika finnes for eksempel «sniffestoff» som lightergass, samt ulike mer eller mindre lovlige legemidler som brukes som rusmiddel. De ulike definisjonsmåtene brukes om hverandre uten tydelige avklaring, men i strafferettslig forstand viser narkotika altså kun til stoffene oppført på narkotikalisten (se også narkotikalovbrudd).

Ordets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ordet narkotika stammer fra gresk narkotikos, som betyr «nummende». Ordet finnes igjen narkose og narkolepsi. I medisinsk betydning ble begrepet narkotika opprinnelig benyttet på en gruppe legemidler/rusmidler bestående av psykoaktive stoffer og preparater med en søvninduserende, smertestillende og avslappende virkning, i hovedsak opiatene (mest kjent ved heroin). Da opiumslovens forbud rundt 1930 ble utvidet til å gjelde flere stoffer, ble blant annet i Norge begrepet narkotika benyttet om alle de forbudte stoffene. Det er derfor en en historisk overgang fra å bruke begrepet om stoffer med en bestemt type virkning, til å bruke det om stoffer som er regulert på en bestemt måte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offentlig og kvalitetssikret Kan inneholde gift Som med andre ulovlige legemidler er det stort sett smuglere og svartebørshaier som står for innførselen av de fleste dopingmidlene til Norge. Narkotikahandlere er også involvert i trafikken. Dette fører med seg et ekstra fareelement, siden dopingmidlene i tillegg til å ha uheldige bivirkninger originalt kan være blandet ut med andre giftige stoffer. Staten tar problemet seriøst, og straffen for innførsel eller salg av dopingmidler har blitt mye strengere de siste årene.

Langvarige virkninger Bivirkningene av doping varierer etter hva slags doping som blir brukt, og hvor mye man bruker. Noen stoffer, som visse narkotiske stoffer, lokalbedøvelse, kortisonpreparater eller betablokkere, har en kortvarig effekt under en konkurranse. Som oftest kommer bivirkningene fra disse raskt også, og ofte kan uopprettelig skade på indre organer oppstå etter bare en gangs bruk. Med doping som blir brukt over lengre tid, som anabole steroider, kommer bivirkningene saktere, men samtidig kraftigere. Felles for alle kjente dopingmidler er at de har farlige bivirkninger, og kan gjør uopprettelig skade etter kort tids bruk.