Hopp til innhold

Min Aung Hlaing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Min Aung Hlaing
Født3. juli 1956[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Minbu[1][2]
BeskjeftigelseOffiser, politiker, militær leder, militært personell, soldat, veteran, armésoldat, hæroffiser, armégeneral, funksjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Commander-in-Chief of Defence Services (2011–)
  • Chairman of the State Administration Council (2021–)
  • Myanmars statsminister (2021–)
  • Myanmars president (2024–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Laws
Utdannet vedDefence Services Academy (1974–1977)
Basic Education High School No. 1 Latha (–1972)
University of Yangon (1973–1974; studieretning: juss)
EktefelleKyu Kyu Hla[3]
FarThaung Hlaing
SøskenTalet 5
BarnAung Pyae Sone
Khin Thiri Thet Mon
PartiDet forente solidaritets- og utviklingspartiet
Nasjonalitetmyanmarsk
Medlem av
Utmerkelser
7 oppføringer
Den hvite elefants orden
Thailands krones orden
Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet»
Aleksander Nevskij-ordenen
Maha Tharay Sithu
Sado Maha Thray Sithu
Sado Thiri Thudhamma
VåpenartMyanmar Army
Militær gradSeniorgeneral,[4] general
Enhet
Deltok iMyanmar borgerkrig, Myanmar-konflikten, Battle of Kawmoora, Communist insurgency in Myanmar, Rohingya genocide, Militærkuppet i Myanmar 2021, Rohingya conflict
IMDbIMDb
Min Aung Hlaing på Commons
I dette burmesiske navnet er fornavnet Min Aung Hlaing. Det er ikke noe etternavn.

Min Aung Hlaing (født 1956) er en burmesisk general som er Myanmars president[5] og tidligere var landets militære leder.[6] Han er leder for Myanmars statlige administrasjonsråd og også øverstkommanderende for landets militære styrker. Han overtok makten i februar 2021 i landet etter å ha avsatt den valgte regjeringen ledet av statsminister Aung San Suu Kyi i et militærkupp.[7] Han innførte militærstyre og krigsrett, og satte til side det sivile rettssystemet.[8]

I november 2024 ba den internasjonale straffedomstolens (ICC) påtalemyndighets kontor om en arrestordre på Min Aung Hlaing for forbrytelser mot menneskeheten for utvisning og forfølgelse av rohingyaene begått i Burma og delvis i Bangladesh mellom august og desember 2017. Det betyr at hvis forespørselen blir innvilget, må ICCs medlemsland snarest arrestere ham hvis han kommer inn i deres jurisdiksjon, og overlevere personen til ICC.[9][10][11][12][13]

31. mars 2025 sendte 319 sivilsamfunnsorganisasjoner i Thailand og Burma et åpent brev til Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra og utenriksminister Maris Sangiampongsa, der de oppfordret dem til å hindre den burmesiske juntalederens deltakelse i det kommende BIMSTEC-toppmøtet den 3 og 4. april. Brevet ble også sendt til ambassadene til Sri Lanka, Bangladesh, India, Bhutan og Nepal.[14]

Nasjonalforsamlingen valgte ham 3. april 2026 til president. Nasjonalforsamlingen domineres av militæret og juntaen, valget av president der ansees som en formalitet.[15][16] Det forutgående valget til nasjonalforsamling ansees som forfalsket.[17] Han gikk av som øverstkommanderende for de militære styrker da han ble president. Etter kuppet i 2021 lovet han å avholde valg og gå tilbake til sivilt styre i landet. Valget til nasjonalforsamling i januar 2026 regnes ikke som fritt. Han har som leder for juntaen stått bak bruk av militære mot innbyggerne med anslagsvis flere tusen drept i det som beskrives som borgerkrig.[5][18]

Han ble født i Dawei (da kalt Tavoy) og studerte jus ved universitetet i Yangon i to år før han i 1974 ble tatt opp til landets militærakademi, en eliteinstitusjon for utdanning av offiserer. Etter å ha fullført akademiet i 1977 gikk han gradene i de militære styrker. Han ble i 2011 utnevnt til øverstkommanderende for de militære styrker.[19][17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000032479[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Library of Congress autoritets-ID n2015244782[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ economictimes.indiatimes.com, besøkt 11. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ https://www.britannica.com/biography/Min-Aung-Hlaing; Encyclopædia Britannica; besøksdato: 10. mai 2024.
  5. 1 2 «Min Aung Hlaing: Myanmar's coup leader becomes president». www.bbc.com (på engelsk). 3. april 2026. Besøkt 3. april 2026.
  6. ↑ «Myanmar coup: Min Aung Hlaing, the general who seized power». BBC News. 1. februar 2021.
  7. ↑ «Myanmar coup: Aung San Suu Kyi detained as military seizes control». BBC News. 1. februar 2021.
  8. ↑ «Myanmar military seizes power, detains elected leader Aung San Suu Kyi». Reuters. 1. februar 2021. Arkivert fra originalen 1. februar 2021. Besøkt 25. februar 2021.
  9. ↑ Jonathan Head; Yvette Tan (27. november 2024). «ICC prosecutor seeks arrest warrant for Myanmar leader» (på engelsk). BBC.
  10. ↑ «46 organizations demand international community ensure accountability for atrocities in Myanmar» (på engelsk). Prachatai English. 6. februar 2025. Besøkt 7. februar 2025.
  11. ↑ «Myanmar: ICC arrest warrant request for military leader must be decisive step in breaking cycle of impunity» (på engelsk). Amnesty International. 27. november 2025. Besøkt 7. februar 2025.
  12. ↑ «ICC Prosecutor Seeks Arrest Warrant for Myanmar Junta Chief» (på engelsk). The Irrawaddy. 27. november 2024. Besøkt 7. februar 2025.
  13. ↑ Vibhu Mishra (27. november 2024). «Arrest warrant sought for Myanmar Commander-in-Chief for Rohingya crimes» (på engelsk). De forente nasjoner. Besøkt 7. februar 2025.
  14. ↑ «Thai government urged to exclude Myanmar’s junta leader from BIMSTEC summit» (på engelsk). Prachatai. 2. april 2025. Besøkt 2. april 2025.
  15. ↑ Elgaaen, Vilde; NTB (3. april 2026). «Myanmars kupp­general valgt til president». VG (på norsk). Besøkt 3. april 2026.
  16. ↑ «Myanmar clears path for junta leader to become president». dw.com (på engelsk). Besøkt 3. april 2026.
  17. 1 2 Ratcliffe, Rebecca; correspondent, Rebecca Ratcliffe South-east Asia (3. april 2026). «Myanmar junta chief Min Aung Hlaing appointed president after ‘sham’ election». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. april 2026.
  18. ↑ «Myanmar’s parliament elects ruling general as president, keeping the army in charge». The Washington Post (på engelsk). 3. april 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 3. april 2026.
  19. ↑ https://www.britannica.com/biography/Min-Aung-Hlaing

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Min_Aung_Hlaing&oldid=25733703»