Ole Friele Backer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Friele Backer
Ole Friele Backer.jpg
Ole Friele Backer
Født13. november 1907[1]
Vågan
Død13. desember 1947[2][3] (40 år)
Bergen
Ektefelle Ina Backer
Barn Berit Backer
Beskjeftigelse Fotograf
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren

Ole Friele Backer (født 13. november 1907 i Vågan,[4] død 13. desember 1947 i Bergen[5]) var en norsk fotograf. Han er kjent for sitt arbeid som krigsfotograf under andre verdenskrig.

Krigsfotograf[rediger | rediger kilde]

Backer bodde i Bergen og fotograferte i april 1940 krigshandlinger som følge av det tyske angrepet på Norge. Fotografiene ble trykket i utlandet og Backer måtte flykte til Storbritannia.[6], ombord på MK «Sjølivet». Han ble ansatt som fotograf ved den norske regjeringens informasjonskontor i London.[7] Han dekket det norske kongehuset og regjeringens aktiviteter i eksil, fotograferte norsk militært personell, krigsseilere og andre nordmenn i utlendighet. Backers fotografier fikk bred publisitet og ble trykket i Storbritannia så vel som i USA.[7]

I 1943 seilte Backer med det norske skipet «Montevideo» i konvoi og laget en serie bilder som dokumenterte krigsseilernes hverdagsliv om bord. Kokken i arbeid i byssa med redningsvesten på, og frivakten som hviler i en leider ikledd Nortraships flytedrakter av gummi.

I juni 1944 dekket Backer landgangen i Normandie. Han var med DS «Vestmanrød» og gikk i land like ved Bernière-sur-Mer i landgangsområdet Juno Beach. Bildene han tok av landgangen ble publisert over hele verden.[7]

I november 1944 ble Backer sendt med en alliert konvoi til Murmansk i Sovjetunionen. Han deltok deretter i frigjøringen av Finnmark.[6] I januar 1945 var Backer med i ekspedisjonen som kom til unnsetning til befolkningen på Sørøya i Finnmark,[8] der omkring 1 000 mennesker lå i skjul etter tvangsevakueringen.[9] I februar 1945 ble befolkningen evakuert.[10] Sammen med Per E. Danielsen og Per Waage utga Backer etter krigen boken Øya i ingenmannsland om denne hendelsen.[11]

Familie[rediger | rediger kilde]

Backer giftet seg med Ina Backer, datter av Edvard Christian Danielsen og søster av Per E. Danielsen. Paret fikk datteren Berit Backer.[6]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Backer ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats ved evakueringen av befolkningen på Sørøya.[12][13]

Noen av Backers krigsfotografier[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krigsseilerregisteret, 9. okt. 2017, Ole Friele Backer, 360662
  2. ^ Photographers' Identities Catalog, 9. okt. 2017, Ole Friele Backer, 390298
  3. ^ BIBSYS, 9. okt. 2017, O.F. Backer, 90928895
  4. ^ Folketelling 1910 for 1865 Vågan herred[død lenke], Digitalarkivet.
  5. ^ Bergens Tidende, 16. desember 1947, s. 7.
  6. ^ a b c Ann Christine Eek: «Berita – The Norwegian friend of the Albanians», i Berit Backer: Behind stone walls. Changing household organization among the Albanians of Kosova, redigert av Robert Elsie og Antonia Young, med innledning og fotografier av Ann Christine Eek. Peja: Dukagjini Balkan Books, 2003, s. 8.
  7. ^ a b c «Fotografen i første linje» Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine., Forsvarsforum, nr. 5, mai 2004, s. 29.
  8. ^ Kristian Husvik Skancke: Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst, mastergradsoppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010, s. 43.
  9. ^ Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, Oslo: Gyldendal , 1984, s. 185f.
  10. ^ Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, Oslo: Gyldendal , 1984, s. 205–219.
  11. ^ Skancke, s. 10.
  12. ^ «Krigen som pressefotografen så den», Aftenposten, morgennummeret 14. september 1946, s. 11.
  13. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 196.