Ole Friele Backer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ole Friele Backer
Ole Friele Backer.jpg
Ole Friele Backer
Født 13. november 1907
Vågan
Død 13. desember 1947
Bergen
Ektefelle Ina Backer
Barn Berit Backer
Yrke Fotograf
Nasjonalitet Norge

Ole Friele Backer (født 13. november 1907 i Vågan,[1] død 13. desember 1947 i Bergen[2]) var en norsk fotograf. Han er kjent for sitt arbeid som krigsfotograf under andre verdenskrig.

Krigsfotograf[rediger | rediger kilde]

Backer bodde i Bergen og fotograferte i april 1940 krigshandlinger som følge av det tyske angrepet på Norge. Fotografiene ble trykket i utlandet og Backer måtte flykte til Storbritannia.[3], ombord på MK «Sjølivet». Han ble ansatt som fotograf ved den norske regjeringens informasjonskontor i London.[4] Han dekket det norske kongehuset og regjeringens aktiviteter i eksil, fotograferte norsk militært personell, krigsseilere og andre nordmenn i utlendighet. Backers fotografier fikk bred publisitet og ble trykket i Storbritannia så vel som i USA.[4]

I juni 1944 dekket Backer landgangen i Normandie. Han var med DS «Vestmanrød» og gikk i land like ved Bernière-sur-Mer i landgangsområdet Juno Beach. Bildene han tok av landgangen ble publisert over hele verden.[4]

I november 1944 ble Backer sendt med en alliert konvoi til Murmansk i Sovjetunionen. Han deltok deretter i frigjøringen av Finnmark.[3] I januar 1945 var Backer med i ekspedisjonen som kom til unnsetning til befolkningen på Sørøya i Finnmark,[5] der omkring 1 000 mennesker lå i skjul etter tvangsevakueringen.[6] I februar 1945 ble befolkningen evakuert.[7] Sammen med Per E. Danielsen og Per Waage utga Backer etter krigen boken Øya i ingenmannsland om denne hendelsen.[8]

Familie[rediger | rediger kilde]

Backer giftet seg med Ina Backer, datter av Edvard Christian Danielsen og søster av Per E. Danielsen. Paret fikk datteren Berit Backer.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Backer ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats ved evakueringen av befolkningen på Sørøya.[9][10]

Noen av Backers krigsfotografier[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketelling 1910 for 1865 Vågan herred, Digitalarkivet.
  2. ^ Bergens Tidende, 16. desember 1947, s. 7.
  3. ^ a b c Ann Christine Eek: «Berita – The Norwegian friend of the Albanians», i Berit Backer: Behind stone walls. Changing household organization among the Albanians of Kosova, redigert av Robert Elsie og Antonia Young, med innledning og fotografier av Ann Christine Eek. Peja: Dukagjini Balkan Books, 2003, s. 8.
  4. ^ a b c «Fotografen i første linje», Forsvarsforum, nr. 5, mai 2004, s. 29.
  5. ^ Kristian Husvik Skancke: Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst, mastergradsoppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010, s. 43.
  6. ^ Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, Oslo: Gyldendal , 1984, s. 185f.
  7. ^ Kjell Fjørtoft: Vi fikk vår frihet. Finnmark høsten 1944, Oslo: Gyldendal , 1984, s. 205–219.
  8. ^ Skancke, s. 10.
  9. ^ «Krigen som pressefotografen så den», Aftenposten, morgennummeret 14. september 1946, s. 11.
  10. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 196.