Institutt for historiske studier (NTNU)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NTNU Dragvoll i 2006.

Institutt for historiske studier hører til Det humanistiske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Instituttet er lokalisert på Dragvoll i Trondheim, og driver undervisning og forskning innenfor fagene historie, arkeologi, klassiske fag, europastudier og kulturminneforvaltning.

Instituttets navn stammer fra 2013, da Det humanistiske fakultet endret instituttstrukturen, og arkeologi (inngikk i Institutt for arkeologi og religionsvitenskap) ble slått sammen med Institutt for historie og klassiske fag.[1]

Som en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik) og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund), er det til dels store endringer i institutt- og fakultetsstrukturen ved NTNU fra 1. januar 2017.[2] Dette berører i liten grad Institutt for historiske studier, som videreføres uten større endringer.

I tillegg til de fast vitenskapelig ansatte, har instituttet et stort antall doktorgradsstipendiater, post doc-forskere og oppdragshistorikere.

Førsteamanuensis Tor Einar Fagerland er instituttleder fra 2013.

Instituttets historie[rediger | rediger kilde]

Lade gård fotografert omtrent da NLHT ble etablert.

Det som i dag er historiefagmiljøet ved instituttet, har utviklet seg fra en sped begynnelse ved Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), som ble etablert i 1922.

Høgskolen skulle være en etter- og videreutdanningsinstitusjon for folkeskolelærere, og hadde helt fra starten en stilling i historie. Stillingen var opprinnelig et dosentur, men stillingsinnehaver Arne Bergsgård ble i 1935 forfremmet til professor. Høsten 1958 ga departementet NLHT tillatelse til å gi regulær universitetsundervisning på grunn- og mellomfagsnivå i flere fag, blant annet historie.

I 1963 ble det formelt bestemt, ved kongelig resolusjon, at lærerhøgskolen hadde rett til å holde eksamener med adjunkts kompetanse eller cand.mag.-grad som mål. Ordningen med historie som en sentral komponent i det eksamensfrie opplegget for lærere, bestod ved siden av universitetsundervisningen til 1965.[3]

Fra 1963 til 1. juli 1978 hørte instituttet inn under Avdeling for samfunnsfag. Deretter ble det organisert under Avdeling for filologiske fag.[4] Da loven for Universitetet i Trondheim trådte i kraft 1. juli 1984, endret Norges lærerhøgskole navn til Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), og høgskolens ulike enheter fikk nye betegnelser. Avdeling for filologi ble da til Det historisk-filosofiske fakultet.[5]

I 2002 ble det foretatt en omstrukturering og sammenslåing av institutter ved Det historisk-filosofiske fakultet, og Historisk institutt og Senter for middelalderstudier ble slått sammen til ett institutt: Institutt for historie og klassiske fag.[6]

I 2013 endret Det humanistiske fakultet igjen instituttstrukturen. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ble delt. Religionsvitenskap ble slått sammen med Filosofisk institutt til Institutt for filosofi og religionsvitenskap, og arkeologi ble slått sammen med Institutt for historie og klassiske fag. Det nye instituttet fikk navnet Institutt for historiske studier.

Lokaler

Fra opprettelsen i 1922 til høsten 1960, holdt NLHT til på Lade gård. Høsten 1960 flyttet høgskolen inn i nye lokaler på Rosenborg. På grunn av den kraftige studentveksten gjennom 1960-årene, ble de nye bygningene på Rosenbrg for små, og Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for filologi flyttet ut. De flyttet tilbake til Lade, til forholdsvis nybygde industri- og kontorlokaler. I 1974–1975 flyttet de igjen, til provisoriske bygninger like i nærheten, reist av Trondheim kommune.

Da første byggetrinn var klart på Dragvoll i 1978, flyttet instituttet dit.

Instituttledere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historisk oversikt avdelinger/fakulteter/vitenskapsmuseet
  2. ^ NTNUs informasjon om fusjonen
  3. ^ Kirkhusmo, s. 19
  4. ^ Kirkhusmo, s. 51
  5. ^ Wale, s. 32
  6. ^ Kirkhusmo, s. 85

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]