Kavliinstituttet for nevrovitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kavliinstituttet for nevrovitenskap (engelsk: Kavli Institute for Systems Neuroscience)[1] er et forskningsinstitutt ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Instituttets vitenskapelige mål er å øke forståelsen av nevrale kretser og systemer, og deres rolle i å generere psykologiske funksjoner.[2] Instituttets forløper, Senter for hukommelsesbiologi (engelsk: Centre for the Biology of Memory, CBM) ble utpekt som det første Kavliinstituttet i Norge i 2007, med økonomisk støtte fra Kavli Foundation.[3] Per 2018 er det fortsatt det eneste Kavliinstituttet i Norge.[4]

Professor Edvard Moser er instituttleder, med professor May-Britt Moser som meddirektør, og har ansvar for den faglige ledelsen. I 2014 ble de, sammen med John O'Keefe, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin oppdagelse av gitterceller, som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen, og er grunnleggende for hvordan stedsansen fungerer.[5] [6]

Instituttet omfatter per 2018 to sentrale forskningssentre, Senter for nevrale nettverk og Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret.

De mer enn 100 ansatte ved instituttet er organisert i ni arbeidsenheter, sju av dem er forskningsgrupper. Instituttet har også studenter og stipendiater.

Kay Gastinger er administrativ leder.[7]

Forskningssentrene[rediger | rediger kilde]

Senter for nevrale nettverk

Senter for nevrale nettverk (engelsk: Centre for Neural Computation, CNC) er et senter ved instituttet. Norges forskningsråd utnevnte i 2012 senteret som et senter for fremragende forskning for perioden 2013–2023. «Senteret har som mål å forstå de grunnleggende nevrale mekanismene i hjernen, og skal lede an i å avdekke nevrale algoritmer i hjernebarken til pattedyr».[8] Senteret ledes av May-Britt Moser, med Edvard Moser som meddirektør.[2]

Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret

Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (engelsk: Egil & Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits) er det andre senteret ved instituttet. Høsten 2015 ble det kjent at enken etter eiendomsutvikleren Egil Braathen, Pauline Braathen, og hans nevø og nieser donerte 50 millioner kroner til et nytt senter ved instituttet: The Egil & Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits.[9] Senteret vil gjenomføre hjerneforskning og samarbeide med universitetssykehuset St. Olavs hospital. Et av mange prosjekter skal studere endringer i celler og nevrale nettverk i tidlige stadier av Alzheimers sykdom. Dette prosjektet skal gjennomføres side om side med omfattende grunnforskning som utnytter styrken til forskerne ved senteret, og som er nødvendig for å forstå mekanismene og konsekvensene av tidlige stadier av Alzheimer-relaterte endringer i hjernen.[9]

Instituttets forskningsgrupper[rediger | rediger kilde]

Per 2017 har instituttet sju forskningsgrupper:

  • Moser-gruppen, gruppeledere: May-Britt Moser og Edvard Moser.
  • Witter-gruppen: gruppeleder: professor Menno Witter.
  • Roudi-gruppen, gruppeleder: professor Yasser Roudi:.
  • Kentros-gruppen:, gruppeleder professor Cliff Kentros.
  • Whitlock-gruppen: gruppeleder: forsker Jonathan Whitlock
  • Yaksi-gruppen: gruppeleder: professor Emre Yaksi
  • Doeller-gruppen: gruppeleder: Christian Doeller

Sentrale forskningsresultater, publisering og formidling[rediger | rediger kilde]

I 2005 oppdaget Moser og Moser og deres forskningsteam stedsansen, gitterceller som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. Forskningsrapporten ble publisert i forskningstidsskriftet Nature.

I 2018 oppdaget forskningsmiljøet tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker vår sans for tid gjennom erfaringer og minner.[10] [6] Forskningsrapporten for dette arbeidet er også publisert i tidsskriftet Nature.

I 2019 oppdaget Moser-gruppen objekt-vektorceller, hjernecellene som viser hvordan vi forholder oss til ting rundt oss, og kan beregne avstand og retning til objekter som vi har i våre omgivelser. Også denne forskningen er publisert i Nature. [11]

En fullstendig oversikt over instituttets vitenskapelige publikasjoner er tilgjengelig i databasen PubMed.[12]

Mannen bak Kavli Foundation, Fred Kavli, var opptatt av forskningsformidling: «– De beste forskerne er gjerne også de som er flinkest til å kommunisere forskningen sin»,[13] og i tillegg til å publisere forskningsresutater i vitenskapelige tidsskrifter, legger forskerne ved Kavliinstituttet vekt på å formidle forskning og forskningsresultater til «folk flest», gjennom deltagelse på festivaler og møter; intervjuer og innlegg i aviser; populærvitenskapelige foredrag og konto i ulike sosiale medier.[14][15]

Instituttets historie i korte trekk[rediger | rediger kilde]

  • 1996 – May-Britt Moser og Edvard Moser fikk doktorgradsstipender fra NAVF, og tilbud om å flytte til NTNU i Trondheim for å opprette sitt eget hjerneforskningslaboratorium.[16] Dette ble Centre for the Biology of Memory (CBM) .
  • 2002 – Norges forskningsråd utpekte CBM til et Senter for fremragende forskning (SFF).
  • 2005 – Moser, Moser og O'Keefe oppdaget gittercellen, en type nervecelle som finnes hos mange arter, og som brukes for romlig navigasjon.
  • 2007 – Forskningssenteret ble det første Kavliinstituttet i Norge, da Kavli-stiftelsen finansierte opprettelsen av Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU.
  • 2011 – Kavliinstituttet ble medlem av Norwegian Brain Initiative (NORBRAIN).
  • 2012 – Instituttet fikk sitt andre SFF (Senter for fremragende forskning), the Centre for Neural Computation (CNC).
  • 2014 – May-Britt Moser og Edvard Moser ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med John O'Keefe.
  • 2015 – Forskningssenteret Egil and Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits ble etablert
  • 2016 – Instituttet, v/Edvard Moser og May-Britt Moser, meldte seg inn i Hjernerådet.[17]
  • 2018 – Forskerne oppdaget tidssansen; et nettverk av nerveceller som registrerer tid som har gått, i form av rekkefølgen for ulike hendelser.[6]
  • 2019 – Moser-gruppen oppdaget objekt-vektorceller, hjernecellene som gjør at vi kan beregne avstand og retning til objekter som vi har rundt oss.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Instituttet bruker i hovedsak den engelske betegnelsen i sin kommunikasjon og formidling
  2. ^ a b Kavli-instituttets informasjon Lest 15. oktober 2014
  3. ^ Spilde, Ingrid (14. august 2007). «Norges første Kavli-institutt». forskning.no. 
  4. ^ «Institutes | The Kavli Foundation». www.kavlifoundation.org (engelsk). Besøkt 11. september 2018. 
  5. ^ «The 2014 Nobel Prize in Physiology or Medicine - Press release - NobelPrize.org». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 6. september 2018. 
  6. ^ a b c NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. Besøkt 6. september 2018. 
  7. ^ Gastingers profilside på ntnu.no
  8. ^ «Om sentrene - SFF». www.forskningsradet.no (norsk). Besøkt 6. september 2018. 
  9. ^ a b «Moser får 100 millioner i gave». Gemini.no. 8. september 2015. Besøkt 4. september 2018. 
  10. ^ «News - Kavli Institute for Systems Neuroscience». www.ntnu.edu (engelsk). Besøkt 6. september 2018. 
  11. ^ a b "– Dette er et gigafunn, sier May-Britt Moser" www.nrk.no, 3. april 2019
  12. ^ «About - Kavli Institute for Systems Neuroscience». www.ntnu.edu (engelsk). Besøkt 6. september 2018.  Lenke til PubMed og informasjon om søking for å få en fullstendig oversikt over instituttets vitenskapelige publikasjoner
  13. ^ «Bladet Forskning». www.forskningsradet.no (norsk). Besøkt 6. september 2018. 
  14. ^ «Kavli Institute for Systems Neuroscience». www.facebook.com. Besøkt 6. september 2018. 
  15. ^ «Kavli Institute for Systems Neuroscience på Instagram • Bilder og videoer». www.instagram.com. Besøkt 6. september 2018. 
  16. ^ «Harde diskusjoner før Moser-ekteparet fikk doktorgradsstipend» (norsk). Besøkt 4. september 2018. 
  17. ^ «Nobelprisvinnere blir medlem i Hjernerådet». 16. juni 2016. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 17. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]