Senter for forskningsdrevet innovasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er knyttet til en forskningsinstitusjon, som er vertsinstitusjon for senteret. SFI-ordningen ble etablert i 2006 for å styrke innovasjonsevnen i det norske næringslivet og fremme god og langsiktig næringsrettet forskning med internasjonalt anerkjent kvalitet. Sentrene samfinansieres av vertsinstitusjon, bedrifter, andre forskningsinstitusjoner og Norges forskningsråd. Bedrifter må delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Sentrene blir etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år. Hovedkriteriet for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og verdiskaping. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt internasjonalt nivå.

Ordningen ble utformet etter modell av tilsvarende ordninger blant annet i USA (Engineering Research Centers), Australia (Corporate Research Centres) og Sverige (Kompetenssentra). Den norske ordningen ble gitt en utforming som er tilpasset norske forhold og framstår som en konkur­ransebasert, nasjonal satsing. Norges forskningsråd tildeler SFI-status og tilhørende bevilgninger.

SFI-ordningen ble første gang utlyst i juni 2005. 14 sentre kom i drift våren 2007 og ble avsluttet i løpet av 2015 (SFI-I). En ny utlysning ble gjennomført i 2010 og sju sentre startet opp i 2011 (SFI-II). En tredje gruppe med 17 sentre (SFI-III) startet opp i løpet av 2015 på grunnlag av en utlysning i 2014. Gjennom disse tre utlysningsrundene fra 2005 til 2014 har Norges forskningsråd gitt bevilgninger og tilsagn på 3,3 mrd. kroner til 38 SFI-er. Medregnet partnernes egeninnsats utgjør det totale budsjettet mellom 7 og 8 mrd. kroner i perioden.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hallén, Arvid. SFI – forskningssamarbeid for innovasjon. Norges forskningsråd. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]