Senter for fremragende forskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Senter for fremragende forskning (forkortet SFF) (engelsk: centre of excellence[1]) er en betegnelse som brukes i flere land om forskningsinstitutter som tilføres ekstra kapital til å bygge opp forskning på høyt nivå, som regel med en ambisjon om å være i toppsjiktet innen det aktuelle fagfeltet. Det er da som regel noen få satsningsområder og forskningsmiljøer som får denne betegnelsen. I flere land finansierer forskningsrådene eller tilsvarende organisasjoner slike sentre. Etableringen av programmer for fremragende forskning er del av en større internasjonal utvikling, og programmene varierer mye mellom ulike land. I Skandinavia var Danmark det første landet som innførte sentre for fremragende forskning, fulgt av Finland i 1994 og Sverige og Norge på 2000-tallet.[1]

Norge[rediger | rediger kilde]

De norske Sentre for fremragende forskning (SFF) velges ut av Forskningsrådet og mottar en romslig grunnfinansiering fra Forskingsrådet i opp til 10 år. Konkurransen om å bli et SFF er svært hard og kun 5-10 prosent av søkerne får denne statusen. Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for bedømmelse og utvelgelse av søknadene som skal finansieres av SFF. Dette kravet gjelder både for den planlagte forskningen og for sentrets vitenskapelige nøkkelpersonell.

Noen av Norges fremste forskningsmiljøer har gjennom finansiering fra SFF-ordningen fått mulighet til å organisere seg i sentre med ambisiøse vitenskapelige mål. De fleste sentrene har forskningsresultater som har flyttet den internasjonale forskningsfronten. Sentrene arbeider med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig forskningsinnsats er viktig. Et senter kan være tverrfaglig eller innen ett fagområde.

SFF-er 2017–2026[rediger | rediger kilde]

SFF-er 2013–2022[rediger | rediger kilde]

  • Birkelandsenteret for romforskning (Birkeland Center for Space Science, BCSS), UiB. Forsker på elektriske fenomen i øvre atmosfære, strømfeltene rundt jorda, partikkelskurer fra rommet, nordlys, gammaglimt og andre koblinger mellom Jorden og rommet og hvordan varsle slike hendelser. Leder: Nikolai Østgaard.
  • Senter for kreftmarkører (Centre for Cancer Biomarkers, CCB), UiB. Forsker på hvordan kreftceller og deres naboceller samhandler. Senteret skal identifisere biomarkører som kan brukes for å lokalisere og behandle aggressiv kreft. Leder: Lars Andreas Akslen.
  • Senter for molekylær inflammasjonsforskning (Centre of Molecular Inflammation Research, CEMIR), NTNU. Finne nye diagnostiske metoder og ny behandling for inflammatoriske sykdommer og fremskaffe kunnskap om hvordan kroppens betennelsesreaksjoner på sykdommer settes i gang og hvordan immunforsvaret aktiveres. Leder: Terje Espevik.
  • Senter for nevrale nettverk (Centre for Neural Computation, CNC), NTNU. Finne algoritmer fra hjernen til pattedyr som lar seg beregne, dette for å kunne diagnostisere og forebygge nevrale og psykiatriske sykdommer. Leder: May-Britt Moser.
  • Senter for biodiversitetsdynamikk (Centre for Biodiversity Dynamics, CBD), NTNU. Forsker på biosystemer på gennivå, populasjonsnivå og samfunnsnivå og identifisere prinsipper og mønstre som kan forutsi endringer i det biologiske mangfoldet. Leder: Bernt-Erik Sæther.

SFF-er 2007–2017[rediger | rediger kilde]

SFF-er 2003–2012[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Centres of Excellence in the Nordic countries Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., NIFU-arbeidsnotat 4/2012
  2. ^ [1], Ti nye sentre for fremragende forskning, Forskningsrådet 15. mars 2017

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]