Studentsamskipnad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En studentsamskipnad er en privat stiftelseslignende organisasjon regulert av lov om studentsamskipnader med tilhørende forskrifter.[1][2] Formålet til studentsamskipnadene er å arbeide for lik rett til utdanning[trenger referanse] for studenter ved universiteter, statlige høgskoler, vitenskapelige høyskoler, fagskoler samt andre utdanningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning som er tilsluttet en studentsamskipnad. Studentsamskipnadene tar seg av studenters velferdsbehov og står for organiseringen av velferdstilbud som studentboliger, studentkafeer, studentbarnehager, studenthelsetjenester, studentidrett og opplysningsvirksomhet.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Studentsamskipnadenes velferdstilbud finansieres gjennom semesteravgift, direkte statsstøtte, støtte og fristasjon fra utdannelsesinstitusjonene. Et overskudd i en studentsamskipnad tilbakeføres til driften, slik at denne kan brukes til oppretting av nye, eller subsidiering eller utbygging av allerede eksisterende velferdstilbud.

Styre[rediger | rediger kilde]

Hver studentsamskipnad ledes av et styre som blant annet fastsetter nivået på semesteravgiften og avgjør hvilke velferdstjenester som skal tilbys studentene. Det øverste studentdemokratiske organet i samskipnaden, eller et velferdsting der det finnes, velger studenter til styret. Studentorganet kan velge at det skal være studentflertall i styret, og det er vanlig å velge en student til styreleder. I tillegg består styret av representanter fra utdanningsinstitusjonenene og de ansatte i studentsamskipnaden.

Fra 1939 til 2012 og igjen fra 2015 har studentene flertall og full råderett over styret, i perioden januar 2013 til desember 2014 krevdes det to tredjedels flertall i et utvalg styresaker, noe som i praksis betød at studentsamskipnadene ikke lenger var fullt ut studentstyrte.[3][4]

Studentsamskipnadene står under tilsyn av Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen.

Studentboliger[rediger | rediger kilde]

Det er en vanlig misforståelse at studentsamskipnadene har monopol på studentboligbygging, og at disse bygges av samskipnadene selv.[trenger referanse] Det finnes ikke noe studentboligmonopol, men på grunn av studentsamskipnadene sitt ideelle formål er det nesten utelukkende disse som kan søke Husbanken om statlig tilskudd til studentboligbygging. Enkelte stiftelser, som for eksempel Anker STI, som har som formål å bygge studentboliger kan også søke Husbanken om statlig tilskudd etter å mottatt tilsagn om tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. For å få statstilskudd må studentboligene bygges innenfor en kostnadsramme per hybelenhet (HE). En hybelenhet er beregnet ut ifra det antall personer som boenheten er beregnet for. Kostnadsrammen er i 2021 på kr 986 300 i byer definert som pressområder (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Drammen, Kristiansand og Bodø), og kr 931 500 i landet for øvrig. Det gis det et tilskudd på henholdsvis kr 372 500 og kr 317 900 dersom byggeprosjektet ikke overskrider rammen.[5]

Studentsamskipnader i dag[rediger | rediger kilde]

Det finnes 14 studentsamskipnader i Norge. Den første studentsamskipnaden, opprettet ved lov i 1939, var Studentsamskipnaden i Oslo.

Tidligere studentsamskipnader[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lov om studentsamskipnader
  2. ^ Tilhørende forskrifter
  3. ^ «Tar makten fra studentene». Besøkt 4. august 2017. 
  4. ^ Dalane-Hval, Petter Fløttum, Hans. «Gir makta tilbake til studentene». Besøkt 4. august 2017. 
  5. ^ «5. Beregning av tilskudd - Husbanken». www.husbanken.no. Besøkt 16. juni 2021. [død lenke]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Studentsamskipnad&oldid=22329352»