Litteraturhuset i Trondheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kulturkvartalet sett fra Søndre gate (2017)
Bygningen mens den var i bruk som hovedbrannstasjon (1950-tallet?)

Litteraturhuset i Trondheim er et kulturhus som har som mål «å levere arrangement av høy kvalitet innen litteratur og være en arena for samfunnsdebatter og forskningsformidling».[1] Litteraturhusets lokaler ligger i Kongens gate 2, i bygningen der Trondheim hovedbrannstasjon tidligere holdt til. Litteraturhuset åpnet 15. oktober 2016, men hadde allerede hatt flere arrangementer i ulike lokaler i byen.

Litteraturhuset i Trondheim har en helt annen løsning enn litteraturhusene i Oslo og Bergen når det gjelder lokaler. Det disponerer ikke en egen bygning, men leier lokaler, som én av fire uavhengige kulturaktører i det som uoffisielt kalles «Trondheims kulturkvartal». De andre er Kunsthall Trondheim, Sellanraa Bok & Bar og Trondheim folkebibliotek, hovedbiblioteket.[2] Kunsthallen og Sellanraa ligger også i den gamle hovedbrannstasjonen, mens folkebiblioteket holder til i nabobygningene, som består av byens gamle rådhus, den fredede Lorck-gården og bibliotekbygget som ble åpnet i 1989. Mellom biblioteket og Sellanraa er det bygget en innendørs forbindelse, så lokalene kan brukes i sammenheng. Litteraturhuset har en formalisert avtale med Sellanraa og biblioteket, og disponerer dermed lokaler for ulike gruppestørrelser, både til egne arrangementer og for utleie.[3] I tillegg fortsetter litteraturhuset å ha arrangementer andre steder i byen, slik de har gjort under navnet «Litteraturhuset i Trondheim» også før lokalene var en realitet.

Trond Åm er daglig leder for litteraturhuset.[4]

Historikk 2008–2016[rediger | rediger kilde]

Etter at Litteraturhuset åpnet i Oslo høsten 2007, og ble en stor suksess med mer enn 250 000 besøkende årlig allerede de første årene,[5] var det flere byer som ønsket å etablere egne litteraturhus. Bergen var den byen som først fikk realisert sine planer. Fire gamle bygninger i sentrum ble slått sammen til et litteraturhus på rundt 2000 m²,[6] og i januar 2013 kunne Litteraturhuset i Bergen åpne.

2008–2011

I Trondheim hadde trønderske forfattere etterlyst et slikt sted siden forfatterlaget ble etablert i 1977. I 2008 begynte Trøndersk Forfatterlag å arbeide systematisk for å få et litteraturhus i Trondheim, etter modell av det i Oslo. Forfatterlaget nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede mulighetene.[7] De samarbeidet med kommunen for å finne en løsning, og prøvde å finne samarbeidspartnere som kunne bidra til å realisere et litteraturhus, gjerne med både bokhandel og kafé i lokalene. Allerede den gang var den gamle hovedbrannstasjonen nevnt som et mulig sted. Hovedbrannstasjonen skulle flyttes til nye lokaler på Sluppen, sør for sentrum, og den gamle bygningen skulle få nytt innhold. Avisene og andre kom også med forslag om aktuelle bygninger.

Arbeidsgruppen ble etterhvert avløst av «Prosjektgruppen for Forprosjektet Litteraturhuset». Prosjektgruppen besto av medlemmer fra Trøndersk Forfatterlag; Forfattersentrum Midt-Norge og Trondheim folkebibliotek. Biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård var gruppeleder fra august 2009. Prosjektgruppen drev den midlertidige løsningen Litteraturhus Trondheim, hvor biblioteket stilte sine lokaler til disposisjon for arrangement.[7]

I 2011 ble Prosjektgruppen avløst av en styringsgruppe. Biblioteksjef Nygård var leder også her den første tiden. Forøvrig hadde styringsgruppen medlemmer fra Trøndersk Forfatterlag; Norsk Forfattersentrum Midt-Norge; NTNU; Akademika Forlag og Næringsforeningen i Trondheim, i tillegg til en representant for bokhandlerbransjen.[8] Sommeren 2012 trakk Nygård seg fra gruppen, for ikke å komme i en vanskelig dobbeltrolle da styringsgruppen ville søke om økonomisk støtte fra kommunen og fylkeskommunen.[9]

I løpet av 2011 stilte flere av de kommunale politikerne seg positive til litteraturhustanken,[10] og i desember 2011 bevilget formannskapet 260 000 kroner av Kulturfondet til et forprosjekt.[11] Stiftelsen Fritt Ord ga 200 000 kroner til utredningsarbeidet, og fra 1. oktober samme år ble Silje Engeness engasjert som prosjektleder.[5]

Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten 14. Oppført 1900. Arkitekt: Axel Guldahl d.e.

2012–2015

Før det ble avklart at litteraturhuset skulle flytte inn i den tidligere Hovedbrannstasjonen, vurderte styringsgruppen flere andre alternativer. I mai 2012 publiserte de prosjektbeskrivelsen Litteraturhuset i Trondheim.[12] Her konkluderte gruppen med at Huitfeldtgården i Kjøpmannsgaten 14 var det beste alternativet, noe forfatterne i byen var enige i,[13] og i februar 2012 bevilget Fritt Ord to millioner kroner i etableringsstøtte for oppstart der. Det ble opplyst i prosjektbeskrivelsen at gårdeieren var villig til å pusse opp og rehabilitere gården i tråd med Litteraturhusets behov og ønsker. Den årlige driften var beregnet til fem millioner kroner i året, med egne arrangementer og utleie, og en stab på minimum tre årsverk.

I november 2012 ble litteraturhussaken behandlet i kommunens kulturkomité. Styringsgruppen hadde søkt kommunen om én million kroner til etablering i 2013, og én million til første driftsår (2014). Kulturkomiteen var for et litteraturhus, men flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, gikk mot å gi Huitfeldtgården-prosjektet kommunal støtte. De mente dette alternativet ble for kostbart. Da saken ble behandlet i Trondheim bystyre i desember 2012, ble utfallet det samme som i kulturkomiteen.[14] Rådmannen ble bedt av politikerne om å utrede en mulig samlokalisering med folkebibliotekets hovedbibliotek, og konkluderte med at biblioteket og litteraturhuset kunne disponere det gamle rådhuset, som allerede var en del av biblioteket, etter brøken 50/50. Denne løsningen mente styringsgruppen og kulturkomiteen var for komplisert, så dette alternativet bortfalt.

I november 2012 uttalte ordfører Ottervik seg offentlig om litteraturhussaken for første gang. Hennes hovedinnvending var at modellen for litteraturhusets innhold og virksomhet ikke var god nok. Oppgavene måtte bli tydeligere, med en bedre arbeidsdeling mellom denne og andre institusjoner.[15]

I desember 2012 vedtok Sør-Trøndelag fylkeskommune å gi tilskudd til etablering av et litteraturhus i 2013, og til gradvis utvikling. En forutsetning var at kommunen også skulle bidra. Det ble heller ikke bevilget midler til litteraturhus i kommunens budsjett for 2013, men i mars 2013 innstilte kulturkomiteen på at det skulle bevilges kr. 300 000 årlig i 2013, 2014 og 2015 til et prosjekt som skulle finne en annen løsning enn Huitfeldtgården. Det var fortsatt uavklart hvor litteraturhuset skulle holde til. De gamle bryggene i Kjøpmannsgata, som skal revitaliseres gjennom ny bruk, ble nevnt.[16]

Litteraturhuset i Trondheim ble et begrep før de kunne disponere egne lokaler. De hadde arrangementer i Nidarosdomen, biblioteket, Byscenen, Dokkhuset og i andre lokaler i byen. Våren 2015 tiltrådte idéhistoriker og Venstrepolitiker Trond Åm som prosjektleder, for å utvikle et drivverdig konsept for et litteraturhus. Samme år vedtok bystyret å etablere litteraturhuset i den gamle brannstasjonen.

2016–

Sosiolog Agnes Bolsø foreleser om økopolitikk og feminisme. Fra «Forskerstafett på kvinnedagen», 8. mars 2017.

15. oktober 2016 kunne Litteraturhuset i Trondheim åpne, med arrangementer i flere av lokalene i «Kulturkvartalet». Trond Åm har tiltrådt som daglig leder, etter å ha vært prosjektleder i nesten to år.

Litteraturhusets egne lokaler er bare på omtrent 60 m2, men med en formalisert samarbeidsavtale med Sellanraa og folkebiblioteket disponerer Litteraturhuset lokaler av ulike størrelser, og gjennomførte i 2017 rundt 300 arrangementer i egen regi og i samarbeid med andre, i kulturkvartalet og andre steder i byen. Samme år hadde de 17 281 besøkende på i alt 258 åpne arrangementer. [17]

«Atlas over Trondheim»[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med åpningen av litteraturhuset, ble det satt ut ti såkalte litteraturbenker i Trondheim.[18] Dette var starten på prosjektet «Atlas over Trondheim», som er et samarbeid med et søsterprosjekt i Århus: «Atlas over Aarhus», hvor også tekster utgis i byrommet i mange og overraskende formater. Tanken er å få litteratur ut i nye miljøer og til nye lesere, også dem som ikke vanligvis oppsøker litteraturen selv.[19] Sittebenkene i Trondheim er utformet av eik og skifer, og i hver benk er det frest inn en tekst av en forfatter med tilknytning til Trondheim. Benkene er designet av arkitektstudenter fra NTNU. I forbindelse med Tråante 2017 ble det laget en ellevte benk, med tekst av den samiske forfatteren Rawdna Carita Eira.

Litteraturpris[rediger | rediger kilde]

Litteraturhuset har en samarbeidsavtale med NTNU. Avtalen omfatter at deler av den økonomiske støtten fra NTNU settes av til NTNUs litteraturpris, som deles ut årlig under Trondheim litteraturfest. Denne festivalen er resultat av et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek, Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.

Litteraturprisen skal gå til et norskspråklig verk av høy litterær kvalitet. Verket skal være utgitt i løpet av de to foregående år, og det skal være skrevet av en nålevende forfatter med tilknytning til Trøndelag. Juryen består av to medlemmer fra litteraturhuset, to fra NTNU og ett fra Forfattersentrum Midt-Norge. Prisen ble første gang utdelt i oktober 2017, og gikk da til et skjønnlitterært verk: Seismiske smell av Sara Sølberg.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra Litteraturhusets nettsted
  2. ^ Enlid, Vegard (28. september 2016). «Slik blir Trondheims nye kulturkvartal». Adresseavisen. 
  3. ^ «Utleie - Litteraturhuset i Trondheim». Litteraturhuset i Trondheim. Besøkt 8. november 2017. 
  4. ^ Lundemo, Trygve (9. desember 2016). «Åm blir fast leder av Litteraturhuset». Adresseavisen. 
  5. ^ a b «Litteraturen trenger et hus». adressa.no. 14. juli 2011. Besøkt 19. november 2017. 
  6. ^ Korsvold, Kaja (23. november 2009). «Litteraturhus brer seg – Bergen nesten i mål Flere byer følger på». Aftenposten. s. 6. 
  7. ^ a b Østerdal (2013), s. 41
  8. ^ Østerdal (2013), s. 14
  9. ^ Østerdal, Idun K. (2013). Elitistiske forfattere, defensive politikere og bekymrede bibliotekarer: Debatten om etablering av litteraturhus i Trondheim i Adresseavisen 2008–2013. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for språk og litteratur. s. 76. 
  10. ^ Hovde, Kari; Hagen, Audun H. (9. juli 2011). «Åpner for «urbant samfunnshus» – privat næringsliv på banen, Høyre applauderer». Adresseavisen. 
  11. ^ «Kulturfondmidler til forprosjekt litteraturhus». Trondheim kommune. 8. desember 2011. 
  12. ^ Råtten lenke. Etterlyser!
  13. ^ Wallum, Stian (1. desember 2012). «Lidenskapens pris». Adresseavisen: 20. 
  14. ^ Lian, Anna (29. januar 2013). «Tror fortsatt på åpning til høsten». Adresseavisen. s. 6. 
  15. ^ Lundemo, Trygve (28. november 2012). «Ikke god nok modell». Adresseavisen: 2. 
  16. ^ Malde, Tove (18. juni 2013). «Ny bruk av bryggene». Adresseavisen: 14. 
  17. ^ Holm, Astri (8. februar 2018). «Litteraturhuset og biblioteket – en suksess i Trondheim». Bok og bibliotek: 62–63. 
  18. ^ «Kart over litteraturbenkene - Litteraturhuset i Trondheim». Litteraturhuset i Trondheim. 22. juni 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  19. ^ «Atlas over Aarhus - 365TEKSTER». www.365tekster.dk (dansk). Arkivert fra originalen 2017-11-08. Besøkt 8. november 2017. 
  20. ^ Lundemo, Trygve (21. oktober 2017). «Nyskapende forfatter fikk ny pris». Adresseavisen: 51. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]