NTNUs campuser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
campus NTNU i Gjøvik (2015)
campus NTNU i Ålesund (2012)

NTNUs campuser, eller universitetsområder, ligger fra 1. januar 2016 i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Dette er et resultat av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Fra NTNU ble opprettet i 1996 frem til fusjonen i 2016, lå alle universitetsområdene i Trondheim.

De ansatte har i hovedsak fast arbeidssted ved én campus, men kan også ha undervisning og forskningssamarbeid ved andre av universitetsområdene. Studentene må regne med å ha undervisning flere steder, selv om de også har hovedtilholdssted ved én av campusene.

Bygningsmassen ved de ulike campusene omfatter bygninger fra midten av 1700-tallet til bygninger som er ferdigstilt etter 2000. Enkelte av dem er opprinnelig bygget for andre formål, andre er utformet spesielt for NTNUs behov.

NTNU Universitetsbiblioteket har spesialbibliotek på alle campusene.

Universitetet har også virksomhet og forskningsstasjoner andre steder enn i de tre universitetsbyene. HUNT forskningssenter på Levanger ble formelt tilknyttet NTNU i 2001.

Campusene med delområder per 2018[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra HUNT forskningssenter på Levanger; NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund, ligger alle universitetets områder i og ved Trondheim:

Dragvoll
Dragvoll, vinteren 2006

Dragvoll campus er NTNUs hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap. Institutt for samfunnsøkonomi flytter i desember 2018 fra Dragvoll til Handelshøyskolen på Elgeseter.[1] Dragvoll ligger ca. seks km øst for Trondheim sentrum. Hovedanlegget er resultat av en arkitektkonkurranse som ble avholdt i 1968. Den danske arkitekten Henning Larsen vant, og utformet første del av «Universitetssenteret på Dragvoll», som var det tidligere navnet. Anlegget ble tatt i bruk i 1978, da første fase av byggetrinn 1 sto ferdig.[2] Per Knudsen Arkitektkontor overtok som arkitekt da neste fase av byggetrinn 1 skulle utformes. Dette sto ferdig i 1993. Larsens plan dannet fortsatt utgangspunkt, men ga muligheter for en temmelig fri utvikling av anlegget, så lenge man fulgte hovedlinjene i strukturen. Senere har det vært flere utvidelser av anlegget, sist i 2007.

NTNU har i tillegg aktiviteter i gamle Dragvoll gård og i to paviljonger som er bygget i tilknytning til universitetet. Det finnes også et idrettssenter på campus.

Elgeseter
campus Elgeseter.

NTNU Handelshøyskolen holder til i en bygning som ble innviet i 2014. Den er tegnet av firma Rambøll. NTNU leier i overkant av 10 000 m² av Rema Eiendom, som er eier og utleier.[3]

Handelshøyskolen ble etablert i 1964 under navnet Trondheim økonomiske faghøgskole, og var den eldste av de tidligere regionale høyskolene med studietilbud innen økonomi og administrasjon. Fra 1994 til 2016 var den del av Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Gjøvik

NTNU i Gjøvik er en videreføring av Høgskolen i Gjøvik. Universitetsområdet er NTNUs campus på Østlandet. Fagområder her er sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse. Antall studenter pr. 2016: 3500 (avrundet tall).

Gløshaugen
campus Gløshaugen sett fra nordøst
Lysholmbygget, campus Kalvskinnet. Møte mellom gammelt og nytt

Gløshaugen campus, i hovedsak med arkitektur-, design- og teknologifag. Utgangspunktet for denne campusen, som er NTNUs største, var Norges tekniske høgskole (NTH) som ble etablert her i 1910. NTNUs administrasjon og ledelse har også tilhold her, i Hovedbygningen fra 1910.

Kalvskinnet

De to institusjonene NTNU Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket ligger på Kalvskinnet. Flere av ingeniørfagene fra tidligere HiST holder også til på dette universitetsområdet. 1. januar 2017 ble det nye Teknologibygget, senere omdøpt til Akrinn, tatt i bruk.[4][5] av ingeniørfagene. De flytter etterhvert til NTNUs campus på Gløshaugen, for å integreres med teknologimiljøene der.

I februar 2018 ble Lysholmbygget offisielt åpnet. Dette er nå benevnelsen på det tidligere E.C. Dahls-kvartalet, og består egentlig av seks bygninger, noen nye og noen eksisterende som er rehabilitert.[6]

Følgende deler av Institutt for lærerutdanning er lokalisert til Kalvskinnet: Fagmiljøer knyttet til grunnskolelærerutdanningene, arkiv- og samlingsforvaltning og masterutdanningene i matematikk- og norskdidaktikk.[7] Lærerutdanningen flyttet fra Rotvoll til Lysholmbygget ved årsskiftet 2017/2018.[8]

Kunstakademiet i Trondheim (KIT)

Kunstakademiet i Trondheim hører organisatorisk inn under Fakultet for arkitektur og design, som et eget institutt. KIT har lokaler i Industribygget i Innherredsveien, like ved bydelen Nedre Elvehavn.[9] NTNU eier ikke bygningen, men leier deler av den. Arkitektstudenter som arbeider med masteroppgaven, har også lokaler i Industribygget.

På Nedre Elvehavn ligger også Dokkhuset. Den gamle delen av bygget var opprinnelig pumpehuset ved Trondhjems Mekaniske Værksted. I 2006 åpnet det ombygde og utvidete Dokkhuset, med en scene for kulturarrangementer og sitteplasser for rundt 220 mennesker. Der finnes også en restaurant. NTNU eier ikke bygningen, men har en langsiktig leieavtale.

Lerkendal–Valgrinda

Fakultet for ingeniørvitenskap har flere fagmiljøer på Lerkendal–Valgrinda: Institutt for geovitenskap og petroleum samt fagområder fra Institutt for bygg- og miljøteknikk og Institutt for maskinteknikk og produksjon.

Lerchendal gård, som har gitt Lerkendalområdet navn, ligger også her, på flaten sør for Gløshaugen. Gården eies av NTNU, og hovedbygningen benyttes til møtevirksomhet, representasjon og konferanser. Den inneholder dessuten lokaler for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, som forvalter gården. De øvrige bygningene står i dag tomme. Stabburet brukes delvis som lager for NTNU.

Levanger

HUNT forskningssenter (HUNT= Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) på Levanger ble tilknyttet NTNU i 2001, og er en del av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.[10]

Moholt

Institutt for lærerutdanning er lokalisert til to områder, Moholt og Kalvskinnet. På Moholt er det virksomhet knyttet til instituttets praktisk-pedagogiske utdanning, yrkesfaglærerutdanning, profesjonsfaget i lektorutdanningen, master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon, master i skoleledelse og ph.d.-utdanning.[7] Instituttets virksomhet på Moholt flytter i desember 2018 til Kalvskinnet.[1]

Olavskvartalet

Institutt for musikk, utøvende musikk, har lokaler både i selve Olavskvartalet og i nabobygningen (Krambugata 12/14). Musikkteknologi har lokaler i Fjordgata 1 i samme nabolag. Musikkvitenskap og dansevitenskap har lokaler på campus Dragvoll.[11]

Tunga

Etter fusjonen holdt fire institutter fra tidligere HiST til her: Fakultet for helse- og sosialvitenskap: Institutt for helsevitenskap, Institutt for anvendt sosialvitenskap og Institutt for sykepleievitenskap. Fakultet for teknologi: Institutt for matteknologi.

Fra 1. januar 2017 er matteknologi integrert i Institutt for bioteknologi og matvitenskap, og er flyttet inn i Teknologibygget på Kalvskinnet. Senere skal hele instituttet samlokaliseres i Realfagbygget på Gløshaugen. Helsevitenskap er integrert i Institutt for samfunnsvitenskap og sykepleie, og holder til på Øya. Sykepleievitenskap er gått inn i Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på Campus Øya.

De fagområdene som per 2018 holder til på Tunga, er ergoterapi, vernepleie, fysioterapi, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid.[12]

Tyholt

De feltene det forskes på og undervises i ved NTNU Tyholt, er i hovedsak innenfor marin teknikk.[13] Institutt for marin teknikk hører organisatorisk inn under Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. De andre ni instituttene under fakultetet ligger på Gløshaugen og Lerkendal. I mai 2013 ble det uteksaminert 140 masterstudenter innenfor et av instituttets områder: Olje- og gassutvinning til havs; skipsteknikk med tilhørende utstyrsindustri; fiskeriteknologi og havbruk. Pr. 2014 hadde instituttet rundt 150 ansatte, inkl. 109 ph.d.-kandidater.

Spesielle bygninger: Skipsmodelltanken, Marinteknisk senter, Havlaboratoriet, Kavitasjonslaboratoriet

Øya

NTNU Øya er campus for Fakultet for medisin og helsevitenskap og Universitetssykehuset St. Olavs hospital. I Elgeseter gate 10 er det planlagt et flerbruksbygg som blir del av campus Øya. Det skal integrere helse- og sosialfagene med de øvrige helse- og medisinfagene på Øya, og i tillegg inneholde et treningssenter, som både skal brukes av studenter og i undervisning og forskning. Styret i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har besluttet å bevilge 300 millioner til treningssenteret,[14] men bevilgningene fra staten er per oktober 2018 ikke tatt inn i statsbudsjettet.[15]

Ålesund

NTNU i Ålesund er en videreføring av Høgskolen i Ålesund. Universitetsområdet er NTNUs campus på Vestlandet. Studiene her er praktisk rettet. Hovedfelt: Ingeniørstudier innen data, elkraft og automatiseringsteknikk på bachelornivå. NTNU i Ålesund har også masterprogam innen simulering og visualisering, i tillegg til et ettårig forkurs for ingeniørutdanning. Antall studenter: 2500 pr. 2016 (avrundet tall).[16]

Tidligere campuser[rediger | rediger kilde]

Rotvoll
Hovedbygningen på Rotvoll, fra 1872

Daværende Trondheim lærerhøgskole flyttet fra Byåsen til Rotvoll i 1991/1992. Etter at skolen en tid var del av Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble den ved fusjonen i 2016 Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved NTNU. Fra 1. januar 2017 er NTNU omorganisert, og skolen er et institutt, Institutt for lærerutdanning, ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Instituttets virksomhet er lokalisert til Moholt og Rotvoll. På Rotvoll var det virksomhet knyttet til grunnskolelærerutdanningene, arkiv- og samlingsforvaltning og masterutdanningene i matematikk- og norskdidaktikk.[7]

Hovedbygningen på Rotvoll er en teglbygning, oppført i perioden 1867–1872 for Rotvoll sindsygeasyl. Arkitekt var Ole Falck Ebbell. De første planene for bygget, før tomten var bestemt, var utført av arkitekt P.H. Holtermann. Han døde imidlertid i 1865, og det var naturlig at hans assistent Ebbell overtok prosjektet.[17]

I januar 2018 flyttet lærerutdanningen fra Rotvoll til Lysholmbygget på campus Kalvskinnet.[8]

Andre universitetsområder[rediger | rediger kilde]

I tillegg til områdene på listen ovenfor, har NTNU per 2018 virksomhet på disse stedene i og utenfor Trondheim:

Trondhjem biologiske stasjon i 1979
Fra Ringve botaniske hage
  • Brattøra (Trondheim) – NTNU Senter for fiskeri og havbruk (SeaLab). SINTEFs institutter «Fiskeri og havbruk», «Materialer og kjemi» og «Marin miljøteknologi» holder til i samme bygning, og det er et utstrakt samarbeid mellom NTNU og SINTEFs grupper her.[18]
  • Heggdalen (Trondheim) – Trondhjem biologiske stasjon (TBS), opprettet i 1900. I 2001 ble stasjonen, som ligger ca. tre kilometer vest for Trondheim sentrum, en del av Institutt for biologi, NTNU. TBS er NTNUs senter for marinbiologisk forskning.[20]
  • Kongsvoll (Dovre) – Her har NTNU Vitenskapsmuseet både en biologisk stasjon, med lokaler på Kongsvold Fjeldstue, og en fjellhage, Kongsvoll fjellhage, på omtrent åtte dekar. Stedets egen vegetasjon er beholdt i naturhagen. Her formidler museet kunnskap om det botaniske mangfoldet på Dovrefjell.[21]
  • Ringve botaniske hage (Trondheim) – Den botaniske hagen ligger på Ladehalvøya i Trondheim. Hagen hører inn under NTNU Vitenskapsmuseet. Den ble opprettet som en universitetshage i 1973, og anlegget er i dag på rundt 130 dekar, med renessansehage, arboret, park, tradisjonelle hageplanter fra Midt-Norge og området «Plantesystemet», som er bygd opp for å vise plantenes slektskapsforhold og utviklingshistorie. Hagen er anlagt i tilknytning til Ringve gård, der Ringve Museum er lokalisert.[22]
  • Sluppen (Trondheim) – I november 2018 åpnet NTNUs nye eksamenshus i Trondheim. Det ligger i den tidligere postterminalen på Sluppen. NTNU har en leieavtale, og bygningen er oppgradert for å svare til NTNUs behov, med flere rømningsveier og toaletter – og tilstrekkelig strøm til å kunne gjennomføre digitale eksamener. 2.800 studenter skal kunne ha eksamen her daglig. Det løses ved at det avholdes to eksamener per dag.[23]
  • Østmarka (Trondheim) – En forskningsgruppe innen voksenpsykiatri og medisinske atferdsfag har lokaler på St. Olavs hospitals psykiatriske avdeling på Østmarka, Lade. Gruppen hører inn under Institutt for nevromedisin.[24]

Campusutvikling i Trondheim[rediger | rediger kilde]

Skisse av byintegrert campus, utarbeidet i forbindelse med KVU-rapporten
Skisse: pka Arkitekter og Rambøll Arkitektur og Landskap
Kart som viser konkurranseområdet. (Rød ellipse)

De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten av å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU.[25] Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv.[26] Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen gjennomgikk deretter en ekstern kvalitetssikring (KS1).

Det viste seg at det ikke fantes godt nok grunnlag til å anbefale noen av løsningene i Rambølls konseptvalgutredning fra 2014. De eksterne kvalitetssikrerne, Møreforskning AS og konsulentselskapet Metier AS, kom våren 2015 med en tilleggsrapport, som inneholdt flere innsigelser mot planene i KVU. NTNUs planlagte fusjon med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik ville dessuten « …påvirke campusplanene i Trondheim i større grad enn det som er behandlet i KVUen, og den videre planleggingen må ta hensyn til dette», het det i utredningen fra Møreforskning og Metier.[27]

I august 2015 leverte Møreforskning Molde og Metier sin endelige kvalitetssikringsrapport til Kunnskapsdepartementet. De konkluderte med at en samlet campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mest hensiktsmessig sett i lys av fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.[28]

I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshauge,.[29] og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak.[30] I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling[31] og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.[32]

På bakgrunn av utredningene og påfølgende høring med behandling av høringsinnspill, sluttet NTNUs styre seg i oktober 2016 til rektors tilråding om nye bygg lokalisert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.[33]

Idé- og plankonkurranse[rediger | rediger kilde]

I november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med kommunen, og den fysiske planen skal i tillegg til å dekke NTNUs behov, i størst mulig grad oppfylle kommunens interesser og behov. Kommunen har foretatt en stedsanalyse for campus, og resultatet av dette arbeidet, rapporten Bycampus : attraktiv og levende,[34] var vedlagt konkurransematerialet.[35] Kommunen var også representert i juryen. I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på i så stor grad som mulig».[36] I konkurranseprogrammet var det satt som en forutsetning at eventuelle inngrep i park og grøntområder skulle erstattes med grønt andre steder, eller kompenseres med økt kvalitet og brukbarhet.[37]

10. januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.[38]

Innleveringsfrist for konkurransens første del var 13. januar 2017. I februar 2017 ble fem prosjekter valgt ut for videre bearbeidelse, med innleveringsfrist 7. april 2017.[39]

Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv[40] og i media, spesielt etter at formannskapet presiserte sine krav om å ivareta parken.[41][42] Det er også avholdt folkemøter for å debattere saken, både før konkurransen,[43] og etter innlevering av del 1.[44]

I februar 2017 ble fem prosjekter valgt ut for videre bearbeidelse.[45]

15. mai 2017 ble det offentliggjort at KOHT arkitekter hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim, med sitt prosjekt «Veien videre».[46] Arkitektkontoret ble etablert i november 2016 og består av fire unge arkitekter utdannet fra NTNU. Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.[47] -

SitatVi har forholdt oss fleksibelt til spørsmålet om bygging/ikke bygging i parken. Vi tror det er mulig å legge bygg i tilknytning til den: Det må være generøse bygg, som ikke stjeler fra parken.Sitat
– Anders Bjørneseth, en av arkitektene i det prisvinnende KOHT arkitekter[47]

Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og måtte omarbeides.[48]

6. mars 2018 vedtok bygningsrådet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel[49] bør unngås, at det ikke skal bygges i parken langs Klæbuveien, og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.[50][51]

Noen av NTNUs bygninger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Samlokalisering etter fusjon». www.ntnu.no. Besøkt 13. september 2018. 
  2. ^ Brandt og Nordal (2010), 339
  3. ^ Handelshøyskolens nettsted
  4. ^ NTNUs informasjon om Teknologibygget og Lærerbygget
  5. ^ Nøkkeltall for Teknologibygget
  6. ^ Mikkelsen, Solveig (12. februar 2018). «Markerte starten på en samling av lærerutdanninga i midtbyen». universitetsavisa.no. Besøkt 11. oktober 2018. 
  7. ^ a b c Institutt for lærerutdanning
  8. ^ a b «E.C. Dahls-kvartalet/Lysholmbygget - Campusutvikling». www.ntnu.no. Besøkt 2. oktober 2018. 
  9. ^ KITs nettsted
  10. ^ «HUNT - Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag». www.ntnu.no. Besøkt 11. september 2018. 
  11. ^ «Institutt for musikk». www.ntnu.no. Besøkt 11. september 2018. 
  12. ^ MH-fakultetet, Jorunn Helbostad, instituttleder ved Institutt for nervemedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) / Riina Kiik, instituttleder ved Institutt for sosialt arbeid, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap / Nanna Sønnichsen Kayed, instituttleder ved Institutt for psykisk helse, MH-fakultetet / Øystein Risa, instituttleder ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, (9. oktober 2018). «Regjeringen mangler vilje til å bygge i Elgeseter gate 10». adressa.no. Besøkt 9. oktober 2018. 
  13. ^ Institutt for marin teknikk
  14. ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (24. september 2018). «300 millioner til Elgeseter gate 10». universitetsavisa.no. Besøkt 16. oktober 2018. 
  15. ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (8. oktober 2018). «Skuffet over manglende bevilgning til Elgeseter gate 10». universitetsavisa.no. Besøkt 16. oktober 2018. 
  16. ^ «NTNU i Ålesund». www.ntnu.no. Besøkt 11. september 2018. 
  17. ^ Borgan, Valborg (1972) Rotvoll 1872 - 1972 : fra asyl for sindssyge til psykiatrisk sykehus, s. 18. Trondheim, s.n. (e-bok fra bokhylla.no)
  18. ^ NTNU Sealabs nettsted
  19. ^ SenTIFs nettsted
  20. ^ TBS' engelske nettsted
  21. ^ Vitenskapsmuseets informasjon om fjellhagen
  22. ^ Ringve botaniske hages nettsted
  23. ^ «I dag åpnet Norges største eksamenslokale» (engelsk). Besøkt 19. november 2018. 
  24. ^ Forskningsgruppens nettsted
  25. ^ Konseptvalgutredningen
  26. ^ Visjonsrapportens sammendrag
  27. ^ Normannsen, Sølvi W. (6. mars 2015) «Nå sparkes arbeidet med campusløsning i gang igjen». I Universitetsavisa
  28. ^ Regjeringens omtale av rapporten, og selve rapportteksten
  29. ^ Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: Universitetsavisa.no
  30. ^ om Campusprosjektet
  31. ^ Kvalitetsprogrammet
  32. ^ [(https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1269933790/Lokaliseringsrapport+etter+h%C3%B8ring/0210ca94-6a43-4428-b5a4-935308b04813 om overordnet lokalisering]
  33. ^ Styrenotat 18.10.2016
  34. ^ Bycampus : attraktiv og levende
  35. ^ Konkurransegrunnlaget, del 2: Oppgavebeskrivelse
  36. ^ Trondheim kommunes høringsuttalelse
  37. ^ Konkurranseprogrammet
  38. ^ Lundmo, Trygve (3. mai 2017). «Campus-konkurransen kom på feil tidspunkt». Adresseavisen. 
  39. ^ Furberg, Kristoffer (13. februar 2017). «Fem konsepter valgt for NTNUs campussamling». Universitetsavisa.no. 
  40. ^ Innspill til overordnet lokalisering fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen
  41. ^ Semb, Ingebjørg (6. april 2017). «En unik ressurs». Arkitektnytt. 
  42. ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (8. mai 2017). «–NTNU sier de ønsker dialog, men vi føler ikke at vi blir hørt». Universitetsavisa. 
  43. ^ Program for folkemøte i september 2016
  44. ^ Oksholen, Tore (9. mai 2017). «Debatt om campusutvikling, Ap: - Ligg unna Høgskoleparken». Universitetsavisa.no. 
  45. ^ Furberg, Kristoffer (13. februar 2017). «Fem konsepter valgt for NTNUs campussamling». Universitetsavisa.no. 
  46. ^ Konkurransebidraget «Veien videre»
  47. ^ a b Oksholen, Tore (15. mai 2017). «- Vi har et fleksibelt prosjekt». Universitetsavisa.no. 
  48. ^ Opheim, Aagot … [et al.] (18. mai 2017). «Dette er for voldsomt - »Kampen om campus:». Adresseavisen. 
  49. ^ «Kommuneplanens arealdel 2012-2024» (norsk). Besøkt 3. mai 2018. 
  50. ^ «Planprogram for samlet campus i Trondheim» (norsk). Besøkt 3. mai 2018. 
  51. ^ Oksholen, Tore (6. mars 2018). «Politikerne vedtok vern av parken». universitetsavisa.no. Besøkt 3. mai 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]