NTH-ringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NTH-ringen

NTH-ringen (opprinnelig Høiskoleringen, også kjent som Ringen, Sivilingeniørringen, NTNU/NTH-ringen).[1][2][3]

Ringen er formgitt i 1914 av daværende arkitektstudent ved NTH Tormod Kristoffer Hustad fra Inderøy. Studentene ved daværende Norges Tekniske Høiskole (NTH) hadde i flere år engasjert seg for å finne et merke, et symbol, som kunne identifisere deres tilhørighet til NTH. Det ble utlyst en internasjonal konkurranse der Hustads forslag vant blant 134 deltagere.

Helt fra starten ble alle ringene nummerert og gullsmeden har oversikt over alle som har mottatt ringen. Går ringen i arv føres det nye navnet ved siden av det gamle. For å få ringen kreves det akkreditering fra NTNU som gis kun til fullført mastergrad ved arkitekt- og teknologiutdanningene. Dette inkluderer de tradisjonelle sivilingeniørgradene, sivilarkitektgraden samt noen av de nyere mastergradene (Master of Science).

Ringen har en enkel symbolikk som er ment å fremheve sivilarkitekt- og sivilingeniøryrket. Kulen, utført i gull, symbolserer jorden. Den omsluttes av en ring som igjen er festet på stolper, det hele utført i stål. Stolpene, eller stativet, representerer den tekniske kunnskap som holder og bærer jorden fremover.

Fra 1914 ble ringen produsert av Gullsmed Møller, men fra 1928 fikk Gullsmed Dahlsveen eneretten på produksjon og salg av ringen, det var også da nummereringen av ringene startet.[4] I 1995 ble Møllers gullsmedforretning igjen produsent etter initiativ fra NTH, slik at det fra da av er leverandører av ringen. Den første ringen Gullsmed Dahlsveen laget, ble utlevert i 1928 til en student som da var ferdig på «elektro»-linjen. Dette var den første av i alt 78 ringer dette året.[5][6]

Ringen har vært populær med nedgang under annen verdenskrig da det kun ble utlevert 572 ringer[6] pga. den økonomiske situasjonen, og på syttitallet da den ble oppfattet som ganske politisk ukorrekt. Ringen ble sett på som tegn på gammeldags laugstenkning, dessuten mislikte nok en del at den var formgitt av Hustad, som var medlem av Nasjonal Samling.[trenger referanse]

I de siste årene har det blitt utlevert rundt 600-700 ringer per år.[6]

Ringen ble mønsterbeskyttet i 1965 etter at det ble oppdaget flere etterligninger.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Materialene og utformingen er en håndverksmessing utfordring ved produksjon. I dag, i 2011, støpes ståldelen som ett stykke. Stålet er en legering av krom og kobolt som er et nikkelfritt stål. Dette emnet files og poleres til ferdig ståldel. Kulen i gull, lages ved å lodde sammen to halvkuler som deretter loddes på den indre fingerringen i gull. Gullringen har en svak rille som stålringen skal ligge i. Gullringen er laget litt for liten slik at den kan smettes inn på plass. Deretter settes det hele i en ekspanderende dor og gullringen ekspanderes slik at den sitter fast i stålringen.

I 1970 ble ståldelen bygget opp av to deler: en «hestesko» rundt fingeren og «ekvator» rundt gullkulen. Disse delene ble deretter loddet sammen.

Tidlige ringer hadde en annen stålkvalitet. Her ble stålet over tid svart.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høiskoleringen». NTNU. 5. juli 1995. Besøkt 8. april 2007. 
  2. ^ «Tradisjon i gull og stål». Under Dusken. 1998. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 8. april 2007. 
  3. ^ Tore Stensvold (21. mars 2007). «Kampanje for NTH-ringen». Teknisk Ukeblad. Besøkt 8. april 2007. 
  4. ^ NTH-ringens historie; Gullsmed Dahlsveen
  5. ^ «NTH-ringen». Gullsmed Dahlsveen. Besøkt 14. mai 2009. 
  6. ^ a b c Det ble utlevert 572 ringer under andre verdenskrig (den første utlevert 12. april 1940, den siste 14. april 1945). Den siste ringen som ble utlevert under krigen hadde nummer 1940. E-post fra Gullsmed Dahlsveen AS 2007-04-10. Se OTRS under Ticket#2013111210020044