Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest er en klassisk musikkfestival med formål om å bringe et variert program for kammermusikk – fremført av internasjonale artister på høyt nivå – til hele Lofoten. Festivalen etablerte sin egen datterfestival - Lofoten Pianofestival - i 2014. Festivalene arrangeres annethvert år. Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest arrangerer også flere konserter gjennom hele året i Lofoten.

Etablering[rediger | rediger kilde]

Knut Kirkesæther og Arvid Engegård tok initiativet til den første gjennomføringen av Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest i 2004, som Norges nordligste festival for kammermusikk. I 2005 organiserte festivalen seg som en stiftelse med Knut Kirkesæther, Arvid Engegård og Vågan Kommune som stiftere. Knut Kirkesæther er fortsatt daglig leder og Arvid Engegård som kunstnerisk leder. I 2019 feiret festivalen 15 år og dronning Sonja sto for den offisielle åpningen[1]. Dronningen har tidligere gjestet flere konserter under festivalen.

Sponsorer[rediger | rediger kilde]

Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest sponses i dag av Kavlifondet og Nordic Last og Buss. Festivalen mottar støtte fra Vågan Kommune, Vestvågøy Kommune, Nordland Fylkeskommune og Kulturrådet.

Kunstnerisk profil[rediger | rediger kilde]

Med Arvid Engegård som kunstnerisk leder inviteres det hvert år ca. 15-20 internasjonale artister, samt kvartetter, ensembler og orkestre. Festivalens hovedprogram består av ca. 15-20 klassiske konserter. Bortsett fra åpningskonserten og finalekonserten – som er lagt opp som større festkonserter – gjennomføres det to fulle klassiske konserter hver kveld, i tillegg til flere mindre formiddagskonserter. Festivalen har også sin egen frokostkonsert, festivalquiz, drømmekonsert, samt egne tematiske foredrag og konsertintroduksjoner.

Konsertarenaer[rediger | rediger kilde]

Lofoten er en liten øygruppe uten store konserthus. I tillegg til konsertsalene i Lofoten Kulturhus og Meieriet Kultursenter brukes derfor flere av Lofotens mange kirker under festivalen. De senere årene har særlig Svolvær Kirke, Lofotkatedralen, Henningsvær Kirke, Valberg Kirke, Stamsund Kirke, Borge Kirke og Buksnes Kirke vært i bruk. I tillegg arrangeres flere konserter utendørs, blant annet en større klassisk konsert i Trollfjorden i 2015.

Festivalen arrangeres nå med Henningsvær som base. Her brukes Festiviteten, Henningsvær Kirke og Henningsvær Skole til øvelser og samlinger. Tidligere har festivalen hatt base i både Nusfjord og Ballstad.

Internasjonalt publikum[rediger | rediger kilde]

Lofoten er et populært reisemål. Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest har derfor hatt en økning med internasjonale gjester. I tillegg til å tiltrekke seg enkeltpersoner samarbeider festivalen med flere reiseselskaper som arrangerer pakketurer for nettopp kammermusikk. Dette måten å oppleve Lofoten på har blitt lagt merke til, noe blant annet har New York Times[2], Financial Times[3] og El Pais[4] har skrevet om.

Høy flygeltetthet[rediger | rediger kilde]

Da Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest arrangerte sin første festival i 2004 var det ikke et eneste konsertflygel i Lofoten. Allerede i 2007 kom det første Steinway & Sons til Buksnes Kirke. Deretter har Lofoten Kulturhus, Meieriet Kultursenter, Lofoten Folkehøyskole samt flere av Lofotens mange kirker (Svolvær Kirke, Lofotkatedralen, Henningsvær Kirke, Stamsund Kirke, Borge Kirke, Reine Kirke) fått sine egne instrumenter av samme merke. Det siste kom til Svolvær Kirke før jul 2019.

I dag er det totalt 10 konsertflygler tilgjengelig for allmennheten i Lofoten, alle av merket Steinway & Sons. To av disse er i eie av Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest selv. I tillegg til å brukes under festivalen, er instrumentene i bruk hele året. Det har vært gjort flere plateinnspillinger på instrumentene. Buksnes Kirke byttet ut sin Steinway & Sons (model C) til den største modellen i 2018.

Flere har spekulert i at Lofoten – med sine ca. 25 000 innbyggere – har verdens høyeste tetthet av Steinway & Sons konsertflygler.

Lofoten Pianofestival[rediger | rediger kilde]

Under de første 10 årene med Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest, fikk Lofoten en rekke offentlige konsertflygler tilgjengelig. Dette la grunnlag for å starte en egen pianofestival i Lofoten. Ikke minst siden Norge den gang ikke hadde en egen festival med denne profilen.

Lofoten Pianofestival så sitt lys i 2014 som Norges eneste pianofestival. Festivalen gjennomføres annethvert år med Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest. Bortsett fra fokuset på pianoet og pianomusikk gjennomføres festivalen likt med kammermusikkfestivalen. Festivalen har på kort tid blitt en anerkjent pianofestival blant andre store europeiske pianofestivaler. Like før åpningen av Lofoten Pianofestival i 2018 rangerte det europeiske magasinet Pianist festivalen som den tredje beste i Europa, over flere store prestisjefylte festivaler[5].

Kunstnerisk leder[rediger | rediger kilde]

Lofoten Pianofestival har ingen fast kunstnerisk leder, til forskjell fra Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest. De to første årene var det Jean-Efflam Bavouzet som hadde det kunstneriske ansvaret. I 2018 var festivalen under kunstnerisk ledelse av Bertrand Chamayou. Kunstnerisk leder for Lofoten Pianofestival 2020 var den norske pianisten Christian Ihle Hadland. Dessverre ble denne festivalen avlyst grunnet covid-19.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lofoten internasjonale kammermusikkfest». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 25. juni 2020. 
  2. ^ Gurewitsch, Matthew (25. juni 2010). «Fiddling While the Midnight Sun Burns». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. juni 2020. 
  3. ^ «Subscribe to read | Financial Times». www.ft.com. Besøkt 25. juni 2020. 
  4. ^ Gago, Luis (14. juli 2019). «Una reunión de músicos en un archipiélago frente al Ártico». El País (spansk). ISSN 1134-6582. Besøkt 25. juni 2020. 
  5. ^ «EUROPE: Pianist's pick of the top 10 best music festivals and workshops to attend this summer». Pianist. 15. juni 2018. Besøkt 25. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]