Værøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sørland er både et tettsted, kommunens administrasjonssenter og ei egen flat og grønn halvøy på Værøya.
Måstadhalvøya utgjør Værøyas sørvestligste del og omfatter Måstadfjellet og, aller ytterst, toppen Måhornet (439 moh.)

Værøya er hovedøya og den fysisk største av øyene i Værøy kommune i Nordland, der også tettstedet Sørland utgjør kommunens administrasjonssenter. Øya ligger sør for den ubebodde øya Mosken og nordøst for Røstlandet i nabokommunen Røst, som ligger aller ytterst og lengst sørvest i Lofoten. Nord for Værøya ligger havområdet Nordlandsflaget med holmer og skjær. De største og nærmeste holmene er Lamholmen og Aurholmen i direkte tilknytning til Værøya og Nordlandsflaget. Øst for Værøya og Nordlandsflaget ligger Vestfjorden, og vest for øya ligger Norskehavet.

Det høyeste punktet på Værøya er Nordlandsnupen med sine 450,4 moh, men også Måhornet lengst sør på Måstadhalvøya og Håen i Håheia sentralt på øya er topper som rager mer enn 430 moh. Nordlandsnupen ligger nord på øya, i den delen som kalles Nordland. Der ligger også Værøy gamle kirke, som opprinnelig ble bygget i Kabelvåg i 1714 og flyttet hit i 1799. Theodor Kittelsen bodde i en kortere periode på den tilhørende prestegården, som nå er restaurert og brukes til overnatting. Værøy nye kirke ligger i Sørland.

På Måstadhalvøya finnes noen av Norges aller rikeste fuglefjell, som er viktige hekkeplasser for flere arter av sjøfugler. Måstadfjellet omfattes i så måte av både Måstadfjellet naturreservat og Måstadfjellet landskapsvernområde, to verneområder som grenser opp mot hverandre og har ramsarstatus.

Lundehundene[rediger | rediger kilde]

Måstad er også stedet der norsk lundehund i dagens form kan hevdes å stamme fra, alle som én. Dagens lundehunder er nemlig alle etterkommere av et femtitalls opprinnelige lundehunder som bare fantes her i 1940. At hunden ble reddet for ettertiden skyltes både flaks og snartenkthet. I 1939 ble nemlig én hannhund og tre tisper sendt til en oppdretter på Hamar i Hedmark, og disse ble litt senere lundehundens redning, for på her på Værøya døde alle lundehundene av valpesyke i 1943. Året etter ble det derfor sendt noen hunder fra bestanden i Hamar tilbake til Måstad, og der kommer flaksen virkelig inn, for hundene som var igjen i Hamar døde og av valpesyke litt senere. Hundene som kom tilbake fra Hamar til Måstad ble lundehundens redning. Alle dagens lunderhunder stammer fra disse få hundene.


geografistubbDenne geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)