Hopp til innhold

Sorex

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sorex
Krattspissmus, Sorex araneus
Nomenklatur
Sorex
L., 1758
Synonymi
Soricini
Populærnavn
langhalespissmus
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenInsektetere
FamilieSpissmusfamilien
UnderfamilieRødtannspissmus
TribusSoricini
Økologi
Antall arter: 80
Habitat: stort sett terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Sorex (langhalespissmus) er en slekt i spissmusfamilien (Soricidae) og tilhører underfamilien rødtannspissmus (Soricinae) og tribuset Soricini, som kun inneholder denne ene slekten. Inndelingen av de omkring 80 Sorex-artene er imidlertid både uavklart og svært kompleks, så man har tatt i bruk to eller tre underslekter og flere artskomplekser. Underslektene som benyttes er som oftest (Otisorex) og (Sorex), av og til også (Ognevia). Fem arter fra denne slekten lever naturlig i Norge.

Krattspissmusa er synonym med typearten, slik den ble beskrevet av Carl von Linné i 1758. Den gir således opphav til det vitenskapelige navnet på såvel slekten Sorex som til familienavnet Soricidae (spissmusfamilien).

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Sorex-artene er som oftest grå til rødbrune i fargen og pelsen er kort. Artene har relativt lange, tynne haler med fint hår, og lange, spisse og svært bevegelige snuter utrustet med lange og svært følsomme værhår ytterst. Ørene er små og ofte vankelige å få øye på. De har duftkjertler på sidene av kroppen. De blir 46 til 100 mm lange, og har haler på 25-82 mm. De veier mellom 2 og 18 gram. Halen hos voksne dyr er ofte uten pels.

Øynene er små og synet er dårlig. De har imidlertid god hørsel og fantastisk god luktesans, som de benytter til å finne byttedyr med. Artene eter mest insekter, larver og makk. Noen arter bruker også ekkolokalisering.

Sorex-artene har 32 tenner. Som alle rødtannspissmus har dyra jern utfelt i emaljen på tennene, noe som gir røde tannspisser og øker slitestyrken på den delen av emaljen som farges rød.[1] Det er ofte vanskelig å skjelne mellom artene uten å undersøke tannmønsteret.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

I inndelingen under brukes to underslekter. Inndelingen følger stort sett Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference og er i henhold til Hutterer (2005).[2] Navn i parentes er ikke offisielle norske navn, men kun beskrivelser.

Treliste
  • Eulipotyphla,[3] insektetere
    • Soricidae, spissmusfamilien
      • Crocidurinae, hvittannspissmus
      • Myosoricinae, (afrikanske hvittannspissmus)
      • Soricinae, rødtannspissmus
        • Anourosoricini
        • Blarinellini
        • Blarinini
        • Nectogalini
        • Notiosoricini
        • Soricini
          • Sorex, (langhalespissmus)
            • Sorex (Otisorex) (underslekt)
              • S. dispar
              • S. fumeus
              • S. hoyi
              • S. macrodon
              • S. milleri
              • S. nanus
              • S. oreopolus
              • S. orizabae
              • S. ornatus
              • S. tenellus
              • S. veraepacis
              • S. ixtlanensis
              • S. vagrans (artskompleks)
                • S. alaskanus
                • S. bairdi
                • S. bendirii
                • S. monticolus
                • S. neomexicanus
                • S. pacificus
                • S. palustris
                • S. sonomae
                • S. vagrans
              • S. cinereus (artskompleks)
                • S. camtschatica
                • S. cinereus
                • S. haydeni
                • S. jacksoni
                • S. leucogaster
                • S. longirostris
                • S. lyelli
                • S. portenkoi
                • S. preblei
                • S. pribilofensis
                • S. rohweri
                • S. ugyunak
            • Sorex (Sorex) (underslekt)
              • S. averini
              • S. bedfordiae
              • S. cylindricauda
              • S. excelsus
              • S. hosonoi
              • S. sinalis
              • S. yukonicus
              • S. alpinus (artskompleks)
                • S. alpinus
                • S. mirabilis, blir av og til regnet til underslekten Sorex (Ognevia)
              • S. araneus (artskompleks)
                • S. antinorii
                • S. araneus, krattspissmus
                • S. arunchi
                • S. coronatus
                • S. daphaenodon
                • S. granarius
                • S. satunini
              • S. arcticus (artskompleks)
                • S. arcticus
                • S. maritimensis
                • S. asper
                • S. cansulus
                • S. tundrensis
              • S. minutus (artskompleks)
                • S. buchariensis
                • S. kozlovi
                • S. volnuchini
              • S. caecutiens (artskompleks)
              • S. gracillimus
              • S. raddei
              • S. samniticus
            • incertae sedis (uavklarte)
              • S. arizonae
              • S. emarginatus
              • S. merriami
              • S. saussurei
              • S. sclateri
              • S. stizodon
              • S. trowbridgii
              • S. ventralis
              • S. veraecrucis

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Strait, S. G.; Smith, S. C. (August 2006). Elemental Analysis Of Soricine Enamel: Pigmentation Variation and Distribution in Molars of Blarina Brevicauda. Journal of Mammalogy. American Society of Mammalogists. 87 (4): 700–705. doi:10.1644/05-MAMM-A-265R4.1. Retrieved 2009-09-05
  2. ^ Hutterer, R. (2005). Order Soricomorpha. In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. pp. 257–261. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
  3. ^ Beck, Robin MD; Bininda-Emonds, Olaf RP; Cardillo, Marcel; Liu, Fu-Guo Robert; Purvis, Andy (2006). «A higher level MRP supertree of placental mammals». BMC Evolutionary Biology (Vol. 6): 93. PMC 1654192Åpent tilgjengelig. PMID 17101039. doi:10.1186/1471-2148-6-93. Besøkt 17. juli 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]