Spissmusfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Spissmus)
Hopp til: navigasjon, søk
Spissmusfamilien
Spissmusfamilien
Vitenskapelig(e)
navn
:
Soricidae
G. Fischer, 1814
Soricomorpha
Norsk(e) navn: spissmusfamilien,
spissmusdyr
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Insektetere
Antall arter: 378[1]
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis
Arter:

Spissmusfamilien (Soricidae) er den mest tallrike familien blant insekteterne (Eulipotyphla). Artene minner om mus, men er kun fjernt beslektet med gnagere (Rodentia). Spissmusfamilien teller cirka 378[1] arter globalt og omfatter noen av verdens minste pattedyr, inkludert pygméspissmusa (Suncus etruscus), som regnes som verden minste pattedyr og kun veier cirka 1,8 gram i snitt.[2].

Det er seks arter med spissmus i Norge; krattspissmus (Sorex araneus), dvergspissmus (Sorex minutus), knøttspissmus (Sorex minutissimus), lappspissmus (Sorex caecutiens), taigaspissmus (Sorex isdodon) og vannspissmus (Neomys fodiens). Sistnevnte spiser ofte fiskerogn og kan gjøre skade. Denne arten tilhører dessuten en liten og meget eksklusiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr, sammen et fåtall andre spissmusarter, blant annet Blarina brevicauda, Neomys anomalus.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Pygméspissmus er verdens minste pattedyr, målt i masse.

Spissmus har en lang, spiss snute, små øyne og avrundede ører som er noe sammenkrøllet, ikke ulikt øret til primater. Tennene hos de norske artene har små rødaktige spisser, hjørnetennene utgjør ingen huggtann. Noen har giftig spytt og kan derfor drepe byttet ved sitt bitt.

Som hos andre primitive pattedyr er pelsen fløyelsaktig, uten skillet mellom ullhår og dekkhår. Spissmus har et ekstremt høyt aktivitetsnivå og hviler sjeldent. De må spise mye for å holde aktivitetsnivå og kroppstemperaturen oppe.

De fleste spissmusartene har moskuskjertler som gir dem en motbydelig smak. Mange dyr avstår fra å spise dem. Spissmus kan man nokså ofte finne liggende døde, fordi smaken gjør at åtseletere ikke plukker dem opp og spiser dem med en gang, slik de ville ha gjort med for eksempel en mus. De eneste dyrene som ofte jakter spissmus er ugler, som svelger maten hel og derved ikke plages av smaken.

Spissmus er små dyr. Den største arten, Suncus murinus blir omkring 15 cm lang fra nese til halespiss og veier opp mot 100 gram.[3] Den minste spissmusen, pygméspissmus (Suncus etruscus) veier omkring 1,8 gram og er verdens minste kjente pattedyrart hva masse angår.[4]

Adferd[rediger | rediger kilde]

Spissmus lever ganske kort, ofte ikke stort mer enn et år eller kortere. I løpet av denne tiden kan en hunnspissmus få flere kull med to til ti unger i hvert. De fødes blinde og nakne.

De lever mest av insekter og mark, men noen kan også ta smådyr på sin egen størrelse. De kan være meget aggressive og glupske og kan til og med spise hverandre.

Slektstre[rediger | rediger kilde]

Ordenen av insektetere inkluderer fem familier, inkludert Nesophontidae () som er uavklart med hensyn til slektsforholdet til de andre familiene.[5] En studie fra 2002 bekrefter at spissmus og piggsvin er søstergrupper.[6] Slektstreet under inkluderer de fire eksisterende familiene og følger Roca et al., 2004.[7] Brandt et al. (2016) bekrefter gjennom sin forskning med mitogenom at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.[8]

   Eulipotyphla   

Solenodontidae (furespissmusfamilien)




Talpidae (muldvarpfamilien)




Soricidae (spissmusfamilien)



Erinaceidae (piggsvinfamilien)






Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av spissmusfamilien følger Valomy et al. (2015) og teller 378 arter fordelt i 26 slekter, hvorav en slekt (med tre arter) regnes som utdødd.[1] Slektene fordeles i tre underfamilier, hvorav den største deles videre inn i seks tribus.

Treliste

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Navnet spissmus brukes også om noen dyr som ikke tilhører gruppen, nemlig springspissmus og trespissmus. Disse ble tidligere regnet som insektetere, men har i dag blitt overført til egne ordner ettersom springspissmusene er mer beslektet med afrikanske dyregrupper og trespissmusene med primater.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
  2. ^ Jürgens, Klaus D. (2002). Etruscan shrew muscle: the consequences of being small. The Journal of Experimental Biology 205 (Pt 15): 2161–2166. PMID 12110649.
  3. ^ Louch, C.D.; Ghosh, A.K. & Pal, B.C. (1966). «Seasonal Changes in Weight and Reproductive Activity of Suncus murinus in West Bengal, India». Journal of Mammalogy, 47 (1), s. 73-78. Besøkt 27. desember 2011. 
  4. ^ Klaus D. Jürgens (2002). «Etruscan shrew muscle: the consequences of being small». The Journal of Experimental Biology, 205 (Pt 15), s. 2161–2166. PMID 12110649. 
  5. ^ Whidden, H. P.; Asher, R. J. (2001). The origin of the Greater Antillean insectivorans. In Woods, C. A.; Sergile, F. E. Biogeography of the West Indies: Patterns and Perspectives. Boca Raton, London, New York, and Washington, D.C.: CRC Press. pp. 237–252. ISBN 0-8493-2001-1.
  6. ^ Douady CJ, Chatelier PI, Madsen O, de Jong WW, Catzeflis F, Springer MS, Stanhope MJ. 2002 Molecular phylogenetic evidence confirming the Eulipotyphla concept and in support of hedgehogs as the sistergroup to shrews. Mol. Phylogenet. Evol. 25, 200–209. (doi:10.1016/S1055-7903(02)00232-4)
  7. ^ Roca, A. L.; Bar-Gal, G. K.; Eizirik, E.; Helgen, K. M.; Maria, R.; Springer, M. S.; O'Brien, S. J.; Murphy, W. J. (2004-06-10). Mesozoic origin for West Indian insectivores. Nature 429 (6992): 649–651. doi:10.1038/nature02597. PMID 15190349.
  8. ^ Brandt AL, Grigorev K, Afanador-Hernández YM, Paulino LA, Murphy WJ, Núñez A, Komissarov A, Brandt JR, Dobrynin P, Hernández-Martich JD, María R, O'Brien SJ, Rodríguez LE, Martínez-Cruzado JC, Oleksyk TK, Roca AL (20 Apr 2016). Mitogenomic sequences support a north–south subspecies subdivision within Solenodon paradoxus. Mitochondrial DNA A DNA MappSeq Anal. PMID 27159724. DOI:10.3109/24701394.2016.1167891.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]