Glyfosat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glyfosat kjemisk struktur

Glyfosat er den aktive substansen i plantevernmiddelet Roundup. Den inhibiterer enzymet som produserer 5-enolpyruvylshikimat 3-fosfat og blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster. Dyr mangler dette enzymet, og vil derfor ikke ta skade av stoffet direkte. Bakterier blir derimot påvirket av glyfosfat, og ettersom en rekke bakterier er essensielle for alle dyr, vil også disse ta skade av stoffet[1].

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Glyfosat er et aminofosfonisk analog til den naturlig forekommende aminosyre glycin, og navnet er en sammentrekning av glycin + fosfo- + -at. I 1970 oppdaget John Franz, som den gang arbeidet for «Monsanto», at glyfosat kunne brukes som ugressmiddel.[2] I 1987 mottok han «National Medal of Technology» for sine oppdagelser,[3] og i 1990 mottok han den amerikanske «Perkin Medal», som gis for oppdagelser innenfor anvendt kjemi.[4]

Biokjemi[rediger | rediger kilde]

3D-modell av glyfosat-molekylet.

Glyfosat dreper planter ved å blokkere for enzymet 5-enolpyruvylshikimat-3-fosfat syntase (EPSPS). Det virker ved å katalysere reaksjonen mellom shikimat-3-fosfat (S3P) og fosfoenolpyruvat, så det dannes 5-enolpyruvyl-shikimat-3-fosfat (ESP). ESP blir deretter defosforylert, slik at det oppstår chorismat, som er en avgjørende forutsetning for plantenes oppbygning av de aromatiske aminosyrer fenylalanin, tyrosin og tryptofan.[5][6] Disse aminosyrer brukes som byggestener i peptidkjedene og til dannelse av sekundære stoffskifteprodukter som f.eks. folater, ubikinoner og naftokinoner. Shikimsyre-prosessen finnes ikke hos dyrene, som skaffer seg aromatiske aminosyrer gjennom føden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dr. Mercola (15/04/2014). «Gut-Wrenching New Studies Reveal the Insidious Effects of Glyphosate». Besøkt 09.06.2015. 
  2. ^ Murtaza F. Alibhai and William C. Stallings. Closing down on glyfosat inhibition—with a new structure for drug discovery i Proceedings of the National Academy of Sciences, 2001, 98(6): 2944–2946. Online adgang.
  3. ^ Modtagere af National Medal of Technology
  4. ^ People: Monsanto Scientist John E. Franz Wins 1990 Perkin Medal For Applied Chemistry i The Scientist, 1990, 4(10):28 John Franz's Perkin Medal
  5. ^ Purdue University: The shikimate pathway - synthesis of chorismate
  6. ^ Saccharomyces Genome Database: Saccharomyces cerevisiae pathway: chorismate biosynthesis