Ny mat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ny mat (engelsk novel food) er en juridisk betegnelse på matvarer eller ingredienser som ikke har vært et vanlig innslag i alminnelig kosthold eller som er blitt produsert ved hjelp av en ny teknologi. Definisjonen på ny mat avhenger av landet eller jurisdiksjon, og ofte kreves det at en trygghetsvurdering blir foretatt før maten kan markedsføres. Den første «ny mat»-søknaden i EU gjaldt steviablader, som ikke er autorisert for markedsføring i Europa,[1] og et populært eksempel på ny mat i Europa er insekter.[2]

Lovgivning i ulike deler av verden[rediger | rediger kilde]

Ny mat defineres ulikt i ulike deler av verden og lovgivningen og autorisasjonsprosessene er ulike.

Europa[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2018 erstattet loven (EU) 2015/2283[3] loven (EC) No 258/97[4] angående nye matvarer i EU. Dette ble gjort for å forenkle prosessen, da EU blant annet hadde fatt klager i verdens handelsorganisasjon. (EC) No 258/97 ble vedtatt blant annet for å vurdere tryggheten til genmodifiserte matvarer i EU. Dette gjaldt frem til genmodifisert mat fikk sin egen lovgivning ved starten av 2000-tallet [5].

I EU er ny mat definert i artikkel 3 i loven (EU) 2015/2283.

15. mai 1997 trådte det opprinnelige «ny mat»-regelverket (EC) 253/97 i kraft.

Ved endringen i regelverket EU 2015/2283 ble også prosessen for å vurdere tryggheten endret.[6] All ny mat blir direkte vurdert av EFSA.[7] Etter EFSAs vurdering sender den europeiske kommisjonen en gjennomføringsrettsakt til Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed som vurderer rettsakten og kan autorisere matvaren på det europeiske markedet.[8] Ca. 200 matvarer har søkt om ny mat-status i EU under (EC) 253/97.[9] Den Europeiske kommisjon har en liste over alle pågående ny mat-søknader [10]

Kina[rediger | rediger kilde]

I Kina reguleres ny mat gjennom regelverket «Administrative tiltak for sikkerhetsvurdering av nye matmaterialer.» (2013)[11]. Autorisasjonen som kreves for å nå markedet i Kina foretas av den nasjonale helse-og familieplanlegningkommisjonen. Brudd på regelverket kan straffes med ett års markedsutestengning.[12]

Canada[rediger | rediger kilde]

I Canada er ny mat regulert og definert av divisjon 28 av Del B av Food and Drug Regulations.[13]. Ny mat blir kategorisert som mat eller ingredienser som ikke tidligere har blitt spist i landet, er produsert gjennom en ny prosess eller som er blitt genetisk manipulert. Autorisasjonen foretas av Health Canada. Health Canada har publisert en liste over autorisert ny mat på sine nettsider.[14]

Japan[rediger | rediger kilde]

Autorisasjonen i Japan er avhengig av typen mat.[15]. Dersom det derimot blir definert som ett tilsetningsstoff, må man gå gjennom en autoriasjonsprosess liknende den man har i andre jurisdiksjoner.

Australia og New Zealand[rediger | rediger kilde]

Australia og New Zealand har en felles lovgivning gjennom Food Standards Code, hvor Standard 1.5.1 er spesielt viktig. Autorisasjonen som kreves for å nå markedet i Australia og New Zealand foretas av Food Standards Australia/New Zealand (FSANZ). Regelverket i Australia og New Zealand var i 2018 under revisjon for mulige forbedringer.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DG Health and Food Safety. «List of authorisations under the old novel food regulation». Besøkt 26.09.2018. 
  2. ^ Mattilsynet.no. «Insekter som mat | Mattilsynet». www.mattilsynet.no (norsk). Besøkt 26. september 2018. 
  3. ^ European Union. «REGULATION (EU) 2015/2283 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2015 on novel foods, amending Regulation (EU) No 1169/2011 of the European Parliament and of the Council and repealing Regulation (EC) No 258/97 of the European Parliament and of the Council and Commission Regulation (EC) No 1852/2001». 
  4. ^ European Commission. «Regulation (EC) No 258/97 of the European Parliament and of the Council of 27 January 1997 concerning novel foods and novel food ingredients». 
  5. ^ «GMO legislation - Food Safety - European Commission». Food Safety (engelsk). Besøkt 26. september 2018. 
  6. ^ EFSA. «applications helpdesk – Novel foods application procedure until 31.12.2017» (PDF). 
  7. ^ EFSA. «applications helpdesk – Novel foods application procedure from 1.1.2018» (PDF). 
  8. ^ «Authorisations - Food Safety - European Commission». Food Safety (engelsk). Besøkt 26. september 2018. 
  9. ^ «List of authorisations under the old novel food regulation - Food Safety - European Commission». Food Safety (engelsk). Besøkt 26. september 2018. 
  10. ^ «Summary of ongoing applications and notifications - Food Safety - European Commission». Food Safety (engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2018. Besøkt 26. september 2018. 
  11. ^ «China Regulations on New Food Raw Materials». food. 7. mai 2014. Besøkt 26. september 2018. 
  12. ^ Nicola Aporti and Helen Wang, HFG Law Firm & IP Practice. «Novel food, new regulation» (PDF). 
  13. ^ Directorate, Government of Canada,Canadian Food Inspection Agency,Food Safety and Consumer Protection. «Method of Production Claims». www.inspection.gc.ca (engelsk). Besøkt 26. september 2018. 
  14. ^ «Approved Products - Canada.ca». www.canada.ca (engelsk). Besøkt 26. september 2018. 
  15. ^ «Food Sanitation Act». www.japaneselawtranslation.go.jp. Besøkt 26. september 2018. 
  16. ^ «Regulation of novel foods». www.foodstandards.gov.au (engelsk). Besøkt 26. september 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]