Bisfenol A

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bisfenol A
Bisfenol A
Bisfenol A
Systematisk (IUPAC) navn
4,4'-(propan-2,2-diyl)difenol
Andre navn
BPA, p,p'-isopropylidenebisfenol,
2,2-bis(4-hydroksyfenyl)propan.
Kjemiske egenskaper

Bisfenol A (BPA) er et syntetisk organisk stoff med kjemisk formel (CH3)2C(C6H4OH)2. Det er et fargeløst, fast stoff som er løselig i en organisk løsning men lite løselig i vann. Ved to fenol funksjonelle grupper, blir det brukt for framstilling av polykarbonatpolymerer og epoxy, sammen med andre råstoffer til plast. BPA-basert plast er gjennomsiktig og bestandig, og blir brukt i mange vanlige forbruksvarer som tåteflasker, vannbeholdere, sportsutstyr, CD-er og DVD-er, og i industriell bruk som indre belegg i vannledninger.

Bisfenol A er en hormonhermer som kan herme østrogen, og dermed påvirke helsen negativt.[1][2][3][4] Virkingen opptrer ved svake konsentrasjoner, og er derved omstridt. Det er derved bekymsfullt at stoffet forekommer i forbruksartikler. Siden 2008 har flere lands regjeringer stilt spørsmål ved produktsikkerheten, og har fått noen av produsentene til å trekke tilbake plastprodukter. I EU og Canada er bruk av BPA forbudt i tåteflasker.

Produksjon og bruk[rediger | rediger kilde]

Verdens totale produksjonskapasitet var 1 million tonn BPA på 1980-tallet,[5] og mere enn 2,2 millioner tonn i 2009.[6]

Stoffet blir syntetisert ved kondensasjon av aceton (herav betegnelsen A i navnet)[7] med to ekvivalenter fenol. Reaksjonen blir katalysert av en sterk syre, som f.eks. saltsyre (HCl) eller et sulfonert flytende polystyren. Industrielt blir det brukt et stort overskudd av fenol for å sikre fullstendig kondensasjon. Produktblandingen av cumene-prosessen (aceton og fenol) kan også brukes som råstoff.[5]

Syntese av bisfenol A fra fenol og aceton

Mange ketoner inngår i liknende kondensasjonsreaksjoner. Kommersiell framstilling av BPA krever destillering – enten uttrekk av BPA fra mange avledede harpikskomponenter under høyt vakuum, eller løsningsbasert uttrekk ved å bruke mere fenol fulgt av destillering.[5]

Den primære bruken av bisfenol A er som plastråstoff. Produkter basert på bisfenol A har vært i kommersiell bruk siden 1957.[8] Årsproduksjonene er mere enn 4 millioner tonn BPA.[9] Det er en vesentlig monomer i produksjonen av epoxy resiner[10][11] og i de vanligste typene polykarbonat plast.[5][12][13] Nettoreaksjonen ved framstilling av polykarbonat kan skrives som:

Polycarbonatsynthese.svg

Polykarbonatplast, som er gjennomsiktig og nesten uknuselig, brukes til en rekke vanlige produkter som tåteflasker, vannflasker, sportsutstyr, helseprodukter, tannfyllinger og tetningsstoffer, CD-er og DVD-er, hjemme-elektronikk, og kontaktlinser.[5] BPA blir også brukt for syntese av polysulfoner og polyeterketoner, som en antioksidant i noen myknere, og som en polymerisasjonshemmer i PVC. Epoksy resiner med innhold av bisfenol A blir brukt for å dekke overflaten på innsiden av de aller fleste mat- og drikkeboksers,[14]. På grunn av mistanken om helsevirkninger ble belegget med BPA i Japan erstattet med PET-film.[15] Bisfenol A inngår også i framstillingen av flammehemmeren tetrabromobisfenol A, og var tidligere i bruk som et soppmiddel.[16] Bisfenol A er i vanlig bruk som fargeframkaller i karbonfritt kopipapir og termopapir, termisk kvitteringspapir.[17][18] BPA-baserte produkter er også i bruk i metallurgi and for overflatebehandling av vannrør.[19]

Industrien har svart på kritikken av BPA ved å markedsføre «BPA-frie» produkter, med et plast som i stedet inneholder stoffet bisfenol S (BPS). BPS som har lignende struktur og bruksegenskaper som BPA, er nå i bruk i alt fra pengesedler til termopapir. Den omfattende eksponeringen for BPS ble bekreftet i en analyse av urinprøver i 2012, tatt i USA, Japan, Kina og fem andre asiatiske land.[20] En studie fra 2013 viste at BPS er like problematisk som BPA ved å være en østrogen hormonhermer selv i ekstremt lave eksponeringsdoser.[21]

Identifikasjon av plast[rediger | rediger kilde]

Noen av type 7 plast kan lekke bisfenol A
Bøyelig type 3 plast kan lekke bisfenol A

"Plast som er merket med gjenvinningskode 1, 2, 4, 5, eller 6 inneholder sannsynligvis ikke BPA. Noen, men ikke alle, plaststoffer som er merket med gjenvinningskode 3 eller 7 kan bestå av BPA."[22]

Det er definert syv gjenvinningsklasser for merking av plastemballasje. Type 7 er en "diverse"-klasse, og noen type 7 plaststoffer som polykarbonat (av og til identifisert ved bokstavene "PC" under gjenvinningssymbolet) og epoksy resiner, er framstilt fra bisfenol A monomere.[5][23]

Type 3 (PVC) kan også inneholde bisfenol A som en antioksidant i myknere.[5] Dette gjelder "bøyelig PVC", men ikke for stive materialer som rør, vinduer og rammer.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Bisfenol A ble første gang syntetisert av den russiske kjemikeren A.P. Dianin i 1891. [24]

Vurdering av skadelighet[rediger | rediger kilde]

BPAs østrogenlignende egenskaper ble første gang påvist på 1930-tallet ved eksperimenter på rotter[25][26] men negative virkninger fra lavdosert påvirkning i forsøksdyr ble først påvist i et studie publisert i 1997.[14]

I 2007 ble det rapportert at i offentlig finansierte BPA-forsøk på laboratoriedyr og vevsprøver, ble det påvist skadelige virkninger i 153 og ingen funn i 14. Samtidig viste samtlige 13 forsøk finansiert av kjemisk industri ingen skadelige virkninger.

De skadelige virkningene ble påvist i unger av gnagere eksponert under drektighetsperioden: Unormal vektøkning, insulinresistens, prostatakreft, samt unormal utvikling i melkekjertler.[27]

Et studie av 244 mødre indikerte at eksponering for BPA før fødselen kunne påvirke jenter adferd før 3 års alder. Jentebarn av de mødrene som hadde høye nivåer av BPA i urinen under svangerskapet, hadde dårligere resultater i tester for uro og hyperaktivitet. Selv om disse jentenes testresultat var innenfor normalområdet, ble det påvist at for hver tidobling av morens BPA var jentenes resultat minst seks prosent lavere i testene. Guttebarn viste ikke tilsvarende resultat i testene.[28] Etter at et spebern er født kan morens BPA-eksponering fortsatt påvirke barnet ved amming.[29][30]

Spebarn på tåteflaske er blant de mest utsatte, og de som blir gitt polykarbonatflasker kan konsumere opp til 13 mikrogram bisfenol A per kg kroppsvekt per dag (μg/kg/dag; se tabellen under).[31] I USA og Canada er BPA påvist i flaskemelk i varierende konsentrasjon fra 0,48 til 11 ng/g.[32][33]

Befolkning Estimert daglig inntak av bisfenol A, μg/kg/dag.
Tabellen er tilrettelagt fra «National Toxicology Program» Expert Panel rapport.
Spebarn (0–6 måneder)
flaskeføde
1 – 11
Spebarn (0–6 måneder)
brystføde
0,2 – 1
Spebarn (6–12 måneder)
1,65 – 13
Barn (1,5–6 år)
0,043 – 14,7
Voksne (hele befolkningen)
0,008 – 1,5
Voksne (yrkesutsatte)
0,043 - 100

Det empiriske belegget for BPAs negative helseeffekter varierer sterke mellom forskjellige studier. Flere rådgivende ekspertpaneler har konkludert med at gjeldende nivåer av BPA i befolkningen er ufarlige. Dette gjelder Europakommisjonens vitenskapskomite om mat, EUs myndighet for matsikkerhet, og USAs Food and Drug Administration. Derimot har eksperter på hormonhermere erklært at hele befolkningen kan oppleve negative helsekonsekvenser fra gjeldende nivåer av BPA.[34]

Hormonhermer[rediger | rediger kilde]

Det er påvist at bispfenol A hermer østrogen (17B-oestradiol) ved å binde seg til den østrogen-relaterte gamma-reseptoren (ERR-γ).[35] med dissosiasjonskonstant 5,5 nM, men binder seg ikke østrogenreseptoren (ER).[35] BPAs binding til ERR-γ bevarer dennes grunnleggende virksomme funksjon.[35] Det kan også beskytte resptoren fra deaktivering ved den selektive østrogenreseptormodulatoren 4-hydroxytamoxifen.[35]

ERR-γ har ulik funksjon i ulike deler av kroppen. Dette kan forklare variasjonen i BPAs virkninger. For eksempel finnes ERR-γ oppkonsentrert i placenta, noe som kan forklare hvorfor BPA finnes akkumulert i denne vevstypen.[36]

Lavdoseeksponering av dyr[rediger | rediger kilde]

Dose (µg/kg/dag) Virkninger (målt i studier av mus og rotter)[37][38] Publisert år
0,025 "Permanent endring i genital tract" 2005[39]
0,025 "Endringer i brystvev som predisponerer celler for hormoner og carcinogener" 2005[40]
1 Langsiktige negative reproduktive og kreftfremkallende virkninger 2009[41]
2 "30% økt prostatavekt" 1997[42]
2 "lavere kroppsvekt, økt anogenital distanse i begge kjønn, tegn på tidlig pubertet og lengre brunst." 2002[43]
2,4 "Redusert testikulært testosteron" 2004[44]
2,5 "Brystceller predisponert for kreft" 2007[45]
10 "Prostataceller mere følsom for hormoner og kreft" 2006[46]
10 "Redusert morsinstinkt" 2002[47]
30 "Reverserte normale kjønnsforskjeller i hjernestruktur og oppførsel" 2003[48]
50 Negative nevrologiske virkninger opptrer hos primater 2008[49]
50 Hindrer utvikling av eggstokkene 2009[50][51]

I 2007 konkluderte et panel av 38 forskere at vanlig forekommende nivåer av bisfenol A i befolkningen ligger over det som er skadelig for mange dyr i laboratorieforsøk. De påviste imidlertid at BPA ikke er persistent i miljøet eller i mennesker. Undersøkelser ved biomonitorering viser at eksponeringen skjer kontinuerlig. Den vanlige måten å fastsette normer for akseptabelt daglig opptak er ved å vurdere virkning på dyr av akutt eksponering. Ingen av dyreforsøkene hadde vurdert BPA farmakokinetisk ved kontinuerlig lavnivåeksponering.

De la til at måling av BPA-nivå i serum og andre kroppsvæsker antyder at enten er BPA-opptaket mye høyere enn antatt, eller at BPA kan bioakkumulere under visse forutsetninger som graviditet, eller begge.[52]

Langs undersøkelse om hjertesykdom[rediger | rediger kilde]

Den første større studien av bisfenol As helseeffekter på mennesker ble publisert i 2008 av Ian Lang og kolleger. (en)[53][54] Ved å analysere urin fra 1.500 mennesker ble det påvist at forhøyede konsentrasjoner av bisfenol A var signifikant forbundet med hjertesykdom, diabetes, og unormalt høye nivåer av visse leverenzymer.

En senere studie ved den samme gruppen, publisert i 2010, bekreftet sammenhengen med hjertesykdom, tross lavere konsentrasjoner av BPA enn ved den første studien, men viste ingen sammenheng med diabetes eller leverenzymer. Pasientene med de høyeste BPA-nivået i urinen hadde 33% økt sjanse for coronary heart disease.[55]

Helsevirkninger[rediger | rediger kilde]

Overvekt[rediger | rediger kilde]

Et studie fra 2008 konkluderte med at BPA-eksponering kunne føre til overvekt.[56] En oversikt fra 2009 over tilgjengelige studier konkluderte at "perinatal BPA-eksponering synes å ha varig virkning på kroppsvekt og mengde fettvev".[57] Et senere studie av rotter har antydet at perinatal eksponering gjennom drikkevann med 1 mg/l av BPA økte mengden fettvev i hunndyr ved overgang til voksent kosthold.[58]

Nevrologiske forstyrrelser[rediger | rediger kilde]

Fosterets tidligste utviklingsstadium ser ut til å være perioden med høyest følsomhet overfor virkningene,[59] og noen studier har forbundet fostereksponering med senere nevrologiske forstyrrelser. Et studie fra 2011 som målte kjemikalier i gravide kvinner i USA fant BPA i 96% av samtlige.[60]

Et studie fra 2007 konkluderte at lave doser av BPA under oppveksten hadde varig virkning på hjernestruktur, funksjon og oppførsel hos rotter og mus.[61] Et studie fra 2008 konkluderte at lavdose BPA-eksponering av mødre resulterte i langtidsvirkninger ved utviklingen av nervesystemet hos mus.[62] Et studie fra 2008 konkluderte at neonatal eksponering for BPA kan påvirke kjønnsspesifikk utvikling av hjernen hus mus.[63] Et studie fra 2008 konkluderte med at BPA endret langtidspotensasjon i hippocampus og doser på nanomolar-nivå kunne indusere signifikante virkninger på hukommelsesprosesser.[64]

Et studie fra 2008 påviste uønskede nevrologiske virkninger i primater som var hyppig eksponert for bisfenol A i doser på nivå med United States Environmental Protection Agencys (EPA)s maksimal sikkerhetsdose 50 µg/kg/dag.[49][65] Denne forskningen påviste sammenheng mellom BPA og endringer i hjerneceller som er kritisk forbundet med hukommelse, innlæring og humør.

Et studie fra 2010 med rotter som var prenatalt eksponert for 40 µg/kg BPA konkluderte med at kortikosteron og tilhørende funksjoner i hjernen var følsom overfor BPAs programmerende effekt.[66]

Et studie fra 2012 påviste at den nevrologiske virkningen av BPA går over flere generasjoner i mus. Genetiske uttrykk ble funnet å strekke seg inn i fjerde generasjon. Forskerne hevdet at deres studie var det første som hadde vist at BPA har fler-generasjonsvirkning på oppførsel og nevrale uttrykk.[67]

Forstyrrelse av det dopaminergiske systemet[rediger | rediger kilde]

Et studie fra 2005 konkluderte med at prenatal og neonatal eksponering for BPA i mus kan styrke de sentrale dopaminergiske systemene, med supersensitivitet overfor stoffmisbruksinduserte belønningseffekter og hyperaktivitet som resultat.[68]

En oversiktsartikkel fra 2008 konkluderte at BPA hermer østrogen aktivitet og influerer på ulike dopaminergiske prosesser med hyperaktivitet, svekket konsentrasjonsevne, og økt følsomhet overfor stoffmisbruk som konsekvens.[69]

Et studie fra 2009 på rotter konkluderte at prenatal og neonatal eksponering for lavdose BPA medførte mangelfull utvikling av hjernens striatum ved at funksjonen i dopaminergiske reseptorer var endret.[70]

Tyroidfunksjonen[rediger | rediger kilde]

En oversiktsartikkel fra 2007 konkluderte at bisfenol-A hadde vist seg å knytte seg til skjoldkjertelhormonreseptorer og kunne påvirke.[71]

En oversiktsartikkel fra 2009 om kjemikalier i miljøet og tyroidfunksjon uttrykte bekymring om BPAs virkning på trijodtyronin og konkluderte at det var et behov for offentlig regulering, spesielt overfor gravide, nyfødte, og små barn.[72]

Kreft[rediger | rediger kilde]

Ifølge WHOs INFOSAN har undersøkelser vist at BPA-eksponering øker faren for å utvikle leukemi og testikkelkreft i rotter[73]

Brystkreft[rediger | rediger kilde]

Et in vitro studie fra 2009 konkluderte at BPA har evnen til å indusere neoplastiske forvandlinger i menneskebrysters epitelceller.[74] Et annet studie fra 2009 konkluderte at hunrotter som var oralt eksponert for lave konsentrasjoner av BPA under amming hadde økt sjanse for å utvikle brystkreft.[75]

Et studie fra 2010 på brystkjertler i rotteunger etter at rottene under svangerskapet var eksponert oralt for 0, 25 eller 250 µg BPA per kg kroppsvekt viste at nøkkelproteiner i prosesser som cellespredning ble regulert på protein-nivå av BPA.[76]

Et studie fra 2010 fant at BPA kan redusere følsomhet overfor kjemoterapibehandling av visse svulster.[77]

Nevroblastoma[rediger | rediger kilde]

In vitro studier har antydet at BPA kan fremme veksten av nevroblastomceller.[78][79] Et studie konkluderte i 2010 at BPA bidrar kraftig til invasjon og metastase av nevroblastomceller.[80]

Prostatautvikling og kreft[rediger | rediger kilde]

Et studie på mus fra 1997 fant at neonatal eksponering av 2 μg/kg BPA medførte økt prostatavekt i det voksne individet.[81] Forholdet er bekreftet av flere.[82][83] Et in vitro studie fra 2007 konkluderte at BPA-konsentrasjon på nivå med det som er vanlig i mennesker har sammenheng med permanent økning av prostatastørrelsen.[84] Et studie fra 2009 fant at nyfødte rotter som ble eksponert for lavdosert BPA (10 µg/kg) viste økt sannsynlighet for prostatakreft som voksen.[85]

DNA-metylering[rediger | rediger kilde]

Minst ett studie har antydet at bisphenol A hindrer DNA-metylering[86] forbundet med epigenetiske forandringer.[87]

Seksuelle problemer[rediger | rediger kilde]

Et studie fra 2009 om kinesiske arbeidere i BPA-fabrikker påviste at arbeiderne var fire ganger høyere tilbøyelig til å melde om erektil dysfunksjon, redusert seksuell lyst, og en overveiende misfornøydhet med sitt seksualliv sammenlignet med arbeidere uten eksponering for BPA.[88] BPA-arbeiderne hadde også syv ganger større sannsynlighet for vanskeligheter ved ejakulasjon. De hadde også høyere sannsynlighet for å melde om redusert seksuell funksjon det første året de var ansatt ved fabrikken. Det var positiv sammenheng mellom eksponeringsgrad og graden av seksuelle vanskeligheter.[89]

Et studie fra 2013 påviste at BPA i så svake konsentrasjoner som 2 μg/l påvirket testikkelvev negativt. Tilsvarende nivåer forekommer i dagliglivet. Gravide kvinners eksponering for BPA kan være en årsak til medfødte misdannelser som hypospadi og kryptorkisme som har doblet i hyppighet de siset 40 årene. Det er også mulig at BPA bidrar til redusert spermproduksjon og til den observerte økningen i testikkelkreft hos voksne.[90]

Astma[rediger | rediger kilde]

Hyppigheten av astma har økt dramatisk siden 1970-tallet. I 2011 rapporterte CDC at hvert tiende barn hadde diagnosen.[91] Årsaken kan ha sammenheng med eksponering tdlig i livet og derav følgende endring i immunsystemet.[92] Laboratorieforsøk på mus har påvist en forbindelse mellom BPA-eksponering og astma. Et studie fra 2010 på mus konkluderte at perinatal eksponering av 10 µg/ml BPA i drikkevannet økte følsomheten overfor allergi, betennelse i bronkiene, og mottakelighet for astma.[92][93] Et studie fra 2011 fant et samsvar mellom høyere BPA-konsentrasjoner i gravide kvinners urin og kortpustethet, et astmasymptom, i ungene deres.[94]

Blodtrykk[rediger | rediger kilde]

Et koreansk studie fra 2014 viste sterk korrelasjon mellom hypertensjon og BPA som var brukt i plastbelegget av drikkevarer på boks.[95]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Det er kjent at bisfenol A lekker fra plastbelegg i hermetikkbokser[96] og polykarbonatplast, spesielt slike som er blitt vasket med sterke rensemidler eller som inneholder sure eller varme væsker. BPA er ett av stoffene i det indre belegget av metallbokser for langtidsoppbevaring av mat og drikke. Et studie gjennomført for Health Canada påviste at de aller fleste mineralvannsboksene hadde lave, men målbare nivåer av bisfenol A.[97] Et studie ved University of Texas School of Public Health i 2010, fant BPA i 63 av 105 prøver av fersk og hermetisert mat, mat solgt i plastinnpakning, og i katte- og hundemat i bokser og plastinnpakning.[98] Den hyppigste eksponeringen for mennesker er gjennom maten, men eksponering er også mulig gjennom luftveiene eller ved opptak gjennom huden.[99]

Et studie fra 2011 publisert i Environmental Health Perspectives, «Food Packaging and Bisphenol A and Bis(2-Ethyhexyl) Phthalate Exposure: Findings from a Dietary Intervention», hadde 20 utvalgte deltagere basert på sitt erklærte forbruk av hermetisert mat. Deltagerne fulgte sine vanlige spisevaner, fulgt av tre dager da de bare spiste uhermetisert mat. Konklusjonen var: 1) påvist BPA i deltagernes urin avtok med mellom 50% og 70% mens de spiste fersk mat; og 2), deltagernes beskrivelse av sine spisevaner sannsynliggjorde at inntak av hermetisk mat og drikke og restaurantmåltider var deres viktigste kilde for BPA. Forfatterne konkluderte med at, utover disse 20 personene er BPA-eksponerng utbredt, med målbare nivåer i urinprøver fra mer enn 90% av USAs befolkning.[100]

Fri BPA er påvist i høye konsentrasjoner i termopapir og karbonfritt kopipapir, mer tilgjengelig for direkte ekponering enn BPA i plast eller plastresin.[18][101][102] Termopapir har vært brukt til kvitteringer og billetter. Et studie fra Sveits fant at 11 av 13 termiske skrivepapir inneholdt 8 – 17 g/kg Bisfenol A (BPA). Tørre fingre i kontakt med kvitteringer på termopapir tok opp om lag 1 μg BPA (0,2 – 6 μg). Våte eller oljebelagte fingre tok opp om lag ti ganger mer. Inntak av BPA fra fingrene var mulig opptil to timer etter eksponering.[103] Det er liten bekymring omkring opptak av BPA gjennom huden, men fri BPA setter seg lett på huden og rester på huden kan bli spist.[19]

Studier utført av CDC påviste bisfenol A i urinen av 95% av samtlige voksne som ble undersøkt i perioden 1988 til 1994[104] og i 93% av barn og voksne testet i 2003 og 2004.[105]

Et studie fra 2009 påpekte at drikke fra polykarbonerte flasker økte nivået av bisphenol A i urin betydelig, fra 1,2 mikrogram/gram kreatinin til 2 mikrogram/gram kreatinin.[106] For å unngå mulig lekkasje av BPA til mat eller drikke, bør man unngå plastinnpakket mat oppvarmet i mikrobølgeovn, unngå å vaske plast i oppvaskmaskin, eller å bruke sterke vaskemidler.[107]

BPA er også brukt i belegg på innsiden av vannrør. I eldre bygninger er slike belegg brukt for å forlenge levetiden til rør som avvekslende fører varmt og kaldt vann.[108]

Et studie indikerer at BPA anvendt på innsiden av hermetikkbokser blir absorbert i innholdet og deretter inntatt av forbrukeren. Eksperimentet ble utført på 75 deltagere. Halvparten spiste en lunsj av grønnsaksuppe på boks i fem dager, fulgt av fem dager med suppe laget på ferske grønnsaker. Den andre halvparten gjorde eksperimentet i omvendt rekkefølge. Analysen viste at da deltagerne spiste boksesuppe fikk de mer enn tidobbelt økning av BPA-konsentrasjon i urinen, sammenlignet med når de spiste fersk suppe.[109]

Et studie fra 2010 fra Østerrike, Sveits og Tyskland har anslått polykarbonat tåteflasker som den viktigste kilden for spebarn, og boksemat for voksen og ungdom.[110] Den økte bekymringen for spebarns BPA-eksponering har i senere år ført til at produsentene av tåteflasker ikke lenger bruker BPA i flaskene.

Eksponeringen skjer hovedsakelig gjennom maten, men annen oral påvirkning er også påvist. Et studie fra Japan testet plastikk babybøker for å finne mulige lekkasjer til barnas spytt når de tygget på bøkene.[111]

Miljørisiko[rediger | rediger kilde]

Flere studier har påvist at BPA kan påvirke vekst, reproduksjon og utvikling av vannlevende organismer. Blant ferskvannsorganismer virker det som om at fisk er de mest følsomme artene.

Det er påvist virkning på det endokrine system i fisk, vannlevende virvelløse dyr, amfibier og reptiler ved konsentrasjoner som er langt lavere enn akutt giftighetsnivå. Det er stor spredning i de rapporterte verdiene med påvist endokrine virkninger, men mange er i området 1 μg/L til 1 mg/L.[19]

BPA blir tilført miljøet enten direkte eller gjennom nedbryting av produkter som plastsøppel i havet.[112] Utskilling av BPA fra plast og metall i fyllinger er en mulig kilde til forureningen.

Til tross for at halveringstiden i jordsmonn er så kort som 1–10 dager, er BPA en betydelig forurensning. Som forurensning forstyrrer BPA nitrogenfikseringen i belgfrukt-planters røtter forbundet med den symbiotiske bakterien Sinorhizobium meliloti.[113] Ifølge Environment Canada, "en tidlig vurdering viser at lave nivåer av bisfenol A kan skade fisk og organismer over tid. Studier antyder også at det kan finnes i kommunalt avløpsvann."[114]

En oversikt fra 2009 over de biologiske virkningene av plastmyknere på dyrelivet publisert av Royal Society med fokus på leddormer (både akvatiske og terrestre), bløtdyr, krepsdyr, insekter, fisk, og amfibier, konkluderte at BPA påviselig hadde påvirket reproduksjonen i alle de studerte dyregruppene, hadde medført redusert utvikling i krepsdyr og amfibier, og hadde medført genetiske avvik.[115]

Et større studie fra 2010 i to kanadiske elver viste at i områder forurenset av hormonlignende stoffer inkludert bisfenol A hadde visse fiekepopulasjoner 85% hunndyr sammenlignet med 55% i upåvirkede områder.[116]

Regulering[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon (WHO)[rediger | rediger kilde]

WHO organiserte en ekspertkonsultasjon i 2010. Ekspertpanelet anbefalte ingen nye krav om å begrense eller forby bruk av bisfenol A, med begrunnelsen "igangsettelse av offentlige helsetiltak ville være prematurt."[117]

EU[rediger | rediger kilde]

European Food Safety Authority (EFSA) anbefalte i 2008 en grense for forsvarlig daglig inntak (TDI) for BPA på 0,05 mg/kg kroppsvekt.[118]

I april 2012 bekjentgjorde EFSA at Bisfenol A ville bli vurdert på nytt.[119] De nye anbefalingene ble publisert i 2014, med et forslag om forsvarlig daglig inntak redusert fra 50 µg/kg kroppsvekt til 5 µg/kg kroppsvekt.[120]

EU-kommisjonen holdt i 2014 sammen med Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) en offentlig høring om regulering av Bisfenol A i medisinske produkter.[121]

Det Europiske Kjemikalieagenturets (ECHA) risikovurderingsutvalg har tatt stilling til et forslag fra Frankrike om å kategorisere Bisfenol A som reproduksjonstoksisk i kategorie 1B. Dette forslaget må nå tas videre av Europakommisjonen.[122]

Danmark[rediger | rediger kilde]

I 2009 avgjorde Folketinget at bruk av BPA i babyflaske og smokker skulle være ulovlig. I mars 2010 ble et midlertidig forbud innført av Helseminsteren.[123]

Belgia[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2013 ble det forbudt å omsette produkter som inneholder BPA for aldersgruppen under tre år.[124]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

24. mars 2010 vedtok det franske senatet enstemmig å forby BPA i tåteflasker.[125] Forbudet ble stadfestet i nasjonalforsamlingen sunderhus 23. juni 2010. Loven gjelder fra 2. juli 2010.[126] 12. oktober 2011 vedtok nasjonalforsamlingen en lov som forbyr bruk av BPA i produkter som er beregnet på barn yngre enn tre års alder fra 2013, og bruk i matinnpakning fra 2014.[127]

Tyrkia[rediger | rediger kilde]

10. juni 2011 ble BPA i tåteflasker og andre plykarbonatprodukter til bruk av spebarn forbudt i Tyrkia.[128]

USA[rediger | rediger kilde]

Food and Drug Administration uttrykker at BPA er ufarlig.[129] Per 2014 er det ingen egulsering på føderalt nivå.

Første lovregulering av BPA i en delstat kom i Minnesota i 2010, med et salgsforbud av barneprodukter med innhold av BPA.[130]

Connecticut var først ute med forbud mot BPA i innpakning av matvarer.[131]

Canada[rediger | rediger kilde]

Den føderale regjeringen foreslo i 2008 å føre opp Bisfenol A på en liste over farlige stoffer. Helsemyndigheter har skrevet i Canada Gazette at "Det er konkludert med at stoffet bisfenol A kan bli ansett å tilføres miljøet i slike mengder eller konsentrasjoner eller på måter som utgjør eller kan utgjøre en fare i Canada for menneskers liv eller helse."[132] Environment Canada har bekjentgjort at de vil ta tiltak for å begrense import, s\omsetning og reklame for polykarbonat tåteflasker som inneholder BPA.[133]

Environment Canada oppførte bisfenol A som et giftig stoff("toxic substance") i 2010.[134]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gore, Andrea C. (8. juni 2007). Endocrine-Disrupting Chemicals: From Basic Research to Clinical Practice. Contemporary Endocrinology. Humana Press. ISBN 978-1588298300. 
  2. ^ O’Connor, JC; Chapin, RE (2003). «Critical evaluation of observed adverse effects of endocrine active substances on reproduction and development, the immune system, and the nervous system» (Full Article). Pure Appl. Chem. 75 (11–12): 2099–2123. doi:10.1351/pac200375112099. Besøkt 28. februar 2007. 
  3. ^ Okada H, Tokunaga T, Liu X, Takayanagi S, Matsushima A, Shimohigashi Y (2008). «Direct evidence revealing structural elements essential for the high binding ability of bisphenol A to human estrogen-related receptor-gamma». Environ. Health Perspect. 116 (1): 32–8. PMC 2199305Åpent tilgjengelig. PMID 18197296. doi:10.1289/ehp.10587. 
  4. ^ vom Saal FS, Myers JP (2008). «Bisphenol A and Risk of Metabolic Disorders». JAMA. 300 (11): 1353–5. PMID 18799451. doi:10.1001/jama.300.11.1353. 
  5. ^ a b c d e f g Fiege, Helmut (2002). Phenol Derivatives. Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry. Weinheim: Wiley-VCH. doi:10.1002/14356007.a19_313. 
  6. ^ «Experts demand European action on plastics chemical». Reuters. 22. juni 2010. 
  7. ^ Uglea, Constantin V. (1991). Synthesis and Characterization of Oligomers. CRC Press. s. 103. ISBN 0849349540. 
  8. ^ «Bisphenol A Information Sheet» (PDF). Bisphenol A Global Industry Group. oktober 2002. Besøkt 7. desember 2010. 
  9. ^ «Studies Report More Harmful Effects From BPA». U.S. News & World Report. 10. juni 2009. Besøkt 28. oktober 2010. 
  10. ^ Replogle, Jill (17. juli 2009). «Lawmakers to press for BPA regulation». California Progress Report. Arkivert fra originalen 2009-07-22. Besøkt 2. august 2009. 
  11. ^ Ubelacker, Sheryl (16. april 2008). «Ridding life of bisphenol A a challenge». Toronto Star. Besøkt 2. august 2009. 
  12. ^ Kroschwitz, Jacqueline I. Kirk-Othmer encyclopedia of chemical technology. 5 (5 utg.). s. 8. ISBN 0471526959. 
  13. ^ «Polycarbonate (PC) Polymer Resin». Alliance Polymers, Inc. Arkivert fra originalen 2009-09-21. Besøkt 2. august 2009. 
  14. ^ a b Erickson, Britt E. (2. juni 2008). «Bisphenol A under scrutiny». Chemical and Engineering News. American Chemical Society. 86 (22): 36–39. 
  15. ^ Byrne, Jane (22. september 2008). «Consumers fear the packaging - a BPA alternative is needed now». Besøkt 5. januar 2010. 
  16. ^ «Bisphenol A». Pesticideinfo.org. Besøkt 23. oktober 2011. 
  17. ^ Raloff, Janet (7. oktober 2009). «Concerned about BPA: Check your receipts». Science News. Besøkt 3. august 2010. 
  18. ^ a b Fukazawa h, H.K.; Hoshino, K.; Shiozawa, T.; Matsushita, H.; Terao, Y. (2001). «Identification and quantification of chlorinated bisphenol a in wastewater from wastepaper recycling plants». Chemosphere. 44 (5): 973–979. PMID 11513431. doi:10.1016/S0045-6535(00)00507-5.  rediger
  19. ^ a b c «Bisphenol A Action Plan» (PDF). U.S. Environmental Protection Agency. 29. mars 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-02-04. Besøkt 12. april 2010. 
  20. ^ Widespread exposure to BPA substitute is occurring from cash register receipts, other paper
  21. ^ BPA substitute could spell trouble: Experiments show bisphenol S also disrupts hormone activity
  22. ^ «Bisphenol A (BPA) Information for Parents». Hhs.gov. 15. januar 2010. Besøkt 23. oktober 2011. 
  23. ^ Biello D (19. februar 2008). «Plastic (not) fantastic: Food containers leach a potentially harmful chemical». Scientific American. 2. Besøkt 9. april 2008. 
  24. ^ А. Дианина (1891). «"О продуктахъ конденсацiи кетоновъ съ фенолами" (Om kondensasjonsprodukter av ketoner med fenoler)». Журнал Русского физико-химического общества (Tidsskrift for det russiske fysiokjemiske samfunn 23 : 488-517, 523–546, 601–611 ; se spesielt sidene 491-493 ("Диметилдифеиолметаиь" (dimetyldifenolmetan)). 
  25. ^ Dodds E. C., Lawson Wilfrid (1936). «Synthetic Œstrogenic Agents without the Phenanthrene Nucleus». Nature. 137 (3476): 996. Bibcode:1936Natur.137..996D. doi:10.1038/137996a0. 
  26. ^ E. C. Dodds and W. Lawson, Proceedings of the Royal Society of London, Series B, Biological Sciences, 125, #839 (27-IV-1938), pp. 222–232.
  27. ^ «Chemical & Engineering News: Government & Policy - Bisphenol A On Trial». Pubs.acs.org. Besøkt 23. oktober 2011. 
  28. ^ «Study links BPA with girls' behavior problems». Austin American Statesman. 2011. Besøkt 24. oktober 2011. [død lenke]
  29. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 15386523, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=15386523. Sun y, I.M.; Irie, M.; Kishikawa, N.; Wada, M.; Kuroda, N.; Nakashima, K. (2004). «Determination of bisphenol a in human breast milk by HPLC with column-switching andfluorescence detection». Biomedical Chromatography. 18 (8): 501–507. PMID 15386523. doi:10.1002/bmc.345.  rediger
  30. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 16377264, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=16377264. Ye x, K. Z.; Kuklenyik, Z.; Needham, L.L.; Calafat, A.M. (2006). «Measuring environmental phenols and chlorinated organic chemicals in breast milk using automated on-line column-switching–high performance liquid chromatography–isotope dilution tandem mass spectrometry». Journal of Chromatography B. 831 (1–2): 110–115. PMID 16377264. doi:10.1016/j.jchromb.2005.11.050.  rediger
  31. ^ «European Food Safety Authority Opinion». Arkivert fra originalen (Abstract) 2007-02-22. Besøkt 2. januar 2014. 
  32. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 20102208, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=20102208. Ackerman LK, Noonan GO, Heiserman WM, Roach JA, Limm W, Begley TH (2010). «Determination of Bisphenol a in U.S. Infant Formulas: Updated Methods and Concentrations». Journal of Agricultural and Food Chemistry. 58 (4): 2307–2313. PMID 20102208. doi:10.1021/jf903959u.  rediger
  33. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 18702469, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=18702469. Cao Xl, D. G.; Dufresne, G.; Belisle, S.; Clement, G.; Falicki, M.; Beraldin, F.; Rulibikiye, A. (2008). «Levels of bisphenol a in canned liquid infant formula products in Canada and dietary intake estimates». Journal of Agricultural and Food Chemistry. 56 (17): 7919–7924. PMID 18702469. doi:10.1021/jf8008712.  rediger
  34. ^ Breonius, A., Rudén, C., Håkansson, H. & Hanberg, A. (2010) "Risk to all or none? A comparative analysis of controversies in the health risk assessment of Bisphenol A" Reproductive Toxicology 29. 132–146 PMID 19931376
  35. ^ a b c d Matsushima A, Kakuta Y, Teramoto T, Koshiba T, Liu X, Okada H, Tokunaga T, Kawabata S, Kimura M, Shimohigashi Y (2007). «Structural evidence for endocrine disruptor bisphenol A binding to human nuclear receptor ERR gamma». J. Biochem. 142 (4): 517–24. PMID 17761695. doi:10.1093/jb/mvm158. 
  36. ^ Takeda Y, Liu X, Sumiyoshi M, Matsushima A, Shimohigashi M, Shimohigashi Y (2009). «Placenta expressing the greatest quantity of bisphenol A receptor ERR{gamma} among the human reproductive tissues: Predominant expression of type-1 ERRgamma isoform». J. Biochem. 146 (1): 113–22. PMID 19304792. doi:10.1093/jb/mvp049. 
  37. ^ Mittelstaedt, Martin (7. april 2007). «'Inherently toxic' chemical faces its future». Toronto: Globe & Mail. Besøkt 7. april 2007. 
  38. ^ Tabellen er tilpasset fra: EWG, 2007. "Many studies confirm BPA's low-dose toxicity across a diverse range of toxic effects," Environmental Working Group Report: A Survey of Bisphenol A in U.S. Canned Foods. Accessed 4 November 2007 at http://www.ewg.org/node/20941.
  39. ^ Markey CM, Wadia PR, Rubin BS, Sonnenschein C, Soto AM (2005). «Long-term effects of fetal exposure to low doses of the xenoestrogen bisphenol-A in the female mouse genital tract». Biol. Reprod. 72 (6): 1344–51. PMID 15689538. doi:10.1095/biolreprod.104.036301. Arkivert fra originalen 2012-12-09. 
  40. ^ Muñoz-de-Toro M (2005). «Perinatal exposure to bisphenol-A alters peripubertal mammary gland development in mice». Endocrinology. 146 (9): 4138–47. PMC 2834307Åpent tilgjengelig. PMID 15919749. doi:10.1210/en.2005-0340. 
  41. ^ Newbold RR, Jefferson WN, Padilla-Banks E (2009). «Prenatal exposure to bisphenol a at environmentally relevant doses adversely affects the murine female reproductive tract later in life». Environmental health perspectives. 117 (6): 879–85. PMC 2702400Åpent tilgjengelig. PMID 19590677. doi:10.1289/ehp.0800045. 
  42. ^ Nagel SC, vom Saal FS, Thayer KA, Dhar MG, Boechler M, Welshons WV (1997). «Relative binding affinity-serum modified access (RBA-SMA) assay predicts the relative in vivo bioactivity of the xenoestrogens bisphenol A and octylphenol». Environ. Health Perspect. 105 (1): 70–6. JSTOR 3433065. PMC 1469837Åpent tilgjengelig. PMID 9074884. doi:10.2307/3433065. 
  43. ^ Honma S, Suzuki A, Buchanan DL, Katsu Y, Watanabe H, Iguchi T (2002). «Low dose effect of in utero exposure to bisphenol A and diethylstilbestrol on female mouse reproduction». Reprod. Toxicol. 16 (2): 117–22. PMID 11955942. doi:10.1016/S0890-6238(02)00006-0. 
  44. ^ Akingbemi BT, Sottas CM, Koulova AI, Klinefelter GR, Hardy MP (2004). «Inhibition of testicular steroidogenesis by the xenoestrogen bisphenol A is associated with reduced pituitary luteinizing hormone secretion and decreased steroidogenic enzyme gene expression in rat Leydig cells». Endocrinology. 145 (2): 592–603. PMID 14605012. doi:10.1210/en.2003-1174. 
  45. ^ Murray TJ, Maffini MV, Ucci AA, Sonnenschein C, Soto AM (2007). «Induction of mammary gland ductal hyperplasias and carcinoma in situ following fetal bisphenol A exposure». Reprod. Toxicol. 23 (3): 383–90. PMC 1987322Åpent tilgjengelig. PMID 17123778. doi:10.1016/j.reprotox.2006.10.002. 
  46. ^ Ho SM, Tang WY, Belmonte de Frausto J, Prins GS (2006). «Developmental exposure to estradiol and bisphenol A increases susceptibility to prostate carcinogenesis and epigenetically regulates phosphodiesterase type 4 variant 4». Cancer Res. 66 (11): 5624–32. PMC 2276876Åpent tilgjengelig. PMID 16740699. doi:10.1158/0008-5472.CAN-06-0516. 
  47. ^ Palanza PL, Howdeshell KL, Parmigiani S, vom Saal FS (2002). «Exposure to a low dose of bisphenol A during fetal life or in adulthood alters maternal behavior in mice». Environ. Health Perspect. 110 Suppl 3: 415–22. PMC 1241192Åpent tilgjengelig. PMID 12060838. Arkivert fra originalen 2011-03-01. 
  48. ^ Kubo K, Arai O, Omura M, Watanabe R, Ogata R, Aou S (2003). «Low dose effects of bisphenol A on sexual differentiation of the brain and behavior in rats». Neurosci. Res. 45 (3): 345–56. PMID 12631470. doi:10.1016/S0168-0102(02)00251-1. 
  49. ^ a b Leranth C, Hajszan T, Szigeti-Buck K, Bober J, Maclusky NJ (2008). «Bisphenol A prevents the synaptogenic response to estradiol in hippocampus and prefrontal cortex of ovariectomized nonhuman primates». Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 105 (37): 14187–91. PMC 2544599Åpent tilgjengelig. PMID 18768812. doi:10.1073/pnas.0806139105. 
  50. ^ Adewale HB, Jefferson WN, Newbold RR, Patisaul HB (2009). «Neonatal bisphenol-a exposure alters rat reproductive development and ovarian morphology without impairing activation of gonadotropin-releasing hormone neurons». Biology of Reproduction. 81 (4): 690–9. PMC 2754884Åpent tilgjengelig. PMID 19535786. doi:10.1095/biolreprod.109.078261. 
  51. ^ Bosquiazzo VL, Varayoud J, Muñoz-de-Toro M, Luque EH, Ramos JG (2010). «Effects of neonatal exposure to bisphenol a on steroid regulation of vascular endothelial growth factor expression and endothelial cell proliferation in the adult rat uterus». Biology of Reproduction. 82 (1): 86–95. PMID 19696011. doi:10.1095/biolreprod.109.078543. 
  52. ^ vom Saal FS (2007). «Chapel Hill bisphenol A expert panel consensus statement: integration of mechanisms, effects in animals and potential to impact human health at current levels of exposure». Reprod. Toxicol. 24 (2): 131–8. PMC 2967230Åpent tilgjengelig. PMID 17768031. doi:10.1016/j.reprotox.2007.07.005. 
  53. ^ Lang IA, Galloway TS, Scarlett A, Henley WE, Depledge M, Wallace RB, Melzer D (2008). «Association of Urinary Bisphenol A Concentration With Medical Disorders and Laboratory Abnormalities in Adults». JAMA. 300 (11): 1303–10. PMID 18799442. doi:10.1001/jama.300.11.1303. 
  54. ^ Newscientist.com Plastic bottle chemical linked to heart disease
  55. ^ Melzer, D.; Rice, N.E.; Lewis, C.; Henley, W.E.; Galloway, T.S. (2010). Zhang, Baohong, red. «Association of Urinary Bisphenol A Concentration with Heart Disease: Evidence from NHANES 2003/06» (pdf). PLoS ONE. 5 (1): e8673. Bibcode:2010PLoSO...5.8673M. PMC 2800195Åpent tilgjengelig. PMID 20084273. doi:10.1371/journal.pone.0008673.  rediger
  56. ^ Elobeid, M.A.; Allison, D.B. (oktober 2008). «Putative environmental-endocrine disruptors and obesity: a review». Current Opinion in Endocrinology, Diabetes and Obesity. 15 (5): 403–408. PMC 2566897Åpent tilgjengelig. PMID 18769210. doi:10.1097/MED.0b013e32830ce95c.  rediger
  57. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19433248, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19433248. Rubin, B.S.; Soto, A.M. (mai 2009). «Bisphenol A: Perinatal exposure and body weight». Molecular and cellular endocrinology. 304 (1–2): 55–62. PMC 2817931Åpent tilgjengelig. PMID 19433248. doi:10.1016/j.mce.2009.02.023.  rediger
  58. ^ Somm e, S. V.; Schwitzgebel, V. R.; Toulotte, A.; Cederroth, C.; Combescure, C.; Nef, S.; Aubert, M.; Hüppi, P. (oktober 2009). «Perinatal exposure to bisphenol a alters early adipogenesis in the rat». Environ. Health Perspect. 117 (10): 1549–1555. PMC 2790509Åpent tilgjengelig. PMID 20019905. doi:10.1289/ehp.11342.  rediger
  59. ^ Draft Screening Assessment for The Challenge Phenol, 4,4' -(1-methylethylidene)bis- (Bisphenol A)Chemical Abstracts Service Registry Number 80-05-7. Arkivert 5. september 2012 hos Wayback Machine. Health Canada, 2008.
  60. ^ «99% of pregnant women in US test positive for multiple chemicals including banned ones, study suggests». Sciencedaily.com. 14. januar 2011. doi:10.1289/ehp.1002727. Besøkt 23. oktober 2011. 
  61. ^ Richter, C.; Birnbaum, L. S.; Farabollini, F.; Newbold, R.R.; Rubin, B.S.; Talsness, C.E.; Vandenbergh, J.G.; Walser-Kuntz, D.R.; Vom Saal, F.S. (2007). «In vivo effects of bisphenol A in laboratory rodent studies». Reproductive toxicology. Elmsford, N.Y. 24 (2): 199–224. PMC 2151845Åpent tilgjengelig. PMID 17683900. doi:10.1016/j.reprotox.2007.06.004.  rediger
  62. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 18949834, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=18949834. Palanza p, G. L.; Gioiosa, L.; Vom Saal, F. S.; Parmigiani, S. (oktober 2008). «Effects of developmental exposure to bisphenol A on brain and behavior in mice». Environ. Res. 108 (2): 150–157. Bibcode:2008ER....108..150P. PMID 18949834. doi:10.1016/j.envres.2008.07.023.  rediger
  63. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 17822772, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=17822772. Patisaul, H. B.; Polston, E. K. (2008). «Influence of endocrine active compounds on the developing rodent brain». Brain Research Reviews. 57 (2): 352–362. PMID 17822772. doi:10.1016/j.brainresrev.2007.06.008.  rediger
  64. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 17822775, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=17822775. Ogiue-Ikeda, M.; Tanabe, N.; Mukai, H.; Hojo, Y.; Murakami, G.; Tsurugizawa, T.; Takata, N.; Kimoto, T.; Kawato, S. (2008). «Rapid modulation of synaptic plasticity by estrogens as well as endocrine disrupters in hippocampal neurons». Brain Research Reviews. 57 (2): 363–375. PMID 17822775. doi:10.1016/j.brainresrev.2007.06.010.  rediger
  65. ^ Layton, Lindsey (4. september 2008). «Chemical in Plastic Is Connected to Health Problems in Monkeys». Washington Post. s. A02. Besøkt 6. september 2008. 
  66. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 20219646, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=20219646. Poimenova, A.; Markaki, E.; Rahiotis, C.; Kitraki, E. (19. mai 2010). «Corticosterone-regulated actions in the rat brain are affected by perinatal exposure to low dose of bisphenol A». Neuroscience. 167 (3): 741–749. PMID 20219646. doi:10.1016/j.neuroscience.2010.02.051.  rediger
  67. ^ Wolstenholme JT, et al (2012) Gestational exposure to bisphenol a produces transgenerational changes in behaviors and gene expression. Endocrinology. 153(8):3828-38. PMID 22707478
  68. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 16045194, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=16045194. Suzuki, T.; Mizuo, K.; Miyagawa, K.; Narita, M. (juni 2005). «Exposure to bisphenol-A affects the rewarding system in mice». Nihon Shinkei Seishin Yakurigaku Zasshi (Japanese). 25 (3): 125–128. PMID 16045194.  rediger
  69. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 18555207, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=18555207. Jones, D. C.; Miller, G. W. (september 2008). «The effects of environmental neurotoxicants on the dopaminergic system: A possible role in drug addiction». Biochemical pharmacology. 76 (5): 569–581. PMID 18555207. doi:10.1016/j.bcp.2008.05.010.  rediger
  70. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19162132, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19162132. Zhou, R.; Zhang, Z.; Zhu, Y.; Chen, L.; Sokabe, M.; Chen, L. (3. mars 2009). «Deficits in development of synaptic plasticity in rat dorsal striatum following prenatal and neonatal exposure to low-dose bisphenol A». Neuroscience. 159 (1): 161–171. PMID 19162132. doi:10.1016/j.neuroscience.2008.12.028.  rediger
  71. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 17956155, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=17956155. Zoeller, R. T. (september 2007). «Environmental chemicals impacting the thyroid: targets and consequences». Thyroid. 17 (9): 811–817. PMID 17956155. doi:10.1089/thy.2007.0107.  rediger
  72. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19625957, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19625957. Boas m, M. K.; Main, K. M.; Feldt-Rasmussen, U. (oktober 2009). «Environmental chemicals and thyroid function: an update». Current opinion in endocrinology, diabetes, and obesity. 16 (5): 385–391. PMID 19625957. doi:10.1097/MED.0b013e3283305af7.  rediger
  73. ^ «BISPHENOL A (BPA) – Current state of knowledge and future actions by WHO and FAO» (PDF). 27. november 2009. Besøkt 2. desember 2009. 
  74. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19933552, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19933552. Fernandez, S. V.; Russo, J. (januar 2010). «Estrogen and xenoestrogens in breast cancer». Toxicology and Pathology. 38 (1): 110–122. PMC 2907875Åpent tilgjengelig. PMID 19933552. doi:10.1177/0192623309354108.  rediger
  75. ^ Jenkins s, R. N.; Russo, J.; Carpenter, M.; Eltoum, I.; Raghuraman, N.; Jenkins, S. (2009). «Oral Exposure to Bisphenol A Increases Dimethylbenzanthracene-Induced Mammary Cancer in Rats» (Free full text). Environmental Health Perspectives. 117 (6): 910–915. PMC 2702405Åpent tilgjengelig. PMID 19590682. doi:10.1289/ehp.11751.  rediger
  76. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 20219716, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=20219716. Betancourt Am, M. J.; Mobley, J. A.; Russo, J.; Lamartiniere, C. A. (2010). «Proteomic Analysis in Mammary Glands of Rat Offspring Exposed In Utero to Bisphenol A». Journal of proteomics. 73 (6): 1241–1253. PMID 20219716. doi:10.1016/j.jprot.2010.02.020.  rediger
  77. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19796866, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19796866. LaPensee, E. W.; LaPensee, C. R.; Fox, S.; Schwemberger, S.; Afton, S.; Ben-Jonathan, N. (2010). «Bisphenol a and estradiol are equipotent in antagonizing cisplatin-induced cytotoxicity in breast cancer cells». Cancer Letters. 290 (2): 167–173. PMC 2853868Åpent tilgjengelig. PMID 19796866. doi:10.1016/j.canlet.2009.09.005.  rediger
  78. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19361625, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19361625. Zhu, H.; Xiao, X.; Zheng, J.; Zheng, S.; Dong, K.; Yu, Y. (2009). «Growth-promoting effect of bisphenol A on neuroblastoma in vitro and in vivo☆». Journal of Pediatric Surgery. 44 (4): 672–680. PMID 19361625. doi:10.1016/j.jpedsurg.2008.10.067.  rediger
  79. ^ Zheng, J.; Xiao, X.; Liu, J.; Zheng, S.; Yin, Q.; Yu, Y. (2007). «Growth-promoting effect of environmental endocrine disruptors on human neuroblastoma SK-N-SH cells☆». Environmental Toxicology and Pharmacology. 24 (2): 189–193. PMID 21783809. doi:10.1016/j.etap.2007.05.003.  rediger
  80. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 19956873, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=19956873. Zhu, Z. J.; Zheng, J.; Xiao, X.; Zheng, S.; Dong, K.; Liu, J.; Wang, Y. (2010). «Environmental endocrine disruptors promote invasion and metastasis of SK-N-SH human neuroblastoma cells». Oncology reports. 23 (1): 129–139. PMID 19956873. doi:10.3892/or_00000614.  rediger
  81. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 9074884, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=9074884. Nagel Sc, V. S. F.; Vom Saal, F. S.; Thayer, K. A.; Dhar, M. G.; Boechler, M.; Welshons, W. V. (1997). «Relative binding affinity-serum modified access (RBA-SMA) assay predicts the relative in vivo bioactivity of the xenoestrogens bisphenol A and octylphenol». Environmental health perspectives. Brogan & Partners. 105 (1): 70–76. JSTOR 3433065. PMC 1469837Åpent tilgjengelig. PMID 9074884. doi:10.2307/3433065.  rediger
  82. ^ Timms Bg, H. K.; Howdeshell, K. L.; Barton, L.; Bradley, S.; Richter, C. A.; Vom Saal, F. S. (2005). «Estrogenic chemicals in plastic and oral contraceptives disrupt development of the fetal mouse prostate and urethra». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 102 (19): 7014–7019. Bibcode:2005PNAS..102.7014T. PMC 1088066Åpent tilgjengelig. PMID 15867144. doi:10.1073/pnas.0502544102.  rediger
  83. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 16740699, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=16740699. Ho, S. M.; Tang, W. Y.; Belmonte de Frausto, J.; Prins, G. S. (2006). «Developmental exposure to estradiol and bisphenol a increases susceptibility to prostate carcinogenesis and epigenetically regulates phosphodiesterase type 4 variant 4». Cancer Research. 66 (11): 5624–5632. PMC 2276876Åpent tilgjengelig. PMID 16740699. doi:10.1158/0008-5472.CAN-06-0516.  rediger
  84. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 17589598, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=17589598. Richter Ca, T. J.; Taylor, J. A.; Ruhlen, R. L.; Welshons, W. V.; Vom Saal, F. S. (2007). «Estradiol and Bisphenol a stimulate androgen receptor and estrogen receptor gene expression in fetal mouse prostate mesenchyme cells». Environmental health perspectives. 115 (6): 902–908. PMC 1892114Åpent tilgjengelig. PMID 17589598. doi:10.1289/ehp.9804.  rediger
  85. ^ Prins Gs, T. W.; Tang, W. Y.; Belmonte, J.; Ho, S. M. (2008). «Developmental exposure to bisphenol a increases prostate cancer susceptibility in adult rats: epigenetic mode of action is implicated». Fertility and Sterility. 89 (2 Suppl): e41–e41. PMC 2531072Åpent tilgjengelig. PMID 18308059. doi:10.1016/j.fertnstert.2007.12.023.  rediger
  86. ^ Bagchi, Debasis (2010). Genomics, Proteomics and Metabolomics in Nutraceuticals and Functional Foods,. Wiley. s. 319. ISBN 0813814022. 
  87. ^ Dolinoy Dc, H. D.; Huang, D.; Jirtle, R. L. (2007). «Maternal nutrient supplementation counteracts bisphenol A-induced DNA hypomethylation in early development». Proceedings of the National Academy of Sciences. 104 (32): 13056–13061. Bibcode:2007PNAS..10413056D. PMC 1941790Åpent tilgjengelig. PMID 17670942. doi:10.1073/pnas.0703739104.  rediger
  88. ^ D. Li, Z. Zhou, D. Qing, Y. He, T. Wu, M. Miao, J. Wang, X. Weng, J.R. Ferber, L.J. Herrinton, Q. Zhu, E. Gao, H. Checkoway, and W. Yuan (2009). «Occupational exposure to bisphenol-A (BPA) and the risk of Self-Reported Male Sexual Dysfunction». Human Reproduction. 25 (2): 519–27. PMID 19906654. doi:10.1093/humrep/dep381. 
  89. ^ «BPA Tied to Impotence in Men». Ajc.com. 11. november 2009. Besøkt 23. oktober 2011. 
  90. ^ Harmful effects of bisphenol A demonstrated experimentally
  91. ^ http://www.cdc.gov/asthma/asthmadata.htm
  92. ^ a b http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=new-study-links-bpa-and-childhood-asthma
  93. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 20123615, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=20123615. Midoro-Horiuti t, T. R.; Tiwari, R.; Watson, C. S.; Goldblum, R. M. (2010). «Maternal bisphenol a exposure promotes the development of experimental asthma in mouse pups». Environmental health perspectives. 118 (2): 273–277. PMC 2831929Åpent tilgjengelig. PMID 20123615. doi:10.1289/ehp.0901259.  rediger
  94. ^ «Chemical in plastic, BPA, exposure may be associated with wheezing in children». ScienceDaily. 1. mai 2011. Besøkt 1. februar 2012. 
  95. ^ Park, Alice (8. desember 2014). «The Other Reason Canned Food Is Raising Your Blood Pressure». Time (magazine). Besøkt 10. desember 2014. 
  96. ^ Environmental Working Group
  97. ^ Health Canada. «Survey of Bisphenol A in Canned Drink Products». Besøkt 13. mars 2009. 
  98. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 21038926, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=21038926. Schecter, A.; Malik, N.; Haffner, D.; Smith, S.; Harris, T. R.; Paepke, O.; Birnbaum, L. (2010). «Bisphenol A (BPA) in U.S. Food». Environmental Science & Technology. 44 (24): 9425–9430. PMID 21038926. doi:10.1021/es102785d.  rediger
  99. ^ Lang IA Galloway TS, Scarlett A, Henley WE, Depledge M, Wallace, Robert B, Melzer, D (2008). «Association of Urinary Bisphenol A Concentration With Medical Disorders and Laboratory Abnormalities in Adults». JAMA. 300 (11): 1303–10. PMID 18799442. doi:10.1001/jama.300.11.1303. 
  100. ^ «Food Packaging and Bisphenol A and Bis(2-Ethyhexyl) Phthalate Exposure: Findings from a Dietary Intervention». Journalist's Resource.org. 
  101. ^ Raloff, Janet (7. oktober 2009). «Concerned About BPA: Check Your Receipts». Society for Science and the Public. Besøkt 7. oktober 2009. 
  102. ^ Gehring, Martin (2004). «Bisphenol A Contamination of Wastepaper, Cellulose and Recycled Paper Products» (PDF). Waste Management and the Environment II. WIT Transactions on Ecology and the Environment, vol. 78. WIT Press. Arkivert fra originalen (PDF) 2010-12-26. Besøkt 15. oktober 2009. 
  103. ^ Transfer of bisphenol A from thermal printer paper to the skin 100821 citeulike.org
  104. ^ Calafat AM, Kuklenyik Z, Reidy JA, Caudill SP, Ekong J, Needham LL (2005). «Urinary concentrations of bisphenol A and 4-nonylphenol in a human reference population». Environ. Health Perspect. 113 (4): 391–5. PMC 1278476Åpent tilgjengelig. PMID 15811827. doi:10.1289/ehp.7534. Arkivert fra originalen 2010-06-02. 
  105. ^ Calafat AM, Ye X, Wong LY, Reidy JA, Needham LL (2008). «Exposure of the U.S. population to bisphenol A and 4-tertiary-octylphenol: 2003–2004». Environ. Health Perspect. 116 (1): 39–44. PMC 2199288Åpent tilgjengelig. PMID 18197297. doi:10.1289/ehp.10753. 
  106. ^ Carwile JL, Luu HT, Bassett LS, Driscoll DA, Yuan C, Chang JY, Ye X, Calafat AM, Michels KB (2009). «Use of Polycarbonate Bottles and Urinary Bisphenol A Concentrations» (PDF). Environ. Health Perspect. 117 (9): 1368–72. PMC 2737011Åpent tilgjengelig. PMID 19750099. doi:10.1289/ehp.0900604. [død lenke]
  107. ^ «FDA Weighs Safety Of Bisphenol A». Npr.org. Besøkt 23. oktober 2011. 
  108. ^ «Pipeline relining». Arkivert fra originalen 2010-10-18. Besøkt 18. oktober 2010. 
  109. ^ «"BPA being absorbed from canned food" at theglobeandmail.com». 
  110. ^ Von Goetz n, W. M.; Wormuth, M.; Scheringer, M.; Hungerbühler, K. (2010). «Bisphenol A: How the Most Relevant Exposure Sources Contribute to Total Consumer Exposure». Risk analysis : an official publication of the Society for Risk Analysis. 30 (3): 473–487. PMID 20136739. doi:10.1111/j.1539-6924.2009.01345.x.  rediger
  111. ^ Malen ({{kilde pmid}}) er utdatert. For å sitere en artikkel med PMID 20508389, bruk heller {{kilde artikkel}} med |pmid=20508389. Sajiki, J.; Yanagibori, R.; Kobayashi, Y. (2010). «Study of experiment on leaching of bisphenol a from infant books to artificial saliva». 日本衛生学雑誌 Nippon Eiseigaku Zasshi. 65 (3): 467–470. PMID 20508389. doi:10.1265/jjh.65.467.  rediger
  112. ^ Barry, Carolyn (20. august 2009). «Plastic Breaks Down in Ocean, After All – And Fast». National Geographic News. Besøkt 1. februar 2012. 
  113. ^ Fox, J.E., J. Gulledge, E. Engelhaupt, M.E. Burrow & J.A. McLachlan (2007). «Pesticides reduce symbiotic efficiency of nitrogen-fixing rhizobia and host plants». Proc. Nat. Acad. Sci. 104 (24): 10282–7. PMC 1885820Åpent tilgjengelig. PMID 17548832. doi:10.1073/pnas.0611710104. 
  114. ^ Bisphenol A Fact Sheet Arkivert 19. februar 2009 hos Wayback Machine., Government of Canada. Assessed 19 April 2008.
  115. ^ Oehlmann, J.; Schulte-Oehlmann, U.; Kloas, W.; Jagnytsch, O.; Lutz, I.; Kusk, K. O.; Wollenberger, L.; Santos, E. M.; Paull, G. C.; Van Look, K. J.; Tyler, C. R. (juli 2009). «A critical analysis of the biological impacts of plasticizers on wildlife». Philosophical Transactions of the Royal Society London, B, Biological Sciences. 364 (1526): 2047–2062. PMC 2873012Åpent tilgjengelig. PMID 19528055. doi:10.1098/rstb.2008.0242.  rediger
  116. ^ «Chemicals are likely cause of feminization of fish present in two rivers in Alberta, Canada, researchers find». Sciencedaily.com. 29. juli 2010. Besøkt 23. oktober 2011. 
  117. ^ Brown, Eryn (11. november 2010). «Jury still out on BPA, World Health Organization says». The Los Angeles Times. Besøkt 7. februar 2011. 
  118. ^ Rapporteur: United Kingdom. (2008). JRC.it Updated European Risk Assessment Report: 4,4’-ISOPROPYLIDENEDIPHENOL (BISPHENOL-A) Arkivert 15. februar 2010 hos Wayback Machine. FINAL APPROVED VERSION AWAITING FOR PUBLICATION. EFSA, Press release.
  119. ^ EFSA: Öffentliche Konsultation des Entwurfs der BPA-Bewertung – Expositionsschätzung vom 25. Juli 2013
  120. ^ «Bisphenol A: EFSA consults on assessment of risks to human health». EFSA. 17. januar 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  121. ^ EU-kommisjonen: „Public consultation on the preliminary opinion on The safety of the use of bisphenol A in medical devices“, besøkt 30. januar 2014
  122. ^ Meddelselse fra ECHA 19. mars 2014
  123. ^ Forslag til folketingsbeslutning om forbud mod bisfenol-A. (på dansk) besøkt 17. mai 2014
  124. ^ Belgium bans use of Bisphenol A
  125. ^ «Les sénateurs votent la suspension de la commercialisation des biberons au Bisphenol A». Le Monde. 24. mars 2010. Besøkt 24. mars 2010. 
  126. ^ «Détail d'un texte» ((fransk)). Legifrance.gouv.fr. Besøkt 23. oktober 2011. 
  127. ^ «L'Assemblée unanime interdit les contenants alimentaires avec du bisphénol A - Libération». Liberation.fr. Besøkt 23. oktober 2011. 
  128. ^ «Başbakanlık Mevzuatı Geliştirme ve Yayın Genel Müdürlüğü». Resmigazete.gov.tr. Besøkt 23. oktober 2011. 
  129. ^ Questions & Answers on Bisphenol A (BPA) Use in Food Contact Applications
  130. ^ Sternberg, Bob von (8. mai 2009). «State bans chemical in baby bottles». Star Tribune. Arkivert fra originalen 2015-04-28. Besøkt 11. juli 2009. 
  131. ^ Bodach, Jill (5. juni 2009). «Connecticut first state to ban BPA». The Hour. The Hour Publishing Co. Arkivert fra originalen 2009-06-14. Besøkt 9. september 2009. 
  132. ^ «Toxic status possible for bisphenol A in Canada». CBC News. 17. oktober 2008. Besøkt 17. oktober 2008. 
  133. ^ «Canada moves to ban bisphenol A in baby bottles». CBC News. 18. oktober 2008. Besøkt 20. oktober 2008. 
  134. ^ Order Adding a Toxic Substance to Schedule 1 to the Canadian Environmental Protection Act, 1999 Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. Canada Gazette 13 October 2010