Aspartam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aspartam
Systematisk navn N-L-a-aspartyl-L-phenylalanine
1-methyl ester
Molekylformel C14H18N2O5
Molar masse 294.301 g/mol
Smeltepunkt 246–247 °C
CAS nummer 22839-47-0
SMILES [NH3+] [C@@H](CC([O-])=O)C(N[C@@H]
(CC1=CC=CC=C1)C(OC)=O)=O
Aspartame.svg

Aspartam er et kunstig, ikke-karbohydrat-type intenst søtningsstoff. Aspartams systematiske navn er aspartyl-fenylalanin-1-metyl ester. Stoffet er et dipeptid sammensatt av aminosyren asparaginsyre og en modifisert (metylert) utgave av den essensielle aminosyren fenylalanin. (Fenylalanin-molekylene er ved forbehandling med metanol omformet (forestret) til fenylalanin-1-metyl ester.) Søtningsstoffet kom på markedet i 1981 og har en relativ søthet på 200, noe som betyr at det er 200 ganger søtere enn vanlig sukker, som er referanseverdien, og derfor har en relativ søthet på 1,0.[1]

EU har gitt aspartam E-stoffnummer E951.[2] Aspartam benyttes i et stort antall næringsmidler, og er et av de vanligste søtningsmidlene i bruk. Det er derimot dårlig egnet til baking, da molekylet ikke er varmestabilt.

Forbrenning[rediger | rediger kilde]

I kroppen brytes aspartam ned slik at det dannes asparaginsyre, fenylalanin og små mengder metanol. Ved inntak av større mengder aspartam vil metabolittene brytes ned annerledes, og kan da inkludere formaldehyd og maursyre.[3] Som for andre peptider gir aspartam energi ved nedbrytning (17 kJ/g),[4] men aspartam brukes i så små mengder at denne energien er uvesentlig.

Oppdagelsen og godkjenningen av FDA[rediger | rediger kilde]

Aspartam ble oppdaget av den amerikanske kjemikeren James M. Schlatter. I 1965 arbeidet han med å skape et middel mot magesår, og da han omkrystalliserte aspartam fra etanol, fikk Schlatter litt av pulveret på hendene. Senere slikket han fingrene sine for å plukke opp et papirstykke og merket at dette pulveret hadde en veldig søt smak. Han antok at den søte smaken kunne være smaken av aspartam. Så prøvde Schlatter litt av selve stoffet, og forsto at han hadde gjettet riktig. I løpet av denne tiden jobbet James M. Schlatter i et internasjonalt farmasøytisk selskap, G. D. Searle & Company. Etter den store oppdagelsen hans, bestemte selskapet seg for å forske mer på aspartam.

I 1974 ble aspartam godkjent av FDA (Food and Drug Administration) til bruk som sukkererstatning og i tørre matvarer som tyggegummi. Først var det ikke tillatt å bruke aspartam til baking, matlaging eller i karboniserte drikkevarer. Senere ble det også godkjent til tross for at FDA-forskere oppdaget at det kunne oppstå negative bivirkninger, som genetiske skader, ved bruk av aspartam.

I 1975 fastsatte FDA at det må gjennomføres flere undersøkelser på aspartam. Derfor måtte FDA gjennomføre kontroll av de rapportene og undersøkelsene G.D Searle & Company hadde lagt fram for å få aspartam godkjent.

FDA holdt også offentlige høringer der det oppsto sikkerhetsmessige bekymringer om aspartam. En professor ved Universitetet i Washington i St. Louis påsto at når aspartam brukes sammen med natriumglutamat, kan det forårsake alvorlige hjerneskader i barn. Det ble bekreftet, men samtidig ble det også stadfestet at bare en liten del av befolkningen har anlegg for slike hjerneskader.

Som et resultat av de offentlige høringene og den gjennomførte kontrollen, ble aspartam i 1975 tatt bort fra markedet, men allerede i juli 1981 ble bruk av aspartam i tørre matvarer igjen godkjent av FDA.

Vi[hvem?] konsumerer aspartam i dag[når?] mest ved å drikke karboniserte drikkevarer, og tillatelse for bruk av aspartam i karboniserte drikkevarer ble vedtatt i 1983. I tillegg ble det lov å bruke aspartam i vitaminer til barn samme år.[5][6]

Inntak[rediger | rediger kilde]

Den mengden av aspartam vi kan konsumere per dag uten negative helseeffekter er satt til 40mg/kg kroppsvekt ifølge EFSA (The European Food Safety Authority), som regulerer tilsetningstoffer i matvarer i Den europeiske unionen. Den mengden vi kan konsumere per dag kalles også gjerne for akseptabelt daglig inntak (ADI). Det vil si at en person som veier 70 kilogram, kan konsumere 2800 mg aspartam hver dag som ADI.

FDA (Food and Drug Administration), som regulerer alle kunstige søtningssmiddel i USA, har derimot satt ADI for aspartam til 50 mg/kg kroppsvekt.

ADI er fastsatt etter en sikkerhetsmargin på 100, som vil si at det ikke er oppdaget noen negative helsemessige problemer ved et inntak på hundre ganger ADI.  [7] [8][9]

Produkter som inneholder aspartam[rediger | rediger kilde]

For det meste benyttes aspartam i lettsaft og lettbrus, hovedsakelig fordi aspartam har søt smak og det kan brukes uten å tilføye kroppen med unødvendige kalorier. Det finnes mange forskjellige produkter som inneholder aspartam, for eksempel energidrikker, te, jus, smaksatt melk osv.

Av og til kan til og med ulike sauser, marinader og ketchup inneholde aspartam. Som oftest brukes det sukker i disse produktene, men når lavt kaloriinnhold er ønskelig, benyttes gjerne aspartam.

Ofte er aspartam også brukt i proteinbarer, i yoghurt som har lavt fettinnhold, og i pudding. Til og med iskrem kan inneholde aspartam. I tillegg er tyggegummi nesten alltid sukkerfri og det betyr vanligvis at aspartam er brukt som søtningsmiddel istedenfor sukker. Men aspartam tåler ikke varmbehandling, og derfor er det ikke mulig å bruke det i bakverk. Dessuten fungerer ikke aspartam som fyllmasse, da det trengs svært små mengder for å oppnå samme søtningseffekt som et større volum sukker.

I tillegg til matindustrien brukes aspartam også i farmasøytisk industri. Det finnes nemlig  mange legemidler som inneholder aspartam, for eksempel smertestillende og ulike kosttilskuddsprodukter. [10] [11][12]

Helsesikkerhet og godkjenning via Mattilsynet og EFSA[rediger | rediger kilde]

Siden 1980-tallet har aspartam vært godkjent i EU for bruk i mat og som et søtningsmiddel. Aspartam har blitt undersøkt og vurdert av JECFA (joint FAO / WHO Expert Committee on Food Additives), SCF (EU Scientific Committee for Food ) og EFSA (European Food Safety Authority). SCF fastsatte et akseptabel daglig inntak (ADI) på 40 mg/kg kroppsvekt (kv)/dag.

EFSAs Vitenskapelige panel for tilsetningsstoffer og næringsstoffer (ANS-­panelet) har undersøkt biologiske og giftige bivirkninger ved inntak av aspartam hos mennesker, i motsetning til tidligere JECFA- og SCF-undersøkelser og -vurderinger på aspartam, som var basert på dyr. Det finnes påstander om at inntak av aspartam har bivirkninger som hodepine og kvalme, men det finnes ikke noen vitenskapelige undersøkelser eller resultater som støtter disse påstandene. I den siste revurderingen (2013) av aspartam som ble gjennomført av ANS-­panelet, ble det påvist at aspartam blir forbrent ved hjelp av hydrolyse i tynntarmen, og produserer aspartat, fenylalanin og metanol. Derimot blir disse stoffene raskt absorbert og deretter utvist fra kroppen. Det vil si at inntak av aspartam ikke er kreftframkallende.

Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte også aspartam i 2013. VKM brukte ADI-­verdiene som ble fastsatt av EFSA og SCF, og har basert sine vurderinger på norske kostholdsundersøkelser. VKM mangler nye kostholdundersøkelser for barn og ungdommer i aldersgruppen 3 til 17, og derfor har VKM ikke oversikt over om aspartam medfører helseskade i aldergruppen 3 til 17. VKM konkluderte med at aspartam ikke medfører noen helseskaderisiko for barn som er 2 år og voksne som er over 18 år så lenge grensen for inntaket ligger på ADI.[13][14]

Myter og misforståelser om helsefare[rediger | rediger kilde]

Det er mange hypoteser og me­­­ninger om helsefare ved aspartam, men i hovedsak bygger dette på myter og misforståelser.[15] Media har til dels bidratt til å spre slike myter.[16]

Føllings sykdom[rediger | rediger kilde]

For folk med føllings sykdom (Fenylketonuri(PKU)) kan det ofte være farlig å få i seg fenylalanin på grunn av mangelen på enzymet fenylalaninhydroksylase, som mange med føllings sykdom mangler. Ved for stort inntak av fenylalanin, vil det hope seg opp i blodet, og kan føre til komplikasjoner. Derfor er det vanlig i mange land å merke matvarer som inneholder aspartam (fenylalanin). [17] [18] [19]

Kreft[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble det publisert en studie hvor aspartam ble hevdet å være kreftfremkallende hos rotter, men studien er senere gjennomgått og den påståtte sammenhengen avvist.[20] Generelt tilbakeviser forskningen en assosiasjon mellom kreft og aspartam i de mengder som er godkjent for inntak. Disse studiene har sett på flere studier på stoffer som er kreftfremkallende hos dyr, epidemiologiske studier på mennesker, og in vitro gentoksisitetsstudier. Disse studiene har ikke funnet noen nevneverdige bevis på at aspartam forårsaker kreft hos dyr, skader på genom, eller at det forårsaker kreft i mennesker i doser som per dags dato blir konsumert, noe som betyr at dagens nivå av aspartam i diverse varer på ingen måte er påvist skadelig for mennesker, selv om en skulle konsumere ekstremt mye aspartamholdige varer. Eksempelvis ville man dø av vannforgiftning lenge før man nådde helseskadelig mengde aspartam ved å drikke lettbrus.[21]

"The Cesare Maltoni Cancer Research Center of the European Ramazzini Foundation of Oncology and Environmental Sciences" offentliggjorde flere studier som påsto at aspartam kan øke flere maligniteter hos gnagere, og konkluderte med at aspartam er et potensielt kreftfremkallende middel ved vanlig inntak av aspartamholdige varer. EFSA og FDA avviste resultatet til disse studiene og fant ingen grunn til å endre sine allerede etablerte grenser for 'akseptabelt daglig inntak av aspartam. [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28]

Hodepine[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen klare sammenhenger mellom aspartam og hodepine. Selv om det er mange som mener at de får vondt i hodet av det, mener forskere at det har med koffeinavhengighet å gjøre. Det er derimot slik at aspartam kan være utløsende for migrene (i likhet med sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol, rødvin, gjærbakst, kaffe og nøtter). [29][30]

Vektnedgang og sult[rediger | rediger kilde]

Det er mange som bruker aspartamholdige produkter for å redusere inntaket av karbohydrater. Noen hevder dette ikke fungerer, da inntak av et søtningstoff hevdes å få kroppen til å tro at den inntar sukker, slik at den produserer insulin, som igjen reduserer blodsukkernivået noe, hvilket kan medføre sultfølelse. Selv om noen studier understøtter en sammenheng mellom kunstige søtningsstoffer og vektøktning, fines ikke noe vitenskapelig belegg for hypotesen. [31]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Eureka 10" Andreas Hannisdal, Merete Hannisdal, John Haugan, Kari Synnes (2008) Eureka 10, – Gyldendal undervisning. ISBN 978-82-05-33411-3.
  2. ^ Ukfoodguide.net, Aspartam E 951
  3. ^ C. Trocho, R. Pardo, I. Rafecas, J. Virgili, X. Remesar, J. A. Fernandez-Lopez and M. Alemany (1998). «Formaldehyde derived from dietary aspartame binds to tissue components in vivo». Life Sciences. 63 (5): 337-349. doi:10.1016/S0024-3205(98)00282-3. 
  4. ^ Christina Bergsten, "Inntak av kunstige søtstoffer", (1998) rapport for Statens Næringsmiddeltilsyn. (nå Mattilsynet)
  5. ^ http://www.wnho.net/aspartame_the_people_behind_the_invention.pdf
  6. ^ http://www.wnho.net/history_of_aspartame.htm
  7. ^ http://www.bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/1221-helsefarlig-med-aspartam
  8. ^ http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcinogens/athome/aspartame
  9. ^ http://www.livestrong.com/article/389334-a-list-of-foods-containing-aspartame/
  10. ^ http://www.bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/1221-helsefarlig-med-aspartam
  11. ^ http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcinogens/athome/aspartame
  12. ^ http://www.livestrong.com/article/389334-a-list-of-foods-containing-aspartame/
  13. ^ http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6498&Main_6177=6498:0:31,2366&Content_6498=6187:2047398::0:6271:1:::0:0 Arkivert 11. april 2017 hos Wayback Machine.
  14. ^ http://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/130108.pdf
  15. ^ 5 myter om aspartam Bra Mat
  16. ^ Helsefarlig med aspartam? Bra Mat
  17. ^ https://snl.no/Føllings_sykdom
  18. ^ http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/fenylketonuri-follings-sykdom-8544.html
  19. ^ http://www.mat.no/melk/Leksjoner/Matmerking
  20. ^ Søtningsstoff fører ikke til kreft forskning.no
  21. ^ Sukker eller kunstig søtning? trening.no
  22. ^ Magnuson BA, Burdock GA, Doull J et al. (2007). "Aspartame: a safety evaluation based on current use levels, regulations, and toxicological and epidemiological studies"
  23. ^ EFSA National Experts (May 2010). "Report of the meetings on aspartame with national experts"
  24. ^ Butchko, H; Stargel, WW; Comer, CP; Mayhew, DA; Benninger, C; Blackburn, GL; De Sonneville, LM; Geha, RS; Hertelendy, Z (2002). "Aspartame: Review of Safety". Regulatory Toxicology and Pharmacology 35 (2 Pt 2)
  25. ^ Soffritti, M.; Belpoggi, F.; Esposti, D.D.; Lambertini, L.; Tibaldi, E.; Rigano, A. (2006). "First Experimental Demonstration of the Multipotential Carcinogenic Effects of Aspartame Administered in the Feed to Sprague-Dawley Rats"
  26. ^ Soffritti, M.; Belpoggi, F.; Tibaldi, E.; Esposti, D.D.; Lauriola, M. (2007). "Life-span exposure to low doses of aspartame beginning during prenatal life increases cancer effects in rats"
  27. ^ Panel on Food Additives and Nutrient Sources added to Food (2006). "Opinion of the Scientific Panel on food additives, flavourings, processing aids and materials in contact with food (AFC) related to a new long-term carcinogenicity study on aspartame"
  28. ^ http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcinogens/athome/aspartame
  29. ^ http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/migrene/migrene-arsaker-7252.html?page=2
  30. ^ http://www.nrk.no/livsstil/_-lettbrusen-er-ikke-friskmeldt-1.1156040
  31. ^ http://www.diabeteslinjen.no/diabeteslinjen/se_record.php?ID=7214&url=/diabeteslinjen/arkiv.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]