Den Norske Frimurerorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den Norske Frimurerorden
(«Den X provins» fra 1891 til 1937)
Våpenskjold for Den Norske Frimurerorden.jpg
Den Norske Frimurerordens våpen. Gitt av Kong Oscar II av Sverige og Norge, den 24. juni 1891
Org.nummer940 539 439
Stiftet24. juni 1891
LandNorge
HovedkontorNedre Vollgt 19, Oslo
OpprinnelseSvenska Frimurare Orden
StormesterRagnar Tollefsen
VirkeområdeNorge
Lokale leddDen Norske Store Landsloge (Oslo), Bergens Provincialloge, Trondhjems Provincialloge, Tromsø Provincialloge
Ansatte23
Medlemmer17.000 (anslagsvis)
Nettstedhttps://frimurer.no/
Frimurerlogen i Trondheim.
Den norske Frimurerordens lokaler i Oslo.

Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger. Ordenen arbeider etter «det svenske system», og har en klar kristen profil. Den eldste av de seks frimurerlogene ble grunnlagt 24. juni 1749Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olai Loge, oppkalt etter Olav den hellige.

For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.

Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter- St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd», samt en rekke av Ordenens høyeste embedsmenn. Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd» som består av alle brødre med XI grad.

«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt «Det Høye Råd» sine kontorer. Ordenen hadde anslagsvis 17 000 medlemmer i 2015.

De eldste losjene i Norge[rediger | rediger kilde]

Losjen «St. Olai» (1749)[rediger | rediger kilde]

Den første frimurerlosjen i Norge var St. Olai Loge. Mange losjer i frimurerordenen har denne losjen som moderlosje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.

St. Olai Loge ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. Moderlosjen til St. Olai Loge er den danske losjen St. Martin, og losjen var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København.

Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble losjen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden. Deretter innførte St. Olai Det svenske system.

Kapitlet Dovre av den Hellige Kongelige Bue (1784–1803)[rediger | rediger kilde]

Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte kapittelet Dovre i årene 17841803 i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygradssystemet Den Engelske Storlosje anerkjenner.

Kapitlet Dovre ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlogen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og logen ble innviet den 6. desember 1784.

Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Ordførende Mester i St.Olaus t.d.h. Leopard, var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.

I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet Dovre, som har tilhørte Bernt Anker.

Den Norske Store Landsloge (1891)[rediger | rediger kilde]

Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet «Den X provins» den 24. juni 1891, og bestod da av fire St. Johanneslosjer, en St. Andreaslosje og en Stewardslosje av første orden.

Stewardslosje nr. 1 av første orden (VII-XI grad) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).

I 1870 ble Stewardslosjen opphøyd til Provinciallosje.

Den 24. juni 1891 ble Provinciallosjen opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da «den X frimurerprovins» med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).

Den Norske Frimurerordens stamhus i Nedre Vollgate 19, Oslo.

Den Norske Frimurerorden (1937)[rediger | rediger kilde]

St Georgskorset er et frimurersymbol i Det svenske system og er et varemerke registrert av Den Norske Frimurerorden.[1]

I 1937 ble Den X provins omdøpt til «Den Norske Frimurerorden». Ordenen omfatter idag[når?] 94 losjer, 3 deputasjonslosjer og 30 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som losjene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det[når?] 34 frimurergrupper som er for små til å utgjøre en broderforening.

«Det blå frimureri»
St. Johannesloger Grunnlagt Sted
St. Johannesloge nr. 1 St. Olaus til den hvide Leopard 1749 Christiania
St. Johannesloge nr. 2 Oscar til de syv Bjerge
St. Johanneslogen Carl til den norske Løve 1787–1816
Bergen Broderforening 1872–1875
1875 Bergen
St. Johannesloge nr. 3 Gustaf til den ledende Stjerne 1877 Drammen
St. Johannesloge nr. 4 Nordlyset
St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopards Deputasjonsloge i Trondhjem 1882–1883
1883 Trondhjem
St. Johannesloge nr. 5 St. Svithun
Stavanger Broderforening 1882–1893
Stavanger Filialforening 1893–1895
1895 Stavanger
St. Johannesloge nr. 6 Orion til de to Floder
Christandsands Broderforening 1896–1899
1899 Kristiansand
St. Johannesloge nr. 7 Oscar til den Kronede Bøg
Larvik Broderforening 1892–1900
1900 Larvik
St. Johannesloge nr. 8 St. Olaus til de tre Søiler 1903 Christiania
St. Johannesloge nr. 9 St. Olaus til de tre Roser 1903 Christiania
St. Johannesloge nr. 10 St. Halvard
Broderforeningen St. Halvard til den flammende Stjerne 1891–1894
St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne 1894–1908
Oplandenes Broderforening 1893–1908
1908 Hamar
St. Johannesloge nr. 11 Humanitas til de Tvende Liljer
Broderforeningen Humanitas til de Tvende Liljer 1895–1900
1900 Skien
St. Johannesloge nr. 12 St. Magnus
Fredrikstad Frimurer Broderforening 1879–1913
1913 Fredrikstad
St. Johannesloge nr. 13 Stella Polaris
Tromsø St. Johannes Broderforening 1901–1913
St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Tromsø 1913–1919
1919 Tromsø
St. Johannesloge nr. 14 Harald til det Lysende Haab
Haugesund Broderforening 1910–1920
1920 Haugesund
St. Johannesloge nr. 15 Fraternitas til de tvende Fyrtaarn
Arendal Frimurer Broderforening 1895–1920
1920 Arendal
St. Johannesloge nr. 16 Regulus
Ålesund Broderforening 1907–1924
1924 Ålesund
St. Johannesloge nr. 17 Midnatsol
Nordland Broderforening 1899–1903
Nordland Filialforening 1903–1924
1924 Bodø
St. Johannesloge nr. 18 St. Michael til det Lysende Kors
Tønsberg Frimureres Broderforening 1890–1926
1926 Tønsberg
St. Johannesloge nr. 19 Syvstjernen
Kristiansund Broderforening 1895–1910
St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Kristiansund 1910–1929
1929 Kristiansund
St. Johannesloge nr. 20 Aldebaran
Molde Broderforening 1913–1935
1935 Molde
St. Johannesloge nr. 21 St. Olaf til det gjenreiste Tempel
Broderforeningen i Trondhjem 1876–1881
1881 Trondhjem
St. Johannesloge nr. 22 Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde 1884 Christiania
St. Johannesloge nr. 23 Kolbein til den opgaaende Sol
Lillehammer Broderforening 1891
Loge i Lillehammer 1891–1903, sovende 1903–1915 og flyttet til Christiania i 1915
1891 Christiania
St. Johannesloge nr. 24 Haakon til de tre Lys 1920 Christiania
St. Johannesloge nr. 25 St. Olav til det gyldne Kors
Lillehammer St. Johannes Broderforening 1918–1933
St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjernes Deputasjonsloge i Lillehammer 1933–1950
1950 Lillehammer
St. Johannesloge nr. 26 Sirius
Moss Broderforening 1902–1950
1950 Moss
St. Johannesloge nr. 27 Arcturus
Narvik Broderforening 1926–1961
St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Narvik 1961–1972
1972 Narvik
St. Johannesloge nr. 28 Den hvite Svane
Gjøvik Broderforening 1927–1962
St. Johanneslogen St. Halvards Deputasjonsloge på Gjøvik 1962–1976
1976 Gjøvik
St. Johannesloge nr. 29 Den faste Borg
Kongsvinger Broderforening 1923–1977
1977 Kongsvinger
St. Johannesloge nr. 30 Capella
Namsos Broderforening 1934–1957
St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Namsos 1957–1978
1978 Namsos
St. Johannesloge nr. 31 Polarcirkelen
Helgeland St. Johannes Broderforening 1959–1974
St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Mo i Rana 1974–1980
1980 Mo i Rana
St. Johannesloge nr. 32 Astra til de syv Hav
Sandefjord Broderforening 1899–1980
1980 Sandefjord
St. Johannesloge nr. 33 St. Olaus til den gyldne Murskje 1980 Oslo
St. Johannesloge nr. 34 Carl til den norske Løve 1980 Bergen
St. Johannesloge nr. 35 Den gamle Ek
Notodden Broderforening 1923–1951
St. Johanneslogen Humantas til de Tvende Liljers Deputasjonsloge i Notodden 1951–1981
1981 Notodden
St. Johannesloge nr. 36 Øystein
Svolvær Broderforening 1923–1958
St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Svolvær 1958–1982
1982 Svolvær
St. Johannesloge nr. 37 Corona Borealis
Harstad Broderforening 1926–1956
St. Johanneslogen Stella Polaris' Deputasjonsloge i Harstad 1956–1982
1982 Harstad
St. Johannesloge nr. 38 Hafrsfjord til de tre Sverd 1991 Stavanger
St. Johannesloge nr. 39 St. Torleiv til de tvende Taarn
Elverum St. Johannes Broderforening 1990–1994
1994 Elverum
St. Johannesloge nr. 40 Eyvind til de syv Tinde
Sandnessjøen St. Johannes Broderforening 1977–1990
St. Johanneslogen Polarcirkelens Deputasjonsloge i Sandnessjøen 1990–1995
1995 Sandnessjøen
St. Johannesloge nr. 41 St. Nikolas til det gyldne Anker
Sarpsborg St. Johannes Broderforening 1904–1995
1995 Sarpsborg
St. Johannesloge nr. 42 St. Michael til den gyldne Stjerne
Mosjøen St. Johannes Broderforening 1983–1993
St. Johanneslogen Polarcirkelens Deputasjonsloge i Mosjøen 1993–1996
1996 Mosjøen
St. Johannesloge nr. 43 Polarlys
Alta St. Johannes Broderforening 1979–1983
St. Johanneslogen Stella Polaris' Deputasjonsloge i Alta 1983–1996
1996 Alta
St. Johannesloge nr. 44 Fredrikshald
Fredrikshald St. Johannes Broderforening 1902–1996
1996 Halden
St. Johannesloge nr. 45 Den gyldne Cirkel
Follo St. Johannes Broderforening 1989–1997
1997 Ski
St. Johannesloge nr. 46 Ultima Thule
Hammerfest Frimurer Broderforening 1955–1997
1997 Hammerfest
St. Johannesloge nr. 47 St. Knud til den stigende Ørn
Brønnøysund St. Johannes Broderforening 1988–1998
1998 Brønnøysund
St. Johannesloge nr. 48 St. Stefan til de tre Stene
Vesterålen Broderforening 1925–1983
St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Vesterålen 1983–1998
1998 Sortland
St. Johannesloge nr. 49 St. Clemens til den rette Vinkel
Nordstrand St. Johannes Broderforening 1967–1998
1998 Oslo
St. Johannesloge nr. 50 Carl Johan
Horten St. Johannes Broderforening 1906–1999
1999 Horten
St. Johannesloge nr. 51 Halvdan Svarte til det gyldne Sverd
Ringerike St. Johannes Broderforening 1909–1999
1999 Hønefoss
St. Johannesloge nr. 52 Ottar til de tvende Nøkle
Midtre Troms St. Johannes Broderforening 1990–1992
St. Johanneslogen Arcturus' Deputasjonsloge i Bardufoss 1992–2000
2000 Bardufoss
St. Johannesloge nr. 53 Vesta til den evige Ild
Ørsta/Volda St. Johannes Broderforening 1972–1986
St. Johanneslogen Regulus' Deputasjonsloge i Volda 1986–2000
2000 Volda
St. Johannesloge nr. 54 St. Torfinn 2001 Hamar
St. Johannesloge nr. 55 St. Mikael til det gamle Gilde
Voss St. Johannes Broderforening 1968–1987
St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges Deputasjonsloge i Voss 1987–2002
2002 Voss
St. Johannesloge nr. 56 Den gyldne Nøkkel 2004 Drammen
St. Johannesloge nr. 57 Salten 2005 Bodø
St. Johannesloge nr. 58 Haakon til den gyldne Hjelm
St. Johanneslogen Carl til den norske Løves Deputasjonsloge på Stord 1992–2005
2005 Stord
St. Johannesloge nr. 59 Flikke til de tvende Fiorde 2005 Flekkefjord
St. Johannesloge nr. 60 Morgenstjernen 2007 Røros
St. Johannesloge nr. 61 Christian til det edle Sølv
Kongsberg St. Johannes Broderforening 1998–2007
2007 Kongsberg
St. Johannesloge nr. 62 Olavslyset
St Johanneslogen Nordlysets Broderforening i Innherred 1973–1998
St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Innherred 1998–2008
2008 Levanger
St. Johannesloge nr. 63 Olav til den Gyldne Passer
Skedsmo St. Johannes Broderforening 1985–2009
2009 Strømmen
St. Johannesloge nr 64. St. Olaus til de tre Hammere 2019 Oslo
St. Johannesloger i Spania Grunnlagt Sted
R:.L:. Polaris (St. Johannesloge nr 72 i den spanske storlosje)
Costa del Sol St. Johannes Frimurergruppe 1981–2007
Costa del Sol St. Johannes Broderforening 2007–2015
2016 Fuengirola
R:.L:. Dovre (St. Johannesloge nr 184 i den spanske storlosje)
Costa Blanca St. Johannes Frimurergruppe 1978–2005
Costa Blanca St. Johannes Broderforening 2005–2015
2016 Villajoyosa
R:.L:. Rondane (St. Johannesloge nr 186 i den spanske storlosje)
Gran Canaria St. Johannes Frimurergruppe 1989–2015
2016 Gran Canaria
St. Johannes deputasjonsloger Grunnlagt Sted
St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges deputasjonsloge i Sunnfjord
St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges Frimurergruppe i Sunnfjord 1988–2001
2001 Mo i Sunnfjord
St. Johannes broderforeninger Grunnlagt Sted
Rjukan St. Johannes broderforening (16. november 1931) 1931 Rjukan
Valdisholm St. Johannes Broderforening 1977 Fagernes
Romerike St. Johannes Broderforening 1983 Jessheim
Asker og Bærum St. Johannes Broderforening 1983 Asker
Skedsmo St. Johannes Broderforening 1985 Lillestrøm
Dragsund St. Johannes Broderforening 1990 Ulsteinvik
Gudbrandsdalen St. Johannes Broderforening 1993 Vinstra
Valdres St. Johannes Broderforening 1997
Kragerø St. Johannes Broderforening 1997 Kragerø
Stjørdal St. Johannes Broderforening 1999 Stjørdal
Hadeland St. Johannes Broderforening 2000 Brandbu
St. Johannes Frimurergrupper Grunnlagt Sted
Nordfjord St. Johannes Frimurergruppe (10. april 1981)
(Under St. Johanneslogen Vesta til den evige Ild)
1981 Nordfjordeid
Agder St. Johannes Frimurergruppe (8. november 1982)
(Under St. Johanneslogen Orion til de to Floder)
1982
Hallingdal St. Johannes Frimurergruppe (14. januar 1983)
(Under St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne)
1983
Dalane St. Johannes Frimurergruppe (20. november 1985)
(Under St. Johanneslogen Orion til de to Floder)
1985
Eidsvoll St. Johannes Frimurergruppe (5. mars 1987)
(Under St. Johanneslogen St. Halvard)
1987 Eidsvoll
Gauldal St. Johannes Frimurergruppe (10. mars 1987)
(Under St. Johanneslogen Nordlyset)
1987 Støren
Land St. Johannes Frimurergruppe (30. september 1987)
(Under St. Johanneslogen Den hvite Svane)
1987
Steinkjer St. Johannes Frimurergruppe (5. mai 1988)
(Under St. Johanneslogen Nordlyset)
1988 Steinkjer
Øst-Finnmark St. Johannes Frimurergruppe (8. november 1989)
(Under St. Johanneslogen Polarlys)
1989
Stokke St. Johannes Frimurergruppe (26. oktober 1993)
(Under St. Johanneslogen Astra til de syv Hav)
1993 Stokke
Åndalsnes St. Johannes Frimurergruppe
(Under St. Johanneslogen Regulus)
1994 Åndalsnes
Ryfylke St. Johannes Frimurergruppe (4. april 1995)
(Under St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tvende Sverd)
1995
Flatanger St. Johannes Frimurergruppe (7. august 1995)
(Under St. Johanneslogen Capella)
1995 Flatanger
Ladegaardsøen St. Johannes Frimurergruppe (5. desember 1995)
(Under St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler)
1995 Oslo
Vest-Telemark St. Johannes Frimurergruppe (30. januar 1997)
(Under St. Johanneslogen Den gamle Ek)
1997
Grimstad St. Johannes Frimurergruppe (12. april 2000)
(Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn)
2000 Grimstad
Tvedestrand St. Johannes Frimurergruppe (4. april 2003)
(Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn)
2003 Tvedestrand
Solsør St. Johannes Frimurergruppe (19. mars 2004)
(Under St. Johanneslogen St. Torleiv til de Tvende Taarn)
2004 Solør
Risør St. Johannes Frimurergruppe (9. september 2004)
(Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn)
2004 Risør
«Det røde frimureri»
Nr. St. Andreasloger Grunnlagt Sted
401 St. Andreasloge nr. 1 Oscar til den flammende Stjerne
St. Johanneslogen Oscar til den flammende Stjerne 1826–1836 (Drammen)
1841 Christiania
402 St. Andreasloge nr. 2 Bjørgvin 1897 Bergen
403 St. Andreasloge nr. 3 St. Eystein
Trondhjem St. Andreas Filialforening 1896–1902
1902 Trondhjem
404 St. Andreasloge nr. 4 Hamarhus 1921 Hamar
405 St. Andreasloge nr. 5 Utstein 1925 Stavanger
406 St. Andreasloge nr. 6 Akershus 1924 Kristiania
407 St. Andreasloge nr. 7 Hålogaland
Nordland St. Andreas Broderforening 1939–1955
1955 Bodø
408 St. Andreasloge nr. 8 Vestfold
Vestfold St. Andreas Broderforening 1934–1961
1961 Sandefjord
409 St. Andreasloge nr. 9 Borgund
Aalesund St. Andreas Broderforening 1938–1964
1964 Ålesund
410 St. Andreasloge nr. 10 Agder
Agder St. Andreas Broderforening 1952–1970
1970 Kristiansand
411 St. Andreasloge nr. 11 Skansen
Troms og Finnmarks St. Andreas Broderforening 1954–1977
1977 Tromsø
412 St. Andreasloge nr. 12 Stella Maris
Kristiansund St. Andreas Broderforening 1967–1984
St. Andreaslogen St. Eysteins Deputasjonsloge i Kristianund 1984–1991
1991 Kristiansund
413 St. Andreasloge nr. 13 Oscarsborg
Narvik St. Andreas Broderforening 1978–1996
1996 Narvik
414 St. Andreasloge nr. 14 Helgeland
Helgeland St. Andreas Broderforening 1991–1997
1997 Mo i Rana
415 St. Andreasloge nr. 15 Karmsund
Haugesund St. Andreas Broderforening 1992–1993
St. Andreaslogen Bjørgvins Deputasjonsloge i Haugesund 1993–2001
2001 Haugesund
416 St. Andreasloge nr. 16 Kronen
Østfold St. Andreas Broderforening 1935–1991
St. Andreaslogen Akershus' Deputasjonsloge i Østfold 1991–2001
2001 Moss
417 St. Andreasloge nr. 17 Oppland
Lillehammer St. Andreas Broderforening 1988–2001
2001 Gjøvik
418 St. Andreasloge nr. 18 De fire Roser
Drammen St. Andreas Broderforening 1985–2006
2006 Drammen
419 St. Andreasloge nr. 19 St. Michael til det flammende Sverd
Vesteraalen St. Andreas Broderforening 2003–2008
St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputasjonsloge i Vesterålen 2008–2009
2009 Sortland
Nr. St. Andreas deputasjonsloger Grunnlagt Sted
480 St. Andreaslogen Hålogalands deputasjonsloge i Lofoten og Vesterålen
Lofoten og Vesterålen St. Andreas Broderforening 1995–1997
1997 Svolvær
481 St. Andreaslogen Borgunds deputasjonsloge i Molde
Molde St. Andreas Broderforening 1995–2002
2002 Molde
483 St. Andreas Logen Skansens Deputasjons loge for Finnmark
Nr. 503 Finnmark St. Andreas Broderforening 2002–2017
2017 Alta
Nr. St. Andreas Broderforeninger Grunnlagt Sted
501 Telemark St. Andreas Broderforening 1956 Skien
502 Harstad St. Andreas Broderforening 1990 Harstad
Nr. St. Andreas Frimurergrupper Grunnlagt Sted
551 Nesodden St. Andreas Frimurergruppe (10. september 1981)
(Under St. Andreaslogen Akershus)
1981 Nesodden
552 Arendal St. Andreas Frimurergruppe (5. oktober 1982)
(Under St. Andreaslogen Agder)
1982 Arendal
553 Kongsvinger St. Andreas Frimurergruppe (19. september 1984)
(Under St. Andreaslogen Hamarhus)
1984 Kongsvinger
554 Voss St. Andreas Frimurergruppe (10. april 1990)
(Under St. Andreaslogen Bjørgvin)
1990 Voss
555 Sandnessjøen St. Andreas Frimurergruppe (12. april 1997)
(Under St. Andreaslogen Helgeland)
1997 Sandnessjøen
556 Elverum St. Andreas Frimurergruppe (24. september 1997)
(Under St. Andreaslogen Hamarhus)
1997 Elverum
557 Innherred St. Andreas Frimurergruppe (18. februar 2000)
(Under St. Andreaslogen St. Eystein)
2000
558 Brønnøysund St. Andreas Frimurergruppe (6. november 2000)
(Under St. Andreaslogen Helgeland)
2000 Brønnøysund
559 Midt-Troms St. Andreas Frimurergruppe (15. oktober 2005)
(Under St. Andreaslogen Skansen)
2005
560 Lillehammer St. Andreas Frimurergruppe (1. januar 2006)
(Under St. Andreaslogen St. Eystein)
Stiftet 12. september 1983, broderforening 1998–2005,
og gjenopprettet i 2006)
2006 Lillehammer
561 Romerike St. Andreas Frimurergruppe (29. november 2006)
(Under St. Andreaslogen Akershus)
2006
562 Kragerø St. Andreas Frimurergruppe (17. september 2007)
(Under St. Andreaslogen Vestfold)
2007 Kragerø
563 Hadeland St. Andreas Frimurergruppe
Brandbu
564 Valdres og Hallingdal St. Andreas Frimurergruppe Fagernes
565 Ringerike St. Andreas Frimurergruppe Hønefoss
Kapittelet
Nr. Landslogen Grunnlagt Sted
725 Den Norske Store Landsloge
Stewardsloge nr. 1 av 1. orden 1856–1870
Provincialloge under Svenska Stora Landslogen 1870–1891
1891 Christiania
Nr. Provincialloger Grunnlagt Sted
700 Landslogens Provins[2] 2019 Oslo
701 Trondhjems Provincialloge
Trondhjems Stewardsloge nr. 1 av 2. orden 1905–1915
1915 Trondhjem
702 Bergens Provincialloge
Bergens Stewardsloge nr. 2 av 2. orden 1922–1925
1925 Bergen
703 Tromsø Provincialloge
Troms og Finnmark Kapitel broderforening 1983–1996
Tromsø Stewardsloge nr. 6 av 2. orden 1988–1996
1996 Tromsø
Nr. Stewardsloger 1. orden Grunnlagt Sted
602 Stavanger Stewardsloge
Nr. 807 Stavanger Kapitel broderforening 1993–
Nr. 653 Stavanger Stewardsloge nr. 3 av 2. orden 1953–1967
Nr. 602 Stavanger Stewardsloge nr. 2 av 1. orden 1967–
1967
Stavanger
603 Bodø Stewardsloge
Nr. 806 Bodø Kapitel broderforening 1962–
Nr. 654 Bodø Stewardsloge nr. 4 av 2. orden 1986–1999
Nr. 603 Bodø Stewardsloge nr. 3 av 1. orden 1999–
1999 Bodø
604 Sandefjord Stewardsloge
801 Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening 1963–
Nr. 657 Sandefjord Stewardsloge nr. 7 av 2. orden 1995–2003
Nr. 604 Sandefjord Stewardsloge nr. 4 av 1. orden 2003–
2003 Sandefjord
605 Hamar Stewardsloge
Nr. 802 Opplandene Kapitel broderforening 1972–
Nr. 658 Hamar Stewardsloge nr. 8 av 2. orden 1995–2003
Nr. 605 Hamar Stewardsloge nr. 5 av 1. orden 2003–
2003 Hamar
Nr. Stewardsloger 2. orden Grunnlagt Sted
655 Ålesund Stewardsloge
Nr. 804 Ålesund Kapitel broderforening 1992–
Nr. 655 Ålesund Stewardsloge nr. 5 av 2. orden 1986–
1986 Ålesund
659 Sørlandet Stewardsloge
808 Sørlandet Kapitel Broderforening 1993–
Nr. 659 Sørlandet Stewardsloge nr. 9 av 2. orden 1999–
1999 Arendal
660 Borg Stewardsloge
Nr. 814 Østfold Kapitel broderforening 1995–
Nr. 660 Borg Stewardsloge nr. 10 av 2. orden 2004–
2004 Sarpsborg
661 Helgeland Stewardsloge
Nr. 810 Helgeland Kapitel broderforening 2000–
Nr. 661 Helgeland Stewardsloge nr. 11 av 2. orden 2016–
2016 Mosjøen
Nr. Kapitel Broderforeninger Grunnlagt Sted
803 Drammen Kapitel Broderforening
(også kalt Buskerud Kapitel Broderforening)
1988 Drammen Hønefoss
805 Haugesund kapitel broderforening 1992 Haugesund
809 Kristiansund Kapitel Broderforening 1996 Kristiansund
811 Molde Kapitel Broderforening 2002 Molde
812 Kongsvinger Kapitel Broderforening 2006 Kongsvinger
813 Narvik Kapitel Broderforening Narvik
Nr. Kapitel Frimurergrupper Grunnlagt Sted
851 Skien Kapitel Frimurergruppe (1. november 1982)
(Under Den Norske Store Landsloge)
1982 Skien
852 Lofoten Kapitel Frimurergruppe
(Under Tromsø Provincialloge)
Svolvær|
853 Sandnessjøen Kapitel Frimurergruppe (23. mai 2000)
(Under Trondhjems Provincialloge)
2000 Sandnessjøen
854 Ladegaardsøen Kapitel frimurergruppe (5. desember 1995)
(Under St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Søiler)
1995 Skien
855 Harstad Kapitel Frimurergruppe
(Under Tromsø Provincialloge)
Harstad
Forskningsloger
Nr. Navn Grunnlagt Sted
900 Forskningslogen Niels Treschow 2003 Oslo
794 Bodø Frimurer Forskningsgruppe 2015 Bodø
752 Forskningslogen Niels Treschows forskningsgruppe i Bergen 2016 Bergen
755 Ålesund Frimurer Forskningsgruppe 2017 Ålesund
St. Johannes Logeforbundet Polarstjernen 1947–1960
Navn Grunnlagt Sted
St. Johannes Logeforbundet Polarstjernen 1947–1960
St. Johanneslogen Polarstjernen 1893–1920
Den Norske Provincialloge Polarstjernen 1920–1947
1947 Trondhjem
St Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel
Fra 1960 St. Johannes Loge nr 21
1881 Trondhjem
St Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde
Fra 1960 St. Johannes Loge nr. 22
1884 Christiania
St Johanneslogen Kolbein til den oppgaaende Sol
Flyttet til Christiania i 1915
Fra 1960 St. Johannes Loge nr. 23
1891 Lillehammer
St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne
Fra 1960 St. Johannes Loge nr 10
1894 Hamar
St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer
Fra 1960 St. Johannes Loge nr 11
1900 Skien
St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys
Fra 1960 St. Johannes Loge nr 24
1920 Christiania

Fiducia[rediger | rediger kilde]

Fiducia er et velferdstilbud for å opprettholde sosial kontakt, enten i form av møter i logens lokaler eller reiser alene eller i grupper. Den Norske Frimurerorden tilbyr dette til enker av frimurere og eldre frimurere. Den enkelte losje bestemmer hvordan virksomheten skal ordnes. Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk.

Humanitære St. Johannesloger i Norge (1881–1960)[rediger | rediger kilde]

«A»-en dannet av en passer og et vinkelmål er et velkjent frimurersymbol

Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette losjer i Norge.

Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen St. Olaf til det gjenreiste Tempel dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette losjer i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storlosjer. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjonspatent av storlosjen «Zur Sonne» i Bayreuth.

Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom losjene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære losjene under tysk jurisdiksjon.

Den tyske storlosjen «Zur Sonne» opprettet følgende humanitære losjer i Norge:

Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengelretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-losjer som likeverdige med sine egne.

I 1920 ble Den Norske Storloge «Polarstjernen» opprettet som en fri og autonom storloge for St. Johannesgradene og i 1947 ble storlogen «Polarstjernen» tilsluttet Den Norske Frimurerorden og dens medlemmer fikk adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Stewardloger. «Polarstjernen» ble oppløst som egen organisasjon i 1960, og arbeidet etter dette i de samme seremonielle rommene som de øvrige lofene benytter. Unntaket er i Oslo hvor det ble bygget ny logesal i 1960/61 for de tre Polarstjernelogene i tredje etasje av «Stamhuset». Polarstjernelogene har fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene i de andre St. Johannes logene.

Den Norske Frimurerorden idag[rediger | rediger kilde]

Den Norske Frimurerorden har anslagsvis rundt 17 000 medlemmer (2015). Den har en kristen profil. Ordenen offentliggjør medlemslister i Frimurermatrikkelen. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Viseste Salomos Vicarius (V.S.V.) som tilsvarer dagens Stormesterembede. Johan Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydningsfulle stormesteren. Nåværende stormester er Ragnar Tollefsen, som ble valgt 29. november 2018. De som velges til embedet som Stormester, kan sitte til de er 75 år gamle.

Grader og embedstitler[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Det svenske Frimurersystem

St. Johanneslogene
I grad Arbeidsom St. Johannes Lærling
II grad Nidkjær St. Johannes Medbroder
III grad Verdig St. Johannes Mester
De Lysende Skotske St. Andreaslogene
IV/V grad Utvalgt og høyærverdig St. Andreas lærling og medbroder
VI grad Lysende skotsk St. Andreas-mester

Den Norske Frimurerorden praktiserer det svenske system. Ordenens tre første grader praktiseres i Verdige St. Johannesloger, også kalt «det blå frimureri». Disse gradene er felles for det internasjonale frimureri. Av historiske årsaker avviker likevel St. Johannes-frimureriet i Norge noe fra blant annet Englands forente storloge.

Høygradene har sin opprinnelse i den strikte observans, Starcks klerikat, det rektifiserte system og Eckleffs system. Deres legender fører frimureriets opprinnelse tilbake til tempelridderordenen, rosenkorsordenen og Skottland.

St. Andreasgradene praktiseres i «Lysende Skotske St. Andreasloger», også kalt de «røde losjer». St. Andreasgradene knyttes noen ganger til Tistelordenen, som ifølge sine statutter går tilbake til 800-tallet under navnet «Andreasordenen». I embedskjedet til Ordførende Mester finnes 9 Andreaskors med en krans av tistler og Tistelordenens valgspråk NEMO ME IMPUNE LACESIT (ingen krenker meg ustraffet). En annen legende forteller at apostelen Andreas led martyrdøden under korsfestelsen. St. Andreas er Skottlands skytshelgen, og i Eckleffs system kalles disse gradene for «skotske grader».

Kapitlet
VII grad Høyt Lysende Stewardbroder
VIII grad Høyst Lysende Salomos Betrodde Broder
IX grad Opplyste og Betrodde Broder av St. Johanneslogen
X grad Høyt Opplyste og Betrodde Broder av St. Andreaslogen, Ridder av Purpurbåndet
X:2 grad Høyt Opplyste og Betrodde Broder av Kapittelprefektgraden (ikke lenger i bruk)
XI grad Høyst Opplyst Broder, Ridder og Kommandør med det Røde Kors
XII grad Ordenens Stormester (OSM)

Kapittel-gradene praktiseres i Stewardsloger av 2. orden (VII grad), Stewardsloger av 1. orden (VII – VIII grad), Provincialloger (VII – X grad) og Den Norske Store Landsloge (XI grad). I likhet med den strikte observans bygde kapittelet opprinnelig på legenden om frimureriets «ukjente ledere». Denne ble kalt «Viseste Salomo», og Stormesterens tittel frem til 1937 var «Viseste Salomos Vikarius» (V.S.V.).

Kapittel-gradene knytter frimureriets opprinnelse til tempelridderordenen. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. I Eckleffs system går legenden ut på at tempelridderne videreformidlet en esoterisk lære som frimurere, som «skotske akasie-brødre» (Tistelordenen) og som rosenkorsere. Legenden er ikke akseptert av Englands forente storlosje.

Ordenens Høye Råd[rediger | rediger kilde]

Det Høye Råd utgjør ordenens høyeste embedsmenn (ordensofficianter), og består av ni verdslige embedsmenn, to geistlige og fire provincialmestre. Alle ordenens høyeste embedsmenn innehar XI grad.

1 Stormesterens Prokurator (SMP)
(Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge)
2 Stormesterens Stattholder (SMS)
(Deputert Mester i Den Norske Store Landsloge)
3 Ordenens Høyeste Prelat (OHP)
4 Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (vOHP)
5 Ordenens Seglbevarer (OSB)
6 Ordenens Overarkitekt (OOA)
7 Ordenens Administrator (OA)
8 Ordenens Tilsynsmester (OTM)
9 Ordenens Rentemester (ORM)
10 Ordenens Stormarskalk (OSMK)
11 Ordenens Bannerfører (OBF)
12 Provincialmester i Landslogens Provins (Prov.M)
13 Provincialmester i Trondhjem Provincialloge (Prov.M.)
14 Provincialmester i Bergen Provincialloge (Prov.M.)
15 Provincialmester i Tromsø Provincialloge (Prov.M.)

Den Norske Store Landsloge[rediger | rediger kilde]

Embedsmennene i Den Norske Store Landsloge består av 12 storofficanter med XI grad, 7 overofficianter med X grad, 7 alminnelige officianter med IX grad og 5 underofficianter med VIII grad.

Storofficianter med XI grad
1 Landslogens Store Taler (L.L.St.T.)
(geistlig)
7 Første Storbevoktende Broder (FStBB)
2 Landslogens Kansler (L.L.K.) 8 Andre Storbevoktende Broder (AStBB)
3 Storarkitekt (StA) 9 Storprovisor (StP)
4 Storhospitalier (StH) 10 Storintendant (StIt)
5 Storoppsynsmester (StO) 11 Storintroduktør (StI)
6 Overstewardmester (OStM.) 12 Storvokter (StV)

Provinciallogene[rediger | rediger kilde]

Hver Provincialloge styres av en Provincialmester, med en Deputert Provincialmester som varamann. Hver losje har 14 officianter, hvorav 6 er overofficianter, 3 alminnelige officianter og 5 underofficianter. De 6 overofficiantene er:

1 Kansler (K.)
2 Taler (T.)
(geistlig)
3 Stewardmester (St.M.)
4 Første Overbevoktende Broder (F.O.B.B.)
5 Andre Overbevoktende Broder (A.O.B.B.)
6 Marskalk (Mk.)

Embedsmenn[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Ordførende Mester, er 7 embedsmenn felles for alle loger:

1 Deputert Mester (Dep.M.)
2 Første bevoktende broder (FBB)
3 Annen Bevoktende Broder (ABB)
4 Taler (T)
(geistlig i Stewardlogene)
5 Seremonimester (CM)
6 Sekretær (S)

St. Andreaslogene og Stewardlogene har i tillegg to embedsmenn:

1 Første Stewardbroder (F.St.B.)
2 Andre Stewardbroer (A.St.B.)

Den siste embedstittelen er felles for St. Johanneslogene og St. Andreaslogene:

1 Innførende broder (IB)

Tjenestetid innen de forskjellige gradene[rediger | rediger kilde]

Grad Tjenestetid Total tjenestetid
I Grad 1 år 0 år
II Grad 1 år 1 år
III Grad 1,5 år 2 år
IV/V Grad 2 år 3,5 år
VI Grad 2 år 5,5 år
VII Grad 2,5 år 7,5 år
VIII Grad 4 år 10 år
IX Grad 6,5 til 7 år 14 år
X Grad 20,5 til 21 år

Forholdet til andre ordener[rediger | rediger kilde]

Det finnes også andre lukkede ordener i Norge, deriblant Tempelridderordenen, Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors, Druidordenen, Le Droit Humain, Den Norske Odd Fellow Ordenen og Rosenkorsordenen A.M.O.R.C.. I noen tilfeller leier de lokaler av Den Norske Frimurerorden.

Kritikk av den norske frimurerordenen[rediger | rediger kilde]

Den 27. oktober 2008 viste TV 2 en dokumentar, der tidligere frimurere kritiserte ordenen. Roger Aase (tidligere frimurer av IX grad) hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen blir frosset ut som fiender. Han forteller også om fordeler ved å være medlem, som da han ble stoppet av politiet for å kjøre for fort. Politibetjenten som stoppet ham var losjemedlem, og han slapp å betale boten. Han hevdet at dette var vanlig blant frimurere.

Aase hevdet at medlemmer i politiet sjekker om nye medlemmer har plettfri vandel, noe som er et krav for å bli medlem. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener dette er problematisk: «Det er jo rimelig klare regler når du skal gå inn å søke i et politiregister og hva det skal brukes til, så det må jeg si jeg reagerer på.» Pressetalsmann for Den Norske Frimurerorden, Helge Qvigstad, benektet at losjens politifolk sjekker vandelen til nye medlemmer i politiets register. Det som sjekkes er referanser som søkeren selv oppgir, ifølge Qvigstad, som ikke vil kommentere enkelttilfeller som Roger Aase.

Jan Borgen i Transparency International mener at politifolk ikke bør være medlemmer, fordi det kan skade politiets arbeid: «Når du er underkastet av et til de grader hierarkisk system, så vil da vurderingsevnen svekkes, det er jeg helt overbevist om».[3]

Den Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen (tidligere III grad) hevdet i dokumentaren at frimurerne er usunn nettverksdannelse. Også den tidligere makkeren Torgeir Stensrud (tidligere X grad) har bakgrunn som frimurer. Det hadde også tingrettsdommer Torstein Hellesnes, som avsa dommen i saken mot Kristoffersen. Mange frimurere var ansatte i Finance Credit, og et stort antall frimurere hadde kontrakter med selskapet. Kristoffersen mente at det norske samfunnet er naive i forhold til frimureriet: «Jeg stiller meg forundret over at norsk rettsvesen i sin visdom og allmektighet ikke har kommet opp med noen retningslinjer. En frimurerbroder som dommer, som forsvarer, som aktor, er de hildet til å føre en rettssak», sa Kristoffersen, som syntes det var betenkelig at en frimurerbroder skulle lede rettssaken mot to andre brødre. Torstein Hellesnes avviste påstandene og hevdet at det ble tatt en rettslig avgjørelse på at han ikke var inhabil. Han uttalte videre at han kjente verken Stensrud eller Kristoffersen fra før, og ikke visste at sistnevnte var frimurer før saken kom opp.[4]

I 2013 varslet en politimann om straffesaker som hadde blitt trenert eller fått utfall i lave straffer, i forbindelse med at tiltalte, etterforskere og dommere var frimurere.[5][6][7]

Stormestere[rediger | rediger kilde]

# Navn Innsatt Avgikk
1 Kong Karl III Johan
av Sverige og Norge
(1763–1844)

(Svenska Stora Landslogen)
Jean Baptiste Bernadotte.jpg 1818 1844
2 Kong Oscar I
av Sverige og Norge
(1799–1859)

(Svenska Stora Landslogen)
Crownprince Oscar of Sweden painted by Joseph Karl Stieler.jpg 1844 1859
3 Kong Carl IV
av Sverige og Norge
(1826–1872)

(Svenska Stora Landslogen)
Karl IV 1859 1872
4 Kong Oscar II
av Sverige og Norge
(1829–1907)
Kong Oscar II 1872
(Svenska Stora Landslogen)
10. mai 1891
10. mai 1891
(Den X provins)
29. september 1905
5 Lege Johan Gottfried Conradi
(1835–1919)
Johan Gottfried Conradi.jpg 30. oktober 1905 10. desember 1917
6 Kammerherre og dr. philos.
August Christian Mohr
(1847–1918)
August Christian Mohr.jpg 10. desember 1917 4. oktober 1918
7 Oberst
Wilhelm Hansen Færden
(1852–1923)
19. oktober 1918 14. oktober 1923
8 Generalmajor
Carl Fredrik Johannes Bødtker
(1851–1928)
Carl Fredrik Johannes Bødtker.jpg 29. oktober 1923 22. januar 1928
9 Høyesterettsadvokat
Hans Johndal Rønneberg
(1867–1941)
2. februar 1928 6. september 1941
9 1/2
De facto stormester under andre verdenskrig
generalmajor Ivar Aavatsmark
(1864–1947)

Ivar Aavatsmark.jpg 6. september 1941 ? 1946
10 Generalmajor
Jacob Hvinden Haug
(1880–1961)
Jacob Hvinden-Haug.jpg 13. juni 1946 10. september 1957
11 Høyesterettsadvokat
Carl Kaas
(1884–1966)
10. september 1957 10. desember 1962
12 Høyesterettsdommer
Anton Cathinco Stub Holmboe
(1892–1980)
11. september 1962 19. mai 1969
13 Overlege dr. med.
Bernhard Paus
(1910–1999)
Bernhard Paus by Hiorth.jpg 19. mai 1969 29. mai 1990
14 Professor dr. med.
Ola Knutrud
(1919–1996)
Ola Knutrud.jpg 29. mai 1990 1. juni 1996
15 Personaldirektør
Syver Hagen
(1926–2001)
Syver Hagen2.jpg 1. juni 1996 27. februar 2001
16 Styreformann
Magne Frode Nygaard
(1928–)
Mange Frode Nygård.jpg 27. februar 2001 8. oktober 2005
17 Direktør Ivar Anstein Skar
(1937–2018)
Ivar Anstein Skar.jpg 8. oktober 2005 4. oktober 2012
18 Adm. dir. Tore Evensen
(1943–)
Tore Evensen.jpg 18. oktober 2012[8] 29. november 2018
19 Innehaver
Ragnar Tollefsen
(1947–)
29. november 2018

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Varemerke - Søknadsnummer 200905372». Patentstyret.no. 8. november 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. november 2020.  Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
  2. ^ Freddie Øvergård: Høytiden og fødselsdag, Frimurerbladet, 03-2019, 1. oktober 2019
  3. ^ (no) Anna Martha Leidland og Mats Ektvedt (26. oktober 2008). «Ingen bot for bror». TV 2 Nyhetene, Dokument 2. Besøkt 20. juni 2010. «Et tidligere medlem av frimurerlosjen slapp unna en klekkelig fartsbot, da han ble stoppet av en losjebror i politiet.» 
  4. ^ (no) Karen Aarre, Kjersti Johannesen og Anja Tho Gunnersen (27. oktober 2008). «– Et naivt samfunn». TV 2 Nyhetene. Besøkt 20. juni 2010. «Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen kritiserer frimurerne for usunn nettverksdannelse.» 
  5. ^ Henning Lillegård, Gunnar Hultgreen (18. mai 2013). «Politimann: Slår Frimurer-alarm». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  6. ^ Hultgreen, Gunnar (18. mai 2013). «Har bedt spesialenheten om å etterforske». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  7. ^ Hultgreen, Gunnar (18. mai 2013). «Avviser frimurer- påstander». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  8. ^ Den Norske Frimurerorden: Tro, Håp og Kjærlighet Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., DNFs hjemmeside

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]