Den Norske Frimurerorden
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
 | Språkvask: Ord som «provincialmester», «stewardsloger» og «ordenen» er ikke egennavn og skal ikke skrives med stor forbokstav |
| Den Norske Frimurerorden («Den X provins» fra 1891 til 1937) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Den Norske Frimurerordens våpen. Gitt av Kong Oscar II av Sverige og Norge, den 24. juni 1891 | |||||
| Org.nummer | 940 539 439 | ||||
| Stiftet | 24. juni 1891 | ||||
| Land | Norge | ||||
| Hovedkontor | Nedre Vollgt 19, Oslo | ||||
| Opprinnelse | Svenska Frimurare Orden | ||||
| Stormester | Ragnar Tollefsen | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Lokale ledd | Den Norske Store Landsloge (Oslo), Bergens Provincialloge, Trondhjems Provincialloge, Tromsø Provincialloge | ||||
| Ansatte | 23 | ||||
| Medlemmer | 17.000 (anslagsvis) | ||||
| Nettsted | https://frimurer.no/ | ||||
Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger. Ordenen arbeider etter «det svenske system», og har en klar kristen profil. Den eldste av de seks frimurerlogene ble grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olai Loge, oppkalt etter Olav den hellige.
For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.
Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter- St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd», samt en rekke av Ordenens høyeste embedsmenn. Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd» som består av alle brødre med XI grad.
«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt «Det Høye Råd» sine kontorer. Ordenen hadde anslagsvis 17 000 medlemmer i 2015.
De eldste losjene i Norge[rediger | rediger kilde]
Losjen «St. Olai» (1749)[rediger | rediger kilde]
Den første frimurerlosjen i Norge var St. Olai Loge. Mange losjer i frimurerordenen har denne losjen som moderlosje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.
St. Olai Loge ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. Moderlosjen til St. Olai Loge er den danske losjen St. Martin, og losjen var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København.
Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble losjen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden. Deretter innførte St. Olai Det svenske system.
Kapitlet Dovre av den Hellige Kongelige Bue (1784–1803)[rediger | rediger kilde]
Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte kapittelet Dovre i årene 1784–1803 i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygradssystemet Den Engelske Storlosje anerkjenner.
Kapitlet Dovre ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlogen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og logen ble innviet den 6. desember 1784.
Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Ordførende Mester i St.Olaus t.d.h. Leopard, var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.
I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet Dovre, som har tilhørte Bernt Anker.
Den Norske Store Landsloge (1891)[rediger | rediger kilde]
Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet «Den X provins» den 24. juni 1891, og bestod da av fire St. Johanneslosjer, en St. Andreaslosje og en Stewardslosje av første orden.
Stewardslosje nr. 1 av første orden (VII-XI grad) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).
I 1870 ble Stewardslosjen opphøyd til Provinciallosje.
Den 24. juni 1891 ble Provinciallosjen opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da «den X frimurerprovins» med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).
Den Norske Frimurerorden (1937)[rediger | rediger kilde]
I 1937 ble Den X provins omdøpt til «Den Norske Frimurerorden». Ordenen omfatter idag[når?] 94 losjer, 3 deputasjonslosjer og 30 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som losjene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det[når?] 34 frimurergrupper som er for små til å utgjøre en broderforening.
| St. Johannesloger | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|
| St. Johannesloge nr. 1 St. Olaus til den hvide Leopard | 1749 | Christiania |
| St. Johannesloge nr. 2 Oscar til de syv Bjerge St. Johanneslogen Carl til den norske Løve 1787–1816 Bergen Broderforening 1872–1875 |
1875 | Bergen |
| St. Johannesloge nr. 3 Gustaf til den ledende Stjerne | 1877 | Drammen |
| St. Johannesloge nr. 4 Nordlyset St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopards Deputasjonsloge i Trondhjem 1882–1883 |
1883 | Trondhjem |
| St. Johannesloge nr. 5 St. Svithun Stavanger Broderforening 1882–1893 Stavanger Filialforening 1893–1895 |
1895 | Stavanger |
| St. Johannesloge nr. 6 Orion til de to Floder Christandsands Broderforening 1896–1899 |
1899 | Kristiansand |
| St. Johannesloge nr. 7 Oscar til den Kronede Bøg Larvik Broderforening 1892–1900 |
1900 | Larvik |
| St. Johannesloge nr. 8 St. Olaus til de tre Søiler | 1903 | Christiania |
| St. Johannesloge nr. 9 St. Olaus til de tre Roser | 1903 | Christiania |
| St. Johannesloge nr. 10 St. Halvard Broderforeningen St. Halvard til den flammende Stjerne 1891–1894 St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne 1894–1908 Oplandenes Broderforening 1893–1908 |
1908 | Hamar |
| St. Johannesloge nr. 11 Humanitas til de Tvende Liljer Broderforeningen Humanitas til de Tvende Liljer 1895–1900 |
1900 | Skien |
| St. Johannesloge nr. 12 St. Magnus Fredrikstad Frimurer Broderforening 1879–1913 |
1913 | Fredrikstad |
| St. Johannesloge nr. 13 Stella Polaris Tromsø St. Johannes Broderforening 1901–1913 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Tromsø 1913–1919 |
1919 | Tromsø |
| St. Johannesloge nr. 14 Harald til det Lysende Haab Haugesund Broderforening 1910–1920 |
1920 | Haugesund |
| St. Johannesloge nr. 15 Fraternitas til de tvende Fyrtaarn Arendal Frimurer Broderforening 1895–1920 |
1920 | Arendal |
| St. Johannesloge nr. 16 Regulus Ålesund Broderforening 1907–1924 |
1924 | Ålesund |
| St. Johannesloge nr. 17 Midnatsol Nordland Broderforening 1899–1903 Nordland Filialforening 1903–1924 |
1924 | Bodø |
| St. Johannesloge nr. 18 St. Michael til det Lysende Kors Tønsberg Frimureres Broderforening 1890–1926 |
1926 | Tønsberg |
| St. Johannesloge nr. 19 Syvstjernen Kristiansund Broderforening 1895–1910 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Kristiansund 1910–1929 |
1929 | Kristiansund |
| St. Johannesloge nr. 20 Aldebaran Molde Broderforening 1913–1935 |
1935 | Molde |
| St. Johannesloge nr. 21 St. Olaf til det gjenreiste Tempel Broderforeningen i Trondhjem 1876–1881 |
1881 | Trondhjem |
| St. Johannesloge nr. 22 Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde | 1884 | Christiania |
| St. Johannesloge nr. 23 Kolbein til den opgaaende Sol Lillehammer Broderforening 1891 Loge i Lillehammer 1891–1903, sovende 1903–1915 og flyttet til Christiania i 1915 |
1891 | Christiania |
| St. Johannesloge nr. 24 Haakon til de tre Lys | 1920 | Christiania |
| St. Johannesloge nr. 25 St. Olav til det gyldne Kors Lillehammer St. Johannes Broderforening 1918–1933 St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjernes Deputasjonsloge i Lillehammer 1933–1950 |
1950 | Lillehammer |
| St. Johannesloge nr. 26 Sirius Moss Broderforening 1902–1950 |
1950 | Moss |
| St. Johannesloge nr. 27 Arcturus Narvik Broderforening 1926–1961 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Narvik 1961–1972 |
1972 | Narvik |
| St. Johannesloge nr. 28 Den hvite Svane Gjøvik Broderforening 1927–1962 St. Johanneslogen St. Halvards Deputasjonsloge på Gjøvik 1962–1976 |
1976 | Gjøvik |
| St. Johannesloge nr. 29 Den faste Borg Kongsvinger Broderforening 1923–1977 |
1977 | Kongsvinger |
| St. Johannesloge nr. 30 Capella Namsos Broderforening 1934–1957 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Namsos 1957–1978 |
1978 | Namsos |
| St. Johannesloge nr. 31 Polarcirkelen Helgeland St. Johannes Broderforening 1959–1974 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Mo i Rana 1974–1980 |
1980 | Mo i Rana |
| St. Johannesloge nr. 32 Astra til de syv Hav Sandefjord Broderforening 1899–1980 |
1980 | Sandefjord |
| St. Johannesloge nr. 33 St. Olaus til den gyldne Murskje | 1980 | Oslo |
| St. Johannesloge nr. 34 Carl til den norske Løve | 1980 | Bergen |
| St. Johannesloge nr. 35 Den gamle Ek Notodden Broderforening 1923–1951 St. Johanneslogen Humantas til de Tvende Liljers Deputasjonsloge i Notodden 1951–1981 |
1981 | Notodden |
| St. Johannesloge nr. 36 Øystein Svolvær Broderforening 1923–1958 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Svolvær 1958–1982 |
1982 | Svolvær |
| St. Johannesloge nr. 37 Corona Borealis Harstad Broderforening 1926–1956 St. Johanneslogen Stella Polaris' Deputasjonsloge i Harstad 1956–1982 |
1982 | Harstad |
| St. Johannesloge nr. 38 Hafrsfjord til de tre Sverd | 1991 | Stavanger |
| St. Johannesloge nr. 39 St. Torleiv til de tvende Taarn Elverum St. Johannes Broderforening 1990–1994 |
1994 | Elverum |
| St. Johannesloge nr. 40 Eyvind til de syv Tinde Sandnessjøen St. Johannes Broderforening 1977–1990 St. Johanneslogen Polarcirkelens Deputasjonsloge i Sandnessjøen 1990–1995 |
1995 | Sandnessjøen |
| St. Johannesloge nr. 41 St. Nikolas til det gyldne Anker Sarpsborg St. Johannes Broderforening 1904–1995 |
1995 | Sarpsborg |
| St. Johannesloge nr. 42 St. Michael til den gyldne Stjerne Mosjøen St. Johannes Broderforening 1983–1993 St. Johanneslogen Polarcirkelens Deputasjonsloge i Mosjøen 1993–1996 |
1996 | Mosjøen |
| St. Johannesloge nr. 43 Polarlys Alta St. Johannes Broderforening 1979–1983 St. Johanneslogen Stella Polaris' Deputasjonsloge i Alta 1983–1996 |
1996 | Alta |
| St. Johannesloge nr. 44 Fredrikshald Fredrikshald St. Johannes Broderforening 1902–1996 |
1996 | Halden |
| St. Johannesloge nr. 45 Den gyldne Cirkel Follo St. Johannes Broderforening 1989–1997 |
1997 | Ski |
| St. Johannesloge nr. 46 Ultima Thule Hammerfest Frimurer Broderforening 1955–1997 |
1997 | Hammerfest |
| St. Johannesloge nr. 47 St. Knud til den stigende Ørn Brønnøysund St. Johannes Broderforening 1988–1998 |
1998 | Brønnøysund |
| St. Johannesloge nr. 48 St. Stefan til de tre Stene Vesterålen Broderforening 1925–1983 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Vesterålen 1983–1998 |
1998 | Sortland |
| St. Johannesloge nr. 49 St. Clemens til den rette Vinkel Nordstrand St. Johannes Broderforening 1967–1998 |
1998 | Oslo |
| St. Johannesloge nr. 50 Carl Johan Horten St. Johannes Broderforening 1906–1999 |
1999 | Horten |
| St. Johannesloge nr. 51 Halvdan Svarte til det gyldne Sverd Ringerike St. Johannes Broderforening 1909–1999 |
1999 | Hønefoss |
| St. Johannesloge nr. 52 Ottar til de tvende Nøkle Midtre Troms St. Johannes Broderforening 1990–1992 St. Johanneslogen Arcturus' Deputasjonsloge i Bardufoss 1992–2000 |
2000 | Bardufoss |
| St. Johannesloge nr. 53 Vesta til den evige Ild Ørsta/Volda St. Johannes Broderforening 1972–1986 St. Johanneslogen Regulus' Deputasjonsloge i Volda 1986–2000 |
2000 | Volda |
| St. Johannesloge nr. 54 St. Torfinn | 2001 | Hamar |
| St. Johannesloge nr. 55 St. Mikael til det gamle Gilde Voss St. Johannes Broderforening 1968–1987 St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges Deputasjonsloge i Voss 1987–2002 |
2002 | Voss |
| St. Johannesloge nr. 56 Den gyldne Nøkkel | 2004 | Drammen |
| St. Johannesloge nr. 57 Salten | 2005 | Bodø |
| St. Johannesloge nr. 58 Haakon til den gyldne Hjelm St. Johanneslogen Carl til den norske Løves Deputasjonsloge på Stord 1992–2005 |
2005 | Stord |
| St. Johannesloge nr. 59 Flikke til de tvende Fiorde | 2005 | Flekkefjord |
| St. Johannesloge nr. 60 Morgenstjernen | 2007 | Røros |
| St. Johannesloge nr. 61 Christian til det edle Sølv Kongsberg St. Johannes Broderforening 1998–2007 |
2007 | Kongsberg |
| St. Johannesloge nr. 62 Olavslyset St Johanneslogen Nordlysets Broderforening i Innherred 1973–1998 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Innherred 1998–2008 |
2008 | Levanger |
| St. Johannesloge nr. 63 Olav til den Gyldne Passer Skedsmo St. Johannes Broderforening 1985–2009 |
2009 | Strømmen |
| St. Johannesloge nr 64. St. Olaus til de tre Hammere | 2019 | Oslo |
| St. Johannesloger i Spania | Grunnlagt | Sted |
| R:.L:. Polaris (St. Johannesloge nr 72 i den spanske storlosje) Costa del Sol St. Johannes Frimurergruppe 1981–2007 Costa del Sol St. Johannes Broderforening 2007–2015 |
2016 | Fuengirola |
| R:.L:. Dovre (St. Johannesloge nr 184 i den spanske storlosje) Costa Blanca St. Johannes Frimurergruppe 1978–2005 Costa Blanca St. Johannes Broderforening 2005–2015 |
2016 | Villajoyosa |
| R:.L:. Rondane (St. Johannesloge nr 186 i den spanske storlosje) Gran Canaria St. Johannes Frimurergruppe 1989–2015 |
2016 | Gran Canaria |
| St. Johannes deputasjonsloger | Grunnlagt | Sted |
| St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges deputasjonsloge i Sunnfjord St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges Frimurergruppe i Sunnfjord 1988–2001 |
2001 | Mo i Sunnfjord |
| St. Johannes broderforeninger | Grunnlagt | Sted |
| Rjukan St. Johannes broderforening (16. november 1931) | 1931 | Rjukan |
| Valdisholm St. Johannes Broderforening | 1977 | Fagernes |
| Romerike St. Johannes Broderforening | 1983 | Jessheim |
| Asker og Bærum St. Johannes Broderforening | 1983 | Asker |
| Skedsmo St. Johannes Broderforening | 1985 | Lillestrøm |
| Dragsund St. Johannes Broderforening | 1990 | Ulsteinvik |
| Gudbrandsdalen St. Johannes Broderforening | 1993 | Vinstra |
| Valdres St. Johannes Broderforening | 1997 | |
| Kragerø St. Johannes Broderforening | 1997 | Kragerø |
| Stjørdal St. Johannes Broderforening | 1999 | Stjørdal |
| Hadeland St. Johannes Broderforening | 2000 | Brandbu |
| St. Johannes Frimurergrupper | Grunnlagt | Sted |
| Nordfjord St. Johannes Frimurergruppe (10. april 1981) (Under St. Johanneslogen Vesta til den evige Ild) |
1981 | Nordfjordeid |
| Agder St. Johannes Frimurergruppe (8. november 1982) (Under St. Johanneslogen Orion til de to Floder) |
1982 | |
| Hallingdal St. Johannes Frimurergruppe (14. januar 1983) (Under St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne) |
1983 | |
| Dalane St. Johannes Frimurergruppe (20. november 1985) (Under St. Johanneslogen Orion til de to Floder) |
1985 | |
| Eidsvoll St. Johannes Frimurergruppe (5. mars 1987) (Under St. Johanneslogen St. Halvard) |
1987 | Eidsvoll |
| Gauldal St. Johannes Frimurergruppe (10. mars 1987) (Under St. Johanneslogen Nordlyset) |
1987 | Støren |
| Land St. Johannes Frimurergruppe (30. september 1987) (Under St. Johanneslogen Den hvite Svane) |
1987 | |
| Steinkjer St. Johannes Frimurergruppe (5. mai 1988) (Under St. Johanneslogen Nordlyset) |
1988 | Steinkjer |
| Øst-Finnmark St. Johannes Frimurergruppe (8. november 1989) (Under St. Johanneslogen Polarlys) |
1989 | |
| Stokke St. Johannes Frimurergruppe (26. oktober 1993) (Under St. Johanneslogen Astra til de syv Hav) |
1993 | Stokke |
| Åndalsnes St. Johannes Frimurergruppe (Under St. Johanneslogen Regulus) |
1994 | Åndalsnes |
| Ryfylke St. Johannes Frimurergruppe (4. april 1995) (Under St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tvende Sverd) |
1995 | |
| Flatanger St. Johannes Frimurergruppe (7. august 1995) (Under St. Johanneslogen Capella) |
1995 | Flatanger |
| Ladegaardsøen St. Johannes Frimurergruppe (5. desember 1995) (Under St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler) |
1995 | Oslo |
| Vest-Telemark St. Johannes Frimurergruppe (30. januar 1997) (Under St. Johanneslogen Den gamle Ek) |
1997 | |
| Grimstad St. Johannes Frimurergruppe (12. april 2000) (Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn) |
2000 | Grimstad |
| Tvedestrand St. Johannes Frimurergruppe (4. april 2003) (Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn) |
2003 | Tvedestrand |
| Solsør St. Johannes Frimurergruppe (19. mars 2004) (Under St. Johanneslogen St. Torleiv til de Tvende Taarn) |
2004 | Solør |
| Risør St. Johannes Frimurergruppe (9. september 2004) (Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn) |
2004 | Risør |
| Nr. | St. Andreasloger | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|---|
| 401 | St. Andreasloge nr. 1 Oscar til den flammende Stjerne St. Johanneslogen Oscar til den flammende Stjerne 1826–1836 (Drammen) |
1841 | Christiania |
| 402 | St. Andreasloge nr. 2 Bjørgvin | 1897 | Bergen |
| 403 | St. Andreasloge nr. 3 St. Eystein Trondhjem St. Andreas Filialforening 1896–1902 |
1902 | Trondhjem |
| 404 | St. Andreasloge nr. 4 Hamarhus | 1921 | Hamar |
| 405 | St. Andreasloge nr. 5 Utstein | 1925 | Stavanger |
| 406 | St. Andreasloge nr. 6 Akershus | 1924 | Kristiania |
| 407 | St. Andreasloge nr. 7 Hålogaland Nordland St. Andreas Broderforening 1939–1955 |
1955 | Bodø |
| 408 | St. Andreasloge nr. 8 Vestfold Vestfold St. Andreas Broderforening 1934–1961 |
1961 | Sandefjord |
| 409 | St. Andreasloge nr. 9 Borgund Aalesund St. Andreas Broderforening 1938–1964 |
1964 | Ålesund |
| 410 | St. Andreasloge nr. 10 Agder Agder St. Andreas Broderforening 1952–1970 |
1970 | Kristiansand |
| 411 | St. Andreasloge nr. 11 Skansen Troms og Finnmarks St. Andreas Broderforening 1954–1977 |
1977 | Tromsø |
| 412 | St. Andreasloge nr. 12 Stella Maris Kristiansund St. Andreas Broderforening 1967–1984 St. Andreaslogen St. Eysteins Deputasjonsloge i Kristianund 1984–1991 |
1991 | Kristiansund |
| 413 | St. Andreasloge nr. 13 Oscarsborg Narvik St. Andreas Broderforening 1978–1996 |
1996 | Narvik |
| 414 | St. Andreasloge nr. 14 Helgeland Helgeland St. Andreas Broderforening 1991–1997 |
1997 | Mo i Rana |
| 415 | St. Andreasloge nr. 15 Karmsund Haugesund St. Andreas Broderforening 1992–1993 St. Andreaslogen Bjørgvins Deputasjonsloge i Haugesund 1993–2001 |
2001 | Haugesund |
| 416 | St. Andreasloge nr. 16 Kronen Østfold St. Andreas Broderforening 1935–1991 St. Andreaslogen Akershus' Deputasjonsloge i Østfold 1991–2001 |
2001 | Moss |
| 417 | St. Andreasloge nr. 17 Oppland Lillehammer St. Andreas Broderforening 1988–2001 |
2001 | Gjøvik |
| 418 | St. Andreasloge nr. 18 De fire Roser Drammen St. Andreas Broderforening 1985–2006 |
2006 | Drammen |
| 419 | St. Andreasloge nr. 19 St. Michael til det flammende Sverd Vesteraalen St. Andreas Broderforening 2003–2008 St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputasjonsloge i Vesterålen 2008–2009 |
2009 | Sortland |
| Nr. | St. Andreas deputasjonsloger | Grunnlagt | Sted |
| 480 | St. Andreaslogen Hålogalands deputasjonsloge i Lofoten og Vesterålen Lofoten og Vesterålen St. Andreas Broderforening 1995–1997 |
1997 | Svolvær |
| 481 | St. Andreaslogen Borgunds deputasjonsloge i Molde Molde St. Andreas Broderforening 1995–2002 |
2002 | Molde |
| 483 | St. Andreas Logen Skansens Deputasjons loge for Finnmark Nr. 503 Finnmark St. Andreas Broderforening 2002–2017 |
2017 | Alta |
| Nr. | St. Andreas Broderforeninger | Grunnlagt | Sted |
| 501 | Telemark St. Andreas Broderforening | 1956 | Skien |
| 502 | Harstad St. Andreas Broderforening | 1990 | Harstad |
| Nr. | St. Andreas Frimurergrupper | Grunnlagt | Sted |
| 551 | Nesodden St. Andreas Frimurergruppe (10. september 1981) (Under St. Andreaslogen Akershus) |
1981 | Nesodden |
| 552 | Arendal St. Andreas Frimurergruppe (5. oktober 1982) (Under St. Andreaslogen Agder) |
1982 | Arendal |
| 553 | Kongsvinger St. Andreas Frimurergruppe (19. september 1984) (Under St. Andreaslogen Hamarhus) |
1984 | Kongsvinger |
| 554 | Voss St. Andreas Frimurergruppe (10. april 1990) (Under St. Andreaslogen Bjørgvin) |
1990 | Voss |
| 555 | Sandnessjøen St. Andreas Frimurergruppe (12. april 1997) (Under St. Andreaslogen Helgeland) |
1997 | Sandnessjøen |
| 556 | Elverum St. Andreas Frimurergruppe (24. september 1997) (Under St. Andreaslogen Hamarhus) |
1997 | Elverum |
| 557 | Innherred St. Andreas Frimurergruppe (18. februar 2000) (Under St. Andreaslogen St. Eystein) |
2000 | |
| 558 | Brønnøysund St. Andreas Frimurergruppe (6. november 2000) (Under St. Andreaslogen Helgeland) |
2000 | Brønnøysund |
| 559 | Midt-Troms St. Andreas Frimurergruppe (15. oktober 2005) (Under St. Andreaslogen Skansen) |
2005 | |
| 560 | Lillehammer St. Andreas Frimurergruppe (1. januar 2006) (Under St. Andreaslogen St. Eystein) Stiftet 12. september 1983, broderforening 1998–2005, og gjenopprettet i 2006) |
2006 | Lillehammer |
| 561 | Romerike St. Andreas Frimurergruppe (29. november 2006) (Under St. Andreaslogen Akershus) |
2006 | |
| 562 | Kragerø St. Andreas Frimurergruppe (17. september 2007) (Under St. Andreaslogen Vestfold) |
2007 | Kragerø |
| 563 | Hadeland St. Andreas Frimurergruppe |
Brandbu | |
| 564 | Valdres og Hallingdal St. Andreas Frimurergruppe | Fagernes | |
| 565 | Ringerike St. Andreas Frimurergruppe | Hønefoss |
| Nr. | Landslogen | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|---|
| 725 | Den Norske Store Landsloge Stewardsloge nr. 1 av 1. orden 1856–1870 Provincialloge under Svenska Stora Landslogen 1870–1891 |
1891 | Christiania |
| Nr. | Provincialloger | Grunnlagt | Sted |
| 700 | Landslogens Provins[2] | 2019 | Oslo |
| 701 | Trondhjems Provincialloge Trondhjems Stewardsloge nr. 1 av 2. orden 1905–1915 |
1915 | Trondhjem |
| 702 | Bergens Provincialloge Bergens Stewardsloge nr. 2 av 2. orden 1922–1925 |
1925 | Bergen |
| 703 | Tromsø Provincialloge Troms og Finnmark Kapitel broderforening 1983–1996 Tromsø Stewardsloge nr. 6 av 2. orden 1988–1996 |
1996 | Tromsø |
| Nr. | Stewardsloger 1. orden | Grunnlagt | Sted |
| 602 | Stavanger Stewardsloge Nr. 807 Stavanger Kapitel broderforening 1993– Nr. 653 Stavanger Stewardsloge nr. 3 av 2. orden 1953–1967 Nr. 602 Stavanger Stewardsloge nr. 2 av 1. orden 1967– |
1967 | Stavanger
|
| 603 | Bodø Stewardsloge Nr. 806 Bodø Kapitel broderforening 1962– Nr. 654 Bodø Stewardsloge nr. 4 av 2. orden 1986–1999 Nr. 603 Bodø Stewardsloge nr. 3 av 1. orden 1999– |
1999 | Bodø |
| 604 | Sandefjord Stewardsloge 801 Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening 1963– Nr. 657 Sandefjord Stewardsloge nr. 7 av 2. orden 1995–2003 Nr. 604 Sandefjord Stewardsloge nr. 4 av 1. orden 2003– |
2003 | Sandefjord |
| 605 | Hamar Stewardsloge Nr. 802 Opplandene Kapitel broderforening 1972– Nr. 658 Hamar Stewardsloge nr. 8 av 2. orden 1995–2003 Nr. 605 Hamar Stewardsloge nr. 5 av 1. orden 2003– |
2003 | Hamar |
| Nr. | Stewardsloger 2. orden | Grunnlagt | Sted |
| 655 | Ålesund Stewardsloge Nr. 804 Ålesund Kapitel broderforening 1992– Nr. 655 Ålesund Stewardsloge nr. 5 av 2. orden 1986– |
1986 | Ålesund |
| 659 | Sørlandet Stewardsloge 808 Sørlandet Kapitel Broderforening 1993– Nr. 659 Sørlandet Stewardsloge nr. 9 av 2. orden 1999– |
1999 | Arendal |
| 660 | Borg Stewardsloge Nr. 814 Østfold Kapitel broderforening 1995– Nr. 660 Borg Stewardsloge nr. 10 av 2. orden 2004– |
2004 | Sarpsborg |
| 661 | Helgeland Stewardsloge Nr. 810 Helgeland Kapitel broderforening 2000– Nr. 661 Helgeland Stewardsloge nr. 11 av 2. orden 2016– |
2016 | Mosjøen |
| Nr. | Kapitel Broderforeninger | Grunnlagt | Sted |
| 803 | Drammen Kapitel Broderforening (også kalt Buskerud Kapitel Broderforening) |
1988 | Drammen Hønefoss |
| 805 | Haugesund kapitel broderforening | 1992 | Haugesund |
| 809 | Kristiansund Kapitel Broderforening | 1996 | Kristiansund |
| 811 | Molde Kapitel Broderforening | 2002 | Molde |
| 812 | Kongsvinger Kapitel Broderforening | 2006 | Kongsvinger |
| 813 | Narvik Kapitel Broderforening | Narvik | |
| Nr. | Kapitel Frimurergrupper | Grunnlagt | Sted |
| 851 | Skien Kapitel Frimurergruppe (1. november 1982) (Under Den Norske Store Landsloge) |
1982 | Skien |
| 852 | Lofoten Kapitel Frimurergruppe (Under Tromsø Provincialloge) |
Svolvær| | |
| 853 | Sandnessjøen Kapitel Frimurergruppe (23. mai 2000) (Under Trondhjems Provincialloge) |
2000 | Sandnessjøen |
| 854 | Ladegaardsøen Kapitel frimurergruppe (5. desember 1995) (Under St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Søiler) |
1995 | Skien |
| 855 | Harstad Kapitel Frimurergruppe (Under Tromsø Provincialloge) |
Harstad |
| Nr. | Navn | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|---|
| 900 | Forskningslogen Niels Treschow | 2003 | Oslo |
| 794 | Bodø Frimurer Forskningsgruppe | 2015 | Bodø |
| 752 | Forskningslogen Niels Treschows forskningsgruppe i Bergen | 2016 | Bergen |
| 755 | Ålesund Frimurer Forskningsgruppe | 2017 | Ålesund |
| Navn | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|
| St. Johannes Logeforbundet Polarstjernen 1947–1960 St. Johanneslogen Polarstjernen 1893–1920 Den Norske Provincialloge Polarstjernen 1920–1947 |
1947 | Trondhjem |
| St Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel Fra 1960 St. Johannes Loge nr 21 |
1881 | Trondhjem |
| St Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde Fra 1960 St. Johannes Loge nr. 22 |
1884 | Christiania |
| St Johanneslogen Kolbein til den oppgaaende Sol Flyttet til Christiania i 1915 Fra 1960 St. Johannes Loge nr. 23 |
1891 | Lillehammer |
| St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne Fra 1960 St. Johannes Loge nr 10 |
1894 | Hamar |
| St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer Fra 1960 St. Johannes Loge nr 11 |
1900 | Skien |
| St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys Fra 1960 St. Johannes Loge nr 24 |
1920 | Christiania |
Fiducia[rediger | rediger kilde]
Fiducia er et velferdstilbud for å opprettholde sosial kontakt, enten i form av møter i logens lokaler eller reiser alene eller i grupper. Den Norske Frimurerorden tilbyr dette til enker av frimurere og eldre frimurere. Den enkelte losje bestemmer hvordan virksomheten skal ordnes. Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk.
Humanitære St. Johannesloger i Norge (1881–1960)[rediger | rediger kilde]
Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette losjer i Norge.
Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen St. Olaf til det gjenreiste Tempel dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette losjer i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storlosjer. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjonspatent av storlosjen «Zur Sonne» i Bayreuth.
Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom losjene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære losjene under tysk jurisdiksjon.
Den tyske storlosjen «Zur Sonne» opprettet følgende humanitære losjer i Norge:
Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengelretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-losjer som likeverdige med sine egne.
I 1920 ble Den Norske Storloge «Polarstjernen» opprettet som en fri og autonom storloge for St. Johannesgradene og i 1947 ble storlogen «Polarstjernen» tilsluttet Den Norske Frimurerorden og dens medlemmer fikk adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Stewardloger. «Polarstjernen» ble oppløst som egen organisasjon i 1960, og arbeidet etter dette i de samme seremonielle rommene som de øvrige lofene benytter. Unntaket er i Oslo hvor det ble bygget ny logesal i 1960/61 for de tre Polarstjernelogene i tredje etasje av «Stamhuset». Polarstjernelogene har fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene i de andre St. Johannes logene.
Den Norske Frimurerorden idag[rediger | rediger kilde]
Den Norske Frimurerorden har anslagsvis rundt 17 000 medlemmer (2015). Den har en kristen profil. Ordenen offentliggjør medlemslister i Frimurermatrikkelen. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Viseste Salomos Vicarius (V.S.V.) som tilsvarer dagens Stormesterembede. Johan Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydningsfulle stormesteren. Nåværende stormester er Ragnar Tollefsen, som ble valgt 29. november 2018. De som velges til embedet som Stormester, kan sitte til de er 75 år gamle.
Grader og embedstitler[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Det svenske Frimurersystem
| I grad | Arbeidsom St. Johannes Lærling |
| II grad | Nidkjær St. Johannes Medbroder |
| III grad | Verdig St. Johannes Mester |
| IV/V grad | Utvalgt og høyærverdig St. Andreas lærling og medbroder |
| VI grad | Lysende skotsk St. Andreas-mester |
Den Norske Frimurerorden praktiserer det svenske system. Ordenens tre første grader praktiseres i Verdige St. Johannesloger, også kalt «det blå frimureri». Disse gradene er felles for det internasjonale frimureri. Av historiske årsaker avviker likevel St. Johannes-frimureriet i Norge noe fra blant annet Englands forente storloge.
Høygradene har sin opprinnelse i den strikte observans, Starcks klerikat, det rektifiserte system og Eckleffs system. Deres legender fører frimureriets opprinnelse tilbake til tempelridderordenen, rosenkorsordenen og Skottland.
St. Andreasgradene praktiseres i «Lysende Skotske St. Andreasloger», også kalt de «røde losjer». St. Andreasgradene knyttes noen ganger til Tistelordenen, som ifølge sine statutter går tilbake til 800-tallet under navnet «Andreasordenen». I embedskjedet til Ordførende Mester finnes 9 Andreaskors med en krans av tistler og Tistelordenens valgspråk NEMO ME IMPUNE LACESIT (ingen krenker meg ustraffet). En annen legende forteller at apostelen Andreas led martyrdøden under korsfestelsen. St. Andreas er Skottlands skytshelgen, og i Eckleffs system kalles disse gradene for «skotske grader».
| Kapitlet | |
| VII grad | Høyt Lysende Stewardbroder |
| VIII grad | Høyst Lysende Salomos Betrodde Broder |
| IX grad | Opplyste og Betrodde Broder av St. Johanneslogen |
| X grad | Høyt Opplyste og Betrodde Broder av St. Andreaslogen, Ridder av Purpurbåndet |
| X:2 grad | Høyt Opplyste og Betrodde Broder av Kapittelprefektgraden (ikke lenger i bruk) |
| XI grad | Høyst Opplyst Broder, Ridder og Kommandør med det Røde Kors |
| XII grad | Ordenens Stormester (OSM) |
Kapittel-gradene praktiseres i Stewardsloger av 2. orden (VII grad), Stewardsloger av 1. orden (VII – VIII grad), Provincialloger (VII – X grad) og Den Norske Store Landsloge (XI grad). I likhet med den strikte observans bygde kapittelet opprinnelig på legenden om frimureriets «ukjente ledere». Denne ble kalt «Viseste Salomo», og Stormesterens tittel frem til 1937 var «Viseste Salomos Vikarius» (V.S.V.).
Kapittel-gradene knytter frimureriets opprinnelse til tempelridderordenen. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. I Eckleffs system går legenden ut på at tempelridderne videreformidlet en esoterisk lære som frimurere, som «skotske akasie-brødre» (Tistelordenen) og som rosenkorsere. Legenden er ikke akseptert av Englands forente storlosje.
Ordenens Høye Råd[rediger | rediger kilde]
Det Høye Råd utgjør ordenens høyeste embedsmenn (ordensofficianter), og består av ni verdslige embedsmenn, to geistlige og fire provincialmestre. Alle ordenens høyeste embedsmenn innehar XI grad.
| 1 | Stormesterens Prokurator (SMP) (Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge) |
| 2 | Stormesterens Stattholder (SMS) (Deputert Mester i Den Norske Store Landsloge) |
| 3 | Ordenens Høyeste Prelat (OHP) |
| 4 | Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (vOHP) |
| 5 | Ordenens Seglbevarer (OSB) |
| 6 | Ordenens Overarkitekt (OOA) |
| 7 | Ordenens Administrator (OA) |
| 8 | Ordenens Tilsynsmester (OTM) |
| 9 | Ordenens Rentemester (ORM) |
| 10 | Ordenens Stormarskalk (OSMK) |
| 11 | Ordenens Bannerfører (OBF) |
| 12 | Provincialmester i Landslogens Provins (Prov.M) |
| 13 | Provincialmester i Trondhjem Provincialloge (Prov.M.) |
| 14 | Provincialmester i Bergen Provincialloge (Prov.M.) |
| 15 | Provincialmester i Tromsø Provincialloge (Prov.M.) |
Den Norske Store Landsloge[rediger | rediger kilde]
Embedsmennene i Den Norske Store Landsloge består av 12 storofficanter med XI grad, 7 overofficianter med X grad, 7 alminnelige officianter med IX grad og 5 underofficianter med VIII grad.
| Storofficianter med XI grad | |||
| 1 | Landslogens Store Taler (L.L.St.T.) (geistlig) |
7 | Første Storbevoktende Broder (FStBB) |
| 2 | Landslogens Kansler (L.L.K.) | 8 | Andre Storbevoktende Broder (AStBB) |
| 3 | Storarkitekt (StA) | 9 | Storprovisor (StP) |
| 4 | Storhospitalier (StH) | 10 | Storintendant (StIt) |
| 5 | Storoppsynsmester (StO) | 11 | Storintroduktør (StI) |
| 6 | Overstewardmester (OStM.) | 12 | Storvokter (StV) |
Provinciallogene[rediger | rediger kilde]
Hver Provincialloge styres av en Provincialmester, med en Deputert Provincialmester som varamann. Hver losje har 14 officianter, hvorav 6 er overofficianter, 3 alminnelige officianter og 5 underofficianter. De 6 overofficiantene er:
| 1 | Kansler (K.) |
| 2 | Taler (T.) (geistlig) |
| 3 | Stewardmester (St.M.) |
| 4 | Første Overbevoktende Broder (F.O.B.B.) |
| 5 | Andre Overbevoktende Broder (A.O.B.B.) |
| 6 | Marskalk (Mk.) |
Embedsmenn[rediger | rediger kilde]
I tillegg til Ordførende Mester, er 7 embedsmenn felles for alle loger:
| 1 | Deputert Mester (Dep.M.) |
| 2 | Første bevoktende broder (FBB) |
| 3 | Annen Bevoktende Broder (ABB) |
| 4 | Taler (T) (geistlig i Stewardlogene) |
| 5 | Seremonimester (CM) |
| 6 | Sekretær (S) |
St. Andreaslogene og Stewardlogene har i tillegg to embedsmenn:
| 1 | Første Stewardbroder (F.St.B.) |
| 2 | Andre Stewardbroer (A.St.B.) |
Den siste embedstittelen er felles for St. Johanneslogene og St. Andreaslogene:
| 1 | Innførende broder (IB) |
Tjenestetid innen de forskjellige gradene[rediger | rediger kilde]
| Grad | Tjenestetid | Total tjenestetid |
|---|---|---|
| I Grad | 1 år | 0 år |
| II Grad | 1 år | 1 år |
| III Grad | 1,5 år | 2 år |
| IV/V Grad | 2 år | 3,5 år |
| VI Grad | 2 år | 5,5 år |
| VII Grad | 2,5 år | 7,5 år |
| VIII Grad | 4 år | 10 år |
| IX Grad | 6,5 til 7 år | 14 år |
| X Grad | 20,5 til 21 år |
Forholdet til andre ordener[rediger | rediger kilde]
Det finnes også andre lukkede ordener i Norge, deriblant Tempelridderordenen, Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors, Druidordenen, Le Droit Humain, Den Norske Odd Fellow Ordenen og Rosenkorsordenen A.M.O.R.C.. I noen tilfeller leier de lokaler av Den Norske Frimurerorden.
Kritikk av den norske frimurerordenen[rediger | rediger kilde]
Den 27. oktober 2008 viste TV 2 en dokumentar, der tidligere frimurere kritiserte ordenen. Roger Aase (tidligere frimurer av IX grad) hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen blir frosset ut som fiender. Han forteller også om fordeler ved å være medlem, som da han ble stoppet av politiet for å kjøre for fort. Politibetjenten som stoppet ham var losjemedlem, og han slapp å betale boten. Han hevdet at dette var vanlig blant frimurere.
Aase hevdet at medlemmer i politiet sjekker om nye medlemmer har plettfri vandel, noe som er et krav for å bli medlem. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener dette er problematisk: «Det er jo rimelig klare regler når du skal gå inn å søke i et politiregister og hva det skal brukes til, så det må jeg si jeg reagerer på.» Pressetalsmann for Den Norske Frimurerorden, Helge Qvigstad, benektet at losjens politifolk sjekker vandelen til nye medlemmer i politiets register. Det som sjekkes er referanser som søkeren selv oppgir, ifølge Qvigstad, som ikke vil kommentere enkelttilfeller som Roger Aase.
Jan Borgen i Transparency International mener at politifolk ikke bør være medlemmer, fordi det kan skade politiets arbeid: «Når du er underkastet av et til de grader hierarkisk system, så vil da vurderingsevnen svekkes, det er jeg helt overbevist om».[3]
Den Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen (tidligere III grad) hevdet i dokumentaren at frimurerne er usunn nettverksdannelse. Også den tidligere makkeren Torgeir Stensrud (tidligere X grad) har bakgrunn som frimurer. Det hadde også tingrettsdommer Torstein Hellesnes, som avsa dommen i saken mot Kristoffersen. Mange frimurere var ansatte i Finance Credit, og et stort antall frimurere hadde kontrakter med selskapet. Kristoffersen mente at det norske samfunnet er naive i forhold til frimureriet: «Jeg stiller meg forundret over at norsk rettsvesen i sin visdom og allmektighet ikke har kommet opp med noen retningslinjer. En frimurerbroder som dommer, som forsvarer, som aktor, er de hildet til å føre en rettssak», sa Kristoffersen, som syntes det var betenkelig at en frimurerbroder skulle lede rettssaken mot to andre brødre. Torstein Hellesnes avviste påstandene og hevdet at det ble tatt en rettslig avgjørelse på at han ikke var inhabil. Han uttalte videre at han kjente verken Stensrud eller Kristoffersen fra før, og ikke visste at sistnevnte var frimurer før saken kom opp.[4]
I 2013 varslet en politimann om straffesaker som hadde blitt trenert eller fått utfall i lave straffer, i forbindelse med at tiltalte, etterforskere og dommere var frimurere.[5][6][7]
Stormestere[rediger | rediger kilde]
| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Kong Karl III Johan av Sverige og Norge (1763–1844) (Svenska Stora Landslogen) |
 |
1818 | 1844 |
| 2 | Kong Oscar I av Sverige og Norge (1799–1859) (Svenska Stora Landslogen) |
 |
1844 | 1859 |
| 3 | Kong Carl IV av Sverige og Norge (1826–1872) (Svenska Stora Landslogen) |
 |
1859 | 1872 |
| 4 | Kong Oscar II av Sverige og Norge (1829–1907) |
,_portr%C3%A4tt_-_Nordiska_Museet_-_NMA.0033399.jpg) |
1872 (Svenska Stora Landslogen) |
10. mai 1891 |
| 10. mai 1891 (Den X provins) |
29. september 1905 | |||
| 5 | Lege Johan Gottfried Conradi (1835–1919) |
 |
30. oktober 1905 | 10. desember 1917 |
| 6 | Kammerherre og dr. philos. August Christian Mohr (1847–1918) |
 |
10. desember 1917 | 4. oktober 1918 |
| 7 | Oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923) |
19. oktober 1918 | 14. oktober 1923 | |
| 8 | Generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851–1928) |
 |
29. oktober 1923 | 22. januar 1928 |
| 9 | Høyesterettsadvokat Hans Johndal Rønneberg (1867–1941) |
2. februar 1928 | 6. september 1941 | |
| 9 1/2 | De facto stormester under andre verdenskrig generalmajor Ivar Aavatsmark (1864–1947) |
 |
6. september 1941 | ? 1946 |
| 10 | Generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880–1961) |
 |
13. juni 1946 | 10. september 1957 |
| 11 | Høyesterettsadvokat Carl Kaas (1884–1966) |
10. september 1957 | 10. desember 1962 | |
| 12 | Høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe (1892–1980) |
11. september 1962 | 19. mai 1969 | |
| 13 | Overlege dr. med. Bernhard Paus (1910–1999) |
 |
19. mai 1969 | 29. mai 1990 |
| 14 | Professor dr. med. Ola Knutrud (1919–1996) |
 |
29. mai 1990 | 1. juni 1996 |
| 15 | Personaldirektør Syver Hagen (1926–2001) |
 |
1. juni 1996 | 27. februar 2001 |
| 16 | Styreformann Magne Frode Nygaard (1928–) |
 |
27. februar 2001 | 8. oktober 2005 |
| 17 | Direktør Ivar Anstein Skar (1937–2018) |
 |
8. oktober 2005 | 4. oktober 2012 |
| 18 | Adm. dir. Tore Evensen (1943–) |
 |
18. oktober 2012[8] | 29. november 2018 |
| 19 | Innehaver Ragnar Tollefsen (1947–) |
29. november 2018 |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Varemerke - Søknadsnummer 200905372». Patentstyret.no. 8. november 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. november 2020. Arkivert 11. november 2020 hos Wayback Machine.
- ^ Freddie Øvergård: Høytiden og fødselsdag, Frimurerbladet, 03-2019, 1. oktober 2019
- ^ (no) Anna Martha Leidland og Mats Ektvedt (26. oktober 2008). «Ingen bot for bror». TV 2 Nyhetene, Dokument 2. Besøkt 20. juni 2010. «Et tidligere medlem av frimurerlosjen slapp unna en klekkelig fartsbot, da han ble stoppet av en losjebror i politiet.»
- ^ (no) Karen Aarre, Kjersti Johannesen og Anja Tho Gunnersen (27. oktober 2008). «– Et naivt samfunn». TV 2 Nyhetene. Besøkt 20. juni 2010. «Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen kritiserer frimurerne for usunn nettverksdannelse.»
- ^ Henning Lillegård, Gunnar Hultgreen (18. mai 2013). «Politimann: Slår Frimurer-alarm». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mai 2022.
- ^ Hultgreen, Gunnar (18. mai 2013). «Har bedt spesialenheten om å etterforske». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mai 2022.
- ^ Hultgreen, Gunnar (18. mai 2013). «Avviser frimurer- påstander». dagbladet.no (norsk). Besøkt 3. mai 2022.
- ^ Den Norske Frimurerorden: Tro, Håp og Kjærlighet Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., DNFs hjemmeside
