Den Norske Frimurerorden

Den Norske Frimurerorden («Den X provins» fra 1891 til 1937)
Stiftet		24. juni 1891
Hovedkontor		Nedre Vollgt 19, Oslo
Opprinnelse		Svenska Frimurare Orden
Stormester		Tore Evensen
Virkeområde		Norge
Lokale ledd		Den Norske Store Landsloge (Oslo), Bergens Provincialloge, Trondhjems Provincialloge, Tromsø Provincialloge
Medlemmer		17.000 (anslagsvis)

Den norske Frimurerordens lokaler i Oslo.

Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter «det svenske system» og har en klar kristen profil.

For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.

Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter:

St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene.

St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad.

De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad.

Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd», samt en rekke av Ordenens høyeste embedsmenn. Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd» som består av alle brødre med XI grad.

«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt «Det Høye Råd» sine kontorer. Ordenen har anslagsvis 17 000 medlemmer (2015).

Logen «St. Olai» (1749)

Den første frimurerlogen i Norge var «St. Olai Loge». Mange loger i Den Norske Frimurerorden har «St. Olai Loge», som moderlosje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.

«St. Olai Loge» ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olai Loge»s moderloge er den danske loge «St. Martin», og var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København.

Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans, og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble logen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden og Det svenske system ble innført.

Kapitlet «Dovre» av den Hellige Kongelige Bue (1784-1803)

Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte det i årene 1784–1803 kapitlet «Dovre» i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygradssystemet som idag anerkjennes av Den Engelske Storlosje.

Kapitlet «Dovre» ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlosjen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og losjen ble innviet den 6. desember 1784.

Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Ordførende Mester i «St.Olaus t.d.h. Leopard», var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.

I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet «Dovre», som har tilhørt Bernt Anker.

Den Norske Store Landsloge (1891)

Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet den X provins den 24. juni 1891, bestående av fire St. Johanneslosjer, en St. Andreas losje og en Stewardsloge av første orden.

Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII-XI grad) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).

I 1870 ble Stewardslogen opphøyd til Provincialloge.

Den 24. juni 1891 ble Provinciallogen opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da den X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).

Den Norske Frimurerordens stamhus i Nedre Vollgate 19, Oslo.

Den Norske Frimurerorden (1937)

I 1937 ble Den X provins omdøpt til Den Norske Frimurerorden. Ordenen omfatter idag 94 loger, 3 deputasjonsloger og 30 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det 34 Frimurergrupper, som er for små til å utgjøre en broderforening.

St. Johanneslogene eller «det blå frimureri»

Navn	Grunnlagt	Sted
St. Johannesloge nr. 1 St. Olaus til den hvide Leopard	1749	Christiania
St. Johannesloge nr. 2 Oscar til de syv Bjerge St. Johanneslogen Carl til den norske Løve 1787–1816 Bergen Broderforening 1872–1875	1875	Bergen
St. Johannesloge nr. 3 Gustaf til den ledende Stjerne	1877	Drammen
St. Johannesloge nr. 4 Nordlyset St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopards Deputasjonsloge i Trondhjem 1882–1883	1883	Trondhjem
St. Johannesloge nr. 5 St. Svithun Stavanger Broderforening 1882–1893 Stavanger Filialforening 1893–1895	1895	Stavanger
St. Johannesloge nr. 6 Orion til de to Floder Christandsands Broderforening 1896–1899	1899	Kristiansand
St. Johannesloge nr. 7 Oscar til den Kronede Bøg Larvik Broderforening 1892–1900	1900	Larvik
St. Johannesloge nr. 8 St. Olaus til de tre Søiler	1903	Christiania
St. Johannesloge nr. 9 St. Olaus til de tre Roser	1903	Christiania
St. Johannesloge nr. 10 St. Halvard Broderforeningen St. Halvard til den flammende Stjerne 1891–1894 St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne 1894–1908 Oplandenes Broderforening 1893–1908	1908	Hamar
St. Johannesloge nr. 11 Humanitas til de Tvende Liljer Broderforeningen Humanitas til de Tvende Liljer 1895–1900	1900	Skien
St. Johannesloge nr. 12 St. Magnus Fredrikstad Frimurer Broderforening 1879–1913	1913	Fredrikstad
St. Johannesloge nr. 13 Stella Polaris Tromsø St. Johannes Broderforening 1901–1913 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Tromsø 1913–1919	1919	Tromsø
St. Johannesloge nr. 14 Harald til det Lysende Haab Haugesund Broderforening 1910–1920	1920	Haugesund
St. Johannesloge nr. 15 Fraternitas til de tvende Fyrtaarn Arendal Frimurer Broderforening 1895–1920	1920	Arendal
St. Johannesloge nr. 16 Regulus Ålesund Broderforening 1907–1924	1924	Ålesund
St. Johannesloge nr. 17 Midnatsol Nordland Broderforening 1899–1903 Nordland Filialforening 1903–1924	1924	Bodø
St. Johannesloge nr. 18 St. Michael til det Lysende Kors Tønsberg Frimureres Broderforening 1890–1926	1926	Tønsberg
St. Johannesloge nr. 19 Syvstjernen Kristiansund Broderforening 1895–1910 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Kristiansund 1910–1929	1929	Kristiansund
St. Johannesloge nr. 20 Aldebaran Molde Broderforening 1913–1935	1935	Molde
St. Johannesloge nr. 21 St. Olaf til det gjenreiste Tempel Broderforeningen i Trondhjem 1876–1881	1881	Trondhjem
St. Johannesloge nr. 22 Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde	1884	Christiania
St. Johannesloge nr. 23 Kolbein til den opgaaende Sol Lillehammer Broderforening 1891 Loge i Lillehammer 1891–1903, sovende 1903–1915 og flyttet til Christiania i 1915	1891	Christiania
St. Johannesloge nr. 24 Haakon til de tre Lys	1920	Christiania
St. Johannesloge nr. 25 St. Olav til det gyldne Kors Lillehammer St. Johannes Broderforening 1918–1933 St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjernes Deputasjonsloge i Lillehammer 1933–1950	1950	Lillehammer
St. Johannesloge nr. 26 Sirius Moss Broderforening 1902–1950	1950	Moss
St. Johannesloge nr. 27 Arcturus Narvik Broderforening 1926–1961 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Narvik 1961–1972	1972	Narvik
St. Johannesloge nr. 28 Den hvite Svane Gjøvik Broderforening 1927–1962 St. Johanneslogen St. Halvards Deputasjonsloge på Gjøvik 1962–1976	1976	Gjøvik
St. Johannesloge nr. 29 Den faste Borg Kongsvinger Broderforening 1923–1977	1977	Kongsvinger
St. Johannesloge nr. 30 Capella Namsos Broderforening 1934–1957 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Namsos 1957–1978	1978	Namsos
St. Johannesloge nr. 31 Polarcirkelen Helgeland St. Johannes Broderforening 1959–1974 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Mo i Rana 1974–1980	1980	Mo i Rana
St. Johannesloge nr. 32 Astra til de syv Hav Sandefjord Broderforening 1899–1980	1980	Sandefjord
St. Johannesloge nr. 33 St. Olaus til den gyldne Murskje	1980	Oslo
St. Johannesloge nr. 34 Carl til den norske Løve	1980	Bergen
St. Johannesloge nr. 35 Den gamle Ek Notodden Broderforening 1923–1951 St. Johanneslogen Humantas til de Tvende Liljers Deputasjonsloge i Notodden 1951–1981	1981	Notodden
St. Johannesloge nr. 36 Øystein Svolvær Broderforening 1923–1958 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Svolvær 1958–1982	1982	Svolvær
St. Johannesloge nr. 37 Corona Borealis Harstad Broderforening 1926–1956 St. Johanneslogen Stella Polaris' Deputasjonsloge i Harstad 1956–1982	1982	Harstad
St. Johannesloge nr. 38 Hafrsfjord til de tre Sverd	1991	Stavanger
St. Johannesloge nr. 39 St. Torleiv til de tvende Taarn Elverum St. Johannes Broderforening 1990–1994	1994	Elverum
St. Johannesloge nr. 40 Eyvind til de syv Tinde Sandnessjøen St. Johannes Broderforening 1977–1990 St. Johanneslogen Polarcirkelens Deputasjonsloge i Sandnessjøen 1990–1995	1995	Sandnessjøen
St. Johannesloge nr. 41 St. Nikolas til det gyldne Anker Sarpsborg St. Johannes Broderforening 1904–1995	1995	Sarpsborg
St. Johannesloge nr. 42 St. Michael til den gyldne Stjerne Mosjøen St. Johannes Broderforening 1983–1993 St. Johanneslogen Polarcirkelens Deputasjonsloge i Mosjøen 1993–1996	1996	Mosjøen
St. Johannesloge nr. 43 Polarlys Alta St. Johannes Broderforening 1979–1983 St. Johanneslogen Stella Polaris' Deputasjonsloge i Alta 1983–1996	1996	Alta
St. Johannesloge nr. 44 Fredrikshald Fredrikshald St. Johannes Broderforening 1902–1996	1996	Halden
St. Johannesloge nr. 45 Den gyldne Cirkel Follo St. Johannes Broderforening 1989–1997	1997	Ski
St. Johannesloge nr. 46 Ultima Thule Hammerfest Frimurer Broderforening 1955–1997	1997	Hammerfest
St. Johannesloge nr. 47 St. Knud til den stigende Ørn Brønnøysund St. Johannes Broderforening 1988–1998	1998	Brønnøysund
St. Johannesloge nr. 48 St. Stefan til de tre Stene Vesterålen Broderforening 1925–1983 St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Vesterålen 1983–1998	1998	Sortland
St. Johannesloge nr. 49 St. Clemens til den rette Vinkel Nordstrand St. Johannes Broderforening 1967–1998	1998	Oslo
St. Johannesloge nr. 50 Carl Johan Horten St. Johannes Broderforening 1906–1999	1999	Horten
St. Johannesloge nr. 51 Halvdan Svarte til det gyldne Sverd Ringerike St. Johannes Broderforening 1909–1999	1999	Hønefoss
St. Johannesloge nr. 52 Ottar til de tvende Nøkle Midtre Troms St. Johannes Broderforening 1990–1992 St. Johanneslogen Arcturus' Deputasjonsloge i Bardufoss 1992–2000	2000	Bardufoss
St. Johannesloge nr. 53 Vesta til den evige Ild Ørsta/Volda St. Johannes Broderforening 1972–1986 St. Johanneslogen Regulus' Deputasjonsloge i Volda 1986–2000	2000	Volda
St. Johannesloge nr. 54 St. Torfinn	2001	Hamar
St. Johannesloge nr. 55 St. Mikael til det gamle Gilde Voss St. Johannes Broderforening 1968–1987 St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges Deputasjonsloge i Voss 1987–2002	2002	Voss
St. Johannesloge nr. 56 Den gyldne Nøkkel	2004	Drammen
St. Johannesloge nr. 57 Salten	2005	Bodø
St. Johannesloge nr. 58 Haakon til den gyldne Hjelm St. Johanneslogen Carl til den norske Løves Deputasjonsloge på Stord 1992–2005	2005	Stord
St. Johannesloge nr. 59 Flikke til de tvende Fiorde	2005	Flekkefjord
St. Johannesloge nr. 60 Morgenstjernen	2007	Røros
St. Johannesloge nr. 61 Christian til det edle Sølv Kongsberg St. Johannes Broderforening 1998–2007	2007	Kongsberg
St. Johannesloge nr. 62 Olavslyset St Johanneslogen Nordlysets Broderforening i Innherred 1973–1998 St. Johanneslogen Nordlysets Deputasjonsloge i Innherred 1998–2008	2008	Levanger
St. Johannesloge nr. 63 Olav til den Gyldne Passer Skedsmo St. Johannes Broderforening 1985–2009	2009	Strømmen
R:.L:. Dovre Costa Blanca St. Johannes Frimurergruppe 1978–2005 Costa Blanca St. Johannes Broderforening 2005–2015	2016	Villajoyosa
R:.L:. Polaris Costa del Sol St. Johannes Frimurergruppe 1981–2007 Costa del Sol St. Johannes Broderforening 2007–2015	2016	Fuengirola
R:.L:. Rondane Gran Canaria St. Johannes Frimurergruppe 1989–2015	2016	Gran Canaria
St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges deputasjonsloge i Sunnfjord St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges Frimurergruppe i Sunnfjord 1988–2001	2001	Mo i Sunnfjord
Rjukan St. Johannes broderforening (16. november 1931)	1931	Rjukan
Valdisholm St. Johannes Broderforening	1977	Fagernes
Romerike St. Johannes Broderforening	1983	Jessheim
Asker og Bærum St. Johannes Broderforening	1983	Asker
Skedsmo St. Johannes Broderforening	1985	Lillestrøm
Dragsund St. Johannes Broderforening	1990	Ulsteinvik
Gudbrandsdalen St. Johannes Broderforening	1993	Vinstra
Valdres St. Johannes Broderforening	1997
Kragerø St. Johannes Broderforening	1997	Kragerø
Stjørdal St. Johannes Broderforening	1999	Stjørdal
Hadeland St. Johannes Broderforening	2000	Brandbu
Nordfjord St. Johannes Frimurergruppe (10. april 1981) (Under St. Johanneslogen Vesta til den evige Ild)	1981	Nordfjordeid
Agder St. Johannes Frimurergruppe (8. november 1982) (Under St. Johanneslogen Orion til de to Floder)	1982
Hallingdal St. Johannes Frimurergruppe (14. januar 1983) (Under St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne)	1983
Dalane St. Johannes Frimurergruppe (20. november 1985) (Under St. Johanneslogen Orion til de to Floder)	1985
Eidsvoll St. Johannes Frimurergruppe (5. mars 1987) (Under St. Johanneslogen St. Halvard)	1987	Eidsvoll
Gauldal St. Johannes Frimurergruppe (10. mars 1987) (Under St. Johanneslogen Nordlyset)	1987	Støren
Land St. Johannes Frimurergruppe (30. september 1987) (Under St. Johanneslogen Den hvite Svane)	1987
Steinkjer St. Johannes Frimurergruppe (5. mai 1988) (Under St. Johanneslogen Nordlyset)	1988	Steinkjer
Øst-Finnmark St. Johannes Frimurergruppe (8. november 1989) (Under St. Johanneslogen Polarlys)	1989
Stokke St. Johannes Frimurergruppe (26. oktober 1993) (Under St. Johanneslogen Astra til de syv Hav)	1993	Stokke
Åndalsnes St. Johannes Frimurergruppe (Under St. Johanneslogen Regulus)	1994	Åndalsnes
Ryfylke St. Johannes Frimurergruppe (4. april 1995) (Under St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tvende Sverd)	1995
Flatanger St. Johannes Frimurergruppe (7. august 1995) (Under St. Johanneslogen Capella)	1995	Flatanger
Ladegaardsøen St. Johannes Frimurergruppe (5. desember 1995) (Under St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler)	1995	Oslo
Vest-Telemark St. Johannes Frimurergruppe (30. januar 1997) (Under St. Johanneslogen Den gamle Ek)	1997
Grimstad St. Johannes Frimurergruppe (12. april 2000) (Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn)	2000	Grimstad
Tvedestrand St. Johannes Frimurergruppe (4. april 2003) (Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn)	2003	Tvedestrand
Solsør St. Johannes Frimurergruppe (19. mars 2004) (Under St. Johanneslogen St. Torleiv til de Tvende Taarn)	2004	Solør
Risør St. Johannes Frimurergruppe (9. september 2004) (Under St. Johanneslogen Fraternitas til de Tvende Fyrtaarn)	2004	Risør

St. Andreasloger eller «det røde frimureri»

Navn	Grunnlagt	Sted
St. Andreasloge nr. 1 Oscar til den flammende Stjerne St. Johanneslogen Oscar til den flammende Stjerne 1826–1836 (Drammen)	1841	Christiania
St. Andreasloge nr. 2 Bjørgvin	1897	Bergen
St. Andreasloge nr. 3 St. Eystein Trondhjem St. Andreas Filialforening 1896–1902	1902	Trondhjem
St. Andreasloge nr. 4 Hamarhus	1921	Hamar
St. Andreasloge nr. 5 Utstein	1925	Stavanger
St. Andreasloge nr. 6 Akershus	1924	Kristiania
St. Andreasloge nr. 7 Hålogaland Nordland St. Andreas Broderforening 1939–1955	1955	Bodø
St. Andreasloge nr. 8 Vestfold Vestfold St. Andreas Broderforening 1934–1961	1961	Sandefjord
St. Andreasloge nr. 9 Borgund Aalesund St. Andreas Broderforening 1938–1964	1964	Ålesund
St. Andreasloge nr. 10 Agder Agder St. Andreas Broderforening 1952–1970	1970	Kristiansand
St. Andreasloge nr. 11 Skansen Troms og Finnmarks St. Andreas Broderforening 1954–1977	1977	Tromsø
St. Andreasloge nr. 12 Stella Maris Kristiansund St. Andreas Broderforening 1967–1984 St. Andreaslogen St. Eysteins Deputasjonsloge i Kristianund 1984–1991	1991	Kristiansund
St. Andreasloge nr. 13 Oscarsborg Narvik St. Andreas Broderforening 1978–1996	1996	Narvik
St. Andreasloge nr. 14 Helgeland Helgeland St. Andreas Broderforening 1991–1997	1997	Mo i Rana
St. Andreasloge nr. 15 Karmsund Haugesund St. Andreas Broderforening 1992–1993 St. Andreaslogen Bjørgvins Deputasjonsloge i Haugesund 1993–2001	2001	Haugesund
St. Andreasloge nr. 16 Kronen Østfold St. Andreas Broderforening 1935–1991 St. Andreaslogen Akershus' Deputasjonsloge i Østfold 1991–2001	2001	Sarpsborg
St. Andreasloge nr. 17 Oppland Lillehammer St. Andreas Broderforening 1988–2001	2001	Gjøvik
St. Andreasloge nr. 18 De fire Roser Drammen St. Andreas Broderforening 1985–2006	2006	Drammen
St. Andreasloge nr. 19 St. Michael til det flammende Sverd Vesteraalen St. Andreas Broderforening 2003–2008 St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputasjonsloge i Vesterålen 2008–2009	2009	Sortland
St. Andreaslogen Hålogalands deputasjonsloge i Lofoten og Vesterålen Lofoten og Vesterålen St. Andreas Broderforening 1995–1997	1997	Svolvær
St. Andreaslogen Borgunds deputasjonsloge i Molde Molde St. Andreas Broderforening 1995–2002	2002	Molde
Telemark St. Andreas Broderforening	1956	Skien
Harstad St. Andreas Broderforening	1990	Harstad
Finnmark St. Andreas Broderforening	2002	Alta
Nesodden St. Andreas Frimurergruppe (10. september 1981) (Under St. Andreaslogen Akershus)	1981	Nesodden
Arendal St. Andreas Frimurergruppe (5. oktober 1982) (Under St. Andreaslogen Agder)	1982	Arendal
Kongsvinger St. Andreas Frimurergruppe (19. september 1984) (Under St. Andreaslogen Hamarhus)	1984	Kongsvinger
Voss St. Andreas Frimurergruppe (10. april 1990) (Under St. Andreaslogen Bjørgvin)	1990	Voss
Sandnessjøen St. Andreas Frimurergruppe (12. april 1997) (Under St. Andreaslogen Helgeland)	1997	Sandnessjøen
Elverum St. Andreas Frimurergruppe (24. september 1997) (Under St. Andreaslogen Hamarhus)	1997	Elverum
Innherred St. Andreas Frimurergruppe (18. februar 2000) (Under St. Andreaslogen St. Eystein)	2000
Brønnøysund St. Andreas Frimurergruppe (6. november 2000) (Under St. Andreaslogen Helgeland)	2000	Brønnøysund
Midt-Troms St. Andreas Frimurergruppe (15. oktober 2005) (Under St. Andreaslogen Skansen)	2005
Lillehammer St. Andreas Frimurergruppe (1. januar 2006) (Under St. Andreaslogen St. Eystein) Stiftet 12. september 1983, broderforening 1998–2005, og gjenopprettet i 2006)	2006	Lillehammer
Romerike St. Andreas Frimurergruppe (29. november 2006) (Under St. Andreaslogen Akershus)	2006
Kragerø St. Andreas Frimurergruppe (17. september 2007) (Under St. Andreaslogen Vestfold)	2007	Kragerø

Kapittelet

Navn	Grunnlagt	Sted
Ålesund Stewardsloge Ålesund Kapitel broderforening 1992– Stewardsloge nr. 5 av 2. orden 1986–	1986	Ålesund
Sørlandet Stewardsloge Stewardsloge nr. 9 av 2. orden 1999–	1999	Arendal
Borg Stewardsloge Østfold Kapitel broderforening 1995– Stewardsloge nr. 10 av 2. orden 2004–	2004	Sarpsborg
Helgeland Stewardsloge Helgeland Kapitel broderforening 2000– Stewardsloge nr. 11 av 2. orden 2016–	2016	Mosjøen
Stavanger Stewardsloge Stavanger Kapitel broderforening 1993– Stewardsloge nr. 3 av 2. orden 1953–1967 Stewardsloge nr. 2 av 1. orden 1967–	1967	Stavanger
Bodø Stewardsloge Bodø Kapitel broderforening 1992– Stewardsloge nr. 4 av 2. orden 1986–1999 Stewardsloge nr. 3 av 1. orden 1999–	1999	Bodø
Sandefjord Stewardsloge Stewardsloge nr. 7 av 2. orden 1995–2003 Stewardsloge nr. 4 av 1. orden 2003–	2003	Sandefjord
Hamar Stewardsloge Opplandene Kapitel broderforening 1972– Stewardsloge nr. 8 av 2. orden 1995–2003 Stewardsloge nr. 5 av 1. orden 2003–	2003	Hamar
Trondhjems Provincialloge Stewardsloge nr. 1 av 2. orden 1905–1915	1915	Trondhjem
Bergens Provincialloge Stewardsloge nr. 2 av 2. orden 1922–1925	1925	Bergen
Tromsø Provincialloge Stewardsloge nr. 6 av 2. orden 1988–1996	1996	Tromsø
Den Norske Store Landsloge Stewardsloge nr. 1 av 1. orden 1856–1870 Provincialloge under Svenska Stora Landslogen 1870–1891	1891	Christiania
Forskningslogen Niels Treschow	2003	Oslo
Forskningslogen Niels Treschows forskningsgruppe i Bergen		Bergen
Bodø Frimurer Forskningsgruppe	2015	Bodø
Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening	1963	(Flere)
Drammen Kapitel Broderforening	1988	Drammen
Haugesund kapitel broderforening	1992	Haugesund
Sørlandet Kapitel Broderforening	1993	Kristiansand
Kristiansund Kapitel Broderforening	1996	Kristiansund
Molde Kapitel Broderforening	2002	Molde
Kongsvinger Kapitel Broderforening	2006	Kongsvinger
Narvik Kapitel Broderforening		Narvik
Skien Kapitel Frimurergruppe (1. november 1982) (Under Den Norske Store Landsloge)	1982	Skien
Ladegaardsøen Kapitel frimurergruppe (5. desember 1995) (Under St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t. Søiler)	1995	Skien
Sandnessjøen Kapitel Frimurergruppe (23. mai 2000) (Under Trondhjems Provincialloge)	2000	Sandnessjøen

Fiducia

Fiducia er et velferdstilbud for å opprettholde sosial kontakt, enten i form av møter i logens lokaler eller reiser alene eller i grupper. Den Norske Frimurerorden tilbyr dette til enker av frimurere og eldre frimurere. Den enkelte loge bestemmer hvordan virksomheten skal ordnes. Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk.

Humanitære St. Johannesloger i Norge (1881–1960)

«A»-en dannet av en passer og et vinkelmål er et velkjent frimurersymbol

Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette loger i Norge.

Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen St. Olaf til det gjenreiste Tempel dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette loger i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storloger. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjonspatent av storlogen «Zur Sonne» i Bayreuth.

Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom logene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære logene under tysk jurisdiksjon.

Den tyske storlogen «Zur Sonne» opprettet følgende humanitære loger i Norge:

Navn	Grunnlagt	Sted
St Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel (fra 1960 St. Johannes Loge nr 21)	1881	Trondhjem
St Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde (fra 1960 St. Johannes Loge nr. 22)	1884	Christiania
St Johanneslogen Kolbein til den oppgaaende Sol (fra 1960 St. Johannes Loge nr. 23) Flyttet til Oslo i 1915	1891	Lillehammer
Den Norske Provincialloge Polarstjernen	1893	Trondhjem
St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne (fra 1960 St. Johannes Loge nr 10)	1894	Hamar
St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer (fra 1960 St. Johannes Loge nr 11)	1900	Skien
St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys (fra 1960 St. Johannes Loge nr 24)	1920	Christiania

Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengelretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-loger som likeverdige med sine egne.

I 1920 ble Den Norske Storloge «Polarstjernen» opprettet som en fri og autonom storloge for St. Johannesgradene og i 1947 ble storlogen «Polarstjernen» tilsluttet Den Norske Frimurerorden og dens medlemmer fikk adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Steward-losjer. «Polarstjernen» ble oppløst som egen organisasjon i 1960, og arbeidet etter dette i de samme seremonielle rommene som de øvrige logene benytter. Unntaket er i Oslo hvor det ble bygget ny logesal i 1960/61 for de tre Polarstjernelogene i tredje etasje av «Stamhuset». Polarstjernelogene har fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene i de andre St. Johannes logene.

Den Norske Frimurerorden idag

Den Norske Frimurerorden har anslagsvis rundt 17 000 medlemmer (2015). Den har en kristen profil. Medlemslistene blir offentliggjort i Frimurermatrikkelen. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Viseste Salomos Vicarius (V.S.V) som tilsvarer dagens Stormesterembede. Johan Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydningsfulle stormester. Nåværende stormester er Tore Evensen, som ble valgt 4. oktober 2012. De som blir valgt til å bekle embedet som Stormester kan sitte til de er 75 år.

Den Norske Frimurerordens grader og embedstitler

Utdypende artikkel: Det svenske Frimurersystem

St. Johanneslogene I grad Arbeidsom St. Johannes Lærling II grad Nidkjær St. Johannes Medbroder III grad Verdig St. Johannes Mester

De Lysende Skotske St. Andreaslogene IV/V grad Utvalgt og høyærverdig St. Andreas lærling og medbroder VI grad Lysende skotsk St. Andreas-mester

Den Norske Frimurerorden praktiserer et høygradsystem, som er kalt det svenske system. Ordenens tre første grader praktiseres i «Verdige St. Johannesloger», også kalt «det blå frimureri». Disse gradene er felles for det internasjonale frimureri. Av historiske årsaker avviker likevel St. Johannes-frimureriet i Norge noe fra blant annet Englands forente storloge.

Høygradene har sin opprinnelse i den strikte observans, Starcks klerikat, det rektifiserte system og Eckleffs system. Deres legender fører frimureriets opprinnelse tilbake til tempelridderordenen, rosenkorsordenen og Skottland.

St. Andreasgradene praktiseres i «Lysende Skotske St. Andreasloger», også kalt de «røde loger». St. Andresgradene knyttes noen ganger til Tistelordenen, som ifølge sine statutter går tilbake til 800-tallet under navnet «Andreasordenen». I embedskjedet til Ordførende Mester finnes 9 Andreaskors med en krans av tistler og Tistelordenens valgspråk NEMO ME IMPUNE LACESIT (ingen krenker meg ustraffet). En annen legende forteller at apostelen Andreas led martyrdøden under korsfestelsen. St. Andreas er Skottlands skytshelgen, og i Eckleffs system kalles disse gradene for «skotske grader».

Kapitlet
VII grad	Høyt Lysende Stewardbroder
VIII grad	Høyst Lysende Salomos Betrodde Broder
IX grad	Opplyste og Betrodde Broder av St. Johanneslogen
X grad	Høyt Opplyste og Betrodde Broder av St. Andreaslogen, Ridder av Purpurbåndet
X:2 grad	Høyt Opplyste og Betrodde Broder av Kapittelprefektgraden (ikke lenger i bruk)
XI grad	Høyst Opplyst Broder, Ridder og Kommandør med det Røde Kors
XII grad	Ordenens Stormester (OSM)

Kapittel-gradene praktiseres i Stewardsloger av 2. orden (VII grad), Stewardsloger av 1. orden (VII – VIII grad), Provincialloger (VII – X grad) og Den Norske Store Landsloge (VII –XI grad). I likhet med den strikte observans bygde kapittelet opprinnelig på legenden om frimureriets «ukjente ledere». Denne ble kalt «Viseste Salomo», og Stormesterens tittel frem til 1937 var «Viseste Salomos Vikarius» (V.S.V.).

Kapittel-gradene knytter frimureriets opprinnelse til tempelridderordenen. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. I Eckleffs system går legenden ut på at tempelridderne videreformidlet en esoterisk lære som frimurere, som «skotske akasie-brødre» (Tistelordenen) og som rosenkorsere. Legenden er ikke akseptert av Englands forente storlosje.

Ordenens Høye Råd

Det Høye Råd utgjør ordenens høyeste embedsmenn (ordensofficianter), og består av ni verdslige embedsmenn, to geistlige og tre provincialmestre. Alle embedsmenn er i XI grad.

1	Stormesterens Prokurator (SMP) (Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge)
2	Stormesterens Stattholder (SMS) (Deputert Mester i Den Norske Store Landsloge)
3	Ordenens Høyeste Prelat (OHP)
4	Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (vOHP)
5	Ordenens Seglbevarer (OSB)
6	Ordenens Overarkitekt (OOA)
7	Ordenens Administrator (OA)
8	Ordenens Tilsynsmester (OTM)
9	Ordenens Rentemester (ORM)
10	Ordenens Stormarskalk (O.St.Mk.)
11	Ordenens Bannerfører (OBF)
12	Provincialmester i Trondhjem Provincialloge (Prov.M.)
13	Provincialmester i Bergen Provincialloge (Prov.M.)
14	Provincialmester i Tromsø Provincialloge (Prov.M.)

Den Norske Store Landsloge

Embedsmennene i Den Norske Store Landsloge består av 12 storofficanter med XI grad, 7 overofficianter med X grad, 7 alminnelige officianter med IX grad og 5 underofficianter med VIII grad.

Storofficianter med XI grad
1	Landslogens Store Taler (L.L.St.T.) (geistlig)	7	Første Storbevoktende Broder (FStBB)
2	Landslogens Kansler (L.L.K.)	8	Andre Storbevoktende Broder (AStBB)
3	Storarkitekt (StA)	9	Storprovisor (StP)
4	Storhospitalier (StH)	10	Storintendant (StIt)
5	Storoppsynsmester (StO)	11	Storintroduktør (StI)
6	Overstewardmester (OStM.)	12	Storvokter (StV)

Provinciallogene

Hver Provincialloge styres av en Provincialmester, med en Deputert Provincialmester som varamann. Hver loge har 14 officianter, hvorav 6 er overofficianter, 3 alminnelige officianter og 5 underofficianter. De 6 overofficiantene er:

1	Kansler (K.)
2	Taler (T.) (geistlig)
3	Stewardmester (St.M.)
4	Første Overbevoktende Broder (F.O.B.B.)
5	Andre Overbevoktende Broder (A.O.B.B.)
6	Marskalk (Mk.)

Embedsmenn

I tillegg til Ordførende Mester, er 7 embedsmenn felles for alle loger:

1	Deputert Mester (Dep.M.)
2	Første bevoktende broder (FBB)
3	Annen Bevoktende Broder (ABB)
4	Taler (T) (geistlig i Stewardlogene)
5	Seremonimester (CM)
6	Sekretær (S)

St. Andreaslogene og Stewardlogene har i tillegg to embedsmenn:

1	Første Stewardbroder (F.St.B.)
2	Andre Stewardbroer (A.St.B.)

Den siste embedstittelen er felles for St. Johanneslogene og St. Andreaslogene:

1	Innførende broder (IB)

Tjenestetid innen de forskjellige gradene.

Grad	Tjenestetid	Total tjenestetid
I Grad	1 År	0 År
II Grad	1 År	1 År
III Grad	1,5 År	2 År
IV/V Grad	2 År	3,5 År
VI Grad	2 År	5,5 År
VII Grad	2,5 År	7,5 År
VIII Grad	4 År	10 År
IX Grad	6,5 - 7 År	14 År
X Grad		20,5 - 21 År

Forholdet til andre ordener

Tempelridderordenen, Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors, Druidordenen, Le Droit Humain er hermetisk lukkede ordener, som i noen tilfeller leier lokaler av Den Norske Frimurerorden.

Kritikk av den norske frimurerordenen

Den 27. oktober 2008 viste TV 2 en dokumentar, der tidligere frimurere kritiserte ordenen. Roger Aase (tidligere frimurer av IX grad) hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen blir frosset ut som fiender. Han forteller også om fordeler ved å være medlem, som da han ble stoppet av politiet for å kjøre for fort. Politibetjenten som stoppet ham var losjemedlem, og han slapp å betale boten. Han hevdet at dette var vanlig blant frimurere.

Aase hevdet at medlemmer i politiet sjekker om nye medlemmer har plettfri vandel, noe som er et krav for å bli medlem. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener dette er problematisk: «Det er jo rimelig klare regler når du skal gå inn å søke i et politiregister og hva det skal brukes til, så det må jeg si jeg reagerer på.» Pressetalsmann for Den Norske Frimurerorden, Helge Qvigstad, benektet at losjens politifolk sjekker vandelen til nye medlemmer i politiets register. Det som sjekkes er referanser som søkeren selv oppgir, ifølge Qvigstad, som ikke vil kommentere enkelttilfeller som Roger Aase.

Jan Borgen i Transparency International mener at politifolk ikke bør være medlemmer, fordi det kan skade politiets arbeid: «Når du er underkastet av et til de grader hierarkisk system, så vil da vurderingsevnen svekkes, det er jeg helt overbevist om».

Den Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen (tidligere III grad) hevdet i dokumentaren at frimurerne er usunn nettverksdannelse. Også den tidligere makkeren Torgeir Stensrud (tidligere X grad) har bakgrunn som frimurer. Det hadde også tingrettsdommer Torstein Hellesnes, som avsa dommen i saken mot Kristoffersen. Mange frimurere var ansatte i Finance Credit, og et stort antall frimurere hadde kontrakter med selskapet. Kristoffersen mener det norske samfunnet er naive i forhold til frimureriet: «Jeg stiller meg forundret over at norsk rettsvesen i sin visdom og allmektighet ikke har kommet opp med noen retningslinjer. En frimurerbroder som dommer, som forsvarer, som aktor, er de hildet til å føre en rettssak», sier Kristoffersen, som synes det var betenkelig at en frimurerbroder skulle lede rettssaken mot to andre brødre. Torstein Hellesnes avviser påstandene og hevder at det ble tatt en rettslig avgjørelse på at han ikke var inhabil. Han uttaler videre at han kjente verken Stensrud eller Kristoffersen fra før, og ikke visste at sistnevnte var frimurer før saken kom opp.

Lørdag 18. mai 2013 skrev Dagbladet om politimannen Roy Riksvold som gikk ut som varsler av mistenkelig mange straffesaker som har blitt trenert, samt straffesaker som har fått utfall i lave straffer, i forbindelse med at tiltalte, etterforskere og dommere har vært frimurere

Stormestere

#	Navn		Innsatt	Avgikk
1	Kong Karl III Johan av Sverige og Norge (1763–1844) (Svenska Stora Landslogen)		1818	1844
2	Kong Oscar I av Sverige og Norge (1799–1859) (Svenska Stora Landslogen)		1844	1859
3	Kong Carl IV av Sverige og Norge (1826–1872) (Svenska Stora Landslogen)		1859	1872
4	Kong Oscar II av Sverige og Norge (1829–1907)		1872 (Svenska Stora Landslogen)	10. mai 1891
			10. mai 1891 (Den X provins)	29. september 1905
5	Lege Johan Gottfried Conradi (1835–1919)		30. oktober 1905	10. desember 1917
6	Kammerherre og dr. philos. August Christian Mohr (1847–1918)		10. desember 1917	4. oktober 1918
7	Oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923)		19. oktober 1918	14. oktober 1923
8	Generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851–1928)		29. oktober 1923	22. januar 1928
9	Høyesterettsadvokat Hans Johndal Rønneberg (1867–1941)		2. februar 1928	6. september 1941
9 1/2	De facto stormester under andre verdenskrig generalmajor Ivar Aavatsmark (1864–1947)		? 1941	? 1946
10	Generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880–1961)		13. juni 1946	10. september 1957
11	Høyesterettsadvokat Carl Kaas (1884–1966)		10. september 1957	10. desember 1962
12	Høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe (1892–1980)		11. september 1962	19. mai 1969
13	Overlege dr. med. Bernhard Paus (1910–1999)		19. mai 1969	29. mai 1990
14	Professor dr. med. Ola Knutrud (1919–1996)	OSM Ola Knutrud	29. mai 1990	1. juni 1996
15	Personaldirektør Syver Hagen (1926–2001)	OSM Syver Hagen	1. juni 1996	27. februar 2001
16	Styreformann Magne Frode Nygaard (1928–)	OSM Emeritus Magne Frode Nygård	27. februar 2001	8. oktober 2005
17	Direktør Ivar Anstein Skar (1937–)	OSM Emeritus Ivar A. Skar	8. oktober 2005	4. oktober 2012
18	Adm. dir. Tore Evensen (1943–)	OSM Tore Evensen	18. oktober 2012	idag

Se også

• Frimureri
• Det svenske Frimurersystem
• St. Johannesloge

Eksterne lenker

• Den Norske Frimurerordens offisielle nettsted