Druidordenen
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Trenger wiki-standardisering, internlenker, m.m. |
Den norske Druidorden (forkortet FGDO: Forenede gamle druid-orden)
Druidordenen er religiøst og politisk uavhengig.
Med utgangspunkt i interesse for oldtidens druider, for hva disse hadde utrettet for å bedre menneskenes kår og for den store kunnskapen druidene hadde hatt, ble det i England på 1700-tallet gjort flere forsøk på å starte losjer. De fleste av disse fikk kortvarig betydning. I 1781 ble det imidlertid opprettet en druidlosje i London på initiativ av en idealist ved navn Henry Hurle. En liten flokk likesinnede ville etter beste evne arbeide for å forbedre og trygge menneskers kår. Denne losjen og de tanker den bygget på, fikk stor oppslutning. I løpet av kort tid ble rundt 50 losjer etablert i England. I denne første tiden var en gjensidig forsikringsordning en sterkt medvirkende årsak til den store veksten i arbeidet. Offentlige trygdeordninger var et ukjent begrep. Vår Orden regner Henry Hurle som grunleggeren av den moderne druidisme.
Fra England spredte Ordenen seg videre til andre engelsktalende land, til Canada i 1824 og til USA i 1830. I 1851 ble den første losjen etablert i Australia, og derfra kom Ordenen til New Zealand.
Fra USA slo Ordenen rot i Tyskland hvor den første losjen ble etablert i Berlin i 1872. Fra Tyskland bredte så Ordenen til Sverige der den første losje ble stiftet i 1904 i Malmö. Til Norge kom druidismen via Sverige, og den første norske losje, Nordstjernen i Oslo, ble stiftet i 1935. I dag er det rundt 50 losjer i Norge, og ordensarbeidet vinner stadig større tilslutning. Fra Norge har Ordenen spredt seg videre til Island.
Ordenen er noe mer enn vanlig foreningsliv. Hovedsaken er arbeidet med Ordenens ideelle formål, arbeidet med å utvikle seg som et bedre medmenneske, og arbeidet med å tilegne seg kunnskaper av varig verdi. Et viktig element i dette arbeidet, er den rituelle del av et losjemøte. Gjennom tidløse, faste ritualer meddeles medlemmene kunnskaper og holdninger.
Ordenen arbeider gjennom et gradssystem der medlemmene tilegner seg skrittvise kunnskaper om Ordenen og dens idealer. Nye medlemmer opptas i 1. grad. I alt er det 7 grader, hvorav 7. grad er en spesiell æresgrad som bare et fåtall brødre kan innstilles til.
De vanlige losjene kalles grunnlosjer og arbeider i 1., 2. og 3. grad. Grunnlosjene er tilsluttet såkalte storlosjer som arbeider i 4., 5. og 6. grad. Storlosjene dekker et større geografisk område som f.eks. et fylke, deler av et fylke eller flere fylker, avhengig av antall grunnlosjer i området.
Grunnlosjene er av variert størrelse fra de nystiftede med 15 – 25 medlemmer til de største og eldste losjer med 80 – 100. Et medlemstall midt i mellom er ideelt for at brødrene skal bli godt kjente med hverandre og for å gi de fleste som ønsker det en oppgave for losjen. Losjene velger hvert annet år medlemmer til å lede losjen og til de forskjellige utvalg.
Medlemskapet varer for de aller fleste hele livet.
Birgittalosjen har sitt utspring fra Druidordenen og er en kvinnelosje.