Le Droit Humain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Le Droit Humain's hovedkvarter i Paris

Le Droit Humain (fransk: menneskerettigheter) er en forkortelse av den internasjonale orden av fellesfrimureri, Le Droit Humain. Le Droit Humain er en verdensomspennende frimurerorden for både kvinner og menn. Ordenen har rundt 25,000 medlemmer i mer enn 60 land (2008).

Ordenen stiller ikke krav til kjønn, nasjonalitet, religiøs eller etnisk tilhørighet. På det individuelle plan er dens formål «å fremme utviklingen av den enkeltes menneskeverd, uten å påtvinge noe dogme, eller å avtvinge forkastelsen av noen kulturelle eller religiøse idéer». På det kollektive plan arbeider den for «å forene menn og kvinner som er enige om en humanistisk åndelighet, mens de samtidig respekterer individuelle og kulturelle forskjeller».

Mens andre frimurerordener opererer med nasjonale jurisdiksjoner, er Le Droit Humain verdensomspennende og har mange føderasjoner og jurisdiksjoner over hele verden. Ordenens høyeste råd har sitt hovedkvarter i Paris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Le Droit Humain ble grunnlagt i Frankrike som verdens første frimurerorden som er åpen for kvinner, og også verdens første internasjonale frimurerorden. Den har idag medlemmer i mer enn 60 land.

Franske frimurere hadde lenge forsøkt å innlemme kvinner, og Grand Orient av Frankrike hadde allerede i 1774 innviet kvinner i «riten av adopsjon». Gjennom denne kunne losjer «adoptere» søstre, koner og døtre til mannlige frimurere, og innvie dem i de tre første gradene av St. Johannes.

«Den symbolske storlosje i Frankrike» (1879–1896)[rediger | rediger kilde]

Grunnet indre uenigheter blant medlemmene av det Høyeste Råd i Frankrike av Den gamle og anerkjente skotske ritus, brøt 12 losjer i 1879 ut av Grand Orient av Frankrike og grunnla «Den symbolske storlosje i Frankrike» (Le Grande Loge Symbolique de France).

Maria Deraismes innvies i «Les Libres Penseurs» (1881)[rediger | rediger kilde]

Maria Deraismes

En av disse losjene, «fritenkerne» (Les Libres Penseurs), holdt sine møter i Le Pecq, en småby nord for Paris i det tidligere franske departementet Seine et Oise. I dets charter hadde det forbeholdt seg retten til å innvie kvinner i frimureriet, og proklamerte det essensielle likeverd mellom kjønnene. Den 25. november 1881 ble den franske kvinnesaksforkjemperen Maria Deraismes anbefalt av losjen «fritenkerne» som medlem. I nærvær av stormesteren Hubron 18° og seks andre frimurere ble hun innviet den 14. januar 1882.

Innvielsen skapte reaksjoner blant konservative krefter, og den 15. juni 1882 krevde flertallet i losjen at den måtte «restaurere deres gamle disiplin». Den 17. november 1882 ble losjens stormester ekskludert, og den 15. juni 1883 erklærte losjen at kvinner ikke hadde adgang. Navnet til Maria Deraismes ble samtidig strøket fra medlemslisten.


Dr. Georges Martin foreslår kvinnelige høygrads-frimurere (1890)[rediger | rediger kilde]

Georges Martin

I 1890 sendte en annen losje tilhørende «den symbolske storlosje i Frankrike», La Jerusalem Écossaise, et sirkulære til alle andre losjer i Frankrike der de ble oppfordret til å oppta kvinner som medlemmer. Sirkulæret var utformet etter initiativ fra den franske senatoren Dr. Georges Martin, som forsvarte likestilling, og som både var medlem av «fritenkerne» og La Jerusalem Écossaise.

Losjen La Jerusalem foreslo ikke å innvie kvinner selv, men å opprette en ny losje underlagt «den symbolske storlosje i Frankrike».

Den 8. mai 1891 behandlet den symbolske storlosje «prosjektet for å konstituere blandede losjer», men dette førte til en opphetet debatt og intern motstand. Ifølge møteprotokollene for den 11. mai 1891 avviste Georges Martin kritikken med at iverksettelsen av planene allerede var i gang. Den 6. juli 1891 la brødrene Goumain-Corneille, Andrien, Schafer and Georges Martin frem et nytt forslag overfor den symbolske losje om å innvie kvinner. Forslaget ble imidlertid avvist.

Det er uklart om flertallet av den symbolske storlosje selv var motstandere av å innvie kvinner, eller om forslaget ble avvist av taktiske årsaker. Storlosjen bestod av losjer som allerede hadde brutt ut av Grand Orient av Frankrike; ytterligere endringer av losjenes praksis kunne resultere i at den symbolske storlosje ble utstøtt fra enhver anerkjennelse av andre frimurerordener på verdensbasis. I 1896 ble storlosjen oppløst, og dens losjer ble gjenforent med Grand Orient av Frankrike.

Le Droit Humain, Paris (1893)[rediger | rediger kilde]

La Respectable Loge, Le Droit Humain, Maçonnerie Mixte (Den respektable losje, menneskerettigheter, fellesfrimureri) ble grunnlagt den 14. mars 1893 i Paris av Maria Deraismes, Georges Martin og flere andre mannlige frimurere. De innviet 16 franske kvinner i losjen.

Den 4. april 1893 ble storlosjen Grande Loge Symbolique Écossaise Mixte de France (Fellesfrimureriets Storlosje av den skotske rite i Frankrike) grunnlagt. Den skulle senere bli kjent som Den Internasjonale Orden av Fellesfrimureri, Le Droit Humain.

Stormestre av Le Droit Humain[rediger | rediger kilde]

# Navn Levetid Innsatt Avgikk
1 Maria Deraismes 1828–1894 14. mars 1893 1894
2 Marie Georges Martin
(enken etter Georges Martin)
1848–1914 1894 1914
3 Marie Bonnevial
(fransk sosialist og lærerinne)
1841–1918 1914 1918
4 Eugène Piron
(fransk sosialist og kjemiker)
1863–1929 1919 1928
5 Lucien Levi
(fransk kjemiker og skribent)
1882–1935 1929 1934
6 Henri Petit
(fransk forsikringsagent)
1868–1955 1934 1947
7 Marguerite Martin
(fransk sosialist, lærerinne,
feminist og pasifist)
1877–1956 1947 1954
8 Charles Cambillard
(fransk språkekspert på engelsk)
1892–1982 1954 1969
9 Andre Clément
(fransk)
1969 1983
10 Jacques Choisez
(belgisk)
1983 1987
11 Marc Grosjean
(fransk)
1987 1997
12 Njardvik Njördur
(islandsk skribent)
1936– 1987 2007
13 Danièle Juette
(fransk)
2007

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]