St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet til St. Olaus til den hvide Leopard

St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 1) som ble innviet den 24. juni 1749 på Ladegaardsøen, Bygdø Kongsgaard i Christiania. Logen er oppkalt etter Olav den hellige, og het opprinnelig St. Olaus.

Noen ganger forekommer navneformen St. Olai Loge, der Olai er en latinsk genitivform av Olav.[1] I juli 1780 skiftet logen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.

I 1785 ble Christianias andre rådhus (bygd 1733) kjøpt av St. Olai Loge. Innvielsen av logens lokale i 1786 ble foretatt av Bernt Anker, og logen holdt til i 1. og 2. etasje frem til 1811. Logen holder idag til i Stamhuset til Den Norske Frimurerorden, i Nedre Vollgt. 19, Oslo, ved siden av Stortinget.

Logens våpenskjold bærer den latinske setningen ARTIS OPE FEROCIAM EXUIT, «Med kunstens hjelp skal den (leoparden) bli kvitt villskapen».

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelsen i 1749[rediger | rediger kilde]

Kong Fredrik V av Danmark-Norge var i Norge på den tiden St. Olai loge antas å ha blitt innviet
Johannessalen, Stamhuset Oslo. Bak alteret ser man våpenskjoldet til St. Johanneslogen «St. Olaus»

St. Johanneslogen St. Olaus var den første frimurerlogen i Norge. Mange loger i Den Norske Frimurerorden har St. Olaus som moderloge. Logen ble grunnlagt av greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, etter alt å dømme med den danske Kong Fredrik V tilstede. Logen er en avlegger av den danske logen St. Martin som eksisterte i København fra 11. november 1743 til 9. januar 1767.

Det finnes ingen direkte historiske bevis på logens opprettelse. De eldste bevarte protokollene i Norge er fra 18. februar 1757, da brødrene «forsamlede sig til den hellige Olai Loges Fornyelse og Oprettelse» og er omtalt som fornyere eller «restauratores».[2] Historien om opprettelsen er rekonstruert indirekte fra arkivene til logene St. Martin og Zorobabel i København.

Møtereferatene til logen St. Martin forteller den 22. september 1749 at brødrene Krüger og Frederik Christian Kaas ble antatt som medlemmer i St. Martin.[3] Krüger var allerede «optaget i St. Olai Loge i Kristiania i Norge», og «Logen i Kristiania stammer fra nærværende Loge.»[4] Den 5. november 1749 heter det at «Den m. ærv. Mester Grev Laurvig foreslog den tjenende Broder Henric, som var optaget i Kristiania, som Mester.»[2] Innvielsen til Mestergraden foregikk den 12. november 1749.

Det fremgår av St. Martins arkiver at St. Olai loge eksisterte den 22. september 1749, og var opprettet av greve Laurvig som en datterloge av St. Martin. Grunnleggelsens dato fremgår ikke.

I logen Zorobabel ble det skrevet den 7. januar 1750 at «Broder Hammer, der i Kristiania var bleven optagen til Mester, lod seg foreslaa som Medlem av Logen, hvilket enstemmig blev bevilget.»[2] Christopher Hammer var en to «studiosi» fra Norge som ble innviet i logen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter, senere godseier i Kristiania. På denne datoen ble begge innviet i I º og II º.[3] At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at logen i Christiania ennå ikke eksisterte. I samme møte ble Commerceraad Søren Brinck innviet i III º, ettersom han om noen dager skulle reise til Norge.

Sommeren 1749 besøkte kong Fredrik V Norge. Han reiste fra København 20. mai. Den 26. mai gikk han ombord på linjeskipet «Oldenburg» i Fladstrand, og den 28. mai ankom han Laurvig. Der besøkte han grevens residens, frem til 1. juni. Da reiste han videre til Jarlsberg, hvor han spiste middag 2. juni, og videre via Moss til Kristiania, hvor han ankom den 3. juni. Samme dag ankom bl.a. den prøyssiske ministeren Daniel Ehrenfried Heusinger, og 6. juni ankom Baron I. A. von Korff på en russisk fregatt. Kongen var i Kristiania til 16. juni. Deretter var han på utflukter til Moss, Fredrikstad, Fredrikshald, Bragernes og Kongsberg til 28. juni. Fra 28. juni til 6. juli var han igjen i Kristiania. Den 7. juli reiste han tilbake til Laurvig, hvor han returnerte til Danmark med skipet «Oldenburg» den 9. juli.

Dersom kongen var frimurer, og deltok i innvielsen av St. Olai loge, hadde han garantert ledet innvielsesmøtet. Som landets øverste leder ville han automatisk være det dansk-norske frimureriets Stormester.

Greve Laurvig var kongens general-adjutant, som fulgte kongen overalt. En tidligere historiker hevdet at St. Olai loge ble opprettet mellom 6. og 16. juni eller mellom 28. juni og 6. juni 1749.[5] Dette er ikke helt riktig, for kongen besøkte også Bygdø Kongsgaard på Ladegaardsøen i Christiania på Sankthansaften 1749.[6] Han forlot Ås mandag den 23. juni på reise til Bragernes onsdag 25. juni, og hadde et opphold på Bygdø Kongsgaard den 24. juni.[6] Dette var nettopp dagen da frimurere feirer St. Johannesdagen, og den engelske storloge av 1717 ble derfor grunnlagt Sankthansaften.

Historikeren Bugge gjorde i 1907 oppmerksom på at opplysninger er fjernet fra den eldste protokollen til St. Martin, og det nettopp på steder hvor kongens deltagelse kan ha vært omtalt.[7] Også i den eldste protokollen til St. Olai loge er en rekke sider fjernet, og de resterende sidene har fått nye sidetall.[7]

Broder Krüger som var innviet i St. Olai loge, og ble medlem av St. Martin 22. september, er likeledes oppført med falsk navn.[7] De eneste dokumenterte brødre i St. Martin med dette navnet var Johan Krüger, som ble opptatt i logen 5. oktober 1744 i alle tre grader, og den kongelige svenske kommissæren Samuel Gottlob Krüger som ble innviet i alle tre grader den 26. mars 1757.[7] «Krüger» er identifisert som den 26 år gamle løytnanten Johan Cornelius Krieger (1725–1797), som første gang nevnes som medlem av St. Martin den 24. desember 1749, men som ble innviet et annet sted.[7][8] Kriegers navn er flere steder i protokollene skrevet Krüger, Kryger og Kryer.[8] Han tjenestegjorde på linjeskipet «Oldenburg» som førte kongen til Norge i 1749, og var III º frimurer da han kom tilbake til Danmark.[8]

Broder Henric er ikke identifisert. Under kongens besøk er det sannsynlig at greve Fredrik Christian Otto Wedel-Jarlsberg ble innviet i St. Olai loge. Han var oberst og ledet det 2. Smaalenske regiment. Han var i Kristiania under kongens besøk, og ble trolig besøkt på Jarlsberg av kongen den 2. juni.[8] Den 21. januar 1750 foreslo Wedel-Jarlsberg i logen St. Martin å oppta sin svoger, kaptein Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt som medlem.[8] Huidtfeldt ble innviet i alle tre grader den 6. februar 1750,[9] og på samme dag respekterte logen å holde begges medlemskap hemmelig.[9] Dette betyr at Wedel-Jarlsberg allerede var frimurer 21. januar 1750. Han omtales første gang i St. Martin den 24. desember 1749,[9] og han ble verken innviet i St. Martin eller Zorobabel.[9]

På den tiden kongebesøket fant sted, var det også en rekke frimurere i den norske hovedstaden, både i kongens følge, på eskadren, i form av utenlandske gesanter, og blant norske borgere i Kristiania.[10]

Caspar Herman von Storm ble senere Ordførende Mester i St. Olai loge. I et logedokument av 9. juli 1757 går det frem at han var nærværende ved logens opprettelse.[11] Peter Stub og Major Zepelin var begge martinister.[11] De var innviet i høygradssystemet Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet, også kalt Élus Coëns, som ble grunnlagt i Bordeaux, Frankrike i 1761 av Martinez de Pasqually. Den 7. november 1763 besøkte de St. Olai loge, og ble da mottatt som to tidligere besøkende. Ettersom de ikke er nedtegnet i St. Olai loge ved noen tidligere anledning, må det siktes til opprettelsen i 1749.[11]

I Den Norske Frimurerordens museum finnes det en kuriositet i form av et skjødeskinn for en St. Johannes mester (Master Mason). På baksiden er det skrevet med blekk: «St. Olai Loge Christiania 1746». Dette ble skrevet tre år før grunnleggelsen av St. Olai loge. Det har vært spekulert i om det fantes det en tidligere frimureloge i Christiania med samme navn. Det har også vært spekulert i om utsagnet refererer til eierens opptagelse i en engelsk eller dansk frimurerloge. Hvorom alle ting er, så kjenner ikke historikere til noen annen loge verken i Norge eller Danmark med dette navn.

Underlagt danske loger 1749–1818[rediger | rediger kilde]

St Olaus var i begynnelsen underlagt danske loger. Dens første moderloge var St. Martin, som ble grunnlagt i Kjøbenhavn i 1743. I 1745 ble logen Zorobabel grunnlagt i København, som en avlegger av St. Martin. Zorobabel fikk sin konstitusjons-patent fra stormesteren for den engelske storlosje den 25. oktober 1745. Den 9. januar 1767 ble St. Martin og Zorobabel forent til den nye logen «Zorobabel til Nordstjernen».

Samme dato ble St. Olaus underlagt «Zorobabel til Nordstjernen».

Svenska Stora Landslogen 1818–1891[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med unionstiden mellom Norge og Sverige ble loge St. Olaus til den hvide leopard i 1818 underlagt Svenska Stora Landslosjen.

Den Norske Store Landsloge 1891[rediger | rediger kilde]

Logen var en av seks loger som ble tilsluttet Den Norske Store Landsloge den 24. juni 1891.

Høygrader (1752–1819)[rediger | rediger kilde]

Før 1752 var St. Olaus en ren St. Johannesloge eller «blå loge» som praktiserte de tre St. Johannesgradene. I 1752 begynte logen gradvis å praktisere høygrads-systemet den strikte observans. Systemet var ferdig utbygd i 1762, og ble praktisert i samarbeid med danske frimurere frem til 1782. I 1782 ble det rektifiserte system innført i Danmark og Norge. Det var påvirket av franske frimurerlosjer og var mindre opptatte av kristne verdier. Det hadde blant annet fjernet tradisjonen om Tempelridderordenen.

I 1818 ble loge «St. Olaus» underlagt Den Svenske Landslosje. Da det svenske system ble innført i 1819, ble «St. Olaus» omdannet til en St. Johannes losje.

Ordførende Mestere[rediger | rediger kilde]

# Navn Levetid Innsatt Avgikk
1 Grev
Christian C. Danneskiold-Laurvig
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.jpg 1723–1783 24. juni 1749
2 Justitsråd Morten Leuch Elieson Morten Leuch.png 1724–1763 18. februar 1757 7. september 1763
3 Geheimråd og stiftsamtmann
Caspar Herman Storm
1718–1777 11. februar 1764 23. mai 1772
4 Generalkrigskommissær
Peder Holter
Peder Holter.jpg 1723–1786 23. mai 1772 27. mai 1780
5 Konferentseråd og kammerherre
Bernt Anker
Bernt Anker.png 1746–1805 27. mai 1780 11. oktober 1784
6 By- og rådhusskriver
Peter Arbin
1741–1804 11. oktober 1784 8. februar 1785
Konferentseråd og kammerherre
Bernt Anker
(2. gang)
Bernt Anker.png 1746–1805 8. februar 1785 15. desember 1789
7 Etatsråd og justitiarius ved
Hofretten Kristiania
Peter Tønder v. Koss
1755–1793 15. desember 1789 2. april 1792
Konferentseråd og kammerherre
Bernt Anker
(3. gang)
Bernt Anker.png 1746–1805 2. april 1792 23. april 1805
8 Sogneprest og professor
Christopher Munthe Leganger
1742–1816 15. desember 1810 27. mai 1816
9 Statsråd Niels Treschow Niels Treschow.png 1751–1833 27. mai 1816 22. september 1833
10 Statsråd
Nicolay Johan Lohmann Krog
N J L Krog by Flintoe.png 1787–1856 27. mai 1834 15. oktober 1856
11 Overrettsassessor
Haagen Andreas Magnus Krog
Haagen Andreas Magnus Krog.jpg 1813–1863 16. januar 1857 16. november 1859
12 Prosessor
Andreas Christian Conradi
Andreas Christian Conradi.jpg 1809–1868 19. desember 1859 13. desember 1863
13 Skoledirekør
Fredrik Adolph Haslund
1810–1886 17. mars 1864 5. november 1874
14 Brigadelege Jacob Vogt Jacob Vogt.jpg 1819–1906 5. november 1874 24. september 1877
15 Professor
Cato Maximillian Guldberg
Portrett av matematikeren og fysikeren Cato Maximilian Guldberg, 1891 - no-nb digifoto 20160711 00004 blds 02999 (cropped).jpg 1836–1902 24. september 1877 12. september 1882
16 Byskriver
Christian Malthe Sørensen
1832–1924 24. oktober 1882 20. februar 1899
17 Overrettssakfører
Ditlev Emil Gottfried Schwabe-Hansen
1844–1924 4. mai 1899 10. januar 1910
18 Grosserer Andreas Halvorsen 1840–1923 10. januar 1910 25. september 1916
19 Byråsjef Peter Johan Arnet 1852–1918 25. september 1916 13. juli 1918
20 Høyesterettsadvokat
Hans Johndal Rønneberg
1867–1941 30. september 1918 7. februar 1928
21 Oberst
Marcus Svendsen Petersen
1871–1947 12. mars 1928 17. oktober 1938
22 Apoteker Ove Christian Owe 1871–1941 17. oktober 1938 10. juni 1941
23 Rektor Birger Brinck-Lund 1888–1963 1. oktober 1946 18. september 1950
24 Oberstløytnant Karl Færden 1882–1977 18. september 1950 29. april 1957
25 Høyesterettsadvokat
Rolf Jørgensen
1895–1975 29. april 1957 26. april 1965
26 Forlagsjef Øivind Seip Berggrav 1913–1970 26. april 1965 21. juni 1970
27 Sivilingeniør Wilhelm Myhre 1901–1993 19. oktober 1970 29. januar 1973
28 Redaktør Ernst Gervin 1909–1978 29. januar 1973 14. november 1977
29 Direktør Christian Kuhnle Thaulow 1920–1993 14. november 1977 2. juni 1986
30 Tannlege Knut Lindblad 1923–1992 2. juni 1986 29. april 1991
31 Styreformann Magne Frode Nygaard 1928– 29. april 1991 22. januar 2001
32 Overlege Tor Ole Kjellevand 1956– 22. januar 2001 26. oktober 2009
33 Overlege Leif Jan Bjørnson 1939– 26. oktober 2009

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ St. Magnus, Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus, Loge nr. 12 under Den Norske Frimurerorden, Enogttyvende årgang. Nummer 2 – 2008, Broder Taler i St. Magnus, Einar Bøe: «Helgennavn som Logenavn»
  2. ^ a b c Bugge 1907, side 31
  3. ^ a b Bugge 1907, side 30
  4. ^ Bugge 1907, side 30-31
  5. ^ Bugge 1907, side 34
  6. ^ a b Thorbjørnsen 1949, side 16-17
  7. ^ a b c d e Bugge 1907, side 35
  8. ^ a b c d e Bugge 1907, side 36
  9. ^ a b c d Bugge 1907, side 37
  10. ^ Bugge 1907, side 32-34
  11. ^ a b c Bugge 1907, side 33

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Ludvig Tørrisen Bugge: St. Johs. Logen St. Olaus Til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749-1757-1907, Jubilæumsskrift, Trykt som manuskript hos Br. Johannes Bjørnstad, Kristiania, august 1907
  • Kr. Thorbjørnsen: St. Olai Brødre. Blad av St. Johs. Logen. St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år, Trykt som manuskript for Brr. Frimuere hos Br. J. Chr. Gundersen, Oslo, 1949.
  • Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 1996/97, Aktietrykkeriet i Trondhjem
  • Matrikkel over Den Norske Frimurerorden for arbeidsåret 2007, Aktietrykkeriet i Trondhjem