Karl IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Karl XV)
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl XV (offisiell tittel)
Karl IV (tittel i norsk kongerekke)
Carl Ludvig Eugen
Karl XV i mitten av 1860-talet.jpg
Født3. mai 1826[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sverige Stockholms slott, Sverige
Død18. sep. 1872[5][1][2][6]Rediger på Wikidata (46 år)
Sverige Malmö, Sverige
Beskjeftigelse Monark, kunstmaler, lyriker, militærRediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitetRediger på Wikidata
Ektefelle Louise av Nederland
Far Oskar I
Mor Josefine
Søsken Eugénie Bernadotte, Prins Gustaf, Prins August, Oscar II, Hjalmar HögqvistRediger på Wikidata
Barn Lovisa (1851–1926)
Carl Oscar (1852–1854)
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Riddarholmskyrkan[7][8]Rediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn, Andreasordenen, DannebrogordenenRediger på Wikidata
ValgspråkLand skal med Lov bygges
Sveriges konge
8. juli 1859–18. september 1872
ForgjengerOscar I
EtterfølgerOscar II
Norges konge
8. juli 1859–18. september 1872
ForgjengerOscar I
EtterfølgerOscar II
Våpenskjold
Karl IVs våpenskjold
Karl IV på Commons

Karl IV, i Sverige Karl XV, (født 3. mai 1826, død 18. september 1872), var norsk og svensk konge fra 1859. Som norsk konge brukt han sitt ordenstall i den svenske kongerekken og ble aldri kalt Karl IV.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Karl ble født på Stockholms slott som eldste sønn av Oscar I og Josefine. Ved fødselen fikk han tittelen hertug av Skåne. I 1840-årene studerte han i Uppsala og Christiania.

Han ble 19. juni 1850 gift med Louise av Nederland. De fikk datteren Louise i 1851 og sønnen Carl Oscar i 1852. Carl Oscar døde som barn. Datteren Louise ble med tiden dansk dronning, gift med Frederik VIII av Danmark. Hun ble blant annet mor til Christian X av Danmark, Haakon VII av Norge og Ingeborg, som ble gift med Carl av Sverige, hertug av Västergötland og var mor til blant andre Kronprinsesse Märtha.

Visekonge av Norge[rediger | rediger kilde]

Utnevnelsen i 1856[rediger | rediger kilde]

Karl ble i mai 1856 utnevnt til visekonge av Norge for å avløse den aldrende Severin Løvenskiold som stattholder. Stattholderposten var en upopulær stilling i Norge og ble sett på som et «lydrikestempel». Som en gest til nordmennene sendte derfor Oscar I sin eldste sønn og tronarving til Norge for å være visekonge.[trenger referanse] Både hans far og farfar hadde tidligere fungert som visekonge i Norge, men ikke over en lengre periode. Det var derfor en stor begivenhet da Oscar I. sendte sin sønn kronprins Karl til Christiania for å fungere som stattholder, eller visekonge 29 mai 1856.

Ankomsten til Norge og Christiania ble feiret med fest og sang. En stor folkemengde møtte opp ved ankomsten, ifølge kulturhistorikeren og forfatteren Elise Aubert dreide det seg om hele 4000 tilskuere.[9]

Rundreise i Norge[rediger | rediger kilde]

Karl dro på en rundreise i Norge sommeren 1856. Fra Christiania seilte visekongen med dampskipet «Vidar» ut Oslofjorden og langs norskekysten. Visekongen hadde med seg et norsk-svensk følge på 12 mann, bestående av minister Georg Sibbern, adjutantene Falsen, Næser, Dahll, Grimsgaard, livlege de Besche, fotograf Hansen, løytnant Bodom, kaptein Bull og svenskenes hoffsjef Sandels, adjutantene Bildt og von Dardel.[10]

Sibbern var ministerresident i USA, men på dette tidspunktet i permisjon og hadde fått stilling som kabinettsekretær for visekongen. To år etter norgesturneen ble Sibbern utnevnt til norsk statsminister i Stockholm.[11] Sibbern var en del av kretsen av menn som ble visekongens fortrolige under oppholdet i Norge. Denne kretsen ble senere ledende menn i regjeringen, spesielt Christian Birch-Reichenwald.[12]

Fra Christiania var de innom Arendal, Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Egersund og Stavanger før et lengre opphold i Bergen. Reisen gikk videre til Trondheim og så nedover Østerdalen og tilbake til Christiania.[13]

Retur til Sverige i 1857[rediger | rediger kilde]

På grunn av farens sykdom måtte han dra tilbake til Sverige i 1857 for å være regent.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Karl og Louise ble kronet til konge og dronning i Sverige 3. mai 1860 i Storkyrkan i Stockholm. De ble deretter kronet til konge og dronning av Norge 5. august samme år i Nidarosdomen i Trondheim. Det var på hennes fødselsdag. Aasmund O. Vinje reiste samme år til Trondheim for å dekke kroningen for sitt blad Dølen, og hans reiseskildring Ferdaminne fraa sumaren 1860 (1861) er blitt stående som et hovedverk i norsk litteratur.

Kong Karl IV var opptatt av Nordens sikkerhet og selvstendighet, og gikk inn for et tett skandinavisk samarbeid.[trenger referanse] Han var en venn av Frederik VII av Danmark, og var innstilt på å hjelpe Danmark mot Preussen i den andre slesvigske krig i 1864, men dette kunne han ikke få sine regjeringer med på.

Karl var kjent for å være interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi. Selv malte han bilder og skrev dikt. Han regnes for en dugelig skribent.[trenger referanse] Som norsk konge var han populær ved sin uformelle og folkelige væremåte.[trenger referanse] Han var også kjent som en stor kvinnebedårer og levemann.[14] Han regnet selv sitt liv som bortkastet og ønsket ingen større seremonier ved sin død.[trenger referanse]

Han ble etterfulgt på tronen av sin bror Oscar II. De to brødrene hadde ikke stått på god fot med hverandre, og Karl XV hadde flere ganger forgjeves forsøkt å få Riksdagen til å gi kvinner arverett til den svenske tronen, slik at datteren Louise kunne etterfølge ham. I 1872 planla Karl XV å gifte seg med den polske adelskvinnen Graciosa Krasinska, i håp om at hun kunne gi ham en mannlig tronarving. Hun var datter av dikteren Zygmunt Krasiński, og ifølge et brev som Karl XV skrev til Fritz von Dardel, var hun 20 år gammel og hadde en formue på ni millioner. Kongen aktet å bruke hennes formue blant annet til å pusse opp Stockholms slott og Ulriksdals slott. Imidlertid døde han før ekteskapet ble inngått.[15]

Hedersbevisninger og minnesmerker[rediger | rediger kilde]

På Valløy i Tønsberg kommune har en gate blitt oppkalt etter Karl XV.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

  • Karl som kronprins, ca. 1856.

  • Visekongen i reiseklær i Norge

  • Visekongens følge ombord på dampskipet «Vidar»

  • Sønnen Carl Oscar døde som barn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Charles XV, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-XV, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Karl XV», Svenskt biografiskt lexikon 12360[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 30579, oppført som Karlo XV.[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Karlo XV., Proleksis enciklopedija ID 30242[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ death record, «Hovförsamlingens kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0007/F I/3 (1861-1874), bildid: 00033280_00065», side(r) string: Ingen verdi, «29,Sept,19,1,,Hans Majestät Konung Carl XV Ludvig Eugene Sveriges Norges.....46,4,15....afled i Malmö....5 mineft.mid...9/19 (18)72....Riddarhlmsjyrkan...»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, oppført som Charles XV King of Sweden and Norway, IMSLP-identifikator Category:King_of_Sweden_and_Norway,_Charles_XV, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Bernadotteska gravkoret», besøkt 3. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 460, besøkt 21. februar 2019, «Kista för K arl XV, d. 1872.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sofie Aubert Lindbæk (1921). «Fra Krinoline-tiden: Elise Auberts Ungdomsbreve Og Dagbøker». www.nb.no (norsk). Besøkt 11. april 2018. 
  10. ^ Fritz von Dardel (1911). «Minnen. Del 1, 1833-1861». runeberg.org (svensk). Besøkt 11. april 2018. 
  11. ^ Fredrik Stang (1943). «Stattholdersak og unionsstrid: 1856-1862». www.nb.no (norsk). Besøkt 31. mai 2018. 
  12. ^ Fredrik Stang (1943). «Stattholdersak og unionsstrid: 1856-1862». www.nb.no (norsk). Besøkt 31. mai 2018. 
  13. ^ Jo Gjerstad (1994). «Nostalgiske tilbakeblikk: Bilder fra prinsesommeren 1856». www.nb.no (norsk). Besøkt 11. april 2018. 
  14. ^ Herman Lindqvist. Bernadotte. 2018
  15. ^ Riiber, Anne-Marie (1959). Drottning Sophia. Uppsala: J. A. Lindblads Förlag. s. 80. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Maleri av Karl XV. Maleriet er på Miramare slott i Trieste i Italia.
Foto: Arne Kvitrud, 2009


Forgjenger:
 Oscar I  		Konge av Sverige
 Etterfølger:
 Oscar II 
Konge av Norge

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Karl IV – stamtavle i tre generasjoner
Karl IV Far:
Oskar I 		Farfar:
Karl III Johan 		Farfars far:
Henri Bernadotte
Farfars mor:
Jeanne St. Jean
Farmor:
Desideria 		Farmors far:
François Clary
Farmors mor:
Françoise Rose Somis
Mor:
Josefine av Leuchtenberg 		Morfar:
Eugène de Beauharnais 		Morfars far:
Alexandre de Beauharnais
Morfars mor:
Josephine de Beauharnais
Mormor:
Augusta av Bayern 		Mormors far:
Maximilian I av Bayern
Mormors mor:
Marie Wilhelmine Auguste Landgravine of Hessen-Darmstadt
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_IV&oldid=22520653»