Karl IV
| Karl XV (offisiell tittel) Karl IV (tittel i norsk kongerekke) Carl Ludvig Eugen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1826 Stockholm[1][2] | ||
| Død | 18. september 1872 (46 år) Malmö[3][1] | ||
| Gravlagt | Riddarholmskyrkan | ||
| Ektefelle | Louise av Nederland | ||
| Far | Oskar I | ||
| Mor | Josefine | ||
| Søsken | Eugénie Bernadotte, Prins Gustaf, Prins August, Oscar II | ||
| Barn | Lovisa (1851–1926) Carl Oscar (1852–1854) |
||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Beskjeftigelse | Overhode, kunstmaler, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Ridder av ordenen Det gylne skinn, Andreasordenen | ||
| Valgspråk | Land skal med Lov bygges | ||
| Sveriges konge | |||
| 8. juli 1859–18. september 1872 | |||
| Forgjenger | Oscar I | ||
| Etterfølger | Oscar II | ||
| Norges konge | |||
| 8. juli 1859–18. september 1872 | |||
| Forgjenger | Oscar I | ||
| Etterfølger | Oscar II | ||
Karl IV, i Sverige Karl XV, (født 3. mai 1826, død 18. september 1872), var norsk og svensk konge fra 1859.
Innhold
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Karl ble født på Stockholms slott som eldste sønn av Oscar I og Josefine. Ved fødselen fikk han tittelen hertug av Skåne. I 1840-årene studerte han i Uppsala og Christiania.
Han ble 19. juni 1850 gift med Louise av Nederland. De fikk datteren Louise i 1851 og sønnen Carl Oscar i 1852. Carl Oscar døde som barn. Datteren Louise ble med tiden dansk dronning, gift med Frederik VIII av Danmark. Hun ble blant annet mor til Christian X av Danmark, Haakon VII av Norge og Ingeborg, som ble gift med Carl av Sverige, hertug av Västergötland og var mor til blant andre Kronprinsesse Märtha.
Visekonge av Norge[rediger | rediger kilde]
Karl ble i mai 1856 utnevnt til visekonge av Norge for å avløse den aldrende Severin Løvenskiold som stattholder. Stattholderposten var en upopulær stilling i Norge og ble sett på som et «lydrikestempel». Som en gest til nordmennene sendte derfor Oscar I sin eldste sønn og tronarving til Norge for å være visekonge.[trenger referanse] Både hans far og farfar hadde tidligere fungert som visekonge i Norge, men ikke over en lengre periode. Det var derfor en stor begivenhet da Oscar I. sendte sin sønn kronprins Karl til Christiania for å fungere som stattholder, eller visekonge 29 mai 1856.
Ankomsten til Norge og Christiania ble feiret med fest og sang. En stor folkemengde møtte opp ved ankomsten, det var ifølge Elise Aubert 4000.[4]
Karl dro på en rundreise i Norge sommeren 1856. Fra Christiania seilte visekongens i dampskipet «Vidar» ut Oslofjorden og langs norskekysten. Visekongen hadde med seg et norsk-svensk følge på 12 mann på turen. I følget var: Minister Georg Sibbern, adjutantene Falsen, Næser, Dahll, Grimsgaard, livlege de Besche, fotograf Hansen, løytnant Bodom, kaptein Bull og svenskenes hoffsjef Sandels, adjutantene Bildt og von Dardel.[5]
Sibbern var ministerresident i USA, men på dette tidspunktet i permisjon og hadde fått stilling som kabinettsekretær for visekongen. To år etter norgesturneen ble Sibbern utnevnt til norsk statsminister i Stockholm.[6]
Sibbern var en del av kretsen av menn som ble visekongens fortrolige under oppholdet i Norge. Denne kretsen ble senere ledende menn i regjeringen, spesielt Christian Birch-Reichenwald.[7]
Fra Christiania var de innom Arendal, Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Egersund og Stavanger før et lengre opphold i Bergen. Reisen gikk videre til Trondheim og så nedover Østerdalen og tilbake til Christiania.[8]
På grunn av farens sykdom måtte han dra tilbake til Sverige i 1857 for å være regent.
Visekongen i reiseklær i Norge
Visekongens følge ombord på dampskipet «Vidar»
Sønnen Carl Oscar døde som barn
Regjeringstid[rediger | rediger kilde]
Karl og Louise ble kronet til konge og dronning i Sverige 3. mai 1860 i Storkyrkan i Stockholm. De ble deretter kronet til konge og dronning av Norge 5. august samme år i Nidarosdomen i Trondheim. Det var på hennes fødselsdag. Aasmund O. Vinje reiste samme år til Trondheim for å dekke kroningen for sitt blad Dølen, og hans reiseskildring Ferdaminne fraa sumaren 1860 (1861) er blitt stående som et hovedverk i norsk litteratur.
Kong Karl IV var opptatt av Nordens sikkerhet og selvstendighet og gikk inn for et sterkt skandinavisk samarbeid.[trenger referanse] Han var en venn av Frederik VII av Danmark, og var innstilt på å hjelpe Danmark mot Preussen i 1864, men dette kunne han ikke få sine regjeringer til å gå inn for.
Karl var kjent for å være interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi. Selv malte han bilder og skrev dikt. Han regnes for en dugelig skribent.[trenger referanse] Som norsk konge var han populær ved sin uformelle og folkelige væremåte.[trenger referanse] Han var også kjent som en stor kvinnebedårer og levemann.Mal:Gtr Han regnet selv sitt liv som bortkastet og ønsket ingen større seremonier ved sin død.[trenger referanse]
Han har en gate oppkalt etter seg på Valløy i Tønsberg kommune.
Han ble etterfulgt på tronen av sin bror Oscar II.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=12360, Karl XV, 12360
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ Death record, ingen verdi, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00033280_00065#?cv=64&z=-165.2573%2C528.4046%2C3235.3202%2C2066.3025&c=&m=&s=&xywh=-333%2C814%2C2953%2C1602, 29,Sept,19,1,,Hans Majestät Konung Carl XV Ludvig Eugene Sveriges Norges.....46,4,15....afled i Malmö....5 mineft.mid...9/19 (18)72....Riddarhlmsjyrkan..., Hovförsamlingens kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0007/F I/3 (1861-1874), bildid: 00033280_00065
- ^ Sofie Aubert Lindbæk (1921). «Fra Krinoline-tiden: Elise Auberts Ungdomsbreve Og Dagbøker». www.nb.no (norsk). Besøkt 11. april 2018.
- ^ Fritz von Dardel (1911). «Minnen. Del 1, 1833-1861». runeberg.org (svensk). Besøkt 11. april 2018.
- ^ Fredrik Stang (1943). «Stattholdersak og unionsstrid: 1856-1862». www.nb.no (norsk). Besøkt 31. mai 2018.
- ^ Fredrik Stang (1943). «Stattholdersak og unionsstrid: 1856-1862». www.nb.no (norsk). Besøkt 31. mai 2018.
- ^ Jo Gjerstad (1994). «Nostalgiske tilbakeblikk: Bilder fra prinsesommeren 1856». www.nb.no (norsk). Besøkt 11. april 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Oscar I |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Oscar II |
| Konge av Norge |
| |||||
| |||||||
Stamtavle[rediger | rediger kilde]
| Karl IV – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Karl IV | Far: Oskar I |
Farfar: Karl III Johan |
Farfars far: Henri Bernadotte |
| Farfars mor: Jeanne St. Jean | |||
| Farmor: Desideria |
Farmors far: François Clary | ||
| Farmors mor: Françoise Rose Somis | |||
| Mor: Josefine av Leuchtenberg |
Morfar: Eugène de Beauharnais |
Morfars far: Alexandre de Beauharnais | |
| Morfars mor: Josephine de Beauharnais | |||
| Mormor: Amalia av Bayern |
Mormors far: Maximilian I av Bayern | ||
| Mormors mor: Marie Wilhelmine Auguste Landgravine of Hessen-Darmstadt | |||
|
