St. Johannesloge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

St. Johannesloge er betegnelse på en loge hvor det arbeides i de tre første gradene innen frimureriet. Disse tre første gradene er tilsvarende for alle ulike frimurersystemer over det aller meste av verden. St. Johannesgradene kom for første gang i 1721 til Mons i Belgia, i 1735 til Stockholm i Sverige, på 1740-tallet til København i Danmark og i 1749 til Christiania i Norge. Det første møtet her i landet ble avholdt på Ladegårdsøen dvs. på dagens Bygdøy Kongsgård, med kongelig tilstedeværelse.

Johannes-gradene[rediger | rediger kilde]

De tre første gradene utgjør fundamentet for frimureriet og tradisjonene, symbolene osv som vi finner her bygger på mysterietradisjonene i både det gamle Hellas og Egypt som igjen har sine røtter fra Midtøsten. Andreasgradene og høygradene som kommer i tillegg til de tre første har tildels store avvik mellom de ulike systemer i verden. I det svenske system som benyttes i Norge følges de tre «Johannes-gradene» av tre «Andreas-grader», tilsammen kalles disse seks gradene for arbeidsgradene. Etter sjette grad kommer høygradene, dvs. syvende til tiende grad (11. og 12. grad benyttes i dag som administrative grader for ledelsen av ordenen i Norge). Andreassystemet kom til Norge i 1836 og høygradssystemet ikke før i 1856.

De tre johannesgradene betegnes:

  • Lærling, eller Arbeidende St. Joh. Lærling (I grad)
  • Svenn, eller Vedholdende St. Joh. Svenn/Medbroder (II grad)
  • Mester, eller Lysende St. Joh. Mester (III grad)

Disse tre gradene kalles også ofte for «Det blå frimureri» (på engelsk kalles de for «Symbolic Lodge Degrees»):

  • Entered Apprentice (I dgr.)
  • Fellow Craft (II dgr.)
  • Master Mason (III dgr.)

Johannesloge[rediger | rediger kilde]

Et logemøte gjennomføres forholdsvis likt over hele verden, selv om det er lokale tradisjoner og variasjoner, også mellom logene i Norge, der møtene vanligvis holdes én fast dag i uken (mandag – fredag). Arbeidskalenderen legges opp for et helt logeår av gangen. Logeåret i Norge begynner i september og slutter i april/mai. Det holdes ukentlig ett møte i én av gradene, og man kan kun delta på møter i samme grad som man selv innehar eller i lavere grader. Normalt holdes det pr halvår ca. ti førstegradsmøter, to–tre andregradsmøter og ca. to tredjegradsmøter.

Logemøte[rediger | rediger kilde]

Man samles etter vanlig arbeidstid, som oftest mellom klokken 17:00 og 18:00. Alle møter i mørk dress med hvit skjorte, sort slips og sorte sko som benevnes «Daglig arbeidsantrekk». Ved høytidsmøter, Minneloge, installasjon, mv. stiller alle i snippkjole med mørk vest. Prydelser og ordener tar man først på seg når man har kommet inn i logehuset. Klokken 18:30, presis, ropes brødrene inn til kveldens arbeide i logesalen, i passe tid før 18:30 er det forventet at man møter for å hilser på alle fremmøtte, et viktig prinsipp er at man alltid har møterett ved møter, men aldri møteplikt. Dørene stenges så når alle har gått inn i salen og det kontrolleres at det ikke er uinnvidde tilstede før selve møtet tar til. Møtene varer som regel et par timer, alt ettersom hvilken grad det arbeides i den aktuelle kvelden. Etter møtet er det alltid en god pause og det serveres ofte aperitiff. Etter passe tid ropes man inn til taffelet som serveres i spisesalen. Taffelet er alltid stilfullt gjennomført med hvite duker, levende lys, osv. Det holdes taler og det skåles høytidelig. Taffelet tar som regel rundt 90 minutter. Man avslutter noen steder taffelet med Oscar-supen. En tradisjon etter Oscar I som var leder for det svensk/norske frimureriet på midten av 1800-tallet. Selv under «normal galla» på slottet lar man det fremdeles være igjen nok rødvin i glasset til å gjøre én siste skål før man forlater bordet etter at desserten er fortært. Etter taffelet serveres det kaffe avec/Digestif i salongen og man avslutter kvelden en gang mellom klokken 23:00 og 00:00.

Historie etter 1550 - «Det moderne frimureri»[rediger | rediger kilde]

Det var først på slutten av 1700-tallet at men begynte å bygge på flere grader i frimureriet. Inntil da besto frimureriet kun av tre grader, men med meget få unntak. Det blir sagt at det moderne frimureri ble født i London i 1717. Men det som skjedde her var at flere loger gikk sammen og for første gang ble enige om en overordnet administrasjon. De opprettet med andre ord den første Storloge. Det finnes klare bevis på at frimureriet, i den form Johannesgradene har i dag, har eksistert mer eller mindre uendret siden midten av 1500-tallet.

Historie før 1550 - Tradisjon[rediger | rediger kilde]

Ordener, selskap, skoler, filosofiske retninger og sammenslutninger som frimureriet i dag representerer har eksistert siden tidenes morgen. Så langt tilbake som til det gamle Egypt, Isis-kulten, vet vi at sammenslutningene lignet ganske mye på de som vi har i dag. Isis-kulten i det gamle Egypt var kun forbeholdt menn. Det var et lukket samfunn som bygget på esoterisk grunnlag som man tilegent seg gradvis gjennom flere ulike innvielser.

Grader utover Johannes-gradene[rediger | rediger kilde]

Det svenske systemet som man følger i Norge, skiller seg ganske mye fra de øvrige systemene som eksisterer ved at dette systemet har en klar kristen profil, og at man må bekjenne seg til den kristne tro, om man ønsker å tre inn i ordenen. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser. I de fleste andre frimurersamfunn kreves det kun at bekjenner sin tro på et høyere vesen. Etikk og moral er viktige «verktøy» og det er alltid stil og verdighet over møtene.

De to hovedretningene innen internasjonalt frimureri er: Royal Arch Chapter Degrees, Cryptic Degrees og til en viss del også Templar Degrees. Internasjonalt kan man som regel selv velge hvilken retning man vil fortsette å arbeide på etter de første tre gradene (det er ikke tilfellet i Det svenske system).

Universitetet i Sheffield, England, er det eneste i sitt slag som har et eget professorat for frimurerisk forskning.