Jacques de Molay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Jacques de Molay», 1800-talls litografi av Chevauchet

Jacques de Molay (født 1244–45 eller 1249–50 i Molay, død 18. mars 1314) var en fransk lavadelig født i Burgund, og den 23. og offisielt siste Stormester av Tempelridderordenen; han er sannsynligvis den best kjente av tempelridderne ved siden av ordenens grunnlegger og første Stormester, Huguens de Payns. I forkant av at han ble valgt 20. april 1292 lovet han å reformere ordenen og tilpasse den til den daværende situasjon i Midtøsten. Imidlertid kom det til mange problemer, og det ble stilt spørsmål ved selve ordenens eksistensberettigelse. Molay mislyktes i å berge ordenen gjennom de inkvisisjonene som ble rettet mot den, og ble brent levende på en øy i Seinen i Paris 18. mars 1314 på ordre fra Filip IV (den smukke) etter å ha trukket tilbake alle sine tidligere tilståelser. Det sies også at han forbannet både paven og Filip. Han sa at de kom til å følge etter ham før året var omme. Akkurat som Molay sa døde begge før året var slutt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]