Gudmund Harlem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudmund Harlem
Født24. juli 1917
Oslo
Død22. mars 1988 (70 år)
Barn Gro Harlem Brundtland, Hanne Harlem
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lege, professor, politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Norges forsvarsminister
1961–1963; 1963–1965
RegjeringGerhardsen III, Gerhardsen IV
ForgjengerNils Kristoffer Handal
EtterfølgerHåkon Kyllingmark, Otto Grieg Tidemand
Norges sosialminister
1955–61
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerRakel Seweriin
EtterfølgerOlav Bruvik

Gudmund Harlem (født 24. juli 1917 i Kristiania, død 22. mars 1988) var en norsk lege, professor og Ap-politiker. Han var sosialminister fra 1955 til 1961 og forsvarsminister fra 1961 til 1965.

Harlem kom fra en borgerfamilie. Han tok artium i 1935. Under felttoget i Norge i 1940 fulgte han med regjeringen nordover til Tromsø etter å ha sendt sine barn til Sverige.[1] Sammen med sin kone engasjerte han seg i motstandskampen under annen verdenskrig. Han ble cand.med. i 1946. I sin medisinske yrkeskarriere arbeidet han med samfunnsmedisin, knyttet til Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo og Attføringsinstituttet. Han var direktør ved Attføringsinstituttet fra 1970. I 1977 ble han professor i arbeidslivsvitenskap ved NTH og fra 1980 til 1985 var han administrerende direktør ved NTNF.[2]

Han var nestformann i Oslo Arbeiderparti 1952–57 og fast møtende vararepresentant i Det norske Arbeiderpartis sentralstyre 1953–57.

Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1945.

Han var far til Gro Harlem Brundtland og Hanne Harlem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gro Harlem Brundtland (1997). Mitt liv. [Oslo]: Gyldendal. s. 21. 
  2. ^ Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1980, s. 477.