Gudmund Harlem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gudmund Harlem
Født24. juli 1917
Oslo
Død22. mars 1988 (70 år)
Barn Gro Harlem Brundtland, Hanne Harlem
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lege, professor, politiker
Parti Arbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Norges forsvarsminister
1961–1963; 1963–1965
RegjeringGerhardsen III, Gerhardsen IV
ForgjengerNils Kristoffer Handal
EtterfølgerHåkon Kyllingmark, Otto Grieg Tidemand
Norges sosialminister
1955–61
RegjeringGerhardsen III
ForgjengerRakel Seweriin
EtterfølgerOlav Bruvik

Gudmund Harlem (født 24. juli 1917 i Kristiania, død 22. mars 1988) var en norsk lege, professor og Ap-politiker. Han var sosialminister fra 1955 til 1961 og forsvarsminister fra 1961 til 1965.

Harlem kom fra en borgerfamilie. Han tok artium i 1935. Under felttoget i Norge i 1940 fulgte han med regjeringen nordover til Tromsø etter å ha sendt sine barn til Sverige.[1] Sammen med sin kone engasjerte han seg i motstandskampen under annen verdenskrig. Han ble cand.med. i 1946. I sin medisinske yrkeskarriere arbeidet han med samfunnsmedisin, knyttet til Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo og Attføringsinstituttet. Han var direktør ved Attføringsinstituttet fra 1970. I 1977 ble han professor i arbeidslivsvitenskap ved NTH og fra 1980 til 1985 var han administrerende direktør ved NTNF.[2]

Han var nestformann i Oslo Arbeiderparti 1952–57 og fast møtende vararepresentant i Det norske Arbeiderpartis sentralstyre 1953–57.

Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1945.

Han var far til Gro Harlem Brundtland og Hanne Harlem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gro Harlem Brundtland (1997). Mitt liv. [Oslo]: Gyldendal. s. 21. 
  2. ^ Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1980, s. 477.