Ununpentium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ununpentium
Uup-TableImage.png
Basisdata
Navn Ununpentium
Symbol Uup
Atomnummer 115
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe 15
Periode 7
Blokk p
Kjemisk serie metall (antatt)
Atomegenskaper
Atomvekt 299 u
Empirisk atomradius ukjent pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 5f14 6d10 7s27p3
(antagelse basert på vismut)
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 18, 5
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff (antatt)
Smeltepunkt ukjent °C
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Ununpentium er et midlertidig navn på et kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff. Det har det midlertidige kjemiske symbolet Uup og atomnummer 115.

Historie[rediger | rediger kilde]

2. februar 2004 kunne det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Physical Review C rapportere at et forskningsteam med russiske forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland, og amerikanske forskere fra Lawrence Livermore National Laboratory, hadde framstilt ununpentium og ununtrium.

I rapporten kom det fram at forskningsteamet hadde bombardert americium med kalsium, og hadde slik framstilt fire atomer av ununpentium (grunnstoff 115). Disse atomene ble brutt ned, mens de avga alfa-stråling, til ununtrium (grunnstoff 113) i løpet av anslagsvis 100 millisekund. Ununtriumatomene eksisterte i 1,2 sekund, før de igjen ble brutt ned til naturlige grunnstoff:

\,^{48}_{20}\mathrm{Ca} + \,^{243}_{95}\mathrm{Am} \to \,^{291}_{115}\mathrm{Uup} ^{*} \to \,^{288,287}\mathrm{Uup}

Navnet ununpentium er en midlertidig løsning fra International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). Det er en kvasi-latinisering av grunnstoffets atomnummer 115, fram til et endelig navn er bestemt. Stoffet er også kjent som eka-vismut.

Ununpentiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Man vet foreløpig lite om de kjemiske og fysiske egenskapene, da det bare er framstilt noen få atomer av grunnstoffet. Stoffets plassering i periodesystemet kan imidlertid gi indikasjoner på hvilke kjemiske og fysiske egenskaper det har. Det er forventet å være et metall i fast form ved romtemperatur.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Av de 5 isotopene som hittil er kjent er alle ustabile (og dermed radioaktive): 291Uup med halveringstid 1 minutt, 289Uup og 290Uuo med halveringstid 10 sekunder, 288Uup med halveringstid 1 sekund, og 287Uup med halveringstid 0,5 sekund.[1]

Ununpentium er i sentrum av den tenkte stabilitetsøya. Selv om man ikke har greid å framstille noen stabile isotoper, er det forutsagt ved hjelp av modeller av stabilitetsøya at stabile isotoper kan bli framstilt. De vil isåfall trenge et «magisk nummer» på 184 nøytroner, noe som vil bli 299Uup. De til nå framstilte isotopene har hatt 176 nøytroner (291Uup) på det meste.

CAS-nummer: 54085-64-2

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Ununpentium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra til forskningsformål, har ikke ununpentium noe bruksområde per i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]