Sekund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Sekund» har flere betydninger.

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid. Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekund.

Ordet sekund kommer fra det latinske uttrykket pars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på en time redusert to ganger – til minutt og deretter sekund.

I vanlig bruk er et sekund lik 1/60 minutt, eller 1/3600 time, eller 1/86400 døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold til strålingen fra cesium-133 atomet ved null temperatur.

[rediger] Definisjoner av sekund

Siden 1967 er sekundet definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133 atomet ved null kelvin. (Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.)

Fra 1960 var sekundet definert som 1/31.556.925,9747 av det tropiske året pr. 0. januar 1900 kl. 0000. Ut fra dette var et år lik 365,242 døgn. Lengden på sekundet var den samme i denne definisjonen som den er i dag.

Før dette var sekundet definert som 1/86400 av et gjennomsnittlig soldøgn.

I gammel tid ble et sekund regnet som tiden mellom to hjerteslag i hvile hos en frisk person.

[rediger] Et ekstra sekund

Natten mellom 31.12.2005 og 1.1.2006 var ett sekund lenger enn andre netter. Dette er fordi jorden roterer uregelmessig, mens atomurene som bestemmer verdens ”legale tid”, går jevnt.