Sekund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Sekund» har flere betydninger.

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid. Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekund.

Ordet sekund kommer fra det latinske uttrykket pars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på en time redusert to ganger – til minutt og deretter sekund.

I vanlig bruk er et sekund lik 1/60 minutt, eller 1/3600 time, eller 1/86400 døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold til strålingen fra cesium-133 atomet ved null temperatur.

[rediger] Definisjoner av sekund

Siden 1967 er sekundet definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133 atomet ved null kelvin. (Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.)

Fra 1960 var sekundet definert som 1/31.556.925,9747 av det tropiske året pr. 0. januar 1900 kl. 0000. Ut fra dette var et år lik 365,242 døgn. Lengden på sekundet var den samme i denne definisjonen som den er i dag.

Før dette var sekundet definert som 1/86400 av et gjennomsnittlig soldøgn.

I gammel tid ble et sekund regnet som tiden mellom to hjerteslag i hvile hos en frisk person.

[rediger] Ett ekstra sekund

31.12.2005 kl. 23.59.60 UTC ble det lagt til ett sekund. Det samme skjedde 31.12.2008 kl. 23.59.60 UTC. Dette er fordi jorden roterer uregelmessig, mens atomurene som bestemmer verdens ”legale tid”, går jevnt.