Den internasjonale kampanjen mot landminer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Land som har ratifisert Ottawa-avtalen
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1997

Den internasjonale kampanjen mot landminer er en allianse av Ikke-statlig organisasjoner som jobber for å stoppe produksjon og bruk av landminer. Organisasjonen ble dannet i 1992, av seks organisasjoner (Human Rights Watch, medico international, Handicap International, Physicians for Human Rights, Vietnam Veterans of America Foundation og Mines Advisory Group) som jobbet innenfor området. Mange organisasjoner har senere blitt med i gruppen. I 2003 hadde de over 1100 medlemmsorganisasjoner.

Gruppen fikk stor støtte rundt i verden, en av de mest kjente var Diana, fyrstinne av Wales.

Den største suksessen til gruppen var i 1999 da Ottawa-avtalen ble gjeldende folkerett. Land som USA, Russland, Kina, Finland og de fleste land i midtøsten har nektet å signere avtalen.

Organisasjonen og hovedtalsmann Jody Williams fikk Nobels fredspris i 1997 for deres innsats mot landminer.

Organisasjonen gir årlig ut en statusrapport om landminer i verden.

Bruk av landminer[rediger | rediger kilde]

Bruken av landminer har gradvis gått ned etterhvert som stadig flere land har signert avtalen.

I 2011 var det ytterst få regimer som benyttet slike våpen. Til tross for dette ble så mange som 4286 mennesker drept av landminer (fordelt på over 50 land). De aller flest av dødsfallene skyldest gamle landminer som har blitt liggende igjen etter diverse kriger og konflikter.[1] Syria, Israel, Libya og Myanmar var de eneste landene som benyttet landminer i 2011.[1] Våpnene ble i tillegg brukt av diverse opprørsgrupper i Afghanistan, Colombia, Myanmar, Pakistan, Thailand og Jemen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]