Leymah Gbowee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leymah Roberta Gbowee
Leymah Roberta Gbowee
Leymah Roberta Gbowee
Født 1. februar 1972 (42 år)
Sentrale Liberia
Yrke Fredsaktivist
Nasjonalitet Liberia Liberisk
Kjent for Women of Liberia Mass Action for Peace og Pray the Devil Back to Hell

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2011
Gbowee mottok i 2011 Nobels fredspris sammen med Tawakkul Karman og Ellen Johnson Sirleaf

Leymah Roberta Gbowee (født 1. februar 1972 i sentrale Liberia) er en sosialarbeider og fredsaktivist som i 2011 fikk Nobels fredspris sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkul Karman. På 1990-tallet startet hun fredsbevegelsen Women in Peacebuilding Network (WIPNET). I 2003 tok hun initiativ til aksjonen Women of Liberia Mass Action for Peace, en aksjon som presset frem en fredsavtale og avslutning av den andre liberiske borgerkrigen i 2003. Dette igjen førte til valget av Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, den første kvinnelige presidenten i et afrikansk land.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Leymah Gbowee ble født i det sentrale Liberia. I en alder av 17 år flyttet hun til Monrovia, på samme tid som den første liberiske borgerkrigen brøt ut. Hun utdannet seg som traumerådgiver under borgerkrigen i Liberia og arbeidet med tidligere barnesoldater fra Charles Taylors hær.[1] Omgitt av bildene av krig, innså hun at «hvis eventuelle endringer skulle gjøres i samfunnet måtte det være av mødre som gjorde dem». [2] Hun er mor til seks.[3]

Fredsbevegelse[rediger | rediger kilde]

Leymah Gbowee var en sosialarbeider da hun i 2002 organiserte Women of Liberia Mass Action for Peace. Fredsbevegelsen startet med lokale kvinner som ba og sang på fiskemarkedet.[4] Hun organiserte kristne og muslimske kvinnene i Monrovia i Liberia til å be for fred og å avholde ikkevoldelige protester.

Tusenvis av kvinner mobiliserte sin innsats, arrangerte protester som inkluderte en sexstreik og truet med en forbannelse. De tvang frem et møte med President Charles Taylor og ekstraherte fra ham løftet om å delta på fredssamtaler i Ghana for å forhandle med opprørerne fra Liberians United for Reconciliation and Democracy.[5][6]

Gbowee deretter ledet en delegasjon av liberiske kvinner til Ghana for å fortsette å legge press på de krigende fraksjonene under fredsprosessen.[7] De arrangerte en stille protest utenfor presidentpalasset i Accra, som førte til en avtale i løpet av de fastlåste fredssamtalene.

Leymah Gbowee og Comfort Freeman, ledere av to forskjellige lutherske kirker, organiserte Women in Peacebuilding Network (WIPNET), og utstedte en erklæring om hensikt til presidenten: «Tidligere var vi stille, men etter å ha blitt drept, voldtatt, umenneskeliggjort og infisert med sykdommer, og sett våre barn og familier drept, har krig lært oss at fremtiden ligger i å si NEI til vold og JA til fred! Vi vil ikke gi oss før freden hersker.»[8]

Deres bevegelse førte til slutten på den andre liberiske borgerkrigen i 2003 og førte til valget av Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, den første afrikanske nasjon med en kvinnelig president. Gbowee støttet senere Sirleaf i valget i 2011.[9]

Hvite t-skjorter[rediger | rediger kilde]

Tusenvis av kvinner kledd i hvite t-skjorter for å symbolisere fred ble en politisk maktfaktor mot vold og mot deres regjering.[10] De har med hell klart å begjære fred fra andre afrikanske regjeringer.[11]

Film[rediger | rediger kilde]

Gbowees rolle i Women of Liberia Mass Action for Peace er beskrevet i dokumentarfilmen Pray the Devil Back to Hell som hadde premiere i 2008. Hun fremsto der med sin samlende og ikke-voldelige bevegelse som favnet mange ulike trossamfunn.

Priser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leymah Gbowee Biography[død lenke]
  2. ^ «2009 Gruber Foundation Women's Rights Prize». Gruberprizes.org. Besøkt 7. oktober 2011. 
  3. ^ http://niew-womenincrisis.org/?p=39
  4. ^ «2009 Peace warrior for Liberia». Odemagazine.com. 20. juli 2009. Besøkt 7. oktober 2011. 
  5. ^ Bio of Gbowee Leymah
  6. ^ The Rabble Rousers
  7. ^ http://www.americanprogress.org/events/2008/11/inf/GboweeLeymah.html
  8. ^ «Womens Peace Movement Of Liberia». Myhero.com. 29. september 2008. Besøkt 7. oktober 2011. 
  9. ^ «Liberian activist endorses Nobel Peace Prize winner for president». The Telegraph. 10. oktober 2011. Besøkt 11. oktober 2011. 
  10. ^ a b «Bill Moyers Journal, June 19, 2009». Pbs.org. Besøkt 7. oktober 2011. 
  11. ^ West African Women Demand Peace In Cote D'Ivoire[død lenke]
  12. ^ Seltzer, Sarah (24. desember 2007). «2008 – Seven Who Topple Tyrannies». Womensenews.org. Besøkt 7. oktober 2011. 
  13. ^ Living Legends Award for Service to Humanity[død lenke]
  14. ^ «John Jay Justice Awards». Jjay.cuny.edu. Besøkt 7. oktober 2011. 
personDenne person- og Liberiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.