Liste over nobelprisvinnere i fysikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nobelprisen i fysikk ble etablert av Alfred Nobels testamente fra 1895.

Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i fysikk tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm til forskere i de ulike feltene i fysikk. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895 som tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og fysiologi/medisin.[1][A] Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Kungliga Vetenskapsakademien.[2]

Den første Nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert gjennom årene.[3] I 1901 mottok Röntgen 150 782 svenske kroner, som tilsvarer ca. 7 730 000 svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Makoto Kobayashi, Toshihide Maskawa og Yoichiro Nambu, som delte prispengene på 10 000 000 svenske kroner.[4] Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896.[5]

John Bardeen er den eneste mottakeren som har blitt tildelt prisen to ganger – i 1956 og 1972 – mens Marie Curie var den første som ble tildelt prisen i to fag – fysikk i 1903 og kjemi i 1911. William Lawrence Bragg ble den yngste nobelprisvinneren gjennom tidene da han ble tildelt prisen i 1915, i en alder av 25.[6] To kvinner har mottatt prisen – Marie Curie og Maria Goeppert-Mayer (1963) – noe som er færrest blant de opprinnelige fem Nobelprisene.[7] Per 2011 har prisen blitt tildelt 191 personer, og der har vært seks år hvor Nobelprisen i fysikk ikke har blitt tildelt (1916, 1931, 1934, og 1940–42).

Mottakere[rediger | rediger kilde]

År Vinnere Land[B] Begrunnelse
1901 WilhelmRöntgen.JPG Wilhelm Conrad Röntgen Tyskland «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene han har gjort ved oppdagelsen av strålingen som senere ble oppkalt etter ham»[8]
1902 H A Lorentz (Nobel).jpg Hendrik Antoon Lorentz Nederland «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene de har utført ved sine undersøkelser av magnetisme i forbindelse med strålingsfenomener»[9]
Pieter Zeeman 1902.jpg Pieter Zeeman Nederland
1903 Henri Becquerel 1903.jpg Antoine Henri Becquerel Frankrike «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene han har utført ved hans oppdagelse av spontan radioaktivitet»[10]
PierreCurie.jpg Pierre Curie Frankrike «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene de har utført ved deres felles forskning på strålingsfenomener oppdaget av professor Henri Becquerel»[10]
Marie Curie 1903.jpg Marie Curie Polen
Frankrike
1904 John William Strutt part.jpg John William Strutt Storbritannia «for hans forskning på tettheten i de viktigste gassene og for oppdagelsen av argon i forbindelse med disse studiene»[11]
1905 Lenard.jpg Philipp von Lenard Tyskland «for hans arbeid med katodestråler»[12]
1906 JJ Thomson (Nobel).jpg Joseph John Thomson Storbritannia «i anerkjennelse av den store verdien av hans teoretiske og eksperimentelle undersøkelser på overføring av elektrisitet med gasser»[13]
1907 Albert Abraham Michelson2.jpg Albert Abraham Michelson USA «for hans optiske presisjonsinstrumenter og den spektroskopiske og meteorologiske forskningen utført ved hjelp av disse»[14]
1908 Gabriel Lippmann2.jpg Gabriel Lippmann Frankrike «for hans måte å gjengi farger fotografisk basert på fenomenet interferens»[15]
1909 Marconi 1909.jpg Guglielmo Marconi Italia «i anerkjennelse av deres bidrag til utviklingen av den trådløse telegrafen»[16]
Braun 1909.jpg Karl Ferdinand Braun Tyskland
1910 Van der Waals.jpg Johannes Diderik van der Waals Nederland «for hans arbeid med tilstandsligninger for gasser og væsker»[17]
1911 Wilhelm Wien 1911.jpg Wilhelm Wien Tyskland «for hans oppdagelser i forbindelse med lovene om varmeutstråling»[18]
1912 Nils Gustaf Dalén.jpg Nils Gustaf Dalén Sverige «for sin oppfinnelse av automatiske ventiler konstruert for å brukes i kombinasjon med gassakkumulatorer i fyr og bøyer»[19]
1913 Kamerlingh portret.jpg Heike Kamerlingh-Onnes Nederland «for hans forskning på egenskapene til materie ved lave temperaturer, som blant annet ledet til produksjon av flytende helium»[20]
1914 Max von Laue.jpg Max von Laue Tyskland «for oppdagelsen av diffraksjon av røntgenstråler ved krystaller»,[21] et viktig steg innen utviklingen av røntgenspektroskopi
1915 William Henry Bragg 2.jpg William Henry Bragg Storbritannia «for innsatsen i analysen av krystallstruktur ved hjelp av røntgenstråling»,[22] et viktig steg innen utviklingen av røntgenspektroskopi
Wl-bragg.jpg William Lawrence Bragg Storbritannia
1916 Ingen tildeling[C]
1917 Charles Glover Barkla.jpg Charles Glover Barkla Storbritannia «for hans oppdagelse av elementers karakteristiske røntgenstråling»,[23] et viktig skritt i utviklingen av røntgenspektroskopi
1918 Max Planck (Nobel 1918).jpg Max Planck Tyskland «i anerkjennelse av de arbeidene han utførte for fysikkens fremgang ved hans oppdagelse av kvanteenergi »[24]
1919 Johannes Stark.jpg Johannes Stark Tyskland «for hans oppdagelse av Dopplereffekt i kanalstråler og deling av spektrallinjer i elektriske felt»[25]
1920 Guillaume 1920.jpg Charles Édouard Guillaume Sveits «i anerkjennelse av de arbeidene han har utført med presisjonsmålinger i fysikk ved hans oppdagelser av uregelmessigheter i nikkel-stål-legeringer»[26]
1921 Albert Einstein (Nobel).jpg Albert Einstein Tyskland «for hans bidrag til teoretisk fysikk, og spesielt for sin oppdagelse av loven om den fotoelektriske effekten»[27]
1922 Niels Bohr.jpg Niels Bohr Danmark «for hans bidrag til forskning på atomenes struktur og strålingen som kommer fra dem»[28]
1923 Millikan.jpg Robert Andrews Millikan USA «for hans arbeid med den elementære ladningen for elektrisitet og på den fotoelektriske effekten»[29]
1924 1924 Karl Manne Siegbahn.jpg Manne Siegbahn Sverige «for hans funn og forskning innen røntgenspektroskopi»[30]
1925 James Franck 1925.jpg James Franck Tyskland «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom»[31]
Gustav Hertz.jpg Gustav Hertz Tyskland
1926 Jean Perrin 1927.jpg Jean Baptiste Perrin Frankrike «for hans arbeid med den usammenhengende strukturen i materie, og særlig for hans oppdagelse av sedimentær likevekt»[32]
1927 Arthur Compton.jpg Arthur Holly Compton USA «for oppdagelsen av effekten oppkalt etter ham»[33]
CTR Wilson.jpg Charles Thomson Rees Wilson Storbritannia «for hans metode for å gjøre banen til elektrisk ladede partikler synlige ved kondensasjon av damp»[33]
1928 Owen Richardson.jpg Owen Willans Richardson Storbritannia «for hans arbeid med det termioniske fenomenet og spesielt for oppdagelsen av loven som er oppkalt etter ham »[34]
1929 Louis de Broglie.jpg Louis de Broglie Frankrike «for oppdagelsen av elektronets naturlige bølger»[35]
1930 Sir CV Raman.JPG Venkata Raman India «for sitt arbeid med lysets spredning, og for effekten oppkalt etter ham»[36]
1931 Ingen tildeling[B]
1932 Werner Heisenberg cropped.jpg Werner Heisenberg Tyskland «for grunnleggelsen av kvantemekanikk, hvis anvendelse blant annet har ført til oppdagelse av allotropiske former for hydrogen»[37]
1933 Schrodinger.jpg Erwin Schrödinger Østerrike «for oppdagelsen av nye produktive former for atomteori»[38]
Dirac 4.jpg Paul Dirac Storbritannia
1934 Ingen tildeling[C]
1935 Chadwick.jpg James Chadwick Storbritannia «for oppdagelsen av nøytron»[39]
1936 Hess.jpg Victor Franz Hess Østerrike «for oppdagelsen av kosmisk stråling»[40]
Carl Anderson.jpg Carl David Anderson USA «for oppdagelsen av positron»[40]
1937 Clinton Davisson.jpg Clinton Davisson USA «for deres eksperimentelle oppdagelse av elektronavbøyning i krystaller»[41]
George Paget Thomson.jpg George Paget Thomson Storbritannia
1938 Enrico Fermi.jpg Enrico Fermi Italia «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av nøytronbestråling, og for hans relaterte oppdagelse av kjernereaksjoner forårsaket av langsomme nøytroner»[42]
1939 Ernest Lawrence.jpg Ernest Lawrence USA «for hans oppfinnelse og utvikling av syklotron og for resultatene som oppnås med den. spesielt med hensyn til kunstige radioaktive elementer»[43]
1940 Ingen tildeling[D]
1941 Ingen tildeling[D]
1942 Ingen tildeling[D]
1943 Otto Stern.jpg Otto Stern USA «for hans bidrag til utviklingen av den molekylære strålingsmetoden og hans oppdagelse av det magnetiske momentet til protonet»[44]
1944 II Rabi.jpg Isidor Isaac Rabi USA «for hans resonansmetode for å ta opp de magnetiske egenskapene til atomkjerner»[45]
1945 Pauli.jpg Wolfgang Pauli Østerrike «for oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet, også kalt Paulis eksklusjonsprinsipp»[46]
1946 Bridgman.jpg Percy Williams Bridgman USA «for oppfinnelsen av et apparat for å produsere ekstremt høyt trykk, og for de funn han gjorde innen høytrykkfysikk ved hjelp av dette»[47]
1947 Appleton.jpg Edward Victor Appleton Storbritannia «for hans forskning på fysikken i den øvre atmosfæren, og spesielt for oppdagelsen av det såkalte Appleton-laget»[48]
1948 Blackett.jpg Patrick Maynard Stuart Blackett Storbritannia «for hans utvikling av Wilsonkammermetoden, og hans etterfølgende oppdagelser innen kjernefysisk og kosmisk stråling»[49]
1949 Yukawa.jpg Hideki Yukawa Japan «for hans spådom om eksistensen av mesoner på grunnlag av teoretisk arbeid med kjernefysiske krefter»[50]
1950 Cecil Powell.jpg Cecil Powell Storbritannia «for hans utvikling av den fotografiske metoden for å studere kjernefysiske prosesser og hans oppdagelser av mesoner ved bruk av denne metoden»[51]
1951 Cockcroft.jpg John Cockcroft Storbritannia «for deres pionerarbeid med omdanning av atomkjerner med kunstig akselererte atompartikler»[52]
Ernest Walton.jpg Ernest Walton Irland
1952 Felix Bloch, Stanford University.jpg Felix Bloch USA «for deres utvikling av nye metoder for kjernemagnetiske presisjonsmålinger og funn i forbindelse med dette»[53]
Edward Purcell.jpg Edward Mills Purcell USA
1953 Zernike.jpg Frits Zernike Nederland «for hans demonstrasjon av kontrastfasemetoden, spesielt for sin oppfinnelse av fasekontrastmikroskopet»[54]
1954 Max Born.jpg Max Born Storbritannia «for hans grunnleggende forskning på kvantemekanikk, spesielt for hans statistiske tolkning av bølgefunksjonen»[55]
Bothe.jpg Walther Bothe Vest-Tyskland «for koinsidensmetoden og hans oppdagelser gjort derav»[55]
1955 Willis Lamb 1955.jpg Willis Eugene Lamb USA «for hans oppdagelser vedrørende finstrukturen i hydrogenets spektrum»[56]
Polykarp Kusch.jpg Polykarp Kusch USA «for hans presisjonsmålinger av elektronenes magnetiske moment»[56]
1956 Bardeen.jpg John Bardeen USA «for deres forskning på halvledere og deres oppdagelser av transistoreffekten»[57]
Brattain.jpg Walter Houser Brattain USA
Shockley.jpg William Shockley USA
1957 TD Lee.jpg Tsung-Dao Lee Folkerepublikken Kina «for deres gjennombrytende undersøkelse av den såkalte paritetlovene som hadde ledet til viktig oppdagelser om elementærpartikler»[58]
Yang.jpg Chen Ning Yang Folkerepublikken Kina
1958 Cerenkov.jpg Pavel Tsjerenkov Sovjetunionen «for oppdagelsen og tolkningen av Tsjerenkoveffekten»[59]
Ilya Frank.jpg Ilja M. Frank Sovjetunionen
Igor Tamm.jpg Igor Tamm Sovjetunionen
1959 Owen Chamberlain.jpg Owen Chamberlain USA «for deres oppdagelse av antiproton»[60]
Segre.jpg Emilio Segrè Italia
1960 Donald Arthur Glaser USA «for oppfinnelsen av boblekammeret»[61]
1961 Robert Hofstadter.jpg Robert Hofstadter USA «for hans banebrytende forskning på elektronspredning i atomkjerner og for hans oppnådde oppdagelser av nukleonets struktur»[62]
Mossbauer.jpg Rudolf Mößbauer Vest-Tyskland «for hans forskning på resonansabsorpsjon av gammastråling og hans funn i forbindelse med effekten om bærer hans navn»[62]
1962 Landau.jpg Lev Davidovich Landau Sovjetunionen «for hans banebrytende teorier for kondenserte fasers fysikk, spesielt flytende helium»[63]
1963 Wigner.jpg Eugene Paul Wigner USA «for hans bidrag til teorien om atomkjerner og elementærpartikler, spesielt gjennom oppdagelse og anvendelse av grunnleggende symmetriprinsipper»[64]
Mayer.jpg Maria Goeppert-Mayer USA «for deres oppdagelser av atomkjernenes skallstruktur»[64]
Jensen.jpg J. Hans D. Jensen Vest-Tyskland
1964 Basov.jpg Nikolaj Basov Sovjetunionen «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet»[65]
Aleksandr Prokhorov.jpg Aleksandr Prokhorov Sovjetunionen
Charles Hard Townes USA
1965 Richard Feynman.png Richard Phillips Feynman USA «for deres grunnleggende arbeid i kvanteelektrodynamikk, med dyptgående konsekvenser for elementærpartikkelfysikken»[66]
Schwinger.jpg Julian Seymour Schwinger USA
Tomonaga.jpg Sin-Itiro Tomonaga Japan
1966 Kastler.jpg Alfred Kastler Frankrike «for oppdagelsen og utviklingen av optiske metoder for å studere Hertzian-resonanser i atomer»[67]
1967 Bethe.jpg Hans Albrecht Bethe USA «for hans bidrag til teorien om kjernefysiske reaksjoner, spesielt hans oppdagelser om energiproduksjon i stjerner»[68]
1968 LWA Picture Final.jpg Luis Alvarez USA «for hans avgjørende bidrag til elementær partikkelfysikk, spesielt oppdagelsen av et stort antall resonanstilstander muliggjort gjennom utvikling av teknikken med å bruke hydrogenboblekammer og dataanalyser»[69]
1969 Murray Gell-Mann.jpg Murray Gell-Mann USA «for hans bidrag og oppdagelser vedrørende klassifisering av elementærpartikler og deres vekselvirkninger»[70]
1970 YoungAlfven.jpg Hannes Olof Gösta Alfvén Sverige «for hans grunnleggende arbeid og oppdagelser innen magnetohydrodynamikken med fruktbare anvendelser innen ulike områder av plasmafysikken»[71]
Louis Neel 1970.jpg Louis Néel Frankrike «for hans grunnleggende arbeid og oppdagelser innen antiferromagnetisme og ferrimagnetisme som har ledet til viktige tillegg til faststoffysikken»[71]
1971 Dennis Gabor Storbritannia «for hans oppfinnelse og utvikling av holografiske metoden»[72]
1972 Bardeen.jpg John Bardeen USA «for deres felles utvikling av teorien om superledning, mest kjent som BCS-teori»[73]
Leon Neil Cooper USA
John Robert Schrieffer.jpg John Robert Schrieffer USA
1973 Leo Esaki Japan «for deres eksperimentelle oppdagelser av tunnelfenomenet i henholdsvis halvledere og superledere»[74]
Ivar Giaever.jpg Ivar Giæver USA
Norge
Brian David Josephson Storbritannia «for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effekt»[74]
1974 Martin Ryle Storbritannia «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene[75]
Antony Hewish Storbritannia
1975 Bohr,Aage 1963 Kopenhagen-a.jpg Aage Niels Bohr Danmark «for oppdagelsen av forbindelsen mellom kollektive bevegelser og partikkelbevegelser i atomkjerner, samt den derpå baserte utviklingen av teorien for atomkjernens struktur»[76]
Mottelson,Ben 1963 Kopenhagen.jpg Ben Roy Mottelson Danmark
Leo James Rainwater USA
1976 Burton Richter - charm quark.jpg Burton Richter USA «for deres ledende arbeid med oppdagelsen av en tung elementærpartikkel av ny type»[77]
Samuel ting 10-19-10.jpg Samuel Chao Chung Ting USA
1977 Andersonphoto.jpg Philip Warren Anderson USA «for deres grunnleggende teoretiske arbeid med elektronisk struktur i magnetiske og uordnede systemer[78]
Mott,Nevill Francis 1952 London.jpg Nevill Francis Mott Storbritannia
John H. van Vleck USA
1978 KustodiyevSemenov Kapitsa.JPG Pjotr Kapitsa Sovjetunionen «for hans grunnleggende oppfinnelser og oppdagelser innen lavtemperaturfysikken»[79]
Arno Penzias.jpg Arno Allan Penzias USA «for deres oppdagelse av kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling»[79]
Wilson penzias200.jpg Robert Woodrow Wilson USA
1979 Sheldon Glashow at Harvard.jpg Sheldon Lee Glashow USA «for deres bidrag til teorien om forenlig svak og elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler, deriblant forutsigelsen av den svake nøytrale strømmen»[80]
Abdus Salam Pakistan
Steven-weinberg.jpg Steven Weinberg USA
1980 James Watson Cronin 2006.jpg James Watson Cronin USA «for oppdagelsen av brudd mot grunnleggende symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall»[81]
Val Logsdon Fitch USA
1981 Nico 2006 Tucson Wiki.png Nicolaas Bloembergen USA «for deres bidrag til utviklingen av laserspektroskopien»[82]
Artur Schawlow, Stanford University.jpg Arthur Leonard Schawlow USA
Kai Manne Börje Siegbahn.jpg Kai Manne Börje Siegbahn Sverige «for hans bidrag til utviklingen av den høyoppløselige elektronspektroskopien»[82]
1982 Kenneth G. Wilson USA «for sin teori for kritiske fenomen ved faseoverganger»[83]
1983 Subramanyan Chandrasekhar USA «for hans teoretiske studier av de fysikalske prosessene, som er av betydning for stjernenes struktur og utvikling»[84]
William Alfred Fowler USA «for hans teoretiske og eksperimentelle studier av kjernereaksjoner, som er av betydning for de kjemiske elementenes dannelse i universet»[84]
1984 Carlo Rubbia W and Z bosons.jpg Carlo Rubbia Italia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning»[85]
Simon van der Meer Nederland
1985 Klausvonklitzing.jpg Klaus von Klitzing Vest-Tyskland «for oppdagelsen av kvante Hall-effekten»[86]
1986 Ernst Ruska Vest-Tyskland «for hans grunnleggende elektronoptiske arbeid, og for konstruksjon av det første elektronmikroskopet»[87]
Gerd Binnig sw.jpg Gerd Binnig Vest-Tyskland «for deres konstruksjon av scanning tunneling mikroskop[87]
Rohrer.jpg Heinrich Rohrer Sveits
1987 Ibmgb.jpg Johannes Georg Bednorz Vest-Tyskland «for deres viktige gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer»[88]
Karl Alexander Mueller.jpg Karl Alexander Müller Sveits
1988 Leon M. Lederman.jpg Leon Max Lederman USA «for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino»[89]
Melvin Schwartz USA
Jack-Steinberger-2008.JPG Jack Steinberger USA
1989 Norman Foster Ramsey jr. USA «for oppfinnelsen av metoder med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogenmaser og andre atomklokker»[90]
Hans Georg Dehmelt USA «for utviklingen av ionefelleteknikken»[90]
Wolfgang Paul Vest-Tyskland
1990 Jerome I. Friedman USA «for deres banebrytende forskning på sterk uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken[91]
Henry Kendall by Tom Frost.jpg Henry Way Kendall USA
Richard E. Taylor Canada
1991 Pierre-Gilles Rice University.jpg Pierre-Gilles de Gennes Frankrike «for oppdagelsen av at metoden som er utviklet for å studere rekkefølgefenomener i enkle systemer, kan generaliseres til mer komplekse former for materie, spesielt flytende krystaller og polymerer»[92]
1992 CHARPAK Georges-24x50-2005 cropped.JPG Georges Charpak Frankrike «for oppfinnelsen og utviklingen av partikkeldetektorer, spesielt flertrådsproporsjonalkammeret»[93]
1993 Russell Alan Hulse USA «for oppdagelsen av en ny type pulsarer, en oppdagelse som åpnet opp nye muligheter for studier av gravitasjon»[94]
2008JosephTaylorWithMarietta.jpg Joseph Hooton Taylor jr. USA
1994 Bertram Brockhouse.jpg Bertram Brockhouse Canada «for utviklingen av nøytronspektroskopi, og for banebrytende bidrag til utviklingen av nøytronspredning for studier av kondenserte faser»[95]
Clifford Glenwood Shull USA «for utviklingen av teknikker for nøytrondiffraksjon, og for banebrytende bidrag til utviklingen av nøytronspredning for studier av kondenserte faser»[95]
1995 Martin Perl - tau.jpg Martin L. Perl USA «for oppdagelsen av tau, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk»[96]
Frederick Reines.jpg Frederick Reines USA «for påvisningen av nøytrinoet, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk»[96]
1996 David M Lee Dec 2008.jpg David M. Lee USA «for deres oppdagelse av superfluiditet i helium-3»[97]
Douglas Osheroff.jpg Douglas D. Osheroff USA
Robert Coleman Richardson.jpg Robert Coleman Richardson USA
1997 Steven Chu official portrait headshot.jpg Steven Chu USA «for utviklingen av metoder for å kjøle og fange atomer med laserlys»[98]
Claude Cohen-Tannoudji.JPG Claude Cohen-Tannoudji Frankrike
William Phillips-physicist photo.jpg William Daniel Phillips USA
1998 Robert Laughlin, Stanford University.jpg Robert B. Laughlin USA «for deres oppdagelser av en ny form for kvantevæske med fraksjonellt ladde eksitasjoner»[99]
Horst Störmer.jpg Horst Ludwig Störmer Tyskland
Daniel Chee Tsui USA
1999 GerardtHooft.jpg Gerardus 't Hooft Nederland «for klargjøringen av kvantestrukturen i elektrosvake vekselvirkninger i fysikken»[100]
Martinus Veltman.jpg Martinus J.G. Veltman Nederland
2000 Zhores Alferov.jpg Zjores Alfjorov Russland «for utvikling av halvlederheterostrukturer brukt i høyhastighets- og optoelektronikk»[101]
Herbert Kroemer Tyskland
Jack St. Clair Kilby USA «for hans del i oppfinnelsen av den integrerte kretsen»[101]
2001 Cornell crop.jpg Eric Allin Cornell USA «for oppnåelser av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer, og for tidlige grunnleggende studier av egenskapene til kondensater»[102]
Wieman.jpg Carl Edwin Wieman USA
Ketterle.jpg Wolfgang Ketterle Tyskland
2002 Raymond Davis, Jr 2001.jpg Raymond Davis jr. USA «for banebrytende bidrag til astrofysikken, spesielt for påvisningen av kosmiske nøytroner»[103]
Masatoshi Koshiba Japan
RiccardoGiacconi.jpg Riccardo Giacconi USA «for banebrytende bidrag til astrofysikken, som har ledet til oppdagelsen av kosmiske røntgenkilder»[103]
2003 AA Abrikosov ANL1.jpg Aleksej Abrikosov Russland
USA
«for banebrytende innsats innen teorien for superledere og superfluider»[104]
Виталий Лазаревич Гинзбург.jpg Vitalij Ginzburg Russland
Anthony James Leggett Storbritannia
USA
2004 David Gross cropped.JPG David Gross USA «for oppdagelsen av asymptotisk frihet for fargekraften»[105]
David Politzer USA
FrankStockholm2004.jpg Frank Wilczek USA
2005 Roy Glauber Dec 10 2005.jpg Roy J. Glauber USA «for hans bidrag til kvanteteorien om optisk koherens»[106]
John L. Hall in Lindau.jpg John L. Hall USA «for deres bidrag til utviklingen av laser-basert presisjonsspektroskopi, inkludert den optiske frekvenskamteknikken»[106]
Theodor W Haensch.jpg Theodor W. Hänsch Tyskland
2006 John-C-Mather.jpg John C. Mather USA «for deres oppdagelse av svarte legemers form og anisotropi i den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen»[107]
George Smoot.jpg George F. Smoot USA
2007 Albert Fert at EP2DS 2007 in Genua PICT5745.jpg Albert Fert Frankrike «for oppdagelsen av kjempemagnetoresistans»[108]
Peter Gruenberg 01.jpg Peter Grünberg Tyskland
2008 Mkobayashi.jpg Makoto Kobayashi Japan «for oppdagelsen av opprinnelsen til den brutte symmetrien som forutsier eksistensen av minst tre kvarkefamilier i naturen»[109]
Masukawa.jpg Toshihide Maskawa Japan
YoichiroNambu.jpg Yoichiro Nambu USA «for oppdagelsen av mekanismene for spontant symmetribrudd i subatomær fysikk»[109]
2009 Charles K. Kao cropped 2.jpg Charles K. Kao Hongkong
Storbritannia
USA
«for banebrytende oppnåelser innen overføring av lys i fiber for optisk kommunikasjon»[110]
Nobel Prize 2009-Press Conference KVA-23.jpg Willard Boyle Canada
USA
«for oppfinnelsen av en halvlederkretsCCD-sensor»[110]
Nobel Prize 2009-Press Conference KVA-27.jpg George E. Smith USA
2010 Geim.jpg Andre Geim Nederland
Russland
«for deres banebrytende arbeid med todimensjonal grafén»[111]
Konstantin Novoselov at MIPT.jpg Konstantin Novoselov Storbritannia
Russland
2011 Saul Perlmutter.jpg Saul Perlmutter USA «for å ha oppdaget den akselererende ekspansjonen av universet gjennom observasjoner av fjerntliggende supernovaer»[112]
Adam Riess.jpg Adam Riess USA
Brian P Schmidt.jpg Brian P. Schmidt Australia
2012 Serge Haroche Frankrike «for banebrytende eksperimentelle metoder som muliggjør måling og styring av individuelle kvantesystem»[113]
David Wineland 2008.jpg David J. Wineland USA
2013 Francois Englert.jpg François Englert Belgia «for teoretiske bidrag til forståelsen av opprinnelsen til subatomære partiklers masse»[114]
Higgs, Peter (1929)3.jpg Peter Higgs Storbritannia

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  • A «Nobelprisen i økonomi» ble ikke etablert av Alfred Nobels testamente, men av Sveriges Riksbank til minne om Alfred Nobel.
  • B Informasjonen i kolonnen om landet er i følge nobelprize.org, det offisielle nettstedet for Nobelstiftelsen. Denne informasjonen er ikke nødvendigvis tilsvarende mottakerens fødested eller statsborgerskap.
  • C Prisen gikk i sin helhet tilbake til fysikkfondet.
  • D Prisen ble delt med 1/3 til hovedfondet og 2/3 til fysikkfondet.
Generelle referanser
Spesifikke referanser
  1. ^ Alfred Nobel – The Man Behind the Nobel Prize (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  2. ^ The Nobel Prize Awarders (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  3. ^ The Nobel Prize (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  4. ^ The Nobel Prize Amounts (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  5. ^ The Nobel Prize Award Ceremonies (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  6. ^ Nobel Laureates Facts (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  7. ^ Women Nobel Laureates (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  8. ^ Nobelprisen i fysikk 1901 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  9. ^ Nobelprisen i fysikk 1902 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  10. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1903 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  11. ^ Nobelprisen i fysikk 1904 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  12. ^ Nobelprisen i fysikk 1905 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  13. ^ Nobelprisen i fysikk 1906 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  14. ^ Nobelprisen i fysikk 1907 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  15. ^ Nobelprisen i fysikk 1908 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  16. ^ Nobelprisen i fysikk 1909 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  17. ^ Nobelprisen i fysikk 1910 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  18. ^ Nobelprisen i fysikk 1911 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  19. ^ Nobelprisen i fysikk 1912 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  20. ^ Nobelprisen i fysikk 1913 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  21. ^ Nobelprisen i fysikk 1914 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  22. ^ Nobelprisen i fysikk 1915 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  23. ^ Nobelprisen i fysikk 1917 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  24. ^ Nobelprisen i fysikk 1918 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  25. ^ Nobelprisen i fysikk 1919 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  26. ^ Nobelprisen i fysikk 1920 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  27. ^ Nobelprisen i fysikk 1921 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  28. ^ Nobelprisen i fysikk 1922 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  29. ^ Nobelprisen i fysikk 1923 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  30. ^ Nobelprisen i fysikk 1924 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  31. ^ Nobelprisen i fysikk 1925 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  32. ^ Nobelprisen i fysikk 1926 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  33. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1927 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  34. ^ Nobelprisen i fysikk 1928 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  35. ^ Nobelprisen i fysikk 1929 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  36. ^ Nobelprisen i fysikk 1930 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  37. ^ Nobelprisen i fysikk 1932 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  38. ^ Nobelprisen i fysikk 1933 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  39. ^ Nobelprisen i fysikk 1935 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  40. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1936 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  41. ^ Nobelprisen i fysikk 1937 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  42. ^ Nobelprisen i fysikk 1938 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  43. ^ Nobelprisen i fysikk 1939 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  44. ^ Nobelprisen i fysikk 1943 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  45. ^ Nobelprisen i fysikk 1944 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  46. ^ Nobelprisen i fysikk 1945 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  47. ^ Nobelprisen i fysikk 1946 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  48. ^ Nobelprisen i fysikk 1947 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  49. ^ Nobelprisen i fysikk 1948 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  50. ^ Nobelprisen i fysikk 1949 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  51. ^ Nobelprisen i fysikk 1950 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  52. ^ Nobelprisen i fysikk 1951 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  53. ^ Nobelprisen i fysikk 1952 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  54. ^ Nobelprisen i fysikk 1953 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  55. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1954 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  56. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1955 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  57. ^ Nobelprisen i fysikk 1956 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  58. ^ Nobelprisen i fysikk 1957 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  59. ^ Nobelprisen i fysikk 1958 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  60. ^ Nobelprisen i fysikk 1959 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  61. ^ Nobelprisen i fysikk 1960 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  62. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1961 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  63. ^ Nobelprisen i fysikk 1962 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  64. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1963 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  65. ^ Nobelprisen i fysikk 1964 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  66. ^ Nobelprisen i fysikk 1965 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  67. ^ Nobelprisen i fysikk 1966 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  68. ^ Nobelprisen i fysikk 1967 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  69. ^ Nobelprisen i fysikk 1968 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  70. ^ Nobelprisen i fysikk 1969 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  71. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1970 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  72. ^ Nobelprisen i fysikk 1971 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  73. ^ Nobelprisen i fysikk 1972 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  74. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1973 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  75. ^ Nobelprisen i fysikk 1974 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  76. ^ Nobelprisen i fysikk 1975 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  77. ^ Nobelprisen i fysikk 1976 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  78. ^ Nobelprisen i fysikk 1977 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  79. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1978 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  80. ^ Nobelprisen i fysikk 1979 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  81. ^ Nobelprisen i fysikk 1980 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  82. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1981 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  83. ^ Nobelprisen i fysikk 1982 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  84. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1983 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  85. ^ Nobelprisen i fysikk 1984 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  86. ^ Nobelprisen i fysikk 1985 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  87. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1986 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  88. ^ Nobelprisen i fysikk 1987 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  89. ^ Nobelprisen i fysikk 1988 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  90. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1989 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  91. ^ Nobelprisen i fysikk 1990 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  92. ^ Nobelprisen i fysikk 1991 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  93. ^ Nobelprisen i fysikk 1992 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  94. ^ Nobelprisen i fysikk 1993 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  95. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1994 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  96. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1995 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  97. ^ Nobelprisen i fysikk 1996 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  98. ^ Nobelprisen i fysikk 1997 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  99. ^ Nobelprisen i fysikk 1998 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  100. ^ Nobelprisen i fysikk 1999 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  101. ^ a b Nobelprisen i fysikk 1900 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  102. ^ Nobelprisen i fysikk 2001 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  103. ^ a b Nobelprisen i fysikk 2002 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  104. ^ Nobelprisen i fysikk 2003 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  105. ^ Nobelprisen i fysikk 2004 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  106. ^ a b Nobelprisen i fysikk 2005 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  107. ^ Nobelprisen i fysikk 2006 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  108. ^ Nobelprisen i fysikk 2007 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  109. ^ a b Nobelprisen i fysikk 2008 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  110. ^ a b Nobelprisen i fysikk 2009 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
  111. ^ Nobelprisen i fysikk 2010 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 5. oktober 2010.
  112. ^ Nobelprisen i fysikk 2011 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 4. oktober 2011.
  113. ^ Pressmeddelande: Nobelpriset i fysik 2012, Kungliga Vetenskapsakademien, nobelprize.org, 9. oktober 2012, besøkt 9. oktober 2012.
  114. ^ The Nobel Prize in Physics 2013, Kungliga Vetenskapsakademien, nobelprize.org, 8. oktober 2013, besøkt 8. oktober 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nobelprisvinnere i fysikk – bilder, video eller lyd