Liste over nobelprisvinnere i fysikk
Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i fysikk tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm til forskere i de ulike feltene i fysikk. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895 som tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og fysiologi/medisin.[1][A] Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Kungliga Vetenskapsakademien.[2]
Den første Nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert gjennom årene.[3] I 1901 mottok Röntgen 150 782 svenske kroner, som tilsvarer ca. 7 730 000 svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Makoto Kobayashi, Toshihide Maskawa og Yoichiro Nambu, som delte prispengene på 10 000 000 svenske kroner.[4] Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896.[5]
John Bardeen er den eneste mottakeren som har blitt tildelt prisen to ganger – i 1956 og 1972 – mens Marie Curie var den første som ble tildelt prisen i to fag – fysikk i 1903 og kjemi i 1911. William Lawrence Bragg ble den yngste nobelprisvinneren gjennom tidene da han ble tildelt prisen i 1915, i en alder av 25.[6] To kvinner har mottatt prisen – Marie Curie og Maria Goeppert-Mayer (1963) – noe som er færrest blant de opprinnelige fem Nobelprisene.[7] Per 2011 har prisen blitt tildelt 191 personer, og der har vært seks år hvor Nobelprisen i fysikk ikke har blitt tildelt (1916, 1931, 1934, og 1940–42).
Mottakere [rediger]
| År | Vinnere | Land[B] | Begrunnelse | |
|---|---|---|---|---|
| 1901 | Wilhelm Conrad Röntgen | Tyskland | «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene han har gjort ved oppdagelsen av strålingen som senere ble oppkalt etter ham»[8] | |
| 1902 | Hendrik Antoon Lorentz | Nederland | «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene de har utført ved sine undersøkelser av magnetisme i forbindelse med strålingsfenomener»[9] | |
| Pieter Zeeman | Nederland | |||
| 1903 | Antoine Henri Becquerel | Frankrike | «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene han har utført ved hans oppdagelse av spontan radioaktivitet»[10] | |
| Pierre Curie | Frankrike | «i anerkjennelse av de ekstraordinære arbeidene de har utført ved deres felles forskning på strålingsfenomener oppdaget av professor Henri Becquerel»[10] | ||
| Marie Curie | Polen Frankrike |
|||
| 1904 | John William Strutt | Storbritannia | «for hans forskning på tettheten i de viktigste gassene og for oppdagelsen av argon i forbindelse med disse studiene»[11] | |
| 1905 | Philipp von Lenard | Tyskland | «for hans arbeid med katodestråler»[12] | |
| 1906 | Joseph John Thomson | Storbritannia | «i anerkjennelse av den store verdien av hans teoretiske og eksperimentelle undersøkelser på overføring av elektrisitet med gasser»[13] | |
| 1907 | Albert Abraham Michelson | USA | «for hans optiske presisjonsinstrumenter og den spektroskopiske og meteorologiske forskningen utført ved hjelp av disse»[14] | |
| 1908 | Gabriel Lippmann | Frankrike | «for hans måte å gjengi farger fotografisk basert på fenomenet interferens»[15] | |
| 1909 | Guglielmo Marconi | Italia | «i anerkjennelse av deres bidrag til utviklingen av den trådløse telegrafen»[16] | |
| Karl Ferdinand Braun | Tyskland | |||
| 1910 | Johannes Diderik van der Waals | Nederland | «for hans arbeid med tilstandsligninger for gasser og væsker»[17] | |
| 1911 | Wilhelm Wien | Tyskland | «for hans oppdagelser i forbindelse med lovene om varmeutstråling»[18] | |
| 1912 | Nils Gustaf Dalén | Sverige | «for sin oppfinnelse av automatiske ventiler konstruert for å brukes i kombinasjon med gassakkumulatorer i fyr og bøyer»[19] | |
| 1913 | Heike Kamerlingh-Onnes | Nederland | «for hans forskning på egenskapene til materie ved lave temperaturer, som blant annet ledet til produksjon av flytende helium»[20] | |
| 1914 | Max von Laue | Tyskland | «for oppdagelsen av diffraksjon av røntgenstråler ved krystaller»,[21] et viktig steg innen utviklingen av røntgenspektroskopi | |
| 1915 | William Henry Bragg | Storbritannia | «for innsatsen i analysen av krystallstruktur ved hjelp av røntgenstråling»,[22] et viktig steg innen utviklingen av røntgenspektroskopi | |
| William Lawrence Bragg | Storbritannia | |||
| 1916 | Ingen tildeling[C] | |||
| 1917 | Charles Glover Barkla | Storbritannia | «for hans oppdagelse av elementers karakteristiske røntgenstråling»,[23] et viktig skritt i utviklingen av røntgenspektroskopi | |
| 1918 | Max Planck | Tyskland | «i anerkjennelse av de arbeidene han utførte for fysikkens fremgang ved hans oppdagelse av kvanteenergi »[24] | |
| 1919 | Johannes Stark | Tyskland | «for hans oppdagelse av Dopplereffekt i kanalstråler og deling av spektrallinjer i elektriske felt»[25] | |
| 1920 | Charles Édouard Guillaume | Sveits | «i anerkjennelse av de arbeidene han har utført med presisjonsmålinger i fysikk ved hans oppdagelser av uregelmessigheter i nikkel-stål-legeringer»[26] | |
| 1921 | Albert Einstein | Tyskland | «for hans bidrag til teoretisk fysikk, og spesielt for sin oppdagelse av loven om den fotoelektriske effekten»[27] | |
| 1922 | Niels Bohr | Danmark | «for hans bidrag til forskning på atomenes struktur og strålingen som kommer fra dem»[28] | |
| 1923 | Robert Andrews Millikan | USA | «for hans arbeid med den elementære ladningen for elektrisitet og på den fotoelektriske effekten»[29] | |
| 1924 | Manne Siegbahn | Sverige | «for hans funn og forskning innen røntgenspektroskopi»[30] | |
| 1925 | James Franck | Tyskland | «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom»[31] | |
| Gustav Hertz | Tyskland | |||
| 1926 | Jean Baptiste Perrin | Frankrike | «for hans arbeid med den usammenhengende strukturen i materie, og særlig for hans oppdagelse av sedimentær likevekt»[32] | |
| 1927 | Arthur Holly Compton | USA | «for oppdagelsen av effekten oppkalt etter ham»[33] | |
| Charles Thomson Rees Wilson | Storbritannia | «for hans metode for å gjøre banen til elektrisk ladede partikler synlige ved kondensasjon av damp»[33] | ||
| 1928 | Owen Willans Richardson | Storbritannia | «for hans arbeid med det termioniske fenomenet og spesielt for oppdagelsen av loven som er oppkalt etter ham »[34] | |
| 1929 | Louis de Broglie | Frankrike | «for oppdagelsen av elektronets naturlige bølger»[35] | |
| 1930 | Venkata Raman | India | «for sitt arbeid med lysets spredning, og for effekten oppkalt etter ham»[36] | |
| 1931 | Ingen tildeling[B] | |||
| 1932 | Werner Heisenberg | Tyskland | «for grunnleggelsen av kvantemekanikk, hvis anvendelse blant annet har ført til oppdagelse av allotropiske former for hydrogen»[37] | |
| 1933 | Erwin Schrödinger | Østerrike | «for oppdagelsen av nye produktive former for atomteori»[38] | |
| Paul Dirac | Storbritannia | |||
| 1934 | Ingen tildeling[C] | |||
| 1935 | James Chadwick | Storbritannia | «for oppdagelsen av nøytron»[39] | |
| 1936 | Victor Franz Hess | Østerrike | «for oppdagelsen av kosmisk stråling»[40] | |
| Carl David Anderson | USA | «for oppdagelsen av positron»[40] | ||
| 1937 | Clinton Davisson | USA | «for deres eksperimentelle oppdagelse av elektronavbøyning i krystaller»[41] | |
| George Paget Thomson | Storbritannia | |||
| 1938 | Enrico Fermi | Italia | «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av nøytronbestråling]], og for hans relaterte oppdagelse av kjernereaksjoner forårsaket av langsomme nøytroner»[42] | |
| 1939 | Ernest Lawrence | USA | «for hans oppfinnelse og utvikling av syklotron og for resultatene som oppnås med den. spesielt med hensyn til kunstige radioaktive elementer»[43] | |
| 1940 | Ingen tildeling[D] | |||
| 1941 | Ingen tildeling[D] | |||
| 1942 | Ingen tildeling[D] | |||
| 1943 | Otto Stern | USA | «for hans bidrag til utviklingen av den molekylære strålingsmetoden og hans oppdagelse av det magnetiske momentet til protonet»[44] | |
| 1944 | Isidor Isaac Rabi | USA | «for hans resonansmetode for å ta opp de magnetiske egenskapene til atomkjerner»[45] | |
| 1945 | Wolfgang Pauli | Østerrike | «for oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet, også kalt Paulis eksklusjonsprinsipp»[46] | |
| 1946 | Percy Williams Bridgman | USA | «for oppfinnelsen av et apparat for å produsere ekstremt høyt trykk, og for de funn han gjorde innen høytrykkfysikk ved hjelp av dette»[47] | |
| 1947 | Edward Victor Appleton | Storbritannia | «for hans forskning på fysikken i den øvre atmosfæren, og spesielt for oppdagelsen av det såkalte Appleton-laget»[48] | |
| 1948 | Patrick Maynard Stuart Blackett | Storbritannia | «for hans utvikling av Wilsonkammermetoden, og hans etterfølgende oppdagelser innen kjernefysisk og kosmisk stråling»[49] | |
| 1949 | Hideki Yukawa | Japan | «for hans spådom om eksistensen av mesoner på grunnlag av teoretisk arbeid med kjernefysiske krefter»[50] | |
| 1950 | Cecil Powell | Storbritannia | «for hans utvikling av den fotografiske metoden for å studere kjernefysiske prosesser og hans oppdagelser av mesoner ved bruk av denne metoden»[51] | |
| 1951 | John Cockcroft | Storbritannia | «for deres pionerarbeid med omdanning av atomkjerner med kunstig akselererte atompartikler»[52] | |
| Ernest Walton | Irland | |||
| 1952 | Felix Bloch | USA | «for deres utvikling av nye metoder for kjernemagnetiske presisjonsmålinger og funn i forbindelse med dette»[53] | |
| Edward Mills Purcell | USA | |||
| 1953 | Frits Zernike | Nederland | «for hans demonstrasjon av kontrastfasemetoden, spesielt for sin oppfinnelse av fasekontrastmikroskopet»[54] | |
| 1954 | Max Born | Storbritannia | «for hans grunnleggende forskning på kvantemekanikk, spesielt for hans statistiske tolkning av bølgefunksjonen»[55] | |
| Walther Bothe | Vest-Tyskland | «for koinsidensmetoden og hans oppdagelser gjort derav»[55] | ||
| 1955 | Willis Eugene Lamb | USA | «for hans oppdagelser vedrørende finstrukturen i hydrogenets spektrum»[56] | |
| Polykarp Kusch | USA | «for hans presisjonsmålinger av elektronenes magnetiske moment»[56] | ||
| 1956 | John Bardeen | USA | «for deres forskning på halvledere og deres oppdagelser av transistoreffekten»[57] | |
| Walter Houser Brattain | USA | |||
| William Shockley | USA | |||
| 1957 | Tsung-Dao Lee | Folkerepublikken Kina | «for deres gjennombrytende undersøkelse av den såkalte paritetlovene som hadde ledet til viktig oppdagelser om elementærpartikler»[58] | |
| Chen Ning Yang | Folkerepublikken Kina | |||
| 1958 | Pavel Tsjerenkov | Sovjetunionen | «for oppdagelsen og tolkningen av Tsjerenkoveffekten»[59] | |
| Ilja M. Frank | Sovjetunionen | |||
| Igor Tamm | Sovjetunionen | |||
| 1959 | Owen Chamberlain | USA | «for deres oppdagelse av antiproton»[60] | |
| Emilio Segrè | Italia | |||
| 1960 | Donald Arthur Glaser | USA | «for oppfinnelsen av boblekammeret»[61] | |
| 1961 | Robert Hofstadter | USA | «for hans banebrytende forskning på elektronspredning i atomkjerner og for hans oppnådde oppdagelser av nukleonets struktur»[62] | |
| Rudolf Mößbauer | Vest-Tyskland | «for hans forskning på resonansabsorpsjon av gammastråling og hans funn i forbindelse med effekten om bærer hans navn»[62] | ||
| 1962 | Lev Davidovich Landau | Sovjetunionen | «for hans banebrytende teorier for kondenserte fasers fysikk, spesielt flytende helium»[63] | |
| 1963 | Eugene Paul Wigner | USA | «for hans bidrag til teorien om atomkjerner og elementærpartikler, spesielt gjennom oppdagelse og anvendelse av grunnleggende symmetriprinsipper»[64] | |
| Maria Goeppert-Mayer | USA | «for deres oppdagelser av atomkjernenes skallstruktur»[64] | ||
| J. Hans D. Jensen | Vest-Tyskland | |||
| 1964 | Nikolaj Basov | Sovjetunionen | «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet»[65] | |
| Aleksandr Prokhorov | Sovjetunionen | |||
| Charles Hard Townes | USA | |||
| 1965 | Richard Phillips Feynman | USA | «for deres grunnleggende arbeid i kvanteelektrodynamikk, med dyptgående konsekvenser for elementærpartikkelfysikken»[66] | |
| Julian Seymour Schwinger | USA | |||
| Sin-Itiro Tomonaga | Japan | |||
| 1966 | Alfred Kastler | Frankrike | «for oppdagelsen og utviklingen av optiske metoder for å studere Hertzian-resonanser i atomer»[67] | |
| 1967 | Hans Albrecht Bethe | USA | «for hans bidrag til teorien om kjernefysiske reaksjoner, spesielt hans oppdagelser om energiproduksjon i stjerner»[68] | |
| 1968 | Luis Alvarez | USA | «for hans avgjørende bidrag til elementær partikkelfysikk, spesielt oppdagelsen av et stort antall resonanstilstander muliggjort gjennom utvikling av teknikken med å bruke hydrogenboblekammer og dataanalyser»[69] | |
| 1969 | Murray Gell-Mann | USA | «for hans bidrag og oppdagelser vedrørende klassifisering av elementærpartikler og deres vekselvirkninger»[70] | |
| 1970 | Hannes Olof Gösta Alfvén | Sverige | «for hans grunnleggende arbeid og oppdagelser innen magnetohydrodynamikken med fruktbare anvendelser innen ulike områder av plasmafysikken»[71] | |
| Louis Néel | Frankrike | «for hans grunnleggende arbeid og oppdagelser innen antiferromagnetisme og ferrimagnetisme som har ledet til viktige tillegg til faststoffysikken»[71] | ||
| 1971 | Dennis Gabor | Storbritannia | «for hans oppfinnelse og utvikling av holografiske metoden»[72] | |
| 1972 | John Bardeen | USA | «for deres felles utvikling av teorien om superledning, mest kjent som BCS-teori»[73] | |
| Leon Neil Cooper | USA | |||
| John Robert Schrieffer | USA | |||
| 1973 | Leo Esaki | Japan | «for deres eksperimentelle oppdagelser av tunnelfenomenet i henholdsvis halvledere og superledere»[74] | |
| Ivar Giæver | USA Norge |
|||
| Brian David Josephson | Storbritannia | «for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effekt»[74] | ||
| 1974 | Martin Ryle | Storbritannia | «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene.»[75] | |
| Antony Hewish | Storbritannia | |||
| 1975 | Aage Niels Bohr | Danmark | «for oppdagelsen av forbindelsen mellom kollektive bevegelser og partikkelbevegelser i atomkjerner, samt den derpå baserte utviklingen av teorien for atomkjernens struktur»[76] | |
| Ben Roy Mottelson | Danmark | |||
| Leo James Rainwater | USA | |||
| 1976 | Burton Richter | USA | «for deres ledende arbeid med oppdagelsen av en tung elementærpartikkel av ny type»[77] | |
| Samuel Chao Chung Ting | USA | |||
| 1977 | Philip Warren Anderson | USA | «for deres grunnleggende teoretiske arbeid med elektronisk struktur i magnetiske og uordnede systemer[78] | |
| Nevill Francis Mott | Storbritannia | |||
| John H. van Vleck | USA | |||
| 1978 | Pjotr Kapitsa | Sovjetunionen | «for hans grunnleggende oppfinnelser og oppdagelser innen lavtemperaturfysikken»[79] | |
| Arno Allan Penzias | USA | «for deres oppdagelse av kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling»[79] | ||
| Robert Woodrow Wilson | USA | |||
| 1979 | Sheldon Lee Glashow | USA | «for deres bidrag til teorien om forenlig svak og elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler, deriblant forutsigelsen av den svake nøytrale strømmen»[80] | |
| 75px | Abdus Salam | Pakistan | ||
| Steven Weinberg | USA | |||
| 1980 | James Watson Cronin | USA | «for oppdagelsen av brudd mot grunnleggende symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall»[81] | |
| Val Logsdon Fitch | USA | |||
| 1981 | Nicolaas Bloembergen | USA | «for deres bidrag til utviklingen av laserspektroskopien»[82] | |
| Arthur Leonard Schawlow | USA | |||
| Kai Manne Börje Siegbahn | Sverige | «for hans bidrag til utviklingen av den høyoppløselige elektronspektroskopien»[82] | ||
| 1982 | Kenneth G. Wilson | USA | «for sin teori for kritiske fenomen ved faseoverganger»[83] | |
| 1983 | Subramanyan Chandrasekhar | USA | «for hans teoretiske studier av de fysikalske prosessene, som er av betydning for stjernenes struktur og utvikling»[84] | |
| William Alfred Fowler | USA | «for hans teoretiske og eksperimentelle studier av kjernereaksjoner, som er av betydning for de kjemiske elementenes dannelse i universet»[84] | ||
| 1984 | Carlo Rubbia | Italia | «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning»[85] | |
| Simon van der Meer | Nederland | |||
| 1985 | Klaus von Klitzing | Vest-Tyskland | «for oppdagelsen av kvante Hall-effekten»[86] | |
| 1986 | Ernst Ruska | Vest-Tyskland | «for hans grunnleggende elektronoptiske arbeid, og for konstruksjon av det første elektronmikroskopet»[87] | |
| Gerd Binnig | Vest-Tyskland | «for deres konstruksjon av scanning tunneling mikroskop"»[87] | ||
| Heinrich Rohrer | Sveits | |||
| 1987 | Johannes Georg Bednorz | Vest-Tyskland | «for deres viktige gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer»[88] | |
| Karl Alexander Müller | Sveits | |||
| 1988 | Leon Max Lederman | USA | «for metoden med nøytrinostråler og påvisningen av leptonenes dobbeltstruktur gjennom oppdagelsen av myonnøytrino»[89] | |
| Melvin Schwartz | USA | |||
| Jack Steinberger | USA | |||
| 1989 | Norman Foster Ramsey jr. | USA | «for oppfinnelsen av metoder med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogenmaser og andre atomklokker»[90] | |
| Hans Georg Dehmelt | USA | «for utviklingen av ionefelleteknikken»[90] | ||
| Wolfgang Paul | Vest-Tyskland | |||
| 1990 | Jerome I. Friedman | USA | «for deres banebrytende forskning på sterk uelastisk spredning av elektroner mot protoner og bundne nøytroner, som spilte en avgjørende rolle i utviklingen av kvarkmodellen innen partikkelfysikken[91] | |
| Henry Way Kendall | USA | |||
| Richard E. Taylor | Canada | |||
| 1991 | Pierre-Gilles de Gennes | Frankrike | «for oppdagelsen av at metoden som er utviklet for å studere rekkefølgefenomener i enkle systemer, kan generaliseres til mer komplekse former for materie, spesielt flytende krystaller og polymerer»[92] | |
| 1992 | Georges Charpak | Frankrike | «for oppfinnelsen og utviklingen av partikkeldetektorer, spesielt flertrådsproporsjonalkammeret»[93] | |
| 1993 | Russell Alan Hulse | USA | «for oppdagelsen av en ny type pulsarer, en oppdagelse som åpnet opp nye muligheter for studier av gravitasjon»[94] | |
| Joseph Hooton Taylor jr. | USA | |||
| 1994 | Bertram Brockhouse | Canada | «for utviklingen av nøytronspektroskopi, og for banebrytende bidrag til utviklingen av nøytronspredning for studier av kondenserte faser»[95] | |
| Clifford Glenwood Shull | USA | «for utviklingen av teknikker for nøytrondiffraksjon, og for banebrytende bidrag til utviklingen av nøytronspredning for studier av kondenserte faser»[95] | ||
| 1995 | Martin L. Perl | USA | «for oppdagelsen av tau, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk»[96] | |
| Frederick Reines | USA | «for påvisningen av nøytrinoet, og for banebrytende bidrag til leptonfysikk»[96] | ||
| 1996 | David M. Lee | USA | «for deres oppdagelse av superfluiditet i helium-3»[97] | |
| Douglas D. Osheroff | USA | |||
| Robert Coleman Richardson | USA | |||
| 1997 | Steven Chu | USA | «for utviklingen av metoder for å kjøle og fange atomer med laserlys»[98] | |
| Claude Cohen-Tannoudji | Frankrike | |||
| William Daniel Phillips | USA | |||
| 1998 | Robert B. Laughlin | USA | «for deres oppdagelser av en ny form for kvantevæske med fraksjonellt ladde eksitasjoner»[99] | |
| Horst Ludwig Störmer | Tyskland | |||
| Daniel Chee Tsui | USA | |||
| 1999 | Gerardus 't Hooft | Nederland | «for klargjøringen av kvantestrukturen i elektrosvake vekselvirkninger i fysikken»[100] | |
| Martinus J.G. Veltman | Nederland | |||
| 2000 | Zjores Alfjorov | Russland | «for utvikling av halvlederheterostrukturer brukt i høyhastighets- og optoelektronikk»[101] | |
| Herbert Kroemer | Tyskland | |||
| Jack St. Clair Kilby | USA | «for hans del i oppfinnelsen av den integrerte kretsen»[101] | ||
| 2001 | Eric Allin Cornell | USA | «for oppnåelser av Bose-Einstein-kondensasjon i fortynnede gasser av alkaliatomer, og for tidlige grunnleggende studier av egenskapene til kondensater»[102] | |
| Carl Edwin Wieman | USA | |||
| Wolfgang Ketterle | Tyskland | |||
| 2002 | Raymond Davis jr. | USA | «for banebrytende bidrag til astrofysikken, spesielt for påvisningen av kosmiske nøytroner»[103] | |
| Masatoshi Koshiba | Japan | |||
| Riccardo Giacconi | USA | «for banebrytende bidrag til astrofysikken, som har ledet til oppdagelsen av kosmiske røntgenkilder»[103] | ||
| 2003 | Aleksej Abrikosov | Russland USA |
«for banebrytende innsats innen teorien for superledere og superfluider»[104] | |
| Vitalij Ginzburg | Russland | |||
| Anthony James Leggett | Storbritannia USA |
|||
| 2004 | David Gross | USA | «for oppdagelsen av asymptotisk frihet for fargekraften»[105] | |
| David Politzer | USA | |||
| Frank Wilczek | USA | |||
| 2005 | Roy J. Glauber | USA | «for hans bidrag til kvanteteorien om optisk koherens»[106] | |
| John L. Hall | USA | «for deres bidrag til utviklingen av laser-basert presisjonsspektroskopi, inkludert den optiske frekvenskamteknikken»[106] | ||
| Theodor W. Hänsch | Tyskland | |||
| 2006 | John C. Mather | USA | «for deres oppdagelse av svarte legemers form og anisotropi i den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen»[107] | |
| George F. Smoot | USA | |||
| 2007 | Albert Fert | Frankrike | «for oppdagelsen av kjempemagnetoresistans»[108] | |
| Peter Grünberg | Tyskland | |||
| 2008 | Makoto Kobayashi | Japan | «for oppdagelsen av opprinnelsen til den brutte symmetrien som forutsier eksistensen av minst tre kvarkefamilier i naturen»[109] | |
| Toshihide Maskawa | Japan | |||
| Yoichiro Nambu | USA | «for oppdagelsen av mekanismene for spontant symmetribrudd i subatomær fysikk»[109] | ||
| 2009 | Charles K. Kao | Hongkong Storbritannia USA |
«for banebrytende oppnåelser innen overføring av lys i fiber for optisk kommunikasjon»[110] | |
| Willard Boyle | Canada USA |
«for oppfinnelsen av en halvlederkrets – CCD-sensor»[110] | ||
| George E. Smith | USA | |||
| 2010 | Andre Geim | Nederland Russland |
«for deres banebrytende arbeid med todimensjonal grafén»[111] | |
| Konstantin Novoselov | Storbritannia Russland |
|||
| 2011 | Saul Perlmutter | USA | «for å ha oppdaget den akselererende ekspansjonen av universet gjennom observasjoner av fjerntliggende supernovaer»[112] | |
| Adam Riess | USA | |||
| Brian P. Schmidt | Australia | |||
| 2012 | Serge Haroche | Frankrike | «for banebrytende eksperimentelle metoder som muliggjør måling og styring av individuelle kvantesystem»[113] | |
| David J. Wineland | USA | |||
Noter og referanser [rediger]
- Noter
- A «Nobelprisen i økonomi» ble ikke etablert av Alfred Nobels testamente, men av Sveriges Riksbank til minne om Alfred Nobel.
- B Informasjonen i kolonnen om landet er i følge nobelprize.org, det offisielle nettstedet for Nobelstiftelsen. Denne informasjonen er ikke nødvendigvis tilsvarende mottakerens fødested eller statsborgerskap.
- C Prisen gikk i sin helhet tilbake til fysikkfondet.
- D Prisen ble delt med 1/3 til hovedfondet og 2/3 til fysikkfondet.
- Generelle referanser
- All Nobel Laureates in Physics (engelsk). Nobelstiftelsen.
- Nobel Prize winners by category (physics) (engelsk). Encyclopædia Britannica.
- Spesifikke referanser
- ^ Alfred Nobel – The Man Behind the Nobel Prize (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ The Nobel Prize Awarders (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ The Nobel Prize (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ The Nobel Prize Amounts (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ The Nobel Prize Award Ceremonies (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobel Laureates Facts (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Women Nobel Laureates (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1901 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1902 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1903 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1904 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1905 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1906 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1907 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1908 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1909 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1910 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1911 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1912 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1913 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1914 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1915 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1917 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1918 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1919 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1920 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1921 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1922 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1923 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1924 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1925 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1926 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1927 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1928 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1929 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1930 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1932 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1933 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1935 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1936 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1937 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1938 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1939 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1943 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1944 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1945 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1946 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1947 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1948 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1949 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1950 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1951 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1952 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1953 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1954 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1955 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1956 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1957 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1958 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1959 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1960 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1961 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1962 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1963 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1964 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1965 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1966 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1967 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1968 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1969 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1970 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1971 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1972 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1973 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1974 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1975 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1976 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1977 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1978 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1979 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1980 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1981 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1982 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1983 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1984 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1985 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1986 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1987 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1988 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1989 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1990 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1991 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1992 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1993 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1994 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1995 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1996 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1997 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1998 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 1999 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 1900 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2001 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 2002 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2003 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2004 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 2005 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2006 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2007 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 2008 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ a b Nobelprisen i fysikk 2009 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. juli 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2010 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 5. oktober 2010.
- ^ Nobelprisen i fysikk 2011 (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 4. oktober 2011.
- ^ Pressmeddelande: Nobelpriset i fysik 2012, Kungliga Vetenskapsakademien, nobelprize.org, 9. oktober 2012, besøkt 9. oktober 2012.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Nobelprisvinnere i fysikk – bilder, video eller lyd |
|
||||||||||||||||