Leger Uten Grenser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Médecins Sans Frontières
Médecins Sans Frontières
Leger Uten Grenser i Tsjad
Stiftet 20. desember 1971
Hovedkontor Genève
Generalsekretær Kris Torgeson
Undergrupper 19 nasjonale organisasjoner
Nettside www.msf.org

Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF) er en nøytral og uavhengig, medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Organisasjonen hjelper dem som har størst behov for medisinsk hjelp, uavhengig av politisk, etnisk og religiøs tilhørighet.

Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre mennesker som ikke har tilgang til helsetjenester. Organisasjonen varsler om overgrep og glemte kriser, for å redde liv og lindre nød. Leger Uten Grenser driver prosjekter i mer enn 60 land, og hjalp i 2009 over 16 millioner mennesker.

Leger Uten Grenser forholder seg nøytrale i konflikter. Befolkningers rett til og behov for humanitær hjelp og organisasjonens rett til å gi slik hjelp er de eneste føringene for organisasjonens arbeid. Millioner av mennesker verden over mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester på grunn av krig, konflikter, naturkatastrofer eller fattigdom. Det er disse menneskene Leger Uten Grensers arbeid retter seg mot.

Leger Uten Grenser er mest kjent for sitt arbeid i katastrofeområder, men driver også langsiktig arbeid blant befolkningsgrupper som lever i kroniske krisesituasjoner.

Private givere sørger for rundt 85% av midlene, mens resten er tilskudd fra statlige institusjoner eller større selskap. Dette sikrer organisasjonen uavhengighet.

Varsling om overgrep og urett[rediger | rediger kilde]

Det medisinske nødhjelpsarbeidet er én del av Leger Uten Grensers mandat. Den andre er prinsippet om å varsle om overgrep og urettferdighet. Både offentlig og privat snakker organisasjonens feltarbeidere ut om situasjonen til befolkninger i nød som Leger Uten Grenser jobber for. Formålet er å forbedre deres liv og helse og beskytte deres grunnleggende menneskerettigheter.

Varslings-prinsippet har vært en sentral del av Leger Uten Grensers virksomhet siden starten: En gruppe franske leger fra Røde Kors var vitne til grusomhetene i Nigeria under Biafra-krigen. De ønsket å arbeide for en medisinsk nødhjelpsorganisasjon som også ga dem muligheten til å påkalle verdens oppmerksomhet til overgrep lik dem de hadde vært vitne til i Nigeria. Sammen med en gruppe journalister startet de i 1971 Leger Uten Grenser for både å kunne yte medisinsk nødhjelp og få fram lidelsene og overgrep mot mennesker i fare.

Nobels fredspris[rediger | rediger kilde]

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1999

I 1999 ble Leger Uten Grenser tildelt Nobels fredspris for organisasjonens "banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter". Under overrekkelsen trakk Nobel-komitèen fram at Leger Uten Grenser har "bidratt til å skape en opinion mot maktmisbruk og overgrep".

Retten til medisiner[rediger | rediger kilde]

Gjennom Leger Uten Grensers kampanje for tilgang til livsviktige medisiner jobber organisasjonen for å sikre at befolkninger i nød har mulighet til å få medisiner og vaksiner de trenger for å overleve.

Leger Uten Grensers medisinske arbeid[rediger | rediger kilde]

Grunnleggende medisinsk behandling[rediger | rediger kilde]

De fleste av Leger Uten Grensers prosjekter retter seg inn mot de vanligste sykdommene i et gitt område, for eksempel malaria, luftveissykdommer, diarésykdommer og infeksjoner.

Mobile klinikker[rediger | rediger kilde]

Mange steder driver Leger Uten Grenser omreisende klinikker for å nå mennesker på avsidesliggende steder som mangler tilgang til helsetjenester.

Vaksinering[rediger | rediger kilde]

Epidemier oppstår ofte i akutte nødssituasjoner, hvor mennesker lever tett sammen under elendige sanitære forhold.

Leger Uten Grenser prioriterer vaksinering blant annet i flyktningsituasjoner og under epidemier av sykdommer som meslinger, gulfeber, hjernehinnebetennelse, stivkrampe, polio, difteri og hepatitt.

Behandling av underernæring[rediger | rediger kilde]

Leger Uten Grenser behandler underernærte barn med terapeutisk ferdigmat. Med slik mat kan foreldre selv behandle underernærte barn i hjemmet.

Dermed kan langt flere barn få behandling enn om alle måtte legges inn på ernæringssentre. Leger Uten Grenser legger nå kun inn de underernærte barna som også har andre komplikasjoner.

Katastrofeberedskap[rediger | rediger kilde]

Alle Leger Uten Grensers prosjekter opprettholder også beredskap til å respondere raskt på epidemier, sykdomsutbrudd, ernæringskriser eller andre kritiske og omfattende situasjoner som måtte oppstå. I flyktningsituasjoner og etter naturkatastrofer deler organisasjonen ut nødhjelpsartikler som vannbeholdere, telt, pledd og plastpresenning til beskyttelse mot vær og vind.

Hiv/aids[rediger | rediger kilde]

Leger Uten Grenser har siden år 2000 behandlet aidspasienter med livsforlengende bremsemedisiner i en rekke prosjekter, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Behandlingen går hånd i hånd med smitteforebygging og informasjonsarbeid.

Forsømte sykdommer[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av nye medisiner for mange sykdommer som først og fremst rammer den fattige delen av verden, er svært begrenset. Leger Uten Grenser må ofte behandle disse glemte sykdommene med gamle medisiner som er langt fra optimale, og som kan ha alvorlige bivirkninger.

Leger Uten Grenser jobber for å påvirke legemiddelbransjen, internasjonale organisasjoner, politikere og andre aktører med makt og innflytelse, for å øke tilgangen på medisiner til glemte sykdommer gjennom forskning og utvikling.

Mental helse[rediger | rediger kilde]

Traumatiske opplevelser er hyppige i flyktningsituasjoner og naturkatastrofer. Leger Uten Grenser har integrert psykiske helsetjenester i mange av sine prosjekter, hvor psykologer utfører individuelle samtaler og gruppeterapi sammen med lokale rådgivere.

Vann- og sanitærprosjekter[rediger | rediger kilde]

Rent drikkevann og gode sanitærforhold er avgjørende for å forebygge epidemier. Organisasjonens vann- og sanitærspesialister graver brønner, legger rør, setter opp vanntanker, transporterer vann og bygger latriner i alle prosjekter hvor det er behov.

Smittekontroll[rediger | rediger kilde]

Malaria, sovesyke og kala azar er noen av sykdommene som smitter via insektbitt. Leger Uten Grenser jobber mye med å redusere slik smitterisiko, blant annet gjennom utdeling av myggnett, spraying med insektmiddel, hygieniske tiltak og opplæring.

Utdanning, opplæring og informasjon[rediger | rediger kilde]

Lokalt helsepersonell er viktige for tilgangen på medisinsk hjelp. Leger Uten Grenser gir opplæring på ulike områder, som grunnleggende helsetjenester, diagnostisering, medisinsk behandling og psykososial bistand. Leger Uten Grenser driver også rådgivning og sprer informasjon i lokalmiljøet, blant annet om hygiene, forebygging av malaria og muligheter for aidsbehandling

Grunnprinsipper[rediger | rediger kilde]

Leger Uten Grenser er en frittstående internasjonal medisinsk hjelpeorganisasjon. Alle ansatte og frivillige må følge fire grunnprinsipper:

  • Leger Uten Grensers medarbeidere skal hjelpe befolkningsgrupper i nød, ofre for natur- og menneskeskapte katastrofer og ofre for væpnet konflikt, uten å diskriminere og uten å legge vekt på rase, religion, livsfilosofi eller politisk tilhørighet.
  • Leger Uten Grenser er en helt nøytral og upartisk organisasjon, og utfører sitt arbeid med medisinsk etikk og retten til humanitær hjelp som grunnprinsipper. Leger Uten Grenser forlanger fri og uhindret adgang til å utføre sitt medisinske mandat.
  • Leger Uten Grensers medarbeidere må arbeide utfra de etiske retningslinjene som følger med deres yrke, og være helt uavhengige av politiske, religiøse og økonomiske krefter.
  • Som frivillige er Leger Uten Grensers medarbeidere klar over risikoen som er forbundet med arbeidet i felten, og de har ingen rett til kompensasjon til seg selv eller sine nærmeste utover det Leger Uten Grenser er i stand til å gi dem.[1]

Leger Uten Grensers oppbygning[rediger | rediger kilde]

Siden starten i 1971 har Leger Uten Grenser blitt verdens største medisinske nødhjelpsorganisasjon. Organisasjonen har prosjekter i ca. 65 land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Hvert år sender Leger Uten Grenser frivillige på 3400 oppdrag i felt som jobber sammen med over 26 000 nasjonalt ansatte.

Den norske seksjonen av Leger Uten Grenser ble etablert i 1996 og er medeier i det operasjonelle senteret i Belgia. Seksjonen legger rammene for den operasjonelle virksomheten sammen med seks andre seksjoner, deriblant de skandinaviske. Seksjonen har nå 21 ansatte på kontoret og sender feltarbeidere på rundt 70 oppdrag hvert år.

Leger Uten Grenser består av totalt 19 seksjoner som er knyttet til fem operasjonelle sentre. Disse operasjonelle sentrene ligger i Brussel, Paris, Amsterdam, Barcelona og Genève. De operasjonelle sentrene styrer prosjektene i landene organisasjonen jobber i, det vil si at de disponerer og sender de frivillige ut i felt. Alle seksjonene i Leger Uten Grenser driver rekruttering, informasjonsarbeid og innsamling. Leger Uten Grenser har seksjoner i Belgia, Frankrike, Holland, Spania, Sveits, Norge, Danmark, Sverige, Hongkong, Italia, Tyskland, Storbritannia, USA, Australia, Canada, Japan, Østerrike, Luxembourg og Hellas. I tillegg ligger det internasjonale kontoret i Sveits.

Nordmannen Morten Rostrup var president for den internasjonale organisasjonen fra 20002003.

MSF er en paraplyorganisasjon. Seksjonene er medlemsorganisasjoner hvor medlemskap oppnås ved at man har jobbet i felt eller på kontoret (frivillig eller lønnet). Reglene varierer noe fra seksjon til seksjon. Dette gir organisasjonen en relativt liten medlemsmasse i forhold til virksomheten sin og gjør den avhengig av mange bidragsytere/givere.

Den nåværende lederen for Leger Uten Grenser er legen Unni Krishnan Karunakara.

Den norske seksjonen[rediger | rediger kilde]

Den norske seksjonen av Leger Uten Grenser ble etablert 18. november 1996

Økonomisk uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Om lag 80 prosent av Leger Uten Grensers inntekter er bidrag fra privatpersoner, og det er disse bidragene som sikrer oss vår økonomiske og politiske uavhengighet. De resterende 20 prosentene av organisasjonens budsjett dekkes av institusjoner som EU og FN og ulike lands regjeringer, deriblant den norske.

Leger Uten Grensers historie[rediger | rediger kilde]

Frivillige, ikke-statlige organisasjoner stiftet med det formål for øye å tilby nødhjelp i kriserammede områder eksisterte lenge før Leger Uten Grenser ble stiftet i 1971. Dette gjaldt blant annet britiske Oxfam, som allerede under andre verdenskrig arbeidet med å sende matforsyninger til det da tyskokkuperte Hellas.

Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, etablert i 1863, var forut for opprettelsen av Leger Uten Grenser den viktigste aktør i det internasjonale arbeidet med å tilby medisinsk krisehjelp til nødrammede mennesker i krigs- og katastrofeområder. I kjølvannet av andre verdenskrig ble det fra flere hold rettet kraftig kritikk mot Røde Kors’ tilsynelatende mangelfulle respons på Holocaust. Bernard Kouchner, en av Leger Uten Grensers stiftere, har beskrevet Røde Kors’ nøytralitetsprofil som en klamp om foten i krisesituasjoner.

Biafra[rediger | rediger kilde]

Et underernært barn med kwashiorkor som følge av Biafra-krigen

I løpet av den nigerianske borgerkrigen fra 1967 til 1970 erklærte separatister i det sørøstlige Nigeria unilateralt opprettelsen av den nye republikken Biafra. Den nigerianske regjering svarte med en knallhard militær blokade og ødeleggelse av biafranske jordbruksområder.

Kun fire land anerkjente den nye staten, og av disse var Frankrike den eneste stormakten. Storbritannia, USA og Sovjetunionen støttet alle den nigerianske regjeringen, og som et resultat var forholdene innenfor blokaden for det meste ukjent for det internasjonale samfunn. Det franske kapittel av Røde Kors sendte en rekke frivillige franske leger til det beleirede Biafra for å bistå ved de lokale sykehusene; blant disse var også Bernard Kouchner.

Røde Kors krevde at alle deres frivillige først måtte underskrive en avtale som stipulerte flere betingelser for legenes arbeid, med det formål å skulle opprettholde organisasjonens nøytralitet. Dr. Kouchner og hans støttespillere så på avtalen som en form for munnkurv, men følte seg like fullt presset til å skrive under.

I løpet av sitt opphold i landet ble de franske frivillige, sammen med lokale biafranske helsepersonell og sykehus, utsatt for angrep fra det nigerianske militæret. Legene ble i tillegg vitner til både overgrep, drap og utsultning av sivilbefolkingen utført av troppene som utgjorde blokaden.

Ved sin hjemkomst til Frankrike gikk Kouchner offentlig ut med kritikk både mot de nigerianske myndigheter og den tilsynelatende apatiske oppførselen til Røde Kors. Med støtte og hjelp fra andre i den franske legestanden var Kouchner i stand til å rette medias søkelys mot Biafra, og appellerte til det internasjonale samfunn om et inngrep. Ledet av Kouchner bestemte denne ad hoc forsamlingen av engasjerte leger seg for å opprette en ny nødhjelpsorganisasjon. Den nye organisasjonen skulle overse både politiske og religiøse skillelinjer, og kun ta hensyn til ofrenes behov. [2]

Etableringen i 1971[rediger | rediger kilde]

Bernard Kouchner var med på å grunnlegge Leger Uten Grenser. Her avbildet i 2006 ved en forelesning ved Université de Fribourg

Groupe d'Intervention Médicale et Chirurgicale en Urgence (Nødhjelpsgruppen for medisinsk og kirurgisk intervensjon) ble dannet i 1970 av franske leger med bakgrunn fra frivillig arbeid i Biafra. Gruppen satte seg som mål å tilby hurtig hjelp til trengende, men de skulle og understreke fokuset på ofrenes behov fremfor å opprettholde nøytralitet.

Omtrent samtidig hadde Raymond Borel, redaktør i det medisinske tidsskriftet TONUS, etablert en gruppe kalt Secours Médical Français (Fransk medisinsk nødhjelp), som respons på at over 500,000 mennesker omkom da en syklon rammet Bhola (i dagens Bangladesh). Gruppen ble stiftet med det formål å kunne organisere medisinsk hjelp til ofrene for denne og andre naturkatastrofer.

20. desember 1971 slo Borel, Kouchner, og deres kolleger sine to grupper sammen og dannet dermed Médecins Sans Frontières.[2]

Det første oppdraget til Leger Uten Grenser som en uavhengig organisasjon var å bringe nødhjelp til den nicaraguanske hovedstaden Managua, etter at er jordskjelv 23. desember 1972 ødela det meste av byens infrastruktur og drepte mellom 10 000 og 30 000 mennesker.[3] Skjønt organisasjonen i dag er kjent for sin hurtige respons ved humanitære kriser, ankom representanter fra MSF først etter at Røde Kors hadde iverksatt sin hjelpeaksjon i Managua.

18. og 19. september 1974 forårsaket Orkanen Fifi store oversvømmelser i Honduras, og førte til at tusenvis av mennesker omkom. Nødhjelpsarbeidet så ut til å bli både omfattende og langsiktige, og det første langvarige nødhjelpsnærvær i regi av Leger Uten Grenser ble opprettet.[4]

I perioden 1975 og 1979, etter at Sør-Vietnam hadde falt til Nord-Vietnam, flyktet millioner av kambodsjanere til Thailand for å unnslippe Røde Khmers regime. I kjølvannet av dette oppførte MSF sine første flyktningleirer i Thailand.[2] Etter at Vietnam trakk seg ut fra Kambodsja i 1989, iverksatte MSF en langsiktig hjelpeaksjon for å hjelpe overlevende etter massedrapene i Kambodsja og gjenoppbygge landets helsevesen.[5]

Selv om hjelpearbeidet i Thailand for å hjelpe krigsofre i Sørøst-Asia kan anses som organisasjonens første operasjon i en krigssone, opplevde MSF for første gang aktiv krigføring, inkludert fiendtligsinnet ildgivning, i 1976. MSF gikk da inn i Libanon, og opprettholdt et nærvær der i ni år. I løpet avden libanesiske borgerkrig assisterte helsepersonell fra MSF ved sykehus i flere byer i landet, og etablerte et ry som nøytrale og villige til å arbeide i farlige situasjoner. Begge parter i borgerkrigen, både de kristne militser og shia-muslimske soldater mottok medisinsk assistanse på like vilkår. Ettersom situasjon i Libanon ble forverret i 1984 kunne man ikke lenger sikre hjelpearbeidere, og MSF valgte derfor å trekke ut sine frivillige.[6]

Nytt lederskap[rediger | rediger kilde]

Claude Malhuret ble i 1977 innvalgt som den nye lederen av Leger Uten Grenser, og like etter ble organisasjonen kastet ut i en langvarig intern debatt om sin fremtidige kurs. I særdeleshet var Malhuret og hans støttespillere uttalte motstandere mot det tidlige prinsippet om témoignage ("vitnesbyrd"), som omhandlet organisasjonens plikt til å gjøre omverdenes oppmerksom på den lidelsen MSF-personell var vitne til fremfor å forholde seg stille.[7]

Malhuret mente at organisasjonen ville være vel tjent med å unnlate å kritisere myndighetene i de landene som de var engasjerte i. Kouchners syn var at ved å dokumentere og spre informasjon om den lidelsen de var vitne til, kunne problemene de sto ovenfor løses langt mer effektivt.

I 1979, som følge av den da fire år lange flyktningstrømmen fra Sør-Vietnam og de omkringliggende landene, appellerte Kouchner og en gruppe andre franske intellektuelle gjennom Le Monde om "En båt for Vietnam"; et prosjekt som skulle bringe medisinsk nødhjelp til flyktningene.

Skjønt majoriteten av MSF ikke støttet opp om dette prosjektet klarte Kouchner like fullt å chartre er skip kalt L’Île de Lumière ("Lysets Øy"), og seilte sammen med leger, journalister og fotografer til Sørkinahavet og tilbød medisinsk hjelp til tusener av båtflyktninger.

Selv om oppdraget viste seg å være en stor suksess klarte Kouchner like fullt ikke å få støtte til videre prosjekter fra resten av MSF, og i protest forlot han organisasjonen i 1979. Sammen med 15 andre franske leger stiftet han i mars 1980 en ny gruppe kalt Médecins du Monde ("Leger av Verden"). Kouchners nye nødhjelpsorganisasjon har utviklet seg til å bli meget like det moderne Leger Uten Grenser, og de to gruppene operer ofte i samme områder og land. [8]

MSF utvikler seg[rediger | rediger kilde]

I 1982 forbedret Leger Uten Grenser sin finansielle selvstendighet ved å innføre muligheten for donasjoner via brevpost. 1980-tallet var en aktiv periode for MSF, og operasjonelle seksjoner ble opprettet i Belgia (1980), Sveits (1981), Nederland (1984) og Spania (1986).

MSF-Luxembourg, den første rene støtteseksjonen, ble opprettet i 1986, og var ensom i sin rolle frem til begynnelsen av 90-tallet. Det var i denne perioden av størsteparten av dagens støttesekjoner ble opprettet; i Hellas og USA i 1990, Canada (1991), Japan (1992), Storbritannia og Italia (1993), Australia (1994), og i Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige, Hongkong og Norge i 1996. (MSF-senteret i De forente arabiske emirater ble opprettet først på 2000-tallet). [2],[9]

Malhuret, og hans etterfølger Rony Brauman, ledet MSF i en ny retning etter at Kouchner hadde forlatt organisasjonen. I desember 1979, etter den sovjetiske invasjonen av Afghanistan ble det umiddelbart satt i gang prosjekter for å tilby medisinsk nødhjelp til mujahedin-krigere, og i februar 1980 fordømte MSF offentlig Røde Khmer.

Under den etiopisk hungersnøden i 1984-1985 satte MSF opp matforsyningsprogrammer i landet, men ble utvist av myndighetene i 1985 etter at de offentlig kritiserte misbruk av nødhjelp og tvangsflytting av sultrammede. Organisasjonen var også aktiv i å sette opp vannrenseanlegg i San Salvador, El Salvadors hovedstad, etter at byen ble rammet av et kraftig jordskjelv 10. oktober 1986.[2],[10]

Sudan[rediger | rediger kilde]

I 1979 satte MSF opp feltprosjekter som skulle hjelpe den sultende sivilbefolkingen i borgerkrigsrammede Sør-Sudan. Frivillige som arbeidet for MSF har i ettertid fortalt personlige beretninger om de grusomheter de ble vitne til, slik som tortur, massehenrettelser, kannibalisme, hungersnød og sykdom i stor skala.

Arbeidet i Sudan var farefullt og krevende for MSF-personellet, og i 1989 ble to frivillige drept da flyet deres ble skutt ned.[2],[10]

MSF har opprettholdt sitt nærvær og tilbudt nødhjelp i Sudan i over 25 år, trass i jevnlige problemer med myndighetene, arrestasjoner av flere av MSFs frivillige, [11] nær konstant krigføring og massakrer av sivile.[12] Problemene som rammer lokalbefolkingen, som bl.a. hungersnød, tørke, dårlige sanitetsforhold, og utbrudd av sykdommer som tuberkulose, Ebola, hepatitt E, polio, kolera, og malaria. Alle disse sykdommene har et epidemisk potensial, og representerer også farer for MSF-personellet som jobber i landet.

Leger Uten Grenser appellerer jevnlig til media og det internasjonale samfunnet om hjelp og støtte, men situasjonen i Sudan har vært konsekvent underrapportert i vestlige medier.[13]

90-tallet[rediger | rediger kilde]

I løpet av det tidlige 1990-tallet opprettet MSF, som tidligere nevnt, en rekke nye nasjonale seksjoner, og etablerte seg samtidig i noen av de mest farefulle territoriene organisasjonen hadde vært i frem til da.

I 1990 gikk MSF inn i Liberia for å gi støtte til sivilbefolkningen og flyktninger fra den liberiske borgerkrig. [14] Konstante kamphandlinger gjennom hele 90-tallet, og den 2. liberiske borgerkrig har ført til et permanent nærvær av frivillige fra MSF som tilbyr matrasjoner, helsetjenester og massevaksinasjoner. I tillegg har MSF rettet søkelyset mot angrep mot sykehus og matforsyningsstasjoner, i særdeleshet i hovedstaden Monrovia. [15]

I 1991 ble det satt i verk feltarbeid for å tilby nødhjelp til kurdiske flyktninger som hadde overlevd den irakiske Al-Anfal massakren, der så mange som 180,000 kurdere kan ha blitt drept.[16] Samme år startet den somaliske borgerkrigen, og MSF startet i 1992 med feltprosjekter for å bekjempe den storstilte sult- og sykdomskatastrofen som somaliske sivile sto ovenfor.

Mislykkede forsøk på militær intervensjon i regi av FN førte til en eskalering av voldshandlingene, og MSF fordømte i 1993 FN-operasjonene, men fortsatte gjennom sine frivillige arbeidere å tilby helsetjenester og matforsyninger.

Etter at de Forente Nasjoner forlott Somalia, har voldsspiralen i landet fortsatt utemmet, og MSF er en av få organisasjoner som fremdeles yter hjelp til sivilbefolkningen via gratisklinikker og sykehus..[17]

MSF begynte i 1993 sitt arbeid i Srebrenica (i Bosnia og Hercegovina) som del av en FN-konvoi, ett år etter at Bosnia-krigen hadde startet. Byen var blitt omringet av den bosnisk-serbiske hær under ledelse av general Ratko Mladić, og var blitt en enklave for omkring 60,000 bosnjaker kun forsvart av en kontingent av FNs fredsbevarende styrker, UNPROFOR.

MSF var den eneste organisasjonen som sørget før medisinsk hjelp til den beleirede sivilbefolkningen, og av frykt for å bli utvist fra landet avholdt de seg fra å fordømme handlingene til den bosnisk-serbiske hæren; skjønt de fordømte at andre nødhjelpsorganisasjoner ble hindret adgang til byen. MSF ble tvunget til å forlate området i 1995, etter at de bosniske serberne inntok byen, deporterte mesteparten av innbyggerne, og drepte om lag 8,000 mennesker.[18]

I 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia uten at det forelå et vedtak om inngripen fra de Forente Nasjoner. MSFs greske avdeling ble ekskludert fordi den sendte leger til Serbia under krigen i Kosovo. [19]

TV-aksjonen 2006[rediger | rediger kilde]

Leger Uten Grenser er blitt tildelt TV-aksjonen 2006.[20] Aksjonen slo den tidligere rekorden for TV-aksjoner, som var på 177 millioner i 1997. På selve innsamlingsdagen 22. oktober 2006 kom det inn over 190 millioner, et beløp som ventes å vokse i tiden etter aksjonen ettersom kontoen er åpen i flere måneder.

Organisasjonen ble i forkant av aksjonen positivt omtalt for lave omkostninger, noe som fører til at en høy andel av de innsamlede midlene når frem til prosjekter.[21]

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Land markert med mørkegrønn viser hvor Leger uten grenser har prosjekter

Feltarbeid[rediger | rediger kilde]

Leger Uten Grenser har prosjekter i mer enn 60 land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Hvert år sender Leger Uten Grenser frivillige ut på 4 744 oppdrag i felt, som jobber sammen med over 20 000 nasjonalt ansatte i prosjektlandene. Organisasjonen er mest kjent for sitt arbeid i katastrofeområder, men driver også langsiktig arbeid blant befolkningsgrupper som lever i kroniske krisesituasjoner.

Organisasjonen er i store deler av verden kjent under sitt franske navn, eller ganske enkelt som MSF, men blant annet i Skandinavia og USA brukes vanligvis direkte oversettelser.

Informasjon[rediger | rediger kilde]

Leger Uten Grenser slår alarm om urettferdighet og overgrep. Dette brukes som siste utvei om det betyr at organisasjonen vil bli oppfattet partisk og ikke lengre kan jobbe i landet.

Leger Uten Grenser jobber for å informere om "De glemte krisene" som er en fellesnevner for svært mange av stedene organisasjonen jobber. Målet er at økt fokus på en krise vil bidra til mer midler og aller helst en varig løsning.

De fokuserer også på «De glemte sykdommene» som er en fellesnevner for mye av det Leger Uten Grenser arbeider med ute i felt. Sykdommene som ressurssvake mennesker blir rammet av er ofte svært uvanlige i vesten, noe som gjør at det ikke utvikles nye medisiner. Mange medisiner er også svært dyre.

Hvert år utgir Leger Uten Grenser en omfattende internasjonal rapport om sitt arbeid, og om verdens tilstand for arbeidsområdet.

Leger Uten Grenser utgir også en årlig liste over de ti mest underrapporterte humanitære krisene. Leger Uten Grenser vil med denne lista øke oppmerksomheten om disse krisene.

Innsamling av midler[rediger | rediger kilde]

Om lag 80 % av Leger Uten Grensers inntekter er bidrag fra privatpersoner, noe som sikrer organisasjonen økonomisk og politisk uavhengighet. De resterende 20 prosentene av organisasjonens budsjett dekkes av institusjoner som EU og FN samt ulike lands regjeringer, deriblant den norske.

Av innsamlede midler (2009) brukes:

  • 75% til medisinsk hjelp.
  • 4% til varsling av overgrep
  • 1% til annen humanitær virksomhet
  • 14% til innsamling av midler.
  • 6% til administrasjon.

Leger Uten Grenser skiller seg fra mange andre internasjonale organisasjoner ved at lønninger til organisasjonens ansatte på alle nivåer holdes på et minimumsnivå (med unntak av de nasjonalt ansatte i prosjektlandene).

Organisasjonen er også kjent for sin kritiske holdning til mange av de store bistandsorganisasjonene, blant annet FN.

Faremomenter for frivillige[rediger | rediger kilde]

Ved siden av å være utsatt for skader og til og med dødsfall forbundet med streifskudd, miner og sykdom, blir MSF-frivillige av og til angrepet eller kidnappet av politiske eller kriminelle årsaker. I enkelte land med krig og uro, blir humanitære organisasjoner av og til sett på som partiske, særlig hvis de har et sterkt fokus på eller utelukkende hjelper bare ofre fra den en av partene i konflikter. I forbindelse med Krigen mot terrorisme har forholdene for humanitære hjelpere forverret seg. I land okkupert av USA har enkelte grupper begynt å se på ikke-statlige frivillige organisasjoner slik som MSF, som del av okkupasjonen. Siden USA har begynt å bruke de frivillige organisasjonenes spåkbruk og uniformering (de bruker hvite landcruisere, de kaller operasjonene sin for "humanitarian actions") i Irak-krigen og i Afghanistan, har frivillige organisasjoner blitt tvunget til å begrense sine operasjoner eller trekke seg helt ut.[22] Usikkerhet i Afghanistan og Irak økte drastisk i etterkant av USAs operasjoner der, og MSF har derfor erklært det for farlig å bistå med nødhjelp i de to landene[23]

Arrestasjoner og kidnappinger forekommer også i politisk ustabile områder, og enkelte tilfeller har MSF-baser blitt bortvist fra områder og land. Arjan Erkel, operasjonsleder i Dagestan i nord-Kaukasus, ble kidnappet og holdt fanget på ukjent sted av ukjente kidnappere fra den 12. august 2002 til den 11. april 2004. Paul Foreman, leder av MSF-Holland, ble arrestert i Darfur, Sudan i Mai 2005 for å nekte å overlevere dokumenter med innsamlet materiale om voldtekter, begått av den regjeringsstøttede Janjaweed militsen i Darfur. Foreman viste til de voldtatte kvinnenes rett til anonymitet, og MSF påsto at den sudanske regjering hadde arrestert ham fordi de mislikte den negative oppmerksomheten som ville følge med rapporten[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leger Uten Grenser: «Grunnprinsipper» - hentet 24. oktober 2006
  2. ^ a b c d e f Bortolotti, Dan (2004). Hope in Hell: Inside the World of Doctors Without Borders, Firefly Books. ISBN 1-55297-865-6.
  3. ^ Bortolotti,ibid, anslår dødstallet til 10,000. Et estimat på mellom 15 000 og 30 000, hvor man advarte mot en uunngåelig dysenteriepidemi, kommer fra: Camilo, V (1974). The Earthquake in Managua, The Lancet (Correspondence) 303 (7845): 25-26
  4. ^ MSF Artikkel Chronologie: Années 70 (French) MSF-France. Hentet 10. jan.2006.
  5. ^ MSF Artikkel (1999) Cambodia's second chance MSF. Hentet 10. jan. 2006.
  6. ^ MSF Artikkel MSF in 1976: Lebanon (French) MSF. Hentet 10. jan. 2006.
  7. ^ MSF Artikkel (2005) MSF's principles and identity - The challenges ahead MSF. Hentet Jan. 10, 2006.
  8. ^ MDM: Who are we? History MDM. Hentet Jan. 10, 2006.
  9. ^ Informasjon innhentet fra de forskjellige seksjoners hjemmesider.
  10. ^ a b MSF Artikkel Chronologie: Années 80 (French) MSF-France. Hentet Jan. 10, 2006.
  11. ^ MSF Artikkel (2005) High Commissioner for Human Rights concerned over arrest of MSF head in Sudan MSF. Hentet Jan. 10, 2006.
  12. ^ Brown V, Caron P, Ford N, Cabrol JC, Tremblay JP, and Lepec R (2002) Violence in southern Sudan, The Lancet 359 (9301): 161
  13. ^ MSF Artikkel (2002) MSF Top-Ten under-reported humanitarian stories for 2002 MSF Hentet Jan. 10, 2006.
  14. ^ MSF Artikkel Chronologie: Années 90 (French) MSF-France. Hentet Jan. 11, 2006.
  15. ^ MSF Artikkel (2004) Liberia: War ends, but the crisis continues MSF. Hentet Jan. 11, 2006.
  16. ^ Choo V (1993) Forensic evidence of Iraqi atrocities against Kurds, The Lancet 341 (8840): 299-300.
  17. ^ MSF Artikkel (2005) Somalia - Saving lives in an abandoned land MSF. hentet Jan. 11, 2006.
  18. ^ MSF Article (2000) Srebrenica five years on MSF. Hentet Jan. 11, 2006.
  19. ^ Greece Miffed at Doctors' Decision Washington Post Article (1999). Hentet 29. september 2006.
  20. ^ TV-aksjonen 2006NRKs informasjonsside om TV-aksjonen 2006. Hentet 22. oktober 2006.
  21. ^ VG: «3 mill. til markedsføring» Hentet 22. oktober 2006
  22. ^ MSF Article (2004) Military humanitarianism: A deadly confusion MSF. Besøkt Jan. 12, 2006.
  23. ^ MSF Article (2004) Independent aid in Iraq virtually impossible MSF. Besøkt Jan. 12, 2006.
  24. ^ MSF Article (2005) MSF shocked by arrest of Head of Mission in Sudan - charged with crimes against the state MSF. Besøkt Jan. 11, 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Internasjonale nettsteder