Ellen Johnson Sirleaf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ellen Johnson Sirleaf
Ellen Johnson-Sirleaf, April 2010.jpg
Født 29. oktober 1938 (76 år)
Liberia Monrovia
Parti Unity Party
Liberias president
16. januar 2006
Visepresident Joseph Boakai
Forgjenger Gyude Bryant

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2011
Sirleaf mottok i 2011 Nobels fredspris sammen med Tawakkul Karman og Leymah Gbowee

Ellen Johnson Sirleaf (født 29. oktober 1938 i Monrovia i Liberia) er Liberias president og leder for Unity Party (Enhetspartiet). Etter valgseieren i presidentvalget 23. november 2005 ble hun Afrikas første, demokratisk valgte, kvinnelige statsleder. Sirleaf ble gjenvalgt i valget i 2011, kort tid etter hun mottok Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge opp igjen landet etter den andre liberiske borgerkrigen. Ellen Johnson Sirleaf er utdannet økonom og statsviter ved Harvard-universitetet, og har tidligere blant annet tjent som finansminister, og arbeidet for Verdensbanken.

Oppvekst og familie[rediger | rediger kilde]

Sirleaf ble født i Monrovia,[1] og studerte fra 1948 til 1955 økonomi og regnskap ved College of West Africa i Monrovia. Hun giftet seg med James Sirleaf i en alder av 17 år,[2] og reiste med ham til Amerikas forente stater i 1961 for å fortsette sine studier og ta regnskapsførergrad ved Madison Business College i Madison i Wisconsin, og en grad i økonomi fra University of Colorado, Boulder.[3] Sirleaf studerte fra 1969 til 1971 økonomi og offentlig politikk ved Harvards John F. Kennedy School of Government, der hun oppnådde en Master of Public Administration. Hun returnerte deretter til sitt hjemland Liberia for å arbeide for William Tolberts regjering.

Sirleafs bestefar var en tysk handelsmann som bodde i den liberiske provinsen Sinoe, giftet seg med en lokal kvinne, men som på grunn av sin tyske bakgrunn måtte forlate landet under første verdenskrig i 1917. Sirleaf har dermed ikke afro-amerikansk bakgrunn, som mange andre i landets elite, men det hender at kritikere tillegger henne det.[4][5][6] Dog Sirleaf identifiserer seg ikke slik.[7] Hennes etniske bakgrunn er halvt Gola fra farssiden og kvart tysk (bestefar) og kvart Kru (bestemor) fra morssiden.[8][2]

Sirleafs far, Jahmale Carney Johnson, ble født i et fattigdom område på landsbygda.[1] Han var sønn av en Gola-høvding av lavere grad ved navn Jahmale og en av hans koner, Jenneh, i Julijuah i Bomi.[9] Faren ble sendt til Monrovia der etternavnet ble endret til Johnson fordi han var lojal mot president Hilary R. W. Johnson, Liberias første president født i Liberia.[9] Han vokste opp i Monrovia, der han ble oppfostret av en liberisk familie av nord-amerikansk opphav med etternavnet McGritty.[9] Sirleafs far ble senere den første liberier fra en innfødt etnisk gruppe i nasjonalforsamlingen.[2][1]

Sirleafs mor ble også født inn i kummerlige kår i Greenville i Sinoe.[9] Bestemoren Juah Sarwee sendte Sirleafs mor til Monrovia da Sirleafs tyske bestefar måtte flykte fra landet etter at Liberia erklærte krig mot Tyskland under den første verdenskrig.[1] Et medlem av en prominent liberisk familie av nord-amerikansk opphav, Cecilia Dunbar, adopterte og oppfostret Sirleafs mor.[9]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Regjeringsarbeid[rediger | rediger kilde]

Sirleaf tjenestegjorde som assisterende finansminister fra 1972 til 1973 i regjeringen til Tolbert. Hun sluttet på grunn av uenighet relatert til forbruket. Senere ble hun finansminister fra 1979 til april 1980. Master Sergeant Samuel Doe, et medlem av den innfødte etniske gruppen Krahn, tok makten den 12. april 1980 ved et militærkupp der Tolbert ble myrdet og alle bortsett fra fire medlemmer av regjeringen ble henrettet ved skyting. People's Redemption Council tok kontroll over landet og ledet en utrenskning av den tidligere regjering. Sirleaf aksepterte opprinnelig en post i den nye regjeringen som president for Liberian Bank for Development and Investment, men flyktet fra landet i november 1980 etter å offentlig ha kritisert Doe og People's Redemption Council for deres måte å styre landet på.

Arbeid i FN[rediger | rediger kilde]

Sirleaf flyttet først til Washington, D.C. for å arbeide for Verdensbanken før hun i 1981 flyttet til Nairobi for å bli visepresident for det afrikanske regionale kontoret til Citibank. Hun sluttet i Citibank i 1985 etter å ha deltatt i valget i Liberia i 1985 og begynte i Equator Bank, en avdeling av HSBC. I 1992 ble Sirleaf utnevnt til assisterende administrator. Deretter ble hun direktør for FNs utviklingsprograms regionale byrå for Afrika, der hun sa opp i 1997 for å stille som presidentkandidat i Liberia mot Charles Taylor. Hun oppnådde imidlertid bare i underkant av ti prosent av stemmene. Senere har Sirleaf innrømmet at hun til tider støttet Taylor og hans opprør mot Doe.[10]

I løpet av sin periode i FN var hun en av syv internasjonalt fremstående personer utpekt i 1999 av Organisasjonen for afrikansk enhet for å etterforske folkemordet i Rwanda, en av fem kommisjonsmedlemmer av den Interkongolesiske dialogen og en av to internasjonale eksperter utvalgt av UNIFEM til å etterforske og rapportere effekten konflikter har på kvinner og kvinners rolle i fredsbygging. Hun var den første lederen av Open Society Initiative for West Africa (OSIWA) og var gjesteprofessor for styresett ved Ghana Institute of Management and Public Administration (GIMPA).

Presidentembete[rediger | rediger kilde]

Ellen Johnson Sirleaf ble valgt til president i 2005 og tiltrådte 16. januar 2006. Hun ble gjenvalgt i presidentvalget i 2011. Etter at hun tiltrådte har Liberia vært preget av fred og positiv økonomisk utvikling. Blant hennes viktigste saker som president har vært å bekjempe korrupsjon, utdanning for jenter, revisjon av Liberias statsgjeld og demokratiutvikling. Hun har blant annet erklært korrupsjon som statsfiende og har som første land i Vest-Afrika innført en lov om informasjonsfrihet. For å fremme likestilling og bekjempe overgrep og vold mot kvinner, har hun gjennomført kampanjer for å få kvinner inn i politiet.

Nobels fredspris 2011[rediger | rediger kilde]

Hun ble, sammen med Leymah Gbowee og Tawakkul Karman, tildelt Nobels fredspris i 2011. Begrunnelsen for tildelingen var «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».[11] Nobelkomiteen mener hun i sin presidentperiode har bidratt til å fremme økonomisk og sosial utvikling i landet, styrke kvinners stilling og sikre den skjøre freden i landet.[12]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

I 2011 kom det gjennom en dokumentarfilm av filmskaper Mads Brügger frem at hun hadde skrevet under på et falskt konsulpass mot en betaling lik kroner 800.000. I et intervju med NRK betviler filmskaperen hennes rolle som korrupsjonsforkjemper. Brügger peker videre på at hun har utnevnt hennes egen sønn som leder for Liberias oljekommisjon.[13]

I mars 2012 uttalte hun til The Guardian at homoseksuelle handlinger bør straffes med fengsel.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Ellen!». Harvard University, Kennedy School of Government. våren 2006. 
  2. ^ a b c «Ellen Johnson-Sirleaf». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 14. desember 2010. 
  3. ^ Bergner, Daniel (22. oktober 2010). «An Uncompromising Woman». New York Times Magazine. 
  4. ^ Kofa, Tleh (28. september 2005). «Ellen Johnson-Sirleaf finally confesses to funding Liberian civil war». The Liberian Dialogue. Besøkt 14. mars 2010. 
  5. ^ «Ellen Johnson-Sirleaf: Liberia's 'Iron Lady'». [CBC News. 28. mars 2006. Arkivert fra originalen 30. august 2006. Besøkt 3. september 2010. 
  6. ^ Koblanck, Anna (4. november 2005). «Liberian Becomes Africa's First Elected Female Prez». Women's eNews. Besøkt 13. april 2006. 
  7. ^ Bobby-Evans, Alistair. «Biography: Ellen Johnson-Sirleaf, Liberia's 'Iron Lady'». About.com. Besøkt 14. desember 2010. 
  8. ^ Kramer, Reed (11. desember 2005). «Liberia: Showered With Enthusiasm, Liberia's President-Elect Receives High-Level Reception in Washington». AllAfrica.com. Besøkt 15. desember 2005. 
  9. ^ a b c d e «Ellen Johnson Sirleaf's tribal roots and Americo Liberian background». Liberia Past and Present. Besøkt 14. desember 2010. 
  10. ^ Kofa, Tleh (28. september 2005). «Ellen Johnson-Sirleaf finally confesses to funding Liberian civil war». The Liberian Dialogue. Besøkt 14. mars 2010. 
  11. ^ «Fredsprisen til Liberias «jernkvinne»». VG Nett. 7. oktober 2011. 
  12. ^ «Les Nobelkomiteens begrunnelse her». VG Nett. 7. oktober 2011. 
  13. ^ «Fikk falsk diplomattittel signert av nobelprisvinner», NRK 2. mars 2012
  14. ^ «Fredsprisvinner mener homofili bør straffes», VG 19. mars 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ellen Johnson Sirleaf – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Gyude Bryant 
Liberias statsledere
(2006–)
Etterfølger:
 sittende