Hopp til innhold

Rigoberta Menchú

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rigoberta Menchú
FødtRigoberta Menchú Tum
9. jan. 1959[1][2][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Laj Chimel[4]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, selvbiograf, menneskerettsaktivist Rediger på Wikidata
Embete
  • UNESCO Goodwill Ambassador Rediger på Wikidata
PartiWinaq
NasjonalitetGuatemala
Medlem avRomaklubben (æresmedlem)
Nobel Women's Initiative[5]
Utmerkelser
8 oppføringer
Nobels fredspris (1992)[6][7]
Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1998)
Æresdoktor ved Universidad de Zaragoza (1995)
Honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (2001)[8]
Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø
Honorary doctorate of the Autonomous University of Madrid
Honorary doctorate of Seville University
UNESCO Prize for Peace Education (1990)[9]

Nobels fredspris
1992

Rigoberta Menchú Tum (født 1959) er en prisbelønt guatemalansk menneskerettighetsaktivist for urfolksrettigheter, særlig i Guatemala, men også globalt.

Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels fredspris i 1992 og Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid i 1998. Hun fikk nobelprisen «som anerkjennelse av hennes arbeid for sosial rettferdighet og etno-kulturell sameksistens fundert på respekt for urfolks rettigheter».[10][11][12]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hun tilhører quichéfolket, en gruppe innenfor mayafolket. Oppveksten var preget av at militærregimet i Guatemala drev brutal undertrykkelse av urbefolkningen. og før Rigoberta var fylt 21, var hennes foreldre og bror blitt torturert og drept.[13][14] Som en konsekvens ble Menchú en aktiv kritiker av brudd på både arbeider- og menneskerettigheter.

I 1981 dro hun i eksil i Mexico. Hun reiste tilbake til Guatemala gjentatte ganger, men måtte alltid forlate landet som følge drapstrusler.

I 2007 etablerte Menchú det politisk partiet Winaq for urfolkrettigheter. Høsten 2007 stilte hun i presidentvalget i Guatemala 2007 som representant for en koalisjon mellom Winaq og et venstreparti.[15] Hun fikk tre prosent av stemmene i presidentvalget, og hadde heller ikke videre oppslutning 2011-valget.[13]

Bøkene Jeg, Rigoberta Menchu og Crossing Borders handler om hennes liv og arbeid.[16][17] Stener Ekern skriver at «Mye av bakgrunnen for prisen og hennes senere karriere i solidaritetsarbeid ligger i at hun ble verdensberømt for sin selvbiografi som ble skrevet i samarbeid med den franske antropologen Elisabeth Burgos og den guatemalanske historikeren Arturo Taracena. Her fremstilles hennes liv som en prototype på en fattig mayakvinnes tilværelse preget av etnisk, sosial og kjønnsbetinget underordning.»[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Rigoberta Menchu 0976, Munzinger IBA 00000020505, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 17999[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id menchu-rigoberta[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Catholic Women Writers: A Bio-bibliographical Sourcebook (2001), side(r) 241[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nobelwomensinitiative.org, besøkt 9. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ulpgc.es[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Press release from the Norwegian Nobel Committee». 16. oktober 1992. 
  11. ^ Sejersted, Francis (2000). Taler for fred. Pax. s. 23-29. ISBN 8253022506. 
  12. ^ «Mayadronningen». Verdens urbefolkninger : 1993: det internasjonale året for verdens urbefolkninger. Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1993. s. 22-25. ISBN 8275820014. 
  13. ^ a b Rigoberta Menchú; britannica.com
  14. ^ Galeano, Eduardo (1999). Ildens erindring. 3 : Vindens århundre. Pax. s. 309, 312. ISBN 8253021232. 
  15. ^ VG - Rigoberta Menchú stiller til presidentvalg 2007
  16. ^ Menchú, Rigoberta (1992). Jeg, Rigoberta Menchú. Cappelen. ISBN 8202138477. 
  17. ^ Hovland, Henrik (1996). På hemmelige stier : i Guatemala og Mellom-Amerika. Cappelen. s. 146-179. ISBN 8202140838. 
  18. ^ (no) «Rigoberta Menchú» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]