Norman Ernest Borlaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1970
Norman Borlaug taler ved Ministerial Conference and Expo on Agricultural Science and Technology i juni 2003

Norman Ernest Borlaug (født 25. mars 1914 i Cresco i Iowa i USA, død 12. september 2009 i Dallas i Texas i USA) mottok Nobels fredspris i 1970, og er ansett for å være faren til Den grønne revolusjonen.

Han ble født i Iowa av foreldre med norsk avstamming. Hans røtter knyttes blant annet til Borlaug/Feios i Vik kommune.

Han tok sin bachelor- og mastergrad ved Universitetet i Minnesota, og doktorgraden samme sted 27 år gammel. Han startet sitt forskningsarbeid i Mexico på 1940-tallet. Han utviklet nye hvetesorter, blant annet en type kortvokst hvete som var tilpasset vekstforholdene i Mexico. Borlaugs arbeid førte til at Mexico ble selvforsynt med hvete allerede i 1956. Hans suksessfulle arbeid i Mexico førte til at han ble engasjert i andre land der landbruksproduksjonen ikke klarte å holde tritt med befolkningsveksten. Han introduserte dverghvete i India og Pakistan på midten av 1960-tallet, noe som førte til at kornproduksjonen i disse landene økte kraftig.

Borlaug døde av lymfekreft i sitt hjem i Dallas, Texas den 12. september 2009.

Fredspris for matproduksjon[rediger | rediger kilde]

I 1970 offentliggjorde Stortingets Nobelkomite at jordbruksforskeren Norman Ernest Borlaug skulle motta Nobels fredspris for sin innsats for å øke kornproduksjon, spesielt i Mexico, Pakistan og India. Mange undret seg over hva denne hadde gjort for freden, men mediene fortalte at Borlaug stod bak den såkalte grønne revolusjonen, som har åpnet totalt ny mulighet for økning av utviklingslandenes matproduksjon.

Økt hveteproduksjon[rediger | rediger kilde]

I 1944 reiste Borlaug til Mexico for å se hva som kunne bli gjort for å få hveteproduksjonen der til å tilta. Dengang måtte Mexico årlig importere mer enn en kvart million tonn hvete. Borlaug startet et forskningsprogram som ville finne frem til hvetesorter som kunne gi stor avkastning i selv i det karrige meksikanske klimaet. Ved et nitid arbeid med foredling av ulike hveteplanter kom han frem til dverghvete som har fyldige aks, men som ellers var så liten og fast at den verken lot seg slå ned av storm eller regn.

Borlaug ga imidlertid ikke opp. Han holdt frem med sine eksperimenter, og anvendte også radioen for å spre viten om dyrkingsmetodene. Resultatet uteble ikke. Siden 1956 har Mexico vært selvforsynt med hvete, og fra 1960 til 1974 skjedde det en fordobling av hveteavlingen uten at åkerarealet ble utvidet.

Global spredning[rediger | rediger kilde]

I 1963 og 1964 var det bare de store amerikanske lagrene av hvete som reddet inderne fra masse-hungersnød. Deretter ble metodene til Borlaug tatt i bruk. Dersom metodene hans ble anvendt fullstendig, regnet man med at India kunne bli selvforsynt med hvete i 1972. Om småbøndene hadde han dette å si:

«De er alltid blitt beskyldt for å være uimottagelige for nye ideer. Men de har bevist at dette ikke er sant. Hvis man viser småbrukeren hvordan man kan endre metodene, og hvis den nye metoden skaper en økt inntekt som mer enn oppveier en økt finansiell risiko, vil han raskt gi slipp på sine gammeldagse metoder».[1]

Kritikk og motkritikk[rediger | rediger kilde]

Borlaug har vært utsatt for kritikere som hevder at han innførte intensive monokultur-teknikker i kulturer som tidligere hadde bygget på landbruk mindre skala,[2] samt at hans virksomhet kunne bidra til å legge naturområder øde, krysse genetiske grenser og minske det biologiske mangfold.[3]

Borlaug avviste de fleste av disse kritikkpunkter, men understreket at hans arbeide hadde vært «et skritt i riktig retning, uten å ha forvandlet Jorden til et Utopia.»[4]

I forbindelse med miljøvernaktivister uttalte han at noen av «miljølobbyistene i Vesten er Jordens salt, men mange av dem er elitister. De har aldri opplevd den fysiske følelsen av sult. De driver lobbyvirksomheten sin fra behagelige kontorbygninger i Washington eller Brüssel. Om de bare hadde levd én måned i den tredje verdens elendighet, slik jeg har gjort i femti år, ville de ropt ut for å få traktorer og gjødsel og vanningsanlegg, og de ville vært rasende over elitistene hjemmefra som forsøkte å nekte dem slike ting.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Refleks leksikon F–K J. W. Cappelens Forlag
  2. ^ Andrew Leonard (16. juli 2007). «Show organic farmers the money». Salon.com. 
  3. ^ Ronald Bailey (April 2000). «Billions served» (engelsk). Reason Magazine. Besøkt 7. juni 2012. 
  4. ^ «Iowans Who Fed The World - Norman Borlaug: Geneticist» (engelsk). Agbioworld.org. 26. oktober 2002. Besøkt 7. juni 2012. 
  5. ^ John Tierney (19. mai 2008). «TierneyLab - Putting Ideas in Science to the Test». New York Times. Besøkt 13. februar 2009. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)