Michael Nobel
Michael Nobel (født 1940[1] i Stockholm) er et medlem av Nobelfamilien, fredsforkjemper og forkjemper for miljøvennlig teknologi. Han har doktorgrad fra Universitetet i Lausanne i 1979, og har vært gjesteprofessor ved bl.a. Tokyo Institute of Technology og styremedlem i en rekke organisasjoner involvert i alternativ teknologi.[2][3] Han har også vært rådgiver for UNESCO.
Han er barnebarn av Marta Helena Nobel-Oleinikoff og oldebarn av Ludvig Nobel, grunnleggeren av Branobel. Hans far Sven Nobel-Oleinikoff tok etterhvert morens navn, derfor heter han bare Nobel i dag, selv om han er født (Nobel-)Oleinikoff.[trenger referanse] Han er sammen med Gustaf Nobel, Philip Nobel og Peter Nobel grunnlegger av Nobel Charitable Trust. Denne organisasjonen annonserte i 2007 planer om å utdele prisen «Michael Nobel Energy Award» i feltet miljøvennlig teknologi. Planene ble ikke noe av.[4]
I 2011 kritiserte han Den Norske Nobelkomite for ikke å følge Alfred Nobels testamente, og støttet Fredrik Heffermehls konklusjoner i boken Nobels vilje.[5]
Michael Nobel har mottatt Gusi Peace Prize (2010).[6]
Han er bosatt i Sveits.
Referanser [rediger]
- ^ Nobel – en släkt på ständig resa. Helsingborgs Dagblad (5. desember 2012). Besøkt 18. juni 2012.
- ^ Dr. Michael Nobel. Aseanaffairs.com. Besøkt 6. april 2011.
- ^ European-Hospital: Germany’s international medical travel card. Europeanhospital.de (25. februar 2011). Besøkt 6. april 2011.
- ^ «Nobelsläktingen: Jag är ingen bedragare», Metro, 29. september 2007.
- ^ Michael Nobel: «"I strid med Nobels vilje"», leserinnlegg i Aftenposten, 9. desember 2011.
- ^ Past Laureates. Gusipeaceprizeinternational.org. Besøkt 3. april 2012.
