Relieff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nedsenket relieff (relief en creux) brukt på husalter fra det 18. egyptiske dynasti og som viser Akhenaten, Nefertiti og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for oldtidas Egypt.
Karakteristisk flatt lavrelieff eller bas-relief fra Assyria viser kong Assurnazirpal II fra 800-tallet f. Kr.
Dette høyrelieffet fra en romersk marmorsarkofag fra omkring 250 e. Kr. viser en kampscene mellom romerske soldater og germanere.
Det store relieffet ved huletempelet i kystbyen Mamallapuram i India er hogd ut direkte i steinblokkene på stedet og stammer fra 600- til 800-tallet. Hele byen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Portalstein med relieff fra Mayabyen Yaxchilán i Mexico.
Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum

Et relieff er et skulpturarbeid der motivet er delvis opphøyd og framhevet i forhold til et plant underlag eller en bakgrunnsflate. Ordet kommer fra fransk relief og italiensk rilievo som er dannet av det latinske relevere, det vil si «løfte opp» eller «gjøre høyere».

Ordet relieff kan også brukes i overført betydning, for eksempel i uttrykk som «å sette noe i relieff», det vil si «å framheve eller understreke noe sterkt».

Kjennetegn og typer[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra frittstående statuer og rundskulpturer, men i likhet med flate malerier og tegninger, kan relieffer bare sees fra én side. Motivet i relieffene kan være figurative eller abstrakte. De inneholder ofte dekorelementer og inskripsjoner med bokstaver, symboler og tekst. Relieffene tar mindre plass enn større skulpturer og er mer slitesterke enn malerier. De utgjør en slags mellomting mellom disse kunstartene og brukes som dekor på små og store flater, enten det er monumenter, husfasader, sarkofager, prekestoler, støpejernsovner, segl eller mynter. De tåler dessuten ofte å bli utsatt for berøring og hardt vær. Relieffene formes vanligvis i leire eller gips, støpes i bronse eller andre metaller, bankes ut eller preges, hogges i stein eller skjæres ut i tre, elfenbein eller andre materialer. De kan også være malt.

En skiller mellom forskjellige typer relieffer etter dybden på motivet i forhold til bakgrunnsplanet. De viktigste variantene kalles basrelieff (lavrelieff) og hautrelieff (høyrelieff):

  • Basrelieff, lavt relieff, planrelieff eller malerisk relieff – på fransk bas relief (uttales «ba-reljeff»). Her er framstillinga bare svakt opphøyd fra bakgrunnen og ingen figurer står helt fritt fra denne. Dybdeforholdene er sterkt forkortet og sammenpresset og relieffet kan nærme seg tegningen i uttrykk. En slik type ble brukt i for eksempel assyrisk kunst.
  • Hautrelieff eller høyt relieff – på fransk haut-relief (uttales «å-reljeff»), ronde-bosse, på italiensk alto relievo eller alto-relievo. Her trer motivet kraftig fram og figurene står helt eller delvis fritt fra bakgrunnen. Dette gjelder relieffer i for eksempel romersk kunst og innen nyklassisismen.
  • Demi-relief er en mellomform mellom høy- og lavrelieff.
  • Nedsenket relieff, dyprelieff eller hulrelieff – på fransk relief en creux, på italiensk intaglio. Her er figurene og framstillinga nedsenket inn i den plane bakgrunnen. Dette gjelder for eksempel egyptisk kunst og runesteiner.

Relieff som et begrep i billedkunsten først brukt av den italienske maleren Cennino Cennini (1370–1440) omkring år 1400.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste relieffene en kjenner, stammer fra den såkalte istidskunsten. Siden har de fleste kulturfolk hatt en eller annen form for relieffer eller skulpturell flatekunst. Både sumererne, assyrerne og egypterne lagde relieffer i karakteristisk stil som de dekorerte sine steinmonumenter, steler, byggverk og kunstgjenstander med. Det samme gjaldt oldtidas middelhavsfolk, grekere og romere. De smykket alt fra gravminneer og templer til medaljonger og mynter med utskårne, uthogde eller pregede relieffer. Av utallige eksempler kan nevnes de greske Parthenonrelieffene og den 40 meter høye Trajansøylen av marmor i Roma. Relieffer er også kjent fra templer og byggverk ellers i verden, for eksempel på øya Elephanta ved Mumbai i India og tempelruinen BorobudurJava i Indonesia.

I renessansen fra 1350 til 1650 lærte kunstnerne seg nye teknikker for å gjengi anatomi og perspektiv riktigere både i malerier og relieffer. Fra tidlig i denne perioden er Lorenzo Ghibertis berømte relieffutsmykkede bronsedører Porta del Paradiso til baptisteriet i Firenze i Italia.

I Norge finner en relieffkunst både i vikingtidas dyreornamentikk på smykker og i treskurd og i støpejernsovner med typiske relieffer av dyremotiver og kongelige emblemer.

Kjente relieffkunstnere[rediger | rediger kilde]

Mange billedhoggere, skulptører, treskjærere, gullsmeder og keramikere, men også malere og andre billedkunstnere har arbeidet med relieffer. Listene viser et utvalg personer ordnet kronologisk etter fødselsår.

Norske[rediger | rediger kilde]

Utenlandske[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Relieffet Dommedag fra Nidarosdomen i Trondheim står over rosevinduet på vestfronten av kirken. Motivet er modellert av Stinius Fredriksen (1902–1977) i gammel stil i 1947 og hogd ut på 1950-tallet.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Reliefs – bilder, video eller lyd