Frédéric Passy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frédéric Passy
Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1901

Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Som «Fredens apostel» ble han i 1901 tildelt den første Nobels fredspris sammen med Henri Dunant.

Han kom fra en embetsfamilie, hvor onkelen Hippolyte var regjeringsmedlem i to ulike regjeringer. Han studerte først jus, og senere økonomi, og avla endelig eksamen i 1857. Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France. Han engasjerte seg i flere politiske spørsmål, som utdanningsreformer og fred mellom Frankrike og Preussen.

Passy ble valgt inn i den franske nasjonalforsamlingens Deputertkammer i 1881 og i 1885, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889. Som parlamentsmedlem var Passy opptatt av utenrikspolitikk og internasjonal fredsmekling.

Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union, en organisasjon som opprinnelig var en medlemsorganisasjon for individuelle parlamentarikere, men som i dag har nasjonalforsamlinger som medlemmer. Organisasjonen arbeidet for fredsmekling.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Herbert Maza: Frédéric Passy: La Fondation de l'Union Interparlamentaire (1965)
  • Mélange économique, Paris, 1857.
  • De la propriété intéllectuelle, (medforfatter), Paris, 1859.
  • Leçons d'économie politique, Montpellier, 1861.
  • La Démocratie et l'instruction, Paris, 1864.
  • Les Machines et leur influence sur le développement de l'humanité, Paris, 1866.
  • Malthus et sa doctrine, 1868.
  • Histoire du travail : leçons faites aux soirées littéraires de la Sorbonne, Paris, 1873.
  • Pour la paix, Paris, 1909. "En fredsmeglers tilbakeblikk og selvbiografi"
  • Sophismes et truismes, Paris, 1910.