Frédéric Passy
 |
| Nobels fredspris 1901 |
Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Som «Fredens apostel» ble han i 1901 tildelt den første Nobels fredspris sammen med Henri Dunant.
Han kom fra en embetsfamilie, hvor onkelen Hippolyte var regjeringsmedlem i to ulike regjeringer. Han studerte først jus, og senere økonomi, og avla endelig eksamen i 1857. Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France. Han engasjerte seg i flere politiske spørsmål, som utdanningsreformer og fred mellom Frankrike og Preussen.
Passy ble valgt inn i den franske nasjonalforsamlingens Deputerkammer i 1881 og i 1885, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889. Som parlamentsmedlem var Passy opptatt av utenrikspolitikk og internasjonal fredsmekling.
Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union, en organisasjon som opprinnelig var en medlemsorganisasjon for individuelle parlamentarikere, men som i dag har nasjonalforsamlinger som medlemmer. Organisasjonen arbeidet for fredsmekling.
Litteratur [rediger]
- Herbert Maza: Frédéric Passy: La Fondation de l'Union Interparlamentaire (1965)
- Mélange économique, Paris, 1857.
- De la propriété intéllectuelle, (medforfatter), Paris, 1859.
- Leçons d'économie politique, Montpellier, 1861.
- La Démocratie et l'instruction, Paris, 1864.
- Les Machines et leur influence sur le développement de l'humanité, Paris, 1866.
- Malthus et sa doctrine, 1868.
- Histoire du travail : leçons faites aux soirées littéraires de la Sorbonne, Paris, 1873.
- Pour la paix, Paris, 1909. "En fredsmeglers tilbakeblikk og selvbiografi"
- Sophismes et truismes, Paris, 1910.
