Varsler (fugl)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omfatter fuglearten varsler. For varsler i betydningen angiver eller whistleblower, se varsler (whistleblower).
Varsler
Varsler (fugl)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lanius excubitor
Carl von Linné, 1758
Norsk(e) navn: varsler
Hører til: varslere,
spurvefugler,
moderne fugler
Habitat: gressland med lett skogvekst
Utbredelse: Eurasia og Nord-Amerika
Lanius excubitor

Varsler (vitenskapelig navn Lanius excubitor) er en fugl.

En voksen varsler er vanligvis rundt 24 til 25 cm lang, omtrent like stor som en stor trost og veier rundt 60-70 g, selv om noen underarter er merkbart mindre eller større , og selv hos voksne i nominatformen har vekten blitt registrert mellom 48 og 81 g. Vingene er rundt 11,4 cm og stjerten rundt 10,9 cm lange hos nominatformen. Nebbet er ca. 23 mm langt, kroket og nesten svart, men blek på undersiden nebbet (selv om omfanget varierer med årstidene). Beina og føttene er gråsort. Hanner og hunner er omtrent samme størrelse, og ikke skiller tydelig i utseende bortsett fra ved direkte sammenligning. Den generelle fargen på oversida er perlegrå, farga brunlig østover av sitt eurasiske utbredelsesområde. Kinn og hake, samt en tynn og ofte vanskelige å se stripe over øyet er hvite, og en svart maske strekker seg fra nebbet gjennom øyet til øredekkerne. Skulderfjærene er hvite, mens resten av vingen er svart med en tydelig hvit flekk på håndflatebasis. Stjerten er lang og svart med hvite kanter. Undersida er hvit, svakt skjær av grått i de fleste underarter. Særlig brystet er vanligvis mørkere og noen ganger brunere enn resten av undersida, og kan vises som en utydelig bånd mellom den lyse buken og hvit hals. I underarten rundt det nordlige Stillehavet spesielt og hos generelt hos alle hunner andre steder også, kan det være svakt brunaktig striper på brystet.

Leveområde i Norge[rediger | rediger kilde]

Arten hekker i høyereliggende åpne barskoger og myrskoger fra Agder til Finnmark. På Vestlandet fra Stavanger til Stadlandet hekker fuglen sjeldent. Varsleren er også fåtallig rundt Oslofjorden, og i de tre nordligste fylka hekker fuglen avgrensa til de indre traktene. Varsleren hekker ikke i tett skog. Sjøl om den aldri er spesielt tallrik er han en karakterfugl i halvåpne myrfuruskoger med krokete og glisne trær. Fuglen hekker også i reine bjørkeskoger. På Østlandet bruker fuglen også hogstflater med spredte frøtre som hekkebiotop. Vinterstid bruker varsleren område som gir rike vilkår for jakt på smågnagerer og småfugler. Beitemarker i kulturlandskapet, samt buskland rundt våtmarker og fuktenger er trolig de beste vinterområda for varsleren i Skandinavia. Den norske hekkebestanden av varsler ligger trolig mellom 5000 og 10000 par. Tallet på overvintrende varslere i Norge er trolig mindre enn 1000.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Varsleren bygger et forholdsvis stort reir av kvister og strå i ei busk eller et tre. Reiret blir fora med fine strå og fjær. I mai-juni legger hunnen 4-7 egg, som hunn for det meste ruger sjøl. Ungene blir mata av begge foreldra, og flyr fra reiret etter 19-20 dager.

Føde[rediger | rediger kilde]

Varsleren lever som rovfugl og tar byttedyra på marka. Firfisler, smågnagerer og store insekt er de viktigste byttedyra. Fuglen sitter oppe i et tre og speider etter bytte.

Trekkforhold[rediger | rediger kilde]

Varsleren krever snøbare område slik at den har lett tilgang på smågnagere. I Norge fins overvintrende varslere vanlig fra Rogaland til Østfold. De fleste varslerene drar fra landet til vinteren, og en stor del av de norske fuglene drar til Storbritannia.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Svensk wikipedia.
  • Norsk fugleatlas, 1994.
Commons Commons: Lanius excubitor – bilder, video eller lyd
ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.