Spissmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spissmus
Suncus murinus, den største spissmusarten
Suncus murinus, den største spissmusarten
Vitenskapelig(e)
navn
:
Soricidae
G. Fischer, 1814
Norsk(e) navn: spissmus
Hører til: insektetere,
placentale pattedyr,
pattedyr
Antall arter: 312
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis
Arter:

Spissmus er en familie av insektetere. De ligner av utseende mus, men de skiller seg altså betydelig fra dem, da mus er gnagere og ikke insektetere. Familien omfatter noen av verdens minste pattedyr.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Spissmus har en lang, spiss snute, små øyne og avrundede ører som er noe sammenkrøllet, ikke ulikt øret til primater. Tennene har små rødaktige spisser, hjørnetennene utgjør ingen huggtann. Noen har giftig spytt og kan derfor drepe byttet ved sitt bitt.

Som hos andre primitive pattedyr er pelsen fløyelsaktig, uten skillet mellom ullhår og dekkhår. Spissmus har et ekstremt høyt aktivitetsnivå og hviler sjeldent. De må spise mye for å holde aktivitetsnivå og kroppstemperaturen oppe.

De fleste spissmusartene har moskuskjertler som gir dem en motbydelig smak. Mange dyr avstår fra å spise dem. Spissmus kan man nokså ofte finne liggende døde, fordi smaken gjør at åtseletere ikke plukker dem opp og spiser dem med en gang, slik de ville ha gjort med for eksempel en mus. De eneste dyrene som ofte jakter spissmus er ugler, som svelger maten hel og derved ikke plages av smaken.

Spissmus er små dyr. Den største arten, Suncus murinus blir omkring 15 cm lang fra nese til halespiss og veier opp mot 100 gram.[1] Den minste spissmusen, pygméspissmus veier bare et par gram og er verdens minste kjente pattedyrart.[2]

Spissmus

Adferd[rediger | rediger kilde]

Spissmus lever ganske kort, ofte ikke stort mer enn et år eller kortere. I løpet av denne tiden kan en hunnspissmus få flere kull med to til ti unger i hvert. De fødes blinde og nakne.

De lever mest av insekter og mark, men noen kan også ta smådyr på sin egen størrelse. De kan være meget aggressive og glupske og kan til og med spise hverandre.

Spissmus i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge fins seks arter, nemlig krattspissmus (Sorex araneus), dvergspissmus (Sorex minutus), knøttspissmus (Sorex minutissimus), lappspissmus (Sorex caecutiens), taigaspissmus (Sorex isdodon) og vannspissmus (Neomys fodiens). Sistnevnte spiser ofte fiskerogn og kan gjøre skade.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Selv om Norge bare har to slekter spissmus (Sorex-artene og vannspissmusNeomys), er spissmusfamilien ganske artsrik på verdensbasis med 376 nålevende arter fordelt på 26 slekter. Slektene er fordelt i tre hovedgrupper: Hvittannede spissmus Crocidurinae, afrikanske hvittannede spissmus Myosoricinae og rødtannede spissmus Soricinae, som omfatter alle våre hjemlige arter.

  • Spissmusfamilien, Soricidae

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Navnet spissmus brukes også om noen dyr som ikke tilhører gruppen, nemlig springspissmus og trespissmus. Disse ble tidligere regnet som insektetere, men har i dag blitt overført til egne ordner ettersom springspissmusene er mer beslektet med afrikanske dyregrupper og trespissmusene med primater.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Louch, C.D.; Ghosh, A.K. & Pal, B.C. (1966). «Seasonal Changes in Weight and Reproductive Activity of Suncus murinus in West Bengal, India». Journal of Mammalogy 47 (1): 73-78. Besøkt 27 December 2011.
  2. ^ Klaus D. Jürgens (2002). «Etruscan shrew muscle: the consequences of being small». The Journal of Experimental Biology 205 (Pt 15): 2161–2166.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Soricidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Soricidae – detaljert artsinformasjon