Ryggsøyle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ryggsøylen (columna), også kalt ryggraden, består av små enkeltknokler kalt virvler eller ryggvirvler og finnes hos alle virveldyr. Mennesker har normalt 33–34 virvler, men antallet varierer hos andre arter. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale i midten. Den fungerer som støtpute.

Mellom hver virvel finnes også sideledd (styringsledd), som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger for stabilitet. De ytre lagene med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse. De innerste lagene med mindre muskler sørger mest for stabilitet. Noen betegner dem som bardunene som holder masten på plass.

Satt sammen danner virvlene en fleksibel søyle – ryggsøylen.

Opphav og inndeling[rediger | rediger kilde]

Ryggsøylen har sitt opphav i ryggstrengen hos lavere ryggstrengdyr. Hos virveldyrene er ryggstrengen helt eller delvis erstattet av segmenter av beinvev. Hos bruskfisker er ryggvirvlene spoleformede og delvis av brusk, mens de fleste beinfisk har en mer kompleks bygning av ryggknokler av bein. Hos landlevende virveldyr må ryggsøylen bære dyrets vekt på land, og ryggsøylen er kraftigere og mer spesialisert. Over ryggsøylen ligger ryggnerven, og denne er beskyttet av en serie bueformede elementer kalt neuralbuer. Disse er mer eller mindre fast sammenvokst med virvlene, slik at hver virvel består av et mer eller mindre sylindrisk hovedelement og en beinbue med åpning for ryggnerven.

For å kunne bære dyr på land er lemmene festet i ryggsøylen. Virvlene over hofta er spesialiserte og utgjør en del av hoftebeinet (korsbeinet hos pattedyr. Skulderbladene er ikke like fast festet i ryggsøylen, men likevel er det gjerne tydelig forskjell på bryst- og halsvirvler. De fremre virvlene i kroppen bærer også ribbein, slik at det totalt blir fem distinkte regioner av ryggsøylen:

  • Halsvirvler (også kalt nakkevirvler)
  • Brystvirvler (med ribbein)
  • Bukvirvler (med ribbein hos fisk og enkelte typer krypdyr
  • Korsvirvler (Sammenvokst til et tydelig korsbein hos frosk, de fleste pattedyr og krypdyr.
  • Halevirvler (har en struktur som likner neuralbuene på undersiden som neskytter aorta)

Antall og lengde på de enkelte elementene kan variere, men hos pattedyr er den med svært får unntak 7 halsvirvler, selv hos giraff.

Virvler hos mennesket[rediger | rediger kilde]

Ryggsøylen har en spesiell funksjon hos menneskene. Siden vi er det største dyret på to fot i verden må ryggsøylen ta av støtet fra hele overkroppen når vi går og løper. For å gjøre dette er ryggsøylen svakt s-formet. Som en stiv metallfjær er ryggsøylen svært fleksibel og demper sammen med en tykk isolasjon av brusk støtet svært effektivt. Uten denne egenskapen ville hjernen utsettes for et enormt trykk.

Inne i ryggsøylen går det en tykk nervebunt. Ryggmargen er en livsviktig "telefonkabel" som opprettholder kontakten mellom hjernen og resten av kroppen. De store og kraftige knoklene beskytter disse livsviktige nervene. Ryggsøylen består av:

Virvlenes oppbygging[rediger | rediger kilde]

Hver virvel består av en massiv beinblokk, som er nesten sylinderformet. De er flate over og under der det er en bruskskive mellom virvlene. I midten av bruskskiven er det en liten klump med et geleaktig stoff. Dersom det blir en sprekk i bruskskiven kan denne geleaktige massen presses bakover mot ryggmargen og nerverøttene som er nervegrenene fra ryggmargen som går ut til begge sider. Denne tilstanden kalles prolaps. På baksiden av hver ryggvirvelcorpus går det en beinbro som danner ryggmargskanalen og som neuralbuene er festet på.

Fra de 12 brystvirvlene går det ribbein ut til begge sider som danner brystkassen. Sakralvirvlene vokser sammen senere til korsbeinet (os sacrum). De 4–5 halevirvlene vokser sammen til halebeinet (os coccygis) hos primater uten hale. Fordi søylene har mange virvler og ikke bare en enkelt knokkel blir bolen og hodet uavhengig bevegelig gjennom halsens bevegelighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.