Ryggsøyle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ryggsøylen (columna), også kalt ryggraden, består av små enkeltknokler kalt virvler eller ryggvirvler. Mennesker har normalt 33–34 virvler, men antallet varierer hos andre arter. Mellom virvlene er det mellomvirvelskiver av brusk med et mykt geléaktig materiale i midten. Den fungerer som støtpute.

Mellom hver virvel finnes også sideledd (styringsledd), som sammen med flere lag muskler tillater bevegelser og sørger for stabilitet. De ytre lagene med store muskler er viktigst for ryggens bevegelse. De innerste lagene med mindre muskler sørger mest for stabilitet. Noen betegner dem som bardunene som holder masten på plass.

Satt sammen danner virvlene en fleksibel søyle – ryggsøylen.

Ryggsøylen har en spesiell funksjon hos menneskene. Siden vi er det største dyret på to fot i verden må ryggsøylen ta av støtet fra hele overkroppen når vi går og løper. For å gjøre dette er ryggsøylen svakt s-formet. Som en stiv metallfjær er ryggsøylen svært fleksibel og demper støtet sammen med en tykk isolasjon av brusk svært effektivt. Uten denne egenskapen ville hjernen utsettes for et enormt trykk.

Inne i ryggsøylen går det en tykk nervebunt. Ryggmargen er en livsviktig "telefonkabel" som oppretter kontakten mellom hjernen og resten av kroppen. De store og kraftige knoklene beskytter disse livsviktige nervene.

Virvler hos mennesket[rediger | rediger kilde]

Virvlenes oppbygging[rediger | rediger kilde]

Hver virvel består av en massiv beinblokk, som er nesten sylinderformet. De er flate over og under der det er en bruskskive mellom virvlene. I midten av bruskskiven er det en liten klump med et geleaktig stoff. Dersom det blir en sprekk i bruskskiven kan denne geleaktige massen presses bakover mot ryggmargen og nerverøttene som er nervegrenene fra ryggmargen som går ut til begge sider. Denne tilstanden kalles prolaps. På baksiden av hver ryggvirvelcorpus går det en beinbro som danner ryggmargskanalen og som neuralbuene er festet på.

Fra de 12 brystvirvlene går det ribbein ut til begge sider som danner brystkassen. Sakralvirvelene vokser sammen senere til korsbeinet (os sacrum). De 4–5 halevirvlene vokser sammen til halebeinet (os coccygis) hos primater uten hale. Fordi søylene har mange virvler og ikke bare en enkel knokkel blir bolen og hodet uavhengig bevegelig gjennom halsens bevegelighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.