Benjamin Wegner
Jacob Benjamin Wegner (født 21. februar 1795 i Königsberg, død 22. mai 1864 på Ladegårdsøen ved Christiania) var en norsk industrimann og godseier, opprinnelig fra Øst-Preussen. Han er mest kjent som mangeårig leder for, og en av de to eierne av, Blaafarveværket, Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet. Han var også eier av Frogner Hovedgård 1836–1848, største interessent i Hafslund Gods med skoger, trelasteksport, sagbruksvirksomhet mm. og medeier i Hassel Jernværk. Han var generalkonsul for de da selvstendige bystatene Hamburg (hvor svigerfaren var senator), Lübeck og Bremen.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Han vokste opp i Königsberg i Øst-Preussen i en skipsrederfamilie, og fikk en solid merkantil utdannelse, før han arbeidet i et større handelshus i Königsberg. I 1821 flyttet han til Berlin, hvor han fikk en ledende stilling i handelshuset Gebrüder Benecke. Hans arbeid bestod bl.a. i kontakt med det engelske handelshuset Solly og storeksport av korn og tømmer fra Østersjøområdet til England, og arbeidet innebar regelmessige opphold i England. Som venn og agent for den engelske kunstsamleren Edward Solly forhandlet han også frem avtalen med den prøyssiske stat om overtagelse av Sollys enestående kunstsamling, som dannet grunnstammen i Gemäldegalerie i Berlin.
[rediger] Blaafarveværket
I 1822 kjøpte Wegner Det Kongelige Modumske Blaafarveværk på vegne av et konsortium som til slutt bare omfattet ham selv og bankieren Wilhelm Christian Benecke. Han ble året etter generaldirektør for bedriften og slo seg derfor ned i Norge. De rundt 30 årene Wegner ledet bedriften blir gjerne omtalt som Blaafarveværkets storhetstid; det var på denne tiden verket var Norges største industribedrift, dekket 80 prosent av verdensmarkedet for koboltblått, omfattet rundt 40 enkeltgruver og sysselsatte omkring 2 000 mennesker. Wegner regnes som en av den norske velferdsstatens store foregangsmenn. Han innførte en rekke sosiale ordninger for sine arbeidere i første halvdel av 1800-tallet, som omfattet sykelønns- og pensjonsordninger, foruten en rekke andre tiltak for å bedre arbeidernes levekår. I 1849 gikk Blaafarveværket konkurs og ble overtatt av nye eiere.
Under sine første år i Norge bodde Wegner på Fossum Hovedgård ved Blaafarveværket. Fra 1836 var han eier av Frogner Hovedgård i Aker, hvor han bodde sammen med sin familie. Sammen med bl.a. Herman Wedel-Jarlsberg og andre interessenter kjøpte han også Hafslund Gods, et rent kommersielt foretak som eide skoger som strakte seg over flere fylker og drev omfattende tømmereksport og sagbruksvirksomhet med utgangspunkt i de verdifulle fallrettighetene i Sarpsfossen. Etter noen år økte han sine parter i foretaket og ble den største eieren. Han eide også en halvpart i Hassel Jernværk, den andre eieren var Benecke. Jernverket var imidlertid et tapsprosjekt som i årevis belastet Blaafarveværkets økonomi. I tillegg var han generalkonsul for de hanseatiske bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen.
Wegner var en mesen og støttet en rekke kulturelle formål. Hans selskaper på godset Frogner Hovedgaard var populære blant 1800-tallets norske overklasse. Han holdt bl.a. store båtfester i dammen i Frognerparken. Den kjente maleren I. C. Dahl besøkte Norge i 1842 og var gjest på Frogner Hovedgård. Han sa da ja til å male det etterhvert meget kjente maleriet av gården.
Wegner ble gift i 1828 med den ti år yngre senatordatteren Henriette Seyler fra Hamburg, datter av en av bystatens rikeste kjøpmenn og patrisiere. Wegner hadde tre sønner (Johann Ludwig, byfogd, gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz Bretteville, Heinrich Benjamin, grosserer (trelasthandler), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig Vibe, og George Mygind, høyesterettsadvokat, ugift) og to døtre (Sophie og Anna Henriette, gift hhv. Nørregaard og Paus). Han er stamfar for den norske slekten Wegner, som blant andre Bergens tidligere politimester Rolf Benjamin Wegner og Søndre Helgelands tidligere politimester Benjamin Wegner d.y. tilhører. Journalisten Benjamin Wegner Nørregaard var barnebarn av Benjamin Wegner.
Benjamin Wegner døde på sitt landsted Dronninghavn på Ladegårdsøen (Bygdø) i 1864.
[rediger] Gutzeit-familien
Benjamin Wegners halvbror Wilhelm Gutzeit slo seg ned i Drammen, ble formann for Drammen Handelsstands Forening og grunnla firmaet W. Gutzeit & Co., som av sønnen Hans Gutzeit ble flyttet til Finland og ble landets største skogsindustrikonsern. De norske aksjonærene ble kjøpt ut av den finske stat i 1919. Fra 1926 var selskapet kjent som Enso-Gutzeit Oy, og fra 1998 har det gjennom fusjonen med svenske STORA vært kjent som Stora Enso. Selskapet er verdens nest største skogsindustrikonsern og solgte i 2003 treprodukter for over 100 milliarder norske kroner i 40 land og hadde ca. 45 000 ansatte. Det hører med til historien at Hans Gutzeit tok med seg flere hundre norske arbeidere og ingeniører da han flyttet bedriften til Finland, bl.a. bestefaren til den senere finske presidenten Martti Ahtisaari.
[rediger] Litteratur
- Wegner, Rolf B.: Familien Wegner (Oslo 1967)
- Steinsvik, Tone Sinding: Koboltgruvene og Blaafarveværket – en del av den store verden (Modum 2000)
- Magnussen, Kjeld: Gaarden Store Frogner
- Hunstadbråten, Kai: Bergverk, mennesker og miljø (Drammen 1997)
- Steinsvik, Tone Sinding: Blaafarveværket ; ved kgl. res. av 2. april 1776 (Modum 1978)
- Wig, Kjell Arnljot: Eventyret om Blaafarveværket (Drammen 1995)
